Karkirurgi

Question 1

Utseende på arterielt og venøst leggsår?

Answer 1

Arterielt er tydelig avgrenset, kald hud, ikke puls og hvitt sår. Venøst er utydelig avgrenset, ser gult og stygt ut, varm hud, ofte ødem.

Question 2

Hvordan regne ut ankel-arm-index?

Answer 2

Det høyeste av høyre/venstre (velg det sidetrykket du skal regne) ankeltrykk delt på det høyeste av begge armtrykkene.

Question 3

Grensene for AAI?

Answer 3

> 1,4 inkoprisible arterier, typsk diabetes.
0,9-1,4 er normal
< 0,9 unormalt
< 0,5 kritisk iskemi

Question 4

Når gjør vi AAI?

Answer 4

Når det er smerter i beina.

Question 5

Hva er en signifikant stenose? Hva betyr det for behandling?

Answer 5

En stenose der diameteren av lumen er < 50 %. Signifikans betyr ikke at det automatisk skal behandles.

Question 6

Forskjell på a-disseksjon og b-disseksjon?

Answer 6

Hvis aorta ascendens er rammet, er det a-disseksjon.

Question 7

Arteriografi er det samme som?

Answer 7

Angiografi.

Question 8

Hvilken plass har angiografi ved karsykdom?

Answer 8

Det har en sentral plass i koronarkar. Ellers er det overtatt av MR, CT og ultralyd.

Question 9

Hva er forskjellen på angiografi og PVK når det gjelder forholdet mellom nål og mandreng?

Answer 9

Ved angiografi stikker man en nål inn i arterien, inne i nåla er det er wire som man sender inn i åren, så trekker man nåla ut og sender kateter inn over wiren. Ved PVK har man ikke en wire inni nåla, men et kateter på utsiden av nåla (mandrengen).

Question 10

Hvorfor stikker man helst under lyskebåndet når man skal punktere femoralarterien under angiografi?

Answer 10

Ellers kan man blø inn i buken. Setter man under blir det bare hematom på låret.

Question 11

Når gjør man oftest angiografi i forbindelse med kar (ikke koronar)?

Answer 11

I forbindelse med planlagt behandling. Sjelden uten kjent patologi.

Question 12

Hva ser vi ved hjelp av angiografi?

Answer 12

Lumen i en åre.

Question 13

Hvorfor er CT-diagnostikk av årer mindre risikabelt enn angiografi?

Answer 13

Man gir kontrastmiddelet intravenøst, dermed er det mindre risiko for nyreskade.

Question 14

Hva må GFR minimum være ved CT-diagnostikk av arterier?

Answer 14

45 ml/min.

Question 15

Hvorfor tar vi ikke CT koronar?

Answer 15

For mye bevegelse og for små årer.

Question 16

Hvordan undersøker man aorta ved mistanke om aneurisme og disseksjon?

Answer 16

CT.

Question 17

Farlige komplikasjoner ved a-disseksjon?

Answer 17

Aortainsuffisiens og blødning inn i perikard.

Question 18

Hva er MRs fordel fremfor CT?

Answer 18

MR ser ikke kalk, derfor bedre enn CT når det gjelder å vurdere lumen.

Question 19

Ultralyd med doppler bruker vi til?

Answer 19

Halskar. De er korte, andre årer kan bli for lange. Brukes også til kontroll etter behandlng.

Question 20

Undersøkelse ved mistanke om DVT? Hvorfor bør den gjentas og når?

Answer 20

Ultralyd med doppler. Gjentes etter tre dager ved negativt svar fordi den kan være falsk negativ.

Question 21

Utredning av lungeemboli?

Answer 21

1. Rntg thorax for å utelukke annen patologi
2. Klinisk vurdering av sannsynlighet
3. D-dimer
4. CT pulmonal angiografi (kan også vise oss disseksjon eller annen patologi, vi ser også koronarårene)

Question 22

Hva er embolisering?

Answer 22

Å lukke en åre.

Question 23

Magnainsuffisiens krever hvilken strømpe? Hva med parva?

Answer 23

Elastisk strømpe helt opp til låret. Parva bare til kneet.