Sirkulasjonsforstyrrelser i ekstremiteter

Question 1

Hva er PAS?

Answer 1

Perifer aterosklerotisk sykdom.

Question 2

Risikofaktorer for PAS?

Answer 2

Arv, røyking, hyperlipidemi, hypertensjon, diabetes, kosthold, mosjon, stress.

Question 3

Patogenesen til aterosklerose i korte trekk?

Answer 3

Begynner med skade i endotel, enten mekanisk pga hypertensjon eller turbulens eller toksisk fra CO eller nikotin. Skaden på tunica intima gjør at oksidert LDL kommer i kontakt med tunica media, noe som gir inflammasjon. Makrofager kommer til, spiser LDL, det dannes plakk og stense grunnet opphopning av fett samt hypertrofi av media.

Question 4

Alvorlighetsgrader av arteriell insuffisiens i underekstremiteten?

Answer 4

Deles i 4:

1. Claudicatio intermittens: iskemiske smerter under gange.
2. Hvilesmerter: ofte om natten når pasienten ligger og perfusjonstrykket blir lavere.
3. Iskemisk sårdannelse: fortrinnsvis hælen, tærne og steder utsatt for trykk.
4. Gangren (koldbrann): debuterer vanligvis på tærne og er svart nekrotisk vev, tørt er ikke smertefult mens fuktig gangren ofte er det.

Question 5

Hva er kritisk iskemi i underekstrimiteten?

Answer 5

Stadium 2-4, altså ikke claudication intermittens. Truet av amputasjon uten behandlng.

Question 6

Hva er relativ og maksimal gangdistanse?

Answer 6

Noe du må spørre alle pasienter med perifer aterosklerotisk sykdom om. Relativ er hvor langt de kan gå før de får vondt. Maksimal er hvor langt før de må stoppe opp.

Question 7

AAi-grensen for kritisk iskemi?

Answer 7

Under 0,5.

Question 8

Diff-diagnoser til arteriell insuffisiens (iskemiske plager) i underekstremiteten?

Answer 8

Skiveprolpaps, hofte- eller kneartrose, bursitt, diabetisk nevropati, spinalkanalstenose, entrapment syndom med avklemt poplitea, ruptur av muskel, kompartmentsyndrom. Venøs problematikk arter seg annerledes med tyngdefornemmelse og hevelse.

Question 9

Behandling av claudicatio intermittens (PAS grad 1)?

Answer 9

Pasienten må slutte å røyke, drive aktiv gangtrening for å få kollateral kardannelse og legge om til sunt kosthold. ASA 75 mg daglig gis som profylakse mot infarkt og hjerneslag. Hvis ikke bedring etter 3-6 måneder med dette, henvisning til karkirurg.

Question 10

Hvordan stilles diagnosen PAS?

Answer 10

Den stilles klinisk, ved tvil bruker man ultralyd doppler.

Question 11

Når henvises en pasient med PAS til karkirurg?

Answer 11

Pasienten henvises ved gangren eller hvilesmerter.

Question 12

Hva slags kirurgi tilbyd pasienter med arteriell okklusjon?

Answer 12

1. PTA, ballongdilatasjon eller perkutan transluminal angioplastikk, er førstevalg ved klaudikatio intermittens hvis det er korte stenoser og ligger til rette.
2. I a. iliaca brukes ofte en stent for å holde åren åpen, men fare for reokklusjon.
3. Endarterectomi brukes hyppigst i a. carotis og a. femoralis, hvor man skreller ut aterosklerosen og syr inn patch for å lukke.
4. Siste mulighet er bypass med enten pasientens egen vene eller dacron-graft.

Question 13

Hva er Raynaud syndrom? Prevalens? Årsak?

Answer 13

Kalles også likfingre. Prevalens 10 %, flest kvinner. Grunnet vasospasme blir fingrene helt hvite og kalde ved kuldeeksponering, eventuelt også emosjonelle traumer eller tobakk. Kan være relatert til andre sykdommer, autoimmune er vanligst.

Question 14

Hvordan stilles diagnosen Raynaud syndrom og hva er behandlingen?

Answer 14

Diagnosen stilles via anamnese. Ved tvil kan man ta en nedkjølingstest der sirkulasjon kan undersøkes med laser doppler. Trykkfall på > 30 mm Hg er patologisk. Behandling er vanligvis konservativ, votter med varme-element er mulig, noen har nytte av kalsiumantagonist.

Question 15

Hva er hyppigste årsak til iskemi i overekstremitet? Behandling?

Answer 15

Embolisering fra hjertet, behandling er embolektomi med ballongkateter.