Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

MED4400 > Radiologi > Flashcards

Radiologi Flashcards

1
Q

Bildetaking ved mistenkt tumor cerebri

A
  1. CT: ben og kalk, utelukke annet, hydrocephalus, lokalisasjon, primær/metastase, tegn til økt ICP
    Kontrast: jod-holdig
  2. MR: er det tumor?, DD, malign/benign, primær/metastase, tegn til økt ICP, bedre kartlegging før evt. behandling
    Kontrast: gadolinium-holdig
    T1: Lokalisasjon
    T1 + kontrast: Kontrastopplading i tumor = BBB-brudd = aggressivt tegn
    T2: Ødem, væske i lesjon
    FLAIR: patologi lyser opp, sort CSF
    MR perfusjon: blodflow
    MR spektrometri: tumors metabolisme
    DTI: viser fiberbunter i fht. tumor detaljert, preoperativt
    Diffusjon: hvor cellerikt
    fMRI: Viser hvor ulike funksjoner ligger i hjernen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Intraaxial tumor

A

Inni hjernevev
Ofte ødem rundt
Glioblastom er vanligste

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Ekstraaxial tumor

A

Tumor utenfor hjernevev - meninger, benm hypofyse…
Kan dytte på hjernevev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Glioblastom

A

Vanligste intraaksiale maligne tumor
Diffus avgrensning, heterogent utseende ofte med cystiske og nekrotiske områder, ødem, varierende kontrastoppladning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Bruk av CT

A

Røntgenrør roterer rundt pasient –> absorberer stråling (ulikt i ulikt vev)

ØHJ: hjerneslag, hodetraume, krampeanfall, hydrocephalus, infeksjon/abscess/meningitt, tumor, sinusvene-trombose, nyoppståtte nevrologiske symptomer

Grov patologi, må ofte også ta MR

Uten kontrast
CT angio: trombe, aneurisme, blødningsfokus
CT venografi: sinus venetrombose
CT perfusjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Alder på blødning, CT

A

Fersk: lys
ca. 2u: samme farge som hjerne/spettet (lyst = celler og mørkt = plasma)
Gammel: mørk (plasma)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Contrecoup

A

Blødning i hjerne på side som ble slått og motsatt side

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Bruk av MR

A

Radiobølger påvirker magnetfelt –> H+ legger seg i magnetfeltets retning –> radiobølger slås av –> H+ avgir energi = MR-signal (hvor raskt H+ går tilbake avhenger av vevstetthet - fett = kort tid = lyst i T1, CSF = lang tid = mørkt i T1)

ØHJ: spinalkanal-blødning, nyoppståtte lammelser i ben, infeksjon/abscess, tumor, cauda equina-syndrom, hydrocephalus, barn

Tas av barn og der CT ikke kan avklare diagnose

MR venografi: trombe (mørkt), tas uten kontrast
T1-vektet med kontrast: trombe (mørkt)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Abscess, MR

A

T1 med kontrast viser oppladning i vegg (rundt puss) og mørkt sentrum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

MS, MR

A

Aktiv lesjon lader opp kontrast

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

UL hjerne

A

Fosterdiagnostikk - gravide skal ikke ha kontrast
Nyfødte (gjennom fontanellen)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Cytotoxisk ødem

A

Akutt iskemi gir ødelagte pumper –> økt væske intracellulært
Gir redusert diffusjon fordi det er lite bevegelse i væsken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

EEG

A

Potensialforskjeller mellom 2 punkter (bipolar montasje) /mellom 1 punkt og resten av elektrodene
Potensialet på overflaten er summasjonen av mange små potensialer
Jo flere elektroder, jo mer presist - 16 ved ØHJ, ca. 64-120 ved epilepsi-fokus-diagnostikk
Koordinatsystem: negativt går opp, positivt går ned

Standard EEG: gjøres på våken pasient, kan bruke flikker/hyperventilasjon for å aktivere anfall (ikke ved nylig hjerneslag, astma, hjertesvikt…)
Søvndeprivert EEG: “EEG kontrast”, stresser hjernen

Frekvens
Amplitude
Bølgeform
Kontinuitet/rytme/intervall…
Fokalt område
Reaktivitet ved ytre stimuli
Symmetri

EEG varierer med alder og bevissthetstilstand
Barn kan ha “patologisk EEG” som normalfunn
Eldre kan ha theta-bølger som normalfunn

0-3Hz = delta-bølger
4-7Hz = theta-bølger
8-13Hz = a-bølger
>13Hz = ß-bølger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

a-rytme

A

8-13Hz
Normal grunnrytme for voksne
Fra thalamus
Måles occipitalt (voksne)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

ß-rytme

A

> 13Hz - rask

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Theta-rytme

A

4-7Hz
Langsom
Normalt for barn, døsighet, søvn

17
Q

Delta-rytme

A

0-3Hz
Langsom
Dyp søvn (stadium 3-4)
Normalfunn hos eldre
Jo skarpere preg, jo mer suspekt på patologi - tumor, tidligere infarkt, postoperativt

18
Q

Patologiske EEG-funn

A

Fokale langsomme bølger
Asymmetri (høyre vs venstre)
Sharp-wave (100-500ms)
Spike (< 100ms)
Spike-wave (rask spike etterfulgt av langsom wave, epilepsi)

Hva kan være galt: epilepsi, generell encephalopati, demens (generell langsom EEG), metabolsk, inflammasjon

19
Q

EEG ved epilepsi

A

Epilepsi: velavgrensede spike-waves med kortvarige perioder med ca. normal aktivitet

Epileptogen aktivitet uten symptomer gir økt risiko for nytt anfall

Hypsarytmi: generelt uorganisert EEG, et tegn på epileptogen aktivitet

20
Q

EEG ved migrene

A

Kan ligne funn hos de med epilepsi (når man ikke har migrene-anfall)

21
Q

SEP

A

Stimulerer perifer nerve med strøm –> måler respons på clavicula, nakke og i hjernen
Undersøker sensoriske ledningsveier
Aktiv også under anestesi

Demyeliniserende lidelse –> økt sentral ledningstid

Hjernestamme-affeksjon (alfa-koma) –> respons i clavicula og nakke, ikke i hjernen

SEP = somatosensory evoked potentials

22
Q

AER

A

Øreklokker med klikkelyd –> hjernestammeaktivitet
Undersøker hørselsbaner (barn) og hjernestammen (komatøse)

AER = auditory evoked potentials

23
Q

VEP

A

“Blinkende sjakkbrett” –> occipitallappsaktivitet
Undersøker synsbaner (barn)

Nevromyelitis optica, MS opticus-affeksjon, opticusnevritt…

24
Q

Motorisk nevrografi

A

Stimulerer proximalt –> registrerer respons distalt 2 steder
M1 og M2 = muskelsvar fra elektrode
F-respons: impuls som går inn til ryggmarg kommer ut i arm igjen = sent muskelsvar

Distal latens: tid fra stimulus –> M1
Redusert ved demyelinisering (karpaltunnellsyndrom m.m.)

Rotaffeksjon gir bortfall av F-respons

25
Q

Sensorisk nevrografi

A

Tester kun tykke myeliniserte fibre (ser normal ut ved smertetilstander)

Stimulerer distalt –> registrerer proximalt 2 steder
Sjekker ledningshastighet og amplitude

26
Q

Nevrografi generelt

A

Distal latenstid/ledningshastighet: forsinket ved demyelinisering
Karpaltunnellsyndrom, AIDP, CIDP…
Normale funn over og under affisert område

Svaramplitude: antall aksoner som aktiveres, redusert amplitude tyder på aksonal skade

F-respons: forlenget latenstid/opphevet ved rotaffeksjon, ALS m.m.

Lengrevarende nevropatier blir gjerne blandet demyeliniserende + aksonal nevropati

Funn ved nerveskade/-sykdom:
Akutt = denervasjon, starter ca. 3u etter skade
Subakutt = denervasjon + reinnervasjon
Kronisk = reinnervasjon

27
Q

EMG

A

Nålelektrode inn i muskel
Skade i selve muskelen
De-/reinnervasjon

Blir ofte tatt i tillegg til nevrografi: sykdom i muskel/nerve/kombinert
Myopati gir kun funn på EMG (ikke nevrografi) - lav amplitude, korte, evt. polyfasiske, økt rekruttering, evt- deinnervasjon (nevrografifunn)
Har normalfunn hvis sykdom/skade fun affiserer myelin

28
Q

MUP-signal

A

Nevrogene MUP-signal: ved motorisk nerve-sykdom vil nervesystemet forsøke å reparere skaden ved å hypertrofiere fungerende muskelfibre + gjenværende nervefibre overtar innervasjonsområdet –> store motoriske enheter –> høye, brede og polyfasiske MUP-signaler

Denervasjon etter skade: skjer etter 2-3u –> gjør at nerve forholder seg til større område –> brede signaler + økt spontanaktivitet

Store potensialer ved kroniske perifere nevrogene forandringer (reinnervasjon(?))

MUP = motorenhet-potensial

29
Q

Typiske sykdomsfunn ved nevrografi

A

Nerve-entrapment: redusert ledningshastighet i affisert område, redusert amplitude hvis aksonal skade

Demyeliniserende nevropatier: redusert ledningshastighet, normal EMG

Aksonal nevropati: redusert amplitude, de-/reinnervasjon

ALS: normal nevrografi (evt. økt latenstid F-respons), de-/reinnervasjon, fasikulasjoner

AIDP tidlig: økt latenstid/opphevet F-respons, økt motorisk distal latenstid, normal EMG

Critical illness nevropato/myotrapi: redusert amplitude motorisk og evt. sensorisk, denervasjon

Myositt: kronisk perifere nevrogene forandringer særlig distalt, kan ha redusert motorisk amplitude, kan ha denervasjon

30
Q

Angiografi

A

Brukes i terapeutiske prosedyrer, sjeldent diagnostisk

31
Q

Epiduralblødning

A

Traume
Arteriell –> høyt trykk, stopper ikke av seg selv
Symptomfri periode før blødning begynner å fortrenge hjernevev
Linseformet hematom

32
Q

Subduralblødning

A

Traume/svake vener
Venøs (brovener) –> lavt trykk, vil avklemme seg selv etterhvert
“Langstrakt” hematom som ikke følger sulci

33
Q

Subarachnoidalblødning

A

Aneurismeruptur (storkar som a. cerebri media) er vanligste årsak
Kraftig hodepine, ØHJ
Lyst i sulci og gyri
Coiling av aneurisme

34
Q

Intracerebral blødning

A

“Småkar”
Inni hjernevevet

MED4400 (8 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions