Sentrale begreper og studier i behandlingsforskning Flashcards
(8 cards)
Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis
(Norsk psykologforening, NPF, 2007)
«integreringen av den beste tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise, i konteksten av pasientens karakteristika, kultur og preferanser» (Norsk psykologforening, NPF, 2007).
Endringsfaktorer på tre ulike konseptuelle nivåer
Goldfried tre abstraksjonenivåer for å forstå kompleksiteten i forholdet mellom terapeutiske teknikker, fellesfaktorer og klinisk teori. Altså endringsfaktorer i terapi:
1. terapeutiske teknikker/kliniske prosedyrer
2. endringsprinsipper/kliniske strategier (fellesfaktorer)
3. klinisk teori
- Med terapeutiske teknikker/kliniske prosedyrer menes alle handlinger som skjer i terapirommet som terapeuten har et bevisst forhold til og rasjonale for.
- De kliniske strategiene/endringsprinsippene befinner seg på et begrepsnivå (her finner vi fellesfaktorene), og settes i spill av de forskjellige teknikkene som en terapeut bruker. Hvilke teknikker terapeuten bruker (fra laveste abstraksjonsnivå) vil avhenge av terapeutens teoretiske orientering (tredje abstraksjonsnivå).
- På tredje abstraksjonsnivå, klinisk teori, finner vi altså de generelle kliniske teoriene og modellene, f.eks. KAT, dynamisk terapi, integrativ terapi osv. Funksjonen teoriene har er at de tilbyr en teoretisk rasjonale for de spesifikke terapeutiske teknikkene, og et teoretisk rammeverk for å forstå effekten av endringsprinsippene/kliniske strategier (fellesfaktorer).
Ulike kliniske teorier vil tilby ulik forklaring på og forståelse av hvordan problemer utvikles og opprettholdes, endringsmekanismene, i tillegg til hvilken rolle terapeuten og klienten har overfor hverandre.
- Viktig: i en oppgave om f.eks. en av fellesfaktorene så er det viktig å nevne at det har vært en oppblomstring av forskning som ser på effekten fellesfaktorer har på utfall. Problemet med forskningen er at den ofte studerer faktorene og begrepene isolert, når de i realiteten overlapper og/eller interagerer betydelig!
Dette kan være relevant for oppgaver om:
- Alle som handler om fellesfaktorer (arbeidsalliansen/den terapeutiske relasjon, kliantfaktoren, terapeutegenskaper)
- Også oppgaven om teorispesifikke faktorer og fellesfaktorer i terapi
Definisjon på prosess og utfall
Prosess = Prosess kan defineres som konstrukter ved psykoterapien som forandrer seg i løpet av terapien. Det referer til det som skjer under terapiforløpet, både mellom terapeuten og klienten når de er sammen i terapirommet, men også ting som skjer utenfor terapirommet, som hendelser i klientens liv.
Utfall = Utfall handler om resultatene som oppnås etter avsluttet behandling, og disse er svært knyttet til prosessen som pasienten gjennomgår. Med andre ord, jo bedre samarbeid og tillit det er mellom terapeuten og klienten (prosess), desto bedre vil resultatene av behandlingen være (utfall).
Hva er de mest anerkjente fellesfaktorene?
Fellesfaktorene rommer både
- terapeutvariabler
- klientvariabler (forventninger, diagnose, motivasjon, sosial støtte)
- (generelle) transteoretiske endringsstrategier/ endringsprinsipper (som går på tvers av de spesifikke terapitradisjonene/-modellene, som korrigerende erfaringer, psykoedukasjon, eksponering, selvobservasjon, realitetstesting)
- relasjonen mellom terapeut og klient (inkludert arbeidsalliansen). Alliansen er den enkeltfaktor som i størst grad predikerer utfall.
Blant de transteoretiske endringsprinsippene har vi prosesser som fremmer håp, motivasjon, positive forventninger og korrigerende erfaringer, for å nevne noen.
Panteoretisk modell for arbeidsallianse
Brodin (1979)
Arbeidsalliansen består av tre komponenter:
1. Mål (enighet mellom terapeut og klient om endringsmål, i tillegg til klargjøring av hva problemet er, er avgjørende for styrken på alliansen)
2. Oppgave (forhandlinger om hvilke oppgaver terapeuten og klienten skal engasjere seg i for å oppnå endringsmålene)
3. Bånd (hvorvidt terapeut og klient arbeider innenfor et klima som er preget av gjensidig tillit, omsorg og en følelse av å like hverandre er også avgjørende for alliansen)
Legg merke til at 1. Mål og 2. Oppgave-komponentene bringer inn de tekniske aspektene av alliansen. Altså aspekter som har med samarbeid/enighet om teknikk, strategi og teori å gjøre.
Modellen til Brodin er panteoretisk! Alle varianter av psykoterapi vil ha en innbakt arbeidsallianse, selv om målene som diskuteres, oppgavene man blir enige om, og det emosjonelle båndet mellom klient og terapeut vil variere på tvers av de ulike tradisjonene.
Terapeuteffekter og allianse-effekter
Baldwin & Imel (2013) en meta-analyse på 17 naturalistiske studier som undersøkte effektstørrelser for fellesfaktorer og spesifikke faktorer
Baldwin & Imel (2013) gjorde en meta-analyse på 17 naturalistiske studier som undersøkte effektstørrelser for fellesfaktorer og spesifikke faktorer:
- 7% terapeuteffekter 7% av variasjonen i pasientenes behandlingsutfall kunne forklares av forskjeller mellom terapeuter i naturalistiske studier.
- 3% terapeuteffekter 3% av variasjonen i pasientenes behandlingsutfall kunne forklares av forskjeller mellom terapeuter i RCT-studier
- 7,5% Allianse 7,5% av variasjonen i pasientenes behandlingsutfall kunne forklares av forskjeller i allianse mellom terapeut og klient
Hva gjør en terapeut effektiv?
Spesifikke variabler som er karakteristiske for effektive terapeuter
Beutler oppsummerte det vi visste i 2004 og konkluderte med at det er lite bevis som støtter spesifikke variabler som karakteristiske for effektive terapeuter.
Senere har det kommet mer forskning. Dette vet vi nå:
- Interpersonlige ferdigheter (empati, genuinitet, varme, aksept, fokus på den andre osv. OBS: pasienten påvirker ferdighetene til terapeuten! Derfor vanskelig å måle hvilke interpersonlige ferdigheter som gjør en terapeut effektiv!)
- Aksept, forståelse og ekspertise
- Arbeidsallianse
- Gir en forklaring på klientens problemer
- Gir en behandlingplan som samsvarer med forklaringen
- Er innflytelsesrike og overbevisende
- Kontinuerlig monitorerer klientens progresjon
- Kommuniserer håp og optimisme
- Er klar over klientens karakteristikker og kontekst
- Er selvbevisst (motoverføring. profesjonell selv-tvil)
- Er klar over hva som har forskningsstøtte
- Søker stadig å forbedre seg
Teknikk eller relasjon?
Psykoterapi kan sies å være synergien mellom teknikk og relasjon - i alle former for terapi. Når en terapiprosess er vellykket, klarer terapeuten å få teknikk og relasjon til å gå opp i en høyere enhet som gjør det mulig for pasienten virkelig å nyttiggjøre seg behandlingen.
Psykoterapi gjøres i samspillet mellom spesifikke ingredienser (teknikker) og fellesfaktorer (f.eks. den terapeutiske relasjon).
Uten spesifikke teknikker er det ingen behandling, men de spesifikke teknikkene kan ikke utføres uten fellesfaktorer (som den terapeutiske relasjon).
Altså:
- Relasjonen blir bedre av teknikker.
- Virkningen av teknikker blir først optimalisert i en god relasjon.
Arbeidsalliansen handler nettopp om hvordan terapeuten og klienten opplever at de samarbeider om valg av blant annet terapeutiske teknikker for å jobbe med klientens vansker. I så måte kan vi si at teknikk og relasjon henger konseptuelt sammen, og viser sammen på komplekse måter for at psykoterapi skal kunne virke.
Altså: den terapeutiske relasjon/arbeidsalliansen og terapeutiske teknikker interagerer konstant og virker ikke uavhengig av hverandre! Det blir altså feilaktig å skille dem fra hverandre med en “enten-eller”-holdning.
I tillegg: det har vært en oppblomstring av forskning som ser på effekten fellesfaktorer har på utfall. Problemet med forskningen er at den ofte studerer faktorene og begrepene isolert, når de i realiteten overlapper og/eller interagerer betydelig!
