Cultural psychology

Question 1

Discuss the debate between universal psychology and cultural psychology, and present arguments that support and criticize each of them. How are the different perspectives studied?

Answer 1

Den sentrale debatten mellom universell psykologi (ofte referert til som generell psykologi) og kulturpsykologi handler om hvorvidt menneskesinnet opererer i henhold til et sett av universelle lover som er uavhengige av kontekst eller innhold, eller om psykologiske prosesser er uløselig knyttet sammen med, og formet av, kulturelle erfaringer.
Generell psykologi
*
Grunnleggende antagelse: Generell psykologi antar at sinnet fungerer som en svært abstrakt sentral prosesseringsenhet (CPU) som opererer uavhengig av konteksten den tenker i eller innholdet den tenker på. Målet er å identifisere de universelle og naturlige lovene som styrer menneskelig tankegang.
*
Syn på kulturelle forskjeller: Fra dette perspektivet blir viktige kulturelle variasjoner i tankesett sett på som enten “støy” eller “forurensning” som ligger utenfor operasjonene til den underliggende universelle CPUen, eller som forskjeller i kjennskap til det å delta i psykologiske eksperimenter. De anses ikke for å reflektere fundamentale forskjeller i selve CPUen, da denne antas å være universelt lik på tvers av alle kontekster.
*
Hvordan det studeres: Generelle psykologer gjennomfører ofte omfattende eksperimenter i høyt kontrollerte laboratoriemiljøer for å få et så “rent” bilde som mulig av CPUen, og anser kontekst og innhold som uønsket støy som tilslører funksjonen. Fordi sinnet antas å være universelt likt, studeres ofte de mest beleilige og lett tilgjengelige prøvene. Dette har ført til at den overveldende majoriteten av psykologiske studier er begrenset til personer fra WEIRD-samfunn (Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic).
*
Argumenter som støtter: Tilhengere argumenterer for at mennesker er født med stort sett identiske hjerner, noe som gir dem de samme evnene og begrensningene i den universelle menneskelige hjernen. Det finnes også dokumenterte menneskelige universaler, som at alle kulturer bruker mellom 10 og 70 lydenheter (fonemer) i språk, smiler når de er glade, har et ord for fargen svart, avskyr incest mellom foreldre og barn, og forstår tallet 2. Å studere disse universalene gir innsikt i hvordan sinnet fungerer på uforanderlige måter.
*
Kritikk: En hovedkritikk er at generell psykologi i stor grad overser eller minimaliserer betydningen av kulturelle variasjoner i psykologiske prosesser. Kritikere, spesielt kulturpsykologer, argumenterer for at sinnet i mange henseender ikke opererer uavhengig av hva det tenker på, og at tenkning innebærer deltakelse i konteksten og samhandling med innholdet. De hevder at et forsøk på å “bleke ut” kulturelle meninger for å avsløre den underliggende CPUen bare ville forvrenge og feilrepresentere hva sinnet faktisk er. Den store tilliten til WEIRD-prøver betyr at funnene kanskje ikke kan generaliseres til andre befolkninger, noe som fører til et vridd og ufullstendig bilde av det menneskelige sinn.
Kulturpsykologi
*
Grunnleggende antagelse: Kulturpsykologi omfavner ideen om at sinnet og kulturen gjensidig påvirker hverandre og er uatskillelige. Tanker, handlinger og følelser er nedsenket i kulturell informasjon som gir dem mening. Fordi mennesker i ulike kulturer har forskjellige erfaringer, forventes det at de vil ha variasjoner i måten de tenker på.
*
Mål: Å forstå det menneskelige sinn ved å ta hensyn til den kulturelle konteksten det opererer innenfor.
*
Syn på kulturelle forskjeller: Kulturelle forskjeller reflekterer dype og betydningsfulle forskjeller i psykologiske prosesser formet av de unike kulturelle erfaringene. Hjernen er plastisk og endres som respons på erfaringer, og kulturer gir spesifikke sett med erfaringer som kan forme hjernestrukturen over tid.
*
Hvordan det studeres: Kulturpsykologer sammenligner psykologiske variabler på tvers av et bredt spekter av kulturer for å identifisere og forstå variasjoner. De utforsker hvordan spesifikke kulturelle erfaringer, som geografiske forhold, sosiale interaksjoner og kulturelle praksiser, påvirker tankesett, atferd og følelser. Eksempler inkluderer studier av effekten av ris- vs. hvetelandbruk på tenkestiler i Kina, eller hvordan kulturelle utvekslingsprogrammer påvirker helsepersonells kulturelle kompetanse.
*
Argumenter som støtter: Det finnes empirisk bevis for at sinnet er sammenvevd med kulturelle påvirkninger. For eksempel viser studier kulturelle forskjeller i hjerneaktivering under kognitive oppgaver som figure-line-oppgaven og i mottakelighet for visuelle illusjoner som Müller-Lyer-illusjonen, der WEIRD-prøver viser seg å være outliers. Kulturelle erfaringer påvirker dyptliggende psykologiske fenomener som moralsk resonnement, selvkonsepter, resonnementstiler, og preferanser for valg. Studier på følelser viser også kulturelle variasjoner i opplevd intensitet, hvilke typer positive følelser som verdsettes (høy vs. lav arousal), og hvordan lykke defineres og predikeres. Bruken av ulike følelsesord på tvers av språk antyder også kulturell variasjon i hvordan følelser kategoriseres og oppleves.
*
Kritikk: Det er utfordrende å fastslå om en psykologisk prosess er universell eller kulturelt variabel, da svaret ofte avhenger av abstraksjonsnivået som brukes i definisjonen. Kulturelle grenser er ikke alltid klare, og det er betydelig variabilitet blant individer innenfor samme kultur.
Nivåer av universalitet
For å navigere debatten om universalitet, har det blitt foreslått et hierarkisk rammeverk som identifiserer fire nivåer av universalitet for psykologiske prosesser:
1.
Nonuniversal (kulturell oppfinnelse): Prosessen finnes ikke i alle kulturer. Et eksempel er abakus-resonnement.
2.
Existential universal: Prosessen finnes i alle kulturer, men brukes ikke nødvendigvis til å løse de samme problemene, og er ikke like tilgjengelig på tvers av kulturer. Økt utholdenhet ved suksess kan sies å være et slikt eksempel.
3.
Functional universal: Prosessen finnes i alle kulturer, brukes til å løse de samme problemene, men er mer tilgjengelig for mennesker fra noen kulturer enn andre. Ansiktsuttrykk for grunnleggende følelser, selv om de gjenkjennes universelt, viser variasjon i hvor nøyaktig de gjenkjennes på tvers av kulturer, noe som passer med dette nivået. Kostbar straff av urettferdig atferd kan også være et eksempel.
4.
Accessibility universal: Det sterkeste beviset for universalitet. Prosessen finnes i alle kulturer, brukes til å løse de samme problemene, og er like tilgjengelig på tvers av kulturer. Eksempler kan være sosial fasilitering og en folkeforståelse av fysikkens lover hos spedbarn.
Til tross for dette rammeverket, er omfanget av universalitet for mange psykologiske prosesser fortsatt uklart, primært fordi databasen for psykologisk forskning i stor grad er begrenset til WEIRD-prøver. Dette gjør det utfordrende å avgjøre om funn fra en smal prøve gjelder universelt eller er spesifikke for den studerte kulturelle gruppen.
Å studere kulturpsykologi og forstå kulturelle forskjeller er viktig for å få en mer nøyaktig og fullstendig forståelse av det menneskelige sinn. Det hjelper også med å utfordre etnosentrisme (det å dømme andre kulturer etter standardene fra egen kultur) og kan bidra til bedre interaksjoner og redusert diskriminering i flerkulturelle samfunn ved å omfavne en multikulturell tilnærming som anerkjenner og verdsetter gruppedifferanser, i motsetning til en “fargeblind” tilnærming.

Psychological processes are shaped (but not determined) by experiences. *Psychological processes are made possible and limited by the brain structures that underlie them. *People from all cultures share the same possibilities and limitations of the universal human brain. *Tension between universal and culturally variable psychologies.

Culture:
Culture is any kind of information that is acquired from other members of one’s species through social learning that can influence an individual’s behaviour. A culture is a group of people who are existing within some kind of shared context. Cultural boundaries are not distinct. Cultures are dynamic and ever changing. There is (enormous) individual variation within a culture.

• Our “hardware changes” in response to what we do. * Physical aspects of the brain change in response to experience (learning) * Culture provides people with particular sets of experiences on a daily basis.
• “Culture and mind make each other up”, resulting in differences in the psychological processes. * People are bound in their own system of cultural meaning - they never start to think instead as a universal human

Quote:
The mind does not operate independently of what it is thinking about and the way we think about behaviours is influenced by the ways that cultural knowledge shapes our understanding of these behaviours.

Why study cult.?
gain a more complete understanding of the human mind. * Globalisation & migration (Example of color-blind vs. multi-cultural approaches to manage diversity) * … gain cultural awareness to how we are shaped by our own culture

Kulturell variasjon kommer fra:
Økologisk og geografisk variasjon
Proksimal vs. Distal/over lang tid
Evokeds vs. Transmitted (=respons konformitet vs. Sosial læring)
Samme geografiske kondisjoner kan fremdeles resultere i kulturell variasjon => transmission>evocation ?

Cultural norms develop among those who communicate with each other regularly ([dynamic] social impact theory - Latané, 1981)

Universal:
Shweder (1990): * “General psychology assumes that the mind operates according to a set of natural and universal laws that are independent from context or content” (context and content as “noise”) * Human Universals (Brown, 1991) … * … but also cultural variability. But is that of importance?

Quote:
The mind operates independently of what it is thinking about and variations reflect contamination of various sources of noise (e.g. translation, familiarity)

How to study:
* Level of abstraction: specific - general/abstract (more evidence for universals on the abstract level) * Level of universality: what is the appropriate level of universality for a psychological process?

Levels of universality (Norenzayan & Heine)
Non universal (= cultural inventions; only few have been identified) Example: Abacus-based mental calculation
* Existential universal (exists, but not used same way across cultures) Example: (internal) motivation to do one’s best - different reactions to success/failure
* Functional universal (exists, used to solve the same problem, but not similarly accessible [= likelihood of being used]) Example: Costly punishment of others - variation in the amount
* Accessibility universal (exists, used to solve the same problem and similarly accessible) Example: Social facilitation

Problemer med å undersøke:
WEIRD=Western, Educated, Industrialised, Rich & Democratic (~16% of world population, but ~95% of participants in psychological studies)

ultural Psychology: Tilnærming innen psykologien som hevder at sinnet og kulturen er uløselig sammenvevd, og at tanker, handlinger og følelser formes av kulturell informasjon og kontekst. Studerer hvordan psykologiske prosesser varierer på tvers av kulturer.
Nonuniversal: En psykologisk prosess som ikke finnes i alle kulturer. Betraktes som en kulturell oppfinnelse. Et eksempel er abakusresonnement.
Existential Universal: En psykologisk prosess som finnes i alle kulturer, men som ikke nødvendigvis brukes til å løse de samme problemene, og som heller ikke er like tilgjengelig på tvers av kulturer.
Functional Universal: En psykologisk prosess som finnes i alle kulturer og brukes til å løse de samme problemene, men som er mer tilgjengelig eller hyppig i noen kulturer enn i andre.
Accessibility Universal: En psykologisk prosess som finnes i alle kulturer, brukes til å løse de samme problemene, og er like tilgjengelig for alle på tvers av kulturer. Betraktes som en del av menneskets grunnleggende “verktøysett”.

Question 2

What characterizes the different levels of universality?

Answer 2

Nivåer av universalitet
For å navigere debatten om universalitet, har det blitt foreslått et hierarkisk rammeverk som identifiserer fire nivåer av universalitet for psykologiske prosesser:
1.
Nonuniversal (kulturell oppfinnelse): Prosessen finnes ikke i alle kulturer. Et eksempel er abakus-resonnement.
2.
Existential universal: Prosessen finnes i alle kulturer, men brukes ikke nødvendigvis til å løse de samme problemene, og er ikke like tilgjengelig på tvers av kulturer. Økt utholdenhet ved suksess kan sies å være et slikt eksempel.
3.
Functional universal: Prosessen finnes i alle kulturer, brukes til å løse de samme problemene, men er mer tilgjengelig for mennesker fra noen kulturer enn andre. Ansiktsuttrykk for grunnleggende følelser, selv om de gjenkjennes universelt, viser variasjon i hvor nøyaktig de gjenkjennes på tvers av kulturer, noe som passer med dette nivået. Kostbar straff av urettferdig atferd kan også være et eksempel.
4.
Accessibility universal: Det sterkeste beviset for universalitet. Prosessen finnes i alle kulturer, brukes til å løse de samme problemene, og er like tilgjengelig på tvers av kulturer. Eksempler kan være sosial fasilitering og en folkeforståelse av fysikkens lover hos spedbarn.
Til tross for dette rammeverket, er omfanget av universalitet for mange psykologiske prosesser fortsatt uklart, primært fordi databasen for psykologisk forskning i stor grad er begrenset til WEIRD-prøver. Dette gjør det utfordrende å avgjøre om funn fra en smal prøve gjelder universelt eller er spesifikke for den studerte kulturelle gruppen.
Å studere kulturpsykologi og forstå kulturelle forskjeller er viktig for å få en mer nøyaktig og fullstendig forståelse av det menneskelige sinn. Det hjelper også med å utfordre etnosentrisme (det å dømme andre kulturer etter standardene fra egen kultur) og kan bidra til bedre interaksjoner og redusert diskriminering i flerkulturelle samfunn ved å omfavne en multikulturell tilnærming som anerkjenner og verdsetter gruppedifferanser, i motsetning til en “fargeblind” tilnærming.

How to study:
* Level of abstraction: specific - general/abstract (more evidence for universals on the abstract level) * Level of universality: what is the appropriate level of universality for a psychological process?

Levels of universality (Norenzayan & Heine):

• Non universal (= cultural inventions; only few have been identified) Example: Abacus-based mental calculation
• Existential universal (exists, but not used same way across cultures) Example: (internal) motivation to do one’s best - different reactions to success/failure
• Functional universal (exists, used to solve the same problem, but not similarly accessible [= likelihood of being used]) Example: Costly punishment of others - variation in the amount
• Accessibility universal (exists, used to solve the same problem and similarly accessible) Example: Social facilitation

Question 3

Explain the James-Lange theory of emotions. How does it differ from the two-factor theory of emotions? Are there cultural variations in the use and interpretation of emotions?

Answer 3

Den sentrale debatten i psykologien handler om hvorvidt menneskelige psykologiske prosesser er universelle (fungerer likt for alle, uavhengig av kultur) eller kulturelt variable (formet av og uløselig knyttet til kulturell kontekst). Denne spenningen er spesielt tydelig i studiet av følelser.

o sentrale teorier har veiledet diskusjoner om universaliteten eller variasjonen av følelsesmessig erfaring: James-Lange-teorien og to-faktor-teorien.
James-Lange-teorien om følelser
*
Denne teorien begynner med ideer fra William James og Carl Lange.
*
Den hevder at følelser er fysiologiske responser eller “kroppslige gjenklanger” på stimuli i verden.
*
Et eksempel er en turgåer som møter en bjørn: hjertebanken og flukten er følelsen av frykt, ifølge James.
*
Fysiologiske responser inkluderer endringer i pust, hjertefrekvens, pupilledilatasjon, tåresekresjon, blodstrøm og magekontraksjoner, drevet av det autonome nervesystemet.
*
Følelser blir sett på som kroppslige signaler som indikerer hvordan vi bør oppføre oss for overlevelse.
*
Hvert følelsesord er angivelig en beskrivelse av en forskjellig kroppslig tilstand eller prosess.
*
Forskning har vist noe støtte for teorien ved å identifisere distinkte fysiologiske mønstre for visse følelser, selv om andre funn utfordrer dette. Senere utvidelser inkluderer også vurderinger, nonverbale uttrykk, nevrale mønstre og subjektive følelser, men det fysiologiske fokuset er sentralt.
To-faktor-teorien om følelser
*
Walter Cannon kritiserte James-Lange-teorien, delvis fordi det autonome nervesystemet virket for klønete og sakte til å differensieres i alle de følelsesmessige tilstandene mennesker opplever.
*
Denne teorien, sterkt støttet av Stanley Schacter og Jerome Singer, foreslo at følelser er basert på to faktorer: fysiologiske responser og tolkningen av disse responsene.
*
Dette synet flyttet fokuset for følelser bort fra den fysiske kroppen og inn i sinnet.
*
Ifølge Schacter og Singer, hvis en person har hjertebank, kan de tolke dette som frykt hvis de møter en bjørn, men som tegn på forelskelse hvis de er på date med en attraktiv person. Samme kroppslige signal kan tolkes ulikt avhengig av situasjonen.
*
Et eksperiment manipulerte både fysiologisk aktivering (via epinefrin, uten at alle deltakere var informert om sideeffektene) og situasjonelle signaler (ved hjelp av en medhjelper som opptrådte euforisk eller sint).
*
Resultatene støttet teorien: de som fikk epinefrin, men ikke visste om sideeffektene, opplevde sterkest følelser og tolket aktiveringen sin basert på den situasjonelle konteksten (eufori eller sinne).
*
Senere forskning har også vist at folk er avhengige av signaler fra miljøet for å hjelpe dem med å merke sine fysiske sensasjoner.
Forskjeller mellom teoriene og implikasjoner for universalitet vs. variabilitet
*
James-Lange-teorien (og dens vekt på fysiologi) foreslår at følelser har en evolusjonær/biologisk opprinnelse og derfor burde være universelle på tvers av kulturer, da vi deler samme genetiske kode og relativt nylige forfedre. Noen funn støtter dette, mens andre er motstridende.
*
To-faktor-teorien (og dens vekt på tolkning) foreslår at følelser er konstruert fra trossystemer som former folks tolkninger. Fordi trossystemer er sterkt påvirket av kultur, predikerer denne teorien kulturell variabilitet i følelsesmessig erfaring.
Kulturelle variasjoner i bruk og tolkning av følelser
Forskning innen kulturpsykologi gir bevis for at psykologiske prosesser, inkludert følelser, er formet av erfaringer, og kulturer gir ulike sett med erfaringer. Debatten om følelser varierer på tvers av kulturer henger sammen med hvordan man definerer følelser.
1.
Ansiktsuttrykk (bruk/uttrykk):
◦
Det er en debatt om hvorvidt ansiktsuttrykk er kulturelt lært eller medfødt/hardkodet. Likheter hos spedbarn og blinde personer støtter det biologiske synet.
◦
Forskning av Ekman og Friesen viste at folk i ulike (industrialiserte) kulturer (USA, Brasil, Chile, Argentina, Japan) i stor grad var enige om hvilke følelser seks grunnleggende ansiktsuttrykk (lykke, avsky, overraskelse, tristhet, sinne, frykt) representerte.
◦
Studier med Folket i Papua Ny-Guinea, som hadde minimal Western-kontakt, viste også lignende ansiktsuttrykk for disse grunnleggende følelsene, noe som styrker beviset for universalitet.
◦
Imidlertid finnes det bevis for kulturell variabilitet i gjenkjenning: Folk er ofte bedre til å gjenkjenne ansiktsuttrykk fra personer fra egen kultur (“in-group advantage”). Dette indikerer at koblingen mellom uttrykk og følelser kan være en funksjonell universal – de brukes til å løse de samme problemene (kommunisere følelser) på tvers av kulturer, men er mer tilgjengelige/lettere å gjenkjenne for folk fra noen kulturer enn andre.
◦
Det er også kulturelle forskjeller i hvilke deler av ansiktet folk fokuserer på når de tolker følelser (f.eks. øyne vs. munn hos østasiater vs. vestlige).
◦
Kulturelle fremvisningsregler (cultural display rules) er kulturelt spesifikke regler som styrer hvilke ansiktsuttrykk som er passende i en gitt situasjon, og med hvilken intensitet.
▪
Noen kulturer oppmuntrer til tydelig, overdreven uttrykk (f.eks. visse arabiske befolkninger, Kaluli). Andre kulturer oppmuntrer til dempet uttrykk eller til å skjule dem (f.eks. Utku-eskimoer, balinesere).
▪
Kulturer med mer heterogene befolkninger (mange immigranter) tenderer til å ha fremvisningsregler som oppmuntrer til mer følelsesmessig uttrykk.
▪
Fremvisningsregler påvirker også gester (f.eks. tungebiting for forlegenhet i India, en ritualisert fremvisning), som skiller seg fra de universelle uttrykkene. Disse reglene former hvordan følelser uttrykkes, selv om den underliggende følelsen kan være den samme.
2.
Subjektiv erfaring (tolkning):
◦
Det er utfordrende å studere den interne følelsesmessige opplevelsen direkte.
◦
Følelsesmessig intensitet: Studier (f.eks. japanske vs. amerikanere) viser at amerikanere rapporterte å føle følelser lenger og mer intenst. Japanere/østasiater var mer sannsynlig å rapportere at de ikke følte noen følelser eller følte dem mindre intenst. Kinesisk-kanadiere opplevde sinnescenarier som mindre provoserende og viste raskere fysiologisk restitusjon etter sinne enn europeisk-kanadiere. Mindre intense følelser hos østasiater er assosiert med færre negative helseutfall sammenlignet med vestlige.
◦
Typer av følelser: Selvbilde (uavhengig vs. interdependente) påvirker hvordan folk tolker situasjoner og opplever følelser. Interdependente selv (kollektivistiske kulturer) fokuserer på relasjoner, mens uavhengige selv (individualistiske kulturer) fokuserer på selvet og differensiering. Studier viser at kollektivistiske grupper opplevde flere interpersonelt engasjerte følelser. Emosjoner knyttet til kulturelle bekymringer (f.eks. ære i Tyrkia, “face” i Japan) oppleves oftere i disse kulturene. For japanere oppleves følelser mer som interpersonelle tilstander, mens for amerikanere oppleves de mer som personlige tilstander innenfor individer. En studie viste at japanere følte seg spesielt bra når de fokuserte på hvordan følelser knyttet dem til andre, mens amerikanere følte seg bra når de fokuserte på følelser som skilte dem fra andre.
◦
Lykke og subjektivt velvære: Det er betydelig kulturell variasjon i subjektivt velvære. Faktorer som inntektsnivå, menneskerettigheter og likhet viser en viss universell sammenheng, men det er også kulturelle avvik (f.eks. Latin-Amerika høyt, Øst-Asia lavt).
◦
I individualistiske kulturer (uavhengige selv) er livstilfredshet mer korrelert med å oppleve positive følelser. I kollektivistiske kulturer (interdependente selv) er livstilfredshet mer korrelert med å leve opp til kulturelle normer og bli respektert av andre. Folk i kollektivistiske kulturer er mer sannsynlig å søke lykke gjennom sosialt engasjement.
◦
Personlige teorier om hvordan livet skal være (f.eks. fullt av lykke vs. en balanse av positive og negative opplevelser) påvirker folks retrospektive vurderinger av livstilfredshet. Østasiater kan samtidig oppleve blandede følelser.
◦
Konsekvenser av positive/negative følelser varierer: Å søke lykke som grunnlag for beslutninger er mindre viktig for asiater enn for vestlige. Positive følelser gir ikke samme beskyttelse mot depresjon i Øst-Asia som i Vesten. Å dvele ved negative følelser er ikke assosiert med depresjon for russere på samme måte som for amerikanere.
◦
Ideell affekt (ideal affect): Den ønskede typen følelser. Vestlige kulturer (spesielt amerikanere) foretrekker høyaktive positive følelser (f.eks. begeistring), mens ikke-vestlige (spesielt østasiater) foretrekker lavaktive positive følelser (f.eks. ro). Dette sees i barnebøker, religiøse praksiser og fritidsaktiviteter.
◦
Språk og følelser: Antall og type følelsesord varierer enormt mellom språk (f.eks. engelsk >2000, Chewong 8). Noen språk mangler ord for visse “grunnleggende” følelser. Mange fremmede følelsesord har ingen direkte engelsk ekvivalent (f.eks. schadenfreude, iklas, amae). Det er debatt om språk former den underliggende følelsesopplevelsen.
Studier av kulturelle perspektiver
Ulike perspektiver på psykologi studeres med forskjellige metoder:
*
Generell psykologi (General Psychology): Antar universelle lover for sinnet, uavhengig av kontekst og innhold. Kulturelle forskjeller ses ofte som “støy”. Studeres ofte gjennom kontrollerte eksperimenter i laboratoriemiljøer med lett tilgjengelige prøver, primært fra WEIRD-samfunn (Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic).
*
Kulturpsykologi (Cultural Psychology): Antar at sinn og kultur er gjensidig avhengige og former hverandre. Forventer signifikante forskjeller i psykologiske prosesser på tvers av kulturer. Studeres ofte ved å sammenligne psykologiske variabler på tvers av et bredt spekter av kulturer. Dette innebærer å utforske hvordan spesifikke kulturelle erfaringer, praksiser og institusjoner påvirker tankesett, atferd og følelser. Eksempler inkluderer studier av hjerneaktivering hos ulike kulturelle grupper under samme oppgave, studier av moralske vurderinger i ulike samfunn, og studier av emosjonelle erfaringer i ulike kulturer. Utfordringen er mangelen på data fra ikke-WEIRD-prøver.
Kulturelle studier i praksisfelt som sosialt arbeid og helsevesen belyser også viktigheten av å forstå kulturelle forskjeller i psykologi for å sikre god praksis:
*
Kulturell kompetanse og kulturell sikkerhet: Disse konseptene, spesielt fremtredende i helse- og sosialfag, anerkjenner at for å yte effektiv og respektfull omsorg, må fagfolk være klar over sin egen kulturelle bakgrunn og dens innvirkning på praksis, tilegne seg kunnskap om klienters ulike kulturelle bakgrunner, utvikle ferdigheter for kulturelt basert vurdering og intervensjon, engasjere seg i direkte kryss-kulturelle møter, og ha et genuint ønske om å lære (kulturell ydmykhet). Kulturell sikkerhet legger spesielt vekt på at utfallet av omsorgen bestemmes av mottakeren (pasienten/klienten). Mangel på forståelse for kulturelle forskjeller i kommunikasjon, helseatferd og identitet kan føre til kulturelt usikker praksis, diskriminering og dårligere helseutfall. Studier av samiskspråklige pasienters erfaringer i norsk helsevesen og helsepersonellutveksling mellom Malawi og Norge gir eksempler på hvordan kulturelle forskjeller (f.eks. i kommunikasjon, uttrykk for følelser, helsesøkende atferd, oppfatninger basert på alder/kjønn/rase, arbeidsetikk) erfares og hvordan de påvirker interaksjoner og behovet for kulturell forståelse.
Samlet sett viser forskning en kompleks vekselvirkning mellom universelle menneskelige tendenser og kulturelle påvirkninger som former hvordan følelser uttrykkes, tolkes og oppleves på tvers av verden.

James-Lange Theory of Emotions: Emotions as physical sensations; specific physiological responses to situations and events.
* Two-Factor Theory of Emotions (Schachter/Singer): Physiological response and the interpretation of those responses.

Team UNIVERSAL EMOTIONS:
Emotions and facial expression: Strong evidence that certain facial expressions are universal (Ekman); basic emotions: happiness, surprise, sadness, anger, disgust, fear; body posture: pride) = USE

TEAM CULTURAL EMOTIONS:
* Emotion recognition: People are more accurate in judging the facial expression of people from their own than from another culture, indicates culturally specific component. =INTERPRETATION
* Display rules / ritualised displays

Emotional intensity varies across cultures: anger response (Anderson & Linden, 2006) - Chinese Canadians experienced their anger for a briefer period of time than European Canadians. (COULD BE INTERPRETED AS INTERPRETATION CULTURAL

Common cultural concerns (collectivistic/ individualistic orientation; honour; save face) are connected with different emotions (INTERPRETATION

Variation across languages in terms of the vocabulary to describe emotions (norw. kos) - but does this indicate variation in experiencing emotions?

Question 4

What is cultural evolution, and how does it differ from biological evolution?

Answer 4

Kulturell evolusjon: kulturer endrer seg over tid. Visse ideer/normer blir vanlige over generasjoner, innenfor populasjoner. Krever at visse ideer overføres, og blir bret delt.

Paralleller til biologisk evolusjon
Visse ideer mer sannsynlig til å bestå/tiltrekke seg tilhengere/delt = utvelgelsen

Differ in:
- Mechanism of change/endringsmekanismer:
B-genetiske mutasjoner + rekombinasjoner gj. reproduksjon.
C-skapelse og adaptering av nye ideer, atferd og teknologi. kopieringsfeil mye vanligere: bevisste ideer. Ikke tilfeldig.

• Tilegnelse:
  B - genetikk: fra foreldre til avkom
  C - sosial læring, utdanning, kommunikasjon. fra hvem som helst til hvem som helst
• Hastighet på evolusjon
  B - sakte (tusenvis av år)
  c - kan være veldig rask (innen få år/tiår) eller raskere pga. internett
• Enheter av evolusjon
  B - gener
  C - memes (ideer, atferd, stiler) og kulturell praksis

Direksjonalitet
B - nondirectional/uten retning, drevet av tilfeldige mutasjoner/miljøtilpasninger; mest adaptivt
C - Kan være retningsdrevet (mål, bevisste valg), kan være maladaptive som fører til sykdom slik som skadelige ideologier (nasjonalsosialisme) eller rituell kannibalisme i Ny-Guinea.

Question 5

Is the mind intertwined with or independent of culture?

Answer 5

The American cultural anthropologist Richard Shweder is considered by many to be the father of modern cultural psychology. He argues that much of the field of psychology—what he calls general psychology—assumes that the mind operates according to a set of natural and universal laws that are independent from context or content (Shweder, 1990)

All the human universals that have been documented are listed in the fascinating book
Human Universals (Brown, 1991). Studying universals is a highly interesting, yet
enormously challenging, enterprise that tells us a great deal about human nature.

However, in many important ways people are not the same wherever you go. For example, in some languages pronouns can be dropped while in others they cannot,

This interest in universality, Shweder proposes, arises because general psychologists tend to conceive of the mind as a highly abstract central processing unit (CPU) that
operates independently of the context within which it is thinking or of the content it is thinking about. (Naturlover ofr hjernen

In other words, the same array of meanings that may be derived from the
experience of an American college student going to a coffee shop are not available
in all cultures; instead, other arrays of meaning are available there Cultural meanings are
thus entangled with the ways the mind operates, and we cannot consider the mind
separate from its culture.

Is there any empirical evidence that the mind is enmeshed with cultural influences?
Much of the rest of this book will provide such evidence, but for now, here’s a brief

Absolute vs. Relative task (Kitayama et al., 2003) måler analystisk vs. Holisitisk reasoning

When European Americans completed the relative
task, they showed more activation in the left inferior parietal lobe and the right
precentral gyrus than they did when they completed the absolute task. These two
regions of the brain are both associated with attentional control, indicating that
the relative length judgment was more difficult for the European Americans and
required more concentration than the absolute length judgment. In contrast, when
the East Asians made the same judgments, they showed more evidence of attentional control when they completed the absolute task compared with the relative one. In
other words, the East Asians found the absolute length judgment to be especially
difficult, which is a finding that repeats much past research (e.g., Kitayama et al.,
2003), and indicates cultural differences in analytic versus holistic reasoning

Men hvordan kan sinne
bli formet av kulturelle opplevelser?
Høy plastisitet
Taxisjåfører bedre navigasjon
Egenskaper og større posteriorhippocampus

Many cultural psychologists would therefore view general psychology’s goal of
understanding the mind after it has been stripped clear of the noise of context and
content to be misguided. Because human thought is sustained by the meanings people
pursue, any effort to bleach out those meanings to more clearly reveal the underlying
CPU would only distort and misrepresent what the mind actually is. Humans are so
embedded in their cultural worlds that they are always behaving as cultural actors,
and their mental habits are continuously supported by the interpretations they get
from their culture. In other words, people are forever bound up in their own system of
cultural meanings, and they never start to think instead like a universal human.

Many cultural psychologists would argue that culture cannot be separated from
the mind because culture and mind make each other up. Cultures emerge from the interaction
of the various minds of the people that live within them, and cultures, in turn,
shape how those minds operate. And because cultures often do differ dramatically
in terms of their practices, institutions, symbols, artifacts, beliefs, and values, the
ways people from different cultures think, act, and feel should also vary substantially.
Cultural psychologists thus expect to find significant differences in the psychological
processes among people in various cultures

Question 6

What is cultural safety and cultural competence?

Answer 6

Kulturell kompetanse er prosessen der helsepersonell og andre tjenesteytere kontinuerlig streber etter å oppnå evnen til å effektivt arbeide innenfor klientens kulturelle kontekst. Det er et pågående prosess, ikke en enkelt hendelse, som innebærer integrering av fem hovedkomponenter: kulturell bevissthet, kulturell kunnskap, kulturell ferdighet, kulturelle møter og kulturelt ønske.
Ifølge noen definisjoner er kulturell kompetanse å ha den bevissthet, kunnskap og ferdighet som er nødvendig for å utføre relevante oppgaver som anerkjenner mangfoldige verdensbilder og praksiser både hos tjenesteyteren selv og hos klienter fra ulike etniske og kulturelle bakgrunner. Det fokuserer på å forstå seg selv som kulturbærer, de historiske, sosiale og politiske påvirkningene på helse, og utvikling av relasjoner som skaper tillit og respekt. Det inkluderer en informert forståelse for det kulturelle grunnlaget for teorier og praksiser, og en forpliktelse til å modifisere praksis deretter. Andre definerer kulturell kompetanse som et sett av samstemte atferder, holdninger og retningslinjer som samles i et system, en instans eller blant fagpersoner og gjør dem i stand til å arbeide effektivt i tverrkulturelle situasjoner. Den generelle praksisen med kulturell kompetanse har handlet om å samle informasjon om spesifikke normer, atferder og praksiser innenfor en bestemt kulturell gruppe. Det forventes at fagpersoner tar rimelige skritt for å møte de mangfoldige behovene til klientpopulasjonen.
Kulturell kompetanse innebærer:
*
Kulturell bevissthet: Selvundersøkelse og erkjennelse av egne fordommer, holdninger og antakelser om individer som er annerledes. Uten denne bevisstheten er det risiko for “kulturell påtvingelse” (å påtvinge egne verdier). Man reflekterer over egen kulturell identitet og dens innvirkning på praksis.
*
Kulturell kunnskap: Søken og tilegnelse av en solid utdannelsesmessig basis om ulike kulturelle og etniske grupper. Dette inkluderer helserelaterte trosretninger og verdier, forekomst av sykdommer, og behandlingseffektivitet. Det er viktig å forstå klientens verdensbilde og erkjenne at ingen er en stereotypi av sin kultur. Ulike tilnærminger til kunnskapstilegnelse finnes, inkludert utvekslingsprogrammer.
*
Kulturell ferdighet: Evnen til å samle relevant kulturell data og utføre kulturelt baserte vurderinger. Dette innebærer å lære å gjennomføre kulturelle vurderinger for å identifisere behov og tilpasse intervensjoner.
*
Kulturelle møter: Direkte engasjement i tverrkulturelle interaksjoner med klienter fra ulike kulturelle bakgrunner. Dette bidrar til å avgrense eller modifisere eksisterende oppfatninger og forebygge stereotypisering. Det inkluderer vurdering av språklige behov og bruk av utdannede tolker.
*
Kulturelt ønske: Motivasjonen til å ville, snarere enn å måtte, engasjere seg i prosessen med å bli kulturelt kompetent. Dette involverer omsorg og en ekte lidenskap for å være åpen, fleksibel, akseptere forskjeller og lære av andre som kulturelle informanter. Dette beskrives også som “kulturell ydmykhet”, en livslang prosess.
Kulturell kompetanse er forankret i sosiale teorier om sosial identitet og sosial rettferdighet.
Kulturell sikkerhet er et beslektet, men annerledes, konsept. Det oppsto blant maoriene i New Zealand for å adressere ulikheter som følge av koloniale retningslinjer og praksiser i helsevesenet. Konseptet har blitt adoptert i andre land med urfolk og koloniserte befolkninger.
Kulturell sikkerhet er en prosess og et utfall som evalueres av pasienten. Det handler om opplevelsen til mottakeren av tjenesten. Det defineres som effektiv utdanning og praksis anvendt på en person, familie eller gruppe fra en annen kultur, slik dette er bestemt av den personen, familien eller gruppen. Kulturell sikkerhet strekker seg utover tradisjonelle forestillinger om kulturell sensitivitet og kulturell kompetanse.
Kulturell sikkerhet innebærer:
*
Å være basert på at tjenesteytere er sensitive og personsentrerte.
*
Å stille spørsmål ved maktdynamikken i relasjoner.
*
Å reflektere over hvordan mennesker blir marginalisert og/eller essensialisert.
*
Å kreve sensitivitet, refleksjon over kolonialismens innvirkning, gjensidighet, respekt og samarbeid.
*
Å anerkjenne kulturelt sikker kommunikasjon og språk.
*
Å være en sosio-etisk, relasjonell og reflekterende praksis der utfallene av tjenesten (pasientfokusert, respektfull, medfølende omsorg) nøye vurderes av fagpersoner og evalueres av pasienter.
*
Å gi mottakerne makt til å kommentere praksis, bidra til positive utfall, og delta i endring av negativt oppfattede tjenester.
*
At fagpersonen reflekterer over sin egen kulturelle identitet og dens innvirkning på praksis.
*
At fagpersonen forstår og anerkjenner kulturelle opprinnelser, antakelser og begrensninger ved visse former for praksis.
Usikker kulturell praksis defineres som enhver handling som forringer, nedverdiger eller fratager den kulturelle identiteten og velværet til en person, familie eller gruppe. Manglende kulturell sikkerhet kan føre til kulturell dissonans, forvirring eller konflikt, noe som setter pasienter i fare og er skadelig for helse og velvære.
Forskjeller og sammenhenger:
*
Kulturell kompetanse fokuserer mer på fagpersonens attributter (bevissthet, kunnskap, ferdighet) og prosessen med å tilegne seg disse.
*
Kulturell sikkerhet fokuserer på utfallet for klienten og er bestemt av klientens opplevelse.
*
Kulturell sikkerhet blir beskrevet i kildene som et konsept som går lenger enn og strekker seg utover kulturell sensitivitet og kompetanse. Det er en mer kritisk tilnærming som eksplisitt adresserer maktubalanse, institusjonell rasisme og effektene av kolonisering.
*
Å oppnå kulturell sikkerhet krever at tjenesteytere praktiserer kulturell kompetanse, men den ultimate dommen ligger hos mottakeren av omsorgen

_
Cultural Awareness & Sensitivity as precursors

• Cultural Safety
  – Effective psychological education & practice applied to a person, family, or group
  
  • Unsafe practices: diminishing, demeaning, disempowering
    På den andre isden har vi culturally unsafe environments
    Rego (2014) * Culturally unsafe environments have been linked to: * Low engagement * ‘Denial’ of problems * ‘Non-compliance’ * Reticence * Anger * Low self-worth * Complaints about lack of ‘cultural appropriateness’
• Competence
  – Possession of the relevant knowledge, skills, and attitudes expected of you as psychologists
  
  • Developmental: No need to be perfect straight away
• Cultural Competence
  – Possession of the relevant competencies for working with tasks in an inter-cultural dynamic
  
  • Developmental: need to build cultural knowledge

New Zealand views Cultural Competence as building on Cultural Safety * Much of the world views Cultural Safety as building on Cultural Competence

• Kiwi approach: Understanding underlying differences between groups to create broad strategies (safety), and then tailoring the strategy to the needs of the individual/group (competence)
  – E.g., a traditional formal greeting with a member of an indigenous group is generally ok, but relies on the individual to not have been isolated from an indigenous identity
• Global approach: Knowledge of the needs of individuals/groups (competence) is at its most helpful when applied to creating new strategies (safety)
  – E.g., knowledge of an individuals’ intersectional identity is important, but without appropriately tailoring psychological measurements to catch these intersections it can be difficult to determine their true nature

Both approaches valid, but the majority of literature will present the 3 global approach.

Question 7

Explain the concepts of cultural awareness, cultural knowledge and cultural sensitivity (short answer)

Answer 7

Sosialantropolog Arne Martin Klausen har definert kultur som: «De ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret – til neste generasjon».

Kulturbevissthet
Awareness of: * How inter-individual factors shape perceptions.
Som helsepersonell bør man være bevisst på at pasientene man møter kan ha en annen kultur enn deg selv. Dette gjelder selv om dere begge for eksempel kommer fra samme plass eller tilhører samme etniske gruppe, er like gamle, har samme kjønn eller sosioøkonomiske bakgrunn. Selv om man som regel kan finne noe til felles med andre mennesker, kan det likevel være mange kulturelle fenomener som er ulike, og kanskje ikke alltid synlige.

Kulturkunnskap
Kulturkunnskap forstås som viten eller lærdom om, eller innsikt i, en kultur, men å ha kulturkunnskap gjør deg ikke automatisk til ekspert på kulturen.

Knowledge of: * How academic elements are historically and culturally embedded * Important historic factors * Socio-political influences * Culturally-specific diagnostic aspects * Culturally-specific health-seeking factors * Culturally-specific assessment procedures * Cultural structures, as well as how they differ across identified groups. J D Kim * Appropriate Codes of Ethics

Kultursensitivitet
Å være kultursensitiv innebærer å legge merke til kulturelle preferanser og verdier, ikke bare andres, men også sine egne. Kultursensitivitet gir økt bevissthet om hvordan kulturforskjeller påvirker ens arbeid med mennesker generelt og spesielt i møte med etniske minoriteter.
Det innebærer å være bevisst på sin egen kultur og forståelse, sine forklaringsmodeller for årsak og sine forklaringer til livshendelser, sykdommer, mestringsstrategier m.m.

Det innebærer også at man som helse og omsorgspersonell innehar respekt for og anerkjenner andres kultur, forståelse og forklaringsmodeller som kan være forskjellige fra ens egen.
Det handler også om å lytte og observere, for eksempel hva pasienten ellerbrukerenskroppsspråk forteller deg, og hva som sies «mellom linjene».
En kultursensitiv tilnærming er å forsøke å gjenkjenne og skille fra hverandre hva som er kulturbetinget, allmennmenneskelig eller individuelt i ditt inntrykk av, og i ditt samspill med pasienten.
Å være kultursensitiv betyr at man hele tiden inntar en åpen og utforskende holdning til pasienten og det pasienten sier og gjør.

Kulturkompetanse

Kulturkompetanse utvikles ved å være kulturbevisst, ha kulturkunnskap og å være kultursensitiv. Med kulturkompetanse i denne sammenheng menes en dypere kompetanse på spesifikke kulturer.

Et annet ord for dette er det engelske begrepet «local knowledge», eller på norsk «lokalkunnskap». Med lokalkunnskaper snakker vi om kompetansen du har eller får på det geografiske området eller den etniske gruppen som finnes der du arbeider. (evt. også kultur veteraner sammenligning).

Det vil i stedet si at du vet hvilke verdier, tro og normer som er vanlige akkurat her. Hvordan hilser man på folk på dette stedet? Er det vanlig å smile og si hei når man passerer hverandre, eller holder det med et diskré nikk? Er dette et område der det religiøse livet foregår i form av ordinære gudstjenester i den lokale kirken eller er det kanskje bedehuset som er samlingspunktet i bygda? Lokalkunnskapen, eller kulturkompetansen, medfører at du kan se flere sammenhenger og analysere dypere.

Kulturforståelse
For å oppnå kulturforståelse i arbeidet som helse- og omsorgspersonell, må man ha både kulturbevissthet, kulturkunnskap, kultursensitivitet, kulturkompetanse og ikke minst være oppmerksom på egen kulturblindhet.

Når man innehar kulturforståelse er man bevisst på at motparten kan ha andre verdier og holdninger enn en selv. Man er kommet så langt at man forstår:

• at folk kan reagere ulikt i ulike situasjoner og kontekster.
• at mennesker er forskjellige og har ulike utgangspunkt, tradisjoner og verdier.
• at kultur er ikke noe man har, men noe man gjør.

Kulturblindhet
Vi er alle litt hjemmeblinde for det vi kjenner godt, på den måten at vi kanskje ikke reflekterer så mye over ting vi anser som vanlige. Silviken og Stordahl påpeker at også profesjonsutøvere kan bli «kulturblinde» i forhold til sitt eget samfunn.

Det vil si at man for eksempel kan ta ting for gitt, at man unngår å gå inn i konfliktfylte tema eller at man kulturforklarer forhold som er patologiske.

Question 8

What challenges do minorities face within the healthcare workforce?

Answer 8

Human Rights Campaign (2019) * Healthcare providers have been found to:– Use bigoted or abusive language– Use excessive precautions– Blame cultural elements for unrelated issues– Become physically rough or abusive– Refuse needed medical care

Question 9

Use Sámi culture and history as a starting point, and explain why it is important for healthcare professionals to have cultural competence when treating patients from different cultural backgrounds (long answer)

Answer 9

Mehus et al. 2019:
Exploring why and how encounters with the Norwegian health-care system can be considered culturally unsafe by North Sami-speaking patients and relatives
Qualitative methods: semi-structured interviews
Participants: 11 North Sami individuals
Aim: To identify whether Sami patients and relatives feel culturally safe in encounters with healthcare, and if not, what are the main concerns

Data Analysis: Thematic Analysis
* Pre-conceived themes
– Contributing to Sami feeling culturally safe
– Contributing to Sami feeling culturally unsafe
* Results best explained by three subthemes related to a lack of cultural safety
– Limited Sami Language in health-care services
- Vanskelig å beskrive på norsk
– Family as interpreters
- eks. mor som later som hun forstår norsk, men må spørre etterpå
– Neglect, discrimination, social isolation and disconnection from Sami culture
- eks. snakke over hodet på en
- mindre informasjon
- ikke oversatt materiale

Conclusions
* Currently, healthcare is culturally unsafe
* New culturally safe approaches desperately needed 4
* Culturally safe methods would fulfill standing promises

For samer i NORGE.
Historie: fornorskning 1850-1950. Historisk traumeteori med 3 hovedkomponenter: psykososial teori, politisk/økonomisk perspektiv og sosial/økologisk systemteori. Mistillit pga. historie
Kultur: kan ha annet språk som gjør det vanskelig å forklare ting, mistillit pga. diskriminering og manglende samekompetanse, skjule alternativ medisin, skiller seg ikke ut utseendemessig kan medføre komplikasjoner, kan bære med seg kultur uavh. av språk, to sameforeldre e.l., vansker pga. kjønnsroller eller tidligere holdninger til seksualitet, andre måter å kommunisere pga. kjønnsroller m.m.

Behandlere uten kulturkompetanse kan risikere å bli i rollen hvor minoritet må lære dem om kulturen, kan tenke det er eksotisk bruke verdifull beh.tid. på det, misforstå, ikke legge til rette for evt. utfordringer (eks. kan snakke norsk, men hadde vært fordelaktig på samisk.)

Question 10

Hva er historisk traumeteori

Answer 10

Historisk traumeteori bygger på tre teoretiske epidemiologiske perspektiver:

• Det første er psykososial teori, som forbinder både fysisk og psykisk stress som kommer fra det sosiale miljøet. Psykososiale stressfaktorer skaper ikke bare sårbarhet for sykdom, men opptrer som en direkte sykdomsfremkallende mekanisme som påvirker biologiske systemer i kroppen.
• Det andre perspektivet er politisk/økonomisk, og omhandler politiske, økonomiske og strukturelle bestemmende faktorer for helse og sykdom, som for eksempel urettferdige maktforhold og klasseforskjeller.
• Det tredje perspektivet er sosial/økologisk systemteori, som ivaretar/anerkjenner flernivådynamikk og det gjensidige avhengighetsforholdet mellom nåtid og fortid nær og fjern, og livsløpsfaktorer i årsakssammenhenger for sykdom.