Genetikk Flashcards

1
Q

Syndrom

A

Ulike utviklingsavvik med felles årsak

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Sekvens

A

Årsak —> A —> B —> C…
Kan være et ledd i et syndrom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Robins sekvens

A

Årsak —> utviklingsforstyrrelse i skjelett —> liten hake og plassproblemer i munn —> tunge presses opp i gane —> U-formet ganespalte —> tunge presses ned i svelg —> ØLV-obstruksjon
83% er del av et syndrom - må derfor utredes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Oculocutan albinisme type 1

A

AR mutasjon i tyrosin kinase-gen
1A = nullmutasjon, mer alvorlig enn 1B
Melaninmangel
Påvirker optiske nervefibre - nystagmus, skjeling, redusert syn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Retinoblastom

A

Mutasjon i begge Rb-gen - «two hits»-hypotese
AR arv med AD presentasjon med redusert penetranse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Retinitis pigmentosa

A

Locusheterogenitet, «alle arveformer»
Unormal innlagring av pigment på retina

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Prelingual døvhet

A

50% arv, derav 80% AR, derav 50% GJB2-mutasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Otosklerose

A

Postlingual døvhet, ung voksen, progressiv
Polygen/AD med redusert penetrans?
25% sannsynlig at barn får det (empirisk)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Waardenburgs syndrom type 1

A

AD mutasjon i PAX3 (fosterutvikling)
Heterogen presentasjon, locusheterogenitet
Nevrogent hørselstap, pigmentforandringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Jervell-Lange-Nielsens syndrom

A

AR mutasjon i Na-kanal
Lang QT-tid-syndrom —> syncope, plutselig død
Døvhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Usher syndrom

A

AR, 3 typer
Prelingualt nevrogent hørselstap
Retinitis pigmentosa

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Epigenetikk

A

Metylering —> inaktivering - foster!
Kromatin-remodellering
Micro-RNA binder mRNA

Imprinting: histon-modifisering inaktiverer mors/fars gen
1, 6, 7, 11, 13, 14, 15, 16, 18, 19, 20
Uniparental disomi: begge kromosomer er fra 1 forelder - konsekvenser hvis imprinting-kromosom
Prader-Willi-syndrom: har ikke paternelt kromosom 15 —> moderat utviklingshemming, spesiell atferd, hypotoni og undervekt i nyfødt, overspising senere, kortvokst, —> GH
Angelmann syndrom: mangler maternelt kromosom 15 —> alvorlig utviklingshemming, mangler språk, ataksi, epilepsi
Russel Silvers syndrom: mangler paternelt kromosom 11 —> mangler IGF2 —> kortvokst, skjelettforandringer, trekant-ansikt
Beckwith-Wiedemanns syndrom: mangler maternelt kromosom 11 —> mye IGF2 —> overvekst m.m.

Tumorceller gir gjerne hypermetylering —> økt onkogen aktivitet (benign —> malign)
Histon deacetylase-hemmer motvirker hypoacetylering av histoner —> mindre tumorsuppressor-aktivering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ehler Danlos’ syndrom

A

Klassisk type:
Forstyrret kollagen type 5
Locus heterogenitet
Hypermobil, brede arr, overstrekkbar hud

Vaskulær type:
Forstyrret kollagen type 3
Stram ansiktshud, spiss nese, dyptsittende/utstående øyne, redusert levetid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

(Isolert) supravalvulær aortastenose

A

Mutasjon i elastin-gen (ELN)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Williams syndrom

A

AD
Mikrodelesjon bl.a. med elastin-gen (ELN)
Psykisk utviklingshemming, karakteristisk atferd, karakteristiske ansiktstrekk, hyperkalsemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Marfans syndrom

A

AD med redusert penetrans
Variabel ekspressivitet - kvalitativt og kvantitativt, pleiotropi
FBN1-mutasjon —> fibrillin-dysfunksjon (et elastisk fiber)
Fibrillin 1 er et «lager» for TGF-b, mutasjon —> økt frigjøring —> økt vekst av rørknokler + skjelettforandringer
Lang og tynn, høy gane, lange fingre, linseluksasjon, skjelettmalformasjoner, utvider aortarot

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Pleiotropi

A

Variant/mutasjon i 1 gen påvirker fenotype i flere organer/organsystemer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Allelisk heterogenitet

A

Flere varianter i 1 gensekvens - f.eks kan FBN1-mutasjoner gi 8 ulike sykdommer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Locus heterogenitet

A

Mutasjon i mange ulike gener kan gi 1 sykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Cutis laxa type 1A

A

Locusheterogenitet
Mutasjon i fibulin type 5-gen (FBLN5, et elastisk fiber)
Løs/hengende hud

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Loeys-Dietz’ syndrom

A

Forstyrrelser i TGF-b-signalering
«Mer alvorlig Marfan»
Aortaaneurisme —> disseksjon særlig thorakalt, strukturelle avvik i arterier og skjelett, ganespalte, vevsskjørhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Oslers sykdom

A

TGF-b-signalvei forstyrres av genproduktene fra Osler-gener i fosterliv —> endret bindevevsvekst
Hereditær hemorrhagisk telangiektasi
Locusheterogenitet
Aldersavhengig penetranse
AV-malformasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Polycystisk nyresykdom

A

AD forstyrrelse i TGF-signalvei
Locusheterogenitet - PKD1/2
Må kontrollere store arterier fordi cyste-akkumulering i nyrer og evt. lever —> hypertensjon —> aneurisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Cystisk fibrose

A

Monogen sykdom - CFTR (Cl-kanal)
70% har mutasjonen dF508, gir alvorlig sykdom
AR
Noe genotype-fenotype-korrelasjon
Mucus bygges opp utenfor celle fordi Cl- ikke pumpes ut av cellen
GI: slimpropp, kronisk malabsorpsjon
Progredierende lungesykdom - vanligste dødsårsak

Nyfødtscreening —> svettetest —> genetisk test

Persontilpasset medisin: mot genprodukter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Farmakogenetikk

A

Farmakokinetikk: variasjon i absorpsjon, distribusjon, metabolisme (enzymer), eliminasjon
Farmakodynamikk: variasjon i reseptorer og andre målskiver

26
Q

Arvelig kreft

A

AD arv med redusert penetrans - «two hits»-hypotese
Mutasjon i celledelingsregulering, tumorsuppressor-gener, DNA-reparasjonsgener, proto-onkogen
5-10% av kreft
Genetisk testing: avklare årsak og risiko, tidlig diagnostikk og forebygging, forbedret behandling
Ved prediktiv testing skal man få genetisk veiledning først, under og etter, må rekvireres av genetisk avdeling

Familiær kreft: flere i samme familie med samme type kreft, ikke funnet genfeil som årsak, 15-20% av kreft
70-80% av kreft er sporadisk

27
Q

Arvelig brystkreft

A

Moderat-høy penetrans, variabel ekspressivitet
Ikke sjeldent med fenokopier i en «syk» familie, grunnet høy prevalens i befolkningen generelt

BRCA1: bryst og eggstokk, tumor-suppressorgen
BRCA2: bryst og eggstokk + prostata + pancreas, tumor-suppressorgen
Årlig MR + mammografi fra 25år, profylaktisk mastektomi, årlig UL gynekologisk fra 30år, profylaktisk salpingo-ooforektomi, årlig PSA-måling fra 40år med redusert grense for prostata-biopsi (30mikrogram/mL)
Bilateral mastektomi + kjemoterapi (spesiell type ved BRCA), PARP-inhibisjon ved eggstokk ved BRCA

PTEN: bryst, thyroidea, nyre, livmor, benigne neoplasier…
Cowden syndrom
Årlig UL thyroidea fra 10år, årlig mamma fra 25år, årlig UL livmor fra 30år

TP53: bryst, sarkom, leukemi, binyrebark, hjerne…
Li Fraumeini syndrom
Årlig MR mamma fra 20år, profylaktisk operasjon, «sarkomspesialist»-konsultasjon, koloskopi annenhvert år fra 30år, årlig PSA fra 40år, årlig barneonkolog

PALB2: mindre risiko enn de andre, men mer aggressiv hvis får
Årlig mamma fra 25år, profylaktisk operasjon

Familiær brystkreft: årlig mammografi fra 40-60år

28
Q

Fenokopi

A

Fenotype til «genetisk frisk» person matcher den ved en genetisk sykdom
F.eks en person uten BRCA-mutasjon får brystkreft

29
Q

Arvelig tarmkreft

A

Høy penetrans
Variabel ekspressivitet
Gentest: panel med høyrisiko-gener, evt. 1 gen ved kjent familie-mutasjon
Pleiotropi, locus heterogenitet

Lynch syndrom/HNPCC:
Mismatch-reparasjonsgener (MLH1, MSH2, MSH6, PMS2, EPCAM) —> økt risiko for at polypp blir malign
Sjelden de novo
Coloskopi årlig fra 25år, UL transvaginalt fra 30år, PSA fra 40år, hematuri fra 40år

FAP:
APC-gen
Fenotype avhenger av hvor i genet mutasjonen sitter - start og slutt gir færre polypper og senere debut
Ca. 30% er de novo
Får hundrevis av polypper i colon, kreft fra ungdomstid
Tett oppfølging med coloskopi, fjerne deler av colon

MutYH-assosiert polypose:
Base excision repair, AR
Polypose hos voksne
Årlig koloskopi fra 20år

Familiær tarmkreft: koloskopi hvert 5. år fra 40år

30
Q

Stille mutasjon

A

Punktmutasjon gir ingen endring i proteinets oppbygning (f.eks TTC og TTT gir lysin)

31
Q

Nonsense mutasjon

A

Punktmutasjon gir et ikke-funksjonelt produkt som nedbrytes i cellen

32
Q

Missense mutasjon

A

Punktmutasjon medfører endret aminosyre
Konservativ: lite betydning for funksjon
Non-konservativ: endret funksjon

33
Q

Det sentrale dogmet

A

DNA —> mRNA —> protein

34
Q

Frameshift

A

1 bokstav forsvinner —> leses av helt feil

35
Q

Sammensatt heterozygot

A

Ulik mutasjon på gen fra mor og far, kan gi AR sykdom

36
Q

Heteroplasmi

A

Det er flere mitokondrier i hver celle, ved mutasjon i mitokondrie-DNA har ikke nødvendigvis alle mitokondriene i cellen mutasjonen - forholdet mellom syke og friske er viktig mtp. utvikling av sykdom

37
Q

Hyperfenylalanin/fenylketonuri/Føllings

A

AR
Feil i fenylalanin hydroksylase
Redusert nedbrytning av fenylalanin —> opphopning, mindre dopamin
Diettrestriksjon

38
Q

Isovaleriansyremi

A

Svikt i 1 enzym —> opphopning av flere toxiske derivater av enzymets metabolitt —> organisk aciduri, toxisk encephalopati
Proteinrestriksjon + karnitin- og glycin-tilskudd

Nyfødt-screening

39
Q

Kearns-Sayre-syndrom

A

Mitokondriell stoffskiftesykdom
mt-DNA-delesjon
Affiserer først energikrevende organer (øyemuskler, hjertet, retina…)

40
Q

Lang QT-tid syndrom

A

Mutasjon i ionekanal-gener (redusert K-kanal-funksjon —> lang repolarisering, økt Na-kanal-funksjon —> lang tid før repolarisering starter)
Haploinsuffisiens (for få funksjonelle kanaler)
Dominant negativ effekt: dysfunksjonelle kanaler ødelegger for de normale i en tetramer
Medisinsk
Idiopatisk

Gir forlenget repolarisering, arytmi, kan utløse Torsade de Pointes-arytmi (vf), plutselig død
25% har normal EKG i hvile

Romano Ward-syndrom: kun symptomer fra hjertet, «vanlig» lang QT-tid-syndrom

Jervell-Lange-Nielsens syndrom: AR, lang QT + medfødt døv

LQT1: utløses av stress, debut rundt 10år
LQT2: utløses av stress, senere debut
LQT3: utløses i hvile, alvorligere, sjeldnere
Flere andre typer

Ikke konkurranseidrett, forsiktig med svømming og kaldt vann, unngå plutselige lyder ved hvile, obs ved elektrolyttforstyrrelser (oppkast, feber…), unngå visse legemidler, oppfølging under graviditet
Evt. b-blokker, defibrillator

41
Q

Katekolaminerg polymorf ventrikkeltachycardi (CPVT)

A

RYR2-mutasjon (Ca-regulering)
Ca. 40% de novo
Adrenergt utløst arytmi
Debut 8år, 80% får symptomer før 40år

Kan få b-blokker eller ICD

42
Q

Brugada syndrom

A

Mutasjon i SCN5A-gen (25%) —> asymptomatisk, alvorlig arytmi
Økt risiko med økende alder (motsatt av lang qt)

Unngå noen medisiner, unngå høy feber, ikke svømme uten tilsyn, unngå kaldt vann, unngå elektolytt-forstyrrelser, forsiktig med stimulantia
Bra med fysak
Årlig vurdering

43
Q

Hypertrofisk kardiomyopati

A

Genetisk (10%), belastning på hjertet (hypertensjon, klaffesykdom…), idrettshjerte
Særlig septum og ventrikler får uorganiserte muskelceller + fibrose
Arytmi, plutselig død

44
Q

Dilatert kardiomyopati

A

Genetisk (10%), infarkt, myocarditt, alkohol/dop, autoimmun, hormonelt…
Redusert ventrikkelkontraksjon (EF< 40%, «hjertesvikt»)

45
Q

ARVC (arytmogen høyresidig ventrikkel-kardiomyopati)

A

Defekt desmosom-funksjon —> myocyttdød, inflammasjonsrespons, erstattes av fett og arrvev
Særlig høyre ventrikkel
Kan utløses/forverres av fysak

46
Q

Mendelsk arvegang

A

Et gen er enten dominant eller recessivt

47
Q

Multifaktoriell arvegang

A

Egenskaper/sykdom skyldes flere genetiske sårbarhetsvarianter + miljø

Finner allelene også hos mange friske

48
Q

Risikovariant

A

Oftest i ikke-kodende områder, regulerer genuttrykk –> kvantitative proteinforskjeller, påvirker alternativ genspleising, immun-dysregulering
Kan være mål for behandling

49
Q

Terskelmodell

A

Antall sårbarhetsfaktorer over et gitt nivå –> sykdom
En klar grense mellom syk og frisk
Teoretisk

50
Q

Kronisk inflammatoriske sykdommer

A

Multifaktoriell årsak: ulikheter i individers immunsystem - 20-40% forklares av genetikk
Kronisk inflammasjon (autoimmun sykdom, IBD m.m.) fordi immunsystemet ikke er nøye regulert og ikke nedreguleres etter at skade er fikset

Multiple gensegmenter + somatisk rekombinasjon og hypermutasjon gir BCR- og TCR-diversitet –> økt resistens i individ
HLA-diversitet i befolkningen gir økt resistens i befolkningen
Noen HLA er assosiert med sykdom, andre beskytter

IBD: 5-23% har affiserte familiemedlemmer
Søsken: gjentakelsesrisiko = søskenrisiko/befolkningsrisiko - Chrons = 25-42x risiko i fht. normalbefolkning, UC = 4-15
> 30% livstidsrisiko hvis begge foreldre har IBD
> 240 risikoloci
Sannsynligvis interaksjoner mellom immunsystem, mikrobiom, kostholdsmetabolitter og miljø

51
Q

Risikoestimering ved multifaktoriell sykdom

A

Empirisk risikoestimering for utvikling av sykdom - ser på andre affiserte familiemedlemmer og utregner risiko deretter, særlig søskenrisiko
Særlig økt risiko hvis: >1 familiemedlem, nære familiemedlemmer, alvorlig fenotype hos proband, kjønnet som sjeldnest blir rammet er affisert
Søskenrisiko = (prevalens av sykdom i generell befolkning)^2

Tvillingstudier for å finne arvelighet: MZ > DZ konkordansrate –> genetisk, MZ < 100% –> miljøfaktorer tilstede, MZ > 100% –> arv med påvirkning av miljø
Arvelighet = h = 2(c_MZ - c_DZ)

Begrensninger ved prediksjon: mangler info om risikoalleler, miljøfaktorer, interaksjoner, epigenetikk…

52
Q

Arvelig Alzheimer med tidlig debut

A

Genetisk heterogenitet

53
Q

Duchenne og Becker muskeldystrofi

A

X-bundet dystrofingen-mutasjon
Allelisk heterogenitet, variabel ekspressivitet

Duchenne: frameshift –> mangler dystrofin
Symptomer før 5år, rullestol innen 13år

Becker: redusert/forkortet dystrofin –> dårligere funksjon
Rullestol innen 16år, hjerte-muskelsykdom

54
Q

Trinukleotid-repetisjonssykdom

A

Utvidet trinukleotid-repetisjon –> sykdom
Ofte gir flere repetisjoner mer alvorlig sykdom

55
Q

Huntington

A

Trinukleotid-repetisjonssykdom, antisipering
AD med aldersrelatert penetrans (men 100%)
Huntingtin-opphopning har toxisk effekt på nervecellen
Antall repetisjoner –> debutalder
Psykiatriske symptomer kommer ofte før motoriske

56
Q

Antesipering

A

Arvelig sykdom blir mer alvorlig med hver generasjon
Ofte pga. økende antall trinukleotid-repetisjoner - ustabil triplett-ekspansjon

57
Q

Dystrofia myotonica 1

A

Trinukleotid-repetisjonssykdom i DMPK-gen
Lett forøkt –> katarakt
Mer forøkt –> klassisk dystrofia myotonica
Sterkt forøkt –> kongenitt dystrofia myotonica
Myotoni, muskelsvakhet, glatt muskel

58
Q

Arvelige ataksier

A

Genetisk heterogenitet

Ataxia telangiectasia: feil i DNA-reparasjon, telangiektasier “hvor som helst” - økt risiko for cerebellum-skade (ataksi) + immunsvikt + kreft

59
Q

Spinal muskelatrofi

A

AR
Mutasjon i SMN1
Bedre klinikk ved flere SMN2-kopier

Spinraza: økt produksjon av SMN2-genprodukt som “erstatter” SMN1 sin funksjon, forhindrer progresjon tidlig i forløp

60
Q

Bioteknologiloven

A

Ikke under 16år med mindre behandling kan forhindre/redusere helseskade

Prediktive/presymptomatiske tester må ha genetisk veiledning og skriftlig samtykke
Diagnostiske tester trenger ikke skriftlig samtykke og kan rekvireres av “hvem som helst”

Kun relevante gener (genpanel) testes for å unngå utilsiktede funn
Hele sekvensen lagres –> kan tas opp senere
Noen steder lagres alle sekvenser i et kvalitetsregister for å sammenligne og kartlegge sjeldne varianter

Hensikt med genetisk undersøkelse: info om arveegenskaper, diagnostikk, prediktivt/presymptomatisk, bærertilstand, rettsmedisinsk (kjønn, identifikasjon…)

Genterapi kan kun brukes til behandling/forebygging av sykdom, ulovlig hvis medføre endring i kjønnsceller