rejection and social exclusion Flashcards
(9 cards)
How has social rejection been studied, and what can be the long-term consequences for individuals of social exclusion?
PÅ 3 temporale nivåer:
refleksiv stadie/immediate: smerteforskning
reflektiv stadie/korttids: cyberball
deplesjon og aksept (langtids): helsekonsekvenser + lignendemobbing, ekstrem vold
3 teoretiske perspektiver:
- temporalenivåer ovenfor
- sosialt overvåkningssystem/sociometer theory: hvordan sosial ekskl. osv. trur BEHOVET FOR tilhørighet. truet => sosialt overvåkningssystem = mer oppmerksom på sosiale signaler. I tråd met sosiometerteori: selvfølelse fungerer som en måler for relasjonell verdi
empirisk støtte: funnet tend-and befriend. høy need to belong/ensomhet => sannsynlig forbedre hukommelse sosial info. ensomme mindre sannsynlig avdekkke nonverbale uttrykk, høy need for belonging mer sensitivie.
- kognitiv dekonstruksjon og selv-reguleringsvansker. affektiv flathet. viser ikke tegn til stemningspåvirkning. Konsistent med denne forklaringen på kognitiv svekkelse er premisset om at sosial ekskludering svekker individers evne til selvregulering. Dette hemmer deres evne til å bruke kognitive/motiverende ressurser som er nødvendige for å unngå impulsive handlinger og utsette behovstilfredsstillelse
Empirisk støtte: blind aggresjon observeres noeng ganger føklgende sosial ekskludering.
Videre støtte for denne tolkningen inkluderer funn om at deltakere som fikk tilbakemelding om å ende opp alene, var mindre sensitive for fysisk smerte, viste høyere terskler og toleranser, og viste redusert affektiv prognostisering (mindre evne til å forutsi fremtidig glede eller tristhet) og mindre empati for andres lidelse.
*
Det er imidlertid viktig å merke seg at en annen studie fant motsatte effekter på smertetoleranse ved bruk av Cyberball-indusert ostrasisme. Kilden antyder at “liv alene”-paradigmet kan fremkalle depresjonslignende symptomer, mens Cyberball kan indusere angst
- metastudier… => høyere mortalitet (og helsekonsekvenser) (Holt-Lundstad et al. (2015).
Measures of social relationships
– Functional (e.g., self-reported emotional, informational support,
perceptions of availability of support, feelings of isolation)
– Structural (e.g., marital status, living alone, network density and size,
number of social contacts, social integration).
– Combined (multifaceted measurements)
Viser ca. 30% større mortalitet i gjennomsnitt overall med sosial isolering (objektiv), ensomhet (subjektiv) og å bo alene.
Konsistent med tidligere funn
- smertestudier med stimulus
Kross et al. (2011)
areas that support
the sensory components of physical pain (secondary somatosensory
cortex; dorsal posterior insula) become active.
Ruggieri eksperiment + spørreskjemaer:
Cyberball
The study concludes thatsocial exclusionhas a profound impact on the mood and primary needs of early adolescents, particularly those who have been victims ofbullying, and that teachers and other witnesses need to recognize the severity ofbullyingand take responsible actions to stop it.
The study concludes that being victimized may have a significant impact on an individual’s psychological response tosocial exclusion. The findings highlight the importance of considering the bully/victim status of individuals when examining their response tosocial exclusion
Basert på informasjonen fra kildene, har sosial avvisning og ekskludering blitt studert på flere måter, og forskning har avdekket potensielt betydelige langsiktige konsekvenser for enkeltpersoner.
Hvordan sosial avvisning og ekskludering har blitt studert:
Forskningen som er tilgjengelig i kildene, har benyttet en rekke metoder for å undersøke sosial avvisning, ekskludering og relaterte begreper:
*
Meta-analytiske oversikter har samlet data fra mange tidligere studier for å fastslå den generelle effekten av sosial isolasjon, ensomhet og det å bo alene på dødelighet. Disse studiene baserer seg på kvantitative data om dødelighet påvirket av ensomhet, sosial isolasjon eller det å bo alene. De inkluderte studiene måtte være prospektive, der sosial isolasjon ble målt først, og deltakerne deretter ble fulgt over tid for å registrere dødsfall.
*
Eksperimentelle paradigmer er ofte brukt for å indusere akutte episoder med ekskludering eller avvisning for å studere umiddelbare reaksjoner og påfølgende atferd. Eksempler inkluderer:
◦
Cyberball: Et virtuelt ballspill der deltakerne tror de spiller med andre personer (men som egentlig er datagenererte medspillere) og enten blir inkludert (får ballen ofte) eller ekskludert (får ballen sjelden eller aldri). Dette paradigmet er designet for å være effektivt og mindre traumatisk enn interaksjoner med faktiske medspillere.
◦
“Life Alone” (Liv alene)-paradigmet: Deltakere får tilbakemelding på en personlighetstest som predikerer at de sannsynligvis vil ende opp alene senere i livet, som en manipulasjon av sosial ekskludering/lav tilhørighet.
◦
“Get Acquainted” (Bli kjent)-paradigmet: En liten gruppe deltakere diskuterer sammen, og får deretter tilbakemelding på at de enten ble valgt av alle (inkludering) eller ingen (avvisning) for videre samarbeid.
◦
Bruk av fMRI (funksjonell magnetresonanstomografi) for å studere hjerneaktivitet under opplevelser av sosial avvisning. En studie rekrutterte personer som nylig hadde opplevd et uønsket samlivsbrudd og undersøkte hjerneaktiviteten mens de så på bilder av ekspartneren og tenkte på avvisningen, sammenlignet med å se på bilder av en venn og tenke på en positiv opplevelse, og sammenlignet dette også med respons på fysisk smerte.
◦
Spørreskjemaer har blitt brukt for å måle selvrapporterte nivåer av viktimisering (for eksempel mobbing), ensomhet, og trusselen mot fundamentale behov som tilhørighet, selvfølelse, kontroll og meningsfull eksistens.
◦
Andre paradigmer har inkludert manipulasjoner av ekskludering i offentlige goder-spill, chatte-rom, ansikt-til-ansikt-samtaler, tekstmeldinger, rollespill, gjennopplevelse eller forestilling av avvisning, scenariobeskrivelser og virtuell virkelighet.
Disse studiene har undersøkt både den umiddelbare, “refleksive” responsen på ekskludering/avvisning, som ofte er preget av smerte og stress, og den “reflekterende” fasen, som involverer kognitive vurderinger og mestringsforsøk.
Langsiktige konsekvenser for enkeltpersoner av sosial ekskludering:
Kildene peker på flere alvorlige langsiktige konsekvenser av sosial isolasjon og kronisk eksponering for ostrasisme (det å bli ignorert og ekskludert):
*
Økt risiko for tidlig dødelighet: Dette er en av de mest signifikante langsiktige konsekvensene som er dokumentert. En metaanalyse som inkluderte over 3,4 millioner deltakere, viste at både faktisk (objektiv) og opplevd (subjektiv) sosial isolasjon er assosiert med økt risiko for tidlig død. For fullt justerte data, der potensielle forstyrrende faktorer ble kontrollert for, var oddsen for dødelighet 1,29 for sosial isolasjon, 1,26 for ensomhet og 1,32 for det å bo alene. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig økt sannsynlighet for dødelighet på henholdsvis 29 %, 26 % og 32 %. Denne risikoen er sammenlignbar med veletablerte risikofaktorer for dødelighet, inkludert de som er identifisert av U.S. Department of Health and Human Services (som fysisk inaktivitet, fedme og rusmisbruk). Risikoen fra sosial isolasjon og ensomhet kan være større enn fra fedme og tilsvarer risikoen assosiert med fedme Grad 2 og 3. Prospektive studier og statistiske modeller som kontrollerte for innledende helsestatus, gir belegg for retningen av effekten – at sosial isolasjon/ensomhet predikerer dødelighet. Å bo alene øker dødelighetsrisikoen, spesielt for voksne under 65 år.
*
Utmattelse av mestringsressurser: Kronisk eksponering for ostrasisme kan tømme individets ressurser for å håndtere trusselen.
*
Hjelpeløshet og fremmedgjøring: Langvarig ekskludering kan føre til følelser av hjelpeløshet, fremmedgjøring og fortvilelse. Personer kan lære å akseptere fremmedgjøring og isolasjon i stedet for å kjempe for tilhørighet.
*
Depresjon: Kronisk ekskluderte individer kan utvikle depresjon, der lav selvfølelse og oppfatningen av å være en byrde for andre fører til unngåelse av sosiale interaksjoner.
*
Økt følsomhet for fremtidig ekskludering: En historikk med viktimisering (som ofte inkluderer sosial ekskludering) ser ut til å gjøre individer mer følsomme for fremtidige episoder med ekskludering, selv korte og tilsynelatende trivielle episoder. Dette kan skyldes utviklingen av spesifikke kognitiv-affektive nettverk og en økt “følsomhet for avvisning”. De reagerer mer uttalt på ekskludering, blant annet med lavere stemningsnivåer og følelser av mindre meningsfull eksistens. Dette kan også føre til lavere restitusjonsrater etter ekskludering .
*
Aksept av lav selvfølelse: Langsiktige mål for ostrasisme kan akseptere lav selvfølelse i stedet for å søke selvforbedring, og akseptere hjelpeløshet i stedet for å søke kontroll.
*
Potensiell kobling til voldelig atferd: Én kilde diskuterer en mulig kobling mellom sosial ekskludering og voldelige handlinger, basert på kasestudier av skolemassakrer. Den antyder at kronisk sosial avvisning kan ha spilt en motiverende rolle i handlingene til enkelte gjerningspersoner.
*
Psykologisk, sosial og akademisk mistilpasning: Viktimisering, som inkluderer sosial ekskludering som en form for mobbing, utgjør en alvorlig risiko for psykologisk, sosial og akademisk mistilpasning hos ofre .
Samlet sett viser kildene at mangel på sosiale forbindelser, enten objektivt eller subjektivt, og kronisk eksponering for ekskludering har alvorlige og vidtrekkende negative konsekvenser for individers helse og velvære, inkludert økt risiko for tidlig død og alvorlige psykologiske vanske
What are the three most typical reactions to social exclusion?(short response)
- Antisosiale/aggressive: Fight: behovet for kontroll og mening trues mest
- Prososiale/tend-and-befriend: fawn: behov for tilhørighte og selvfølelse trues mest
- affektiv, kognitiv nedkobling: freeze - kan => ned sekvregulering. opplevel følelse meningsløshet, apati, flathet. mulig nedsatt smerte, men man ser at det er lite forskjell der..
itillegg noen bruker flukt.
avhenger av sosiale karakteristikker som trait-self esteem, og situasjon. hvilket behov som trues mest.
- The social monitoring system/sociometer theory (Gardner et al., 2005;
Leary et al., 1995)
* Belonging is threatened -> Increased attention to social cues / selfesteem as a gauge of relational value or worth
- The social monitoring system/sociometer theory (Gardner et al., 2005;
- Cognitive deconstruction and self-regulation impairment (Baumeister,
2002)
* Social exclusion -> Flat affect (emotional “numbness”) and impaired
ability to self-regulate and inhibit impulses - Temporal responses to ostracism (Brewer, 2005; Williams, 1997, 2001)
* Automatic reflexive, threat to fundamental needs, reflection following
cognitive appraisals, predisposition to react (behavioral outcomes)
To hovedkategorier av responser innenfor need-threat/need-fortification: Rammeverket forklarer de tilsynelatende motstridende atferdsresponsene ved å foreslå at hvilken type behov som er mest truet, påvirker reaksjonen.
◦
Prosociale responser: Hvis relasjonelle behov (tilhørighet og selvfølelse) er mest truet, vil ostrasiserte individer søke å styrke disse ved å tenke, føle og oppføre seg på en relativt prososial måte. Dette kan innebære atferd som skal øke sjansen for sosial aksept og inkludering. Eksempler fra studier inkluderer konformitet, føyelighet (compliance), ikke-bevisst etterligning (mimicry) for å skape tilhørighet, økt sosial oppmerksomhet, forsøk på å etablere nye bånd, og sosial kompensasjon (jobbe hardere i gruppeoppgaver). Kildene bemerker at disse prososiale responsene ikke nødvendigvis er i individets beste interesse og kan føre til lettlurethet og sårbarhet for manipulering.
◦
Antisosiale/aggressive responser: Hvis behov for effektivitet (efficacy) og eksistens/anerkjennelse (control and recognition/meaningful existence) er mest truet, kan individer forsøke å styrke disse behovene gjennom kontrollerende, provoserende eller til og med antisosial atferd. Aggresjon kan sees på som et middel til å gjenvinne kontroll og kreve oppmerksomhet, spesielt når følelsen av usynlighet er sterk. Kildene nevner en klar sammenheng mellom utstøting og økt aggresjon, inkludert en potensiell kobling til voldelige hendelser som skoleskytinger. Rammeverket foreslår at ønsket om å bli lagt merke til (anerkjennelse) kan erstatte ønsket om å bli likt, og at antisosiale handlinger kan være en effektiv, om enn destruktiv, måte å oppnå kontroll og oppmerksomhet på fra et stort publikum.
Describe briefly various ways to study social exclusion. Discuss possible outcomes of being excluded with regard to (1) what fundamental needs are threatened, (2) characteristics of the participant, (3) use of paradigm, and (4) temporality in responses (immediate vs. long-term).
1) - behovet for tilhørelse
- fra et evolusjonært perspektiv: adapsjoner oppdage utstøting (trussel): hypersensitivitet, smerte, uro
Holt-Lunstad et al. :
Social relationships provide:
– A buffer against stress. Resources that promote adaptive behavioral
or neuroendocrine responses to acute or chronic stressors (e.g.,
illness, life events, life transitions). The term “social support” refers to
real or perceived availability of social resources.
– Direct encouragement or indirect modeling of health behaviors.
Being part of a social network -> conformity to social norms relevant
to health and self-care, as well as meaningful roles and self-esteem
(i.e., feelings of self-worth and importance)
3) forskningsparadigmer: “Ball tossing” (Williams, 1997)
* “Cyberball” (Williams et al., 2000) -=>
* “Life alone” (Twenge et al., 2001; Baumeister et al., 2002)
* “Get aquainted” (Nezlek et al., 1997) and “Unpopular peers”
(Twenge et al., 2001)
* …other less frequently used …. (recalling and imagining
rejection situations, scenarios, chat rooms, FtF
conversations, role play, virtual realities, gaming, etc.)
4)
1. The reflexive stage (immediate)
– Adaptive identification of signs (signals or cues) that threatens
fundamental needs
2. The reflective stage (short-term)
– With time to reflect cognitive, personality, and situational factors may
moderate speed of recovery and type of coping response
3. Depletion and acceptance (long-term)
– Health consequences
Describe various ways to study social exclusion. Discuss possible outcomes of being excluded with regard to 1) what fundamental needs that are threatened, and 2) characteristics of the participants.(long answer)
1:
2:
Explain Error Management Theory and how this theory can be related to sensitivity to social rejection.
– Error management theory (Haselton & Buss): Costs and benefits of false positives
and false negatives follows the “Better safe than sorry” principle.
Explain the need to belong theory and give an example of how this has been studied (short answer)
Baumeister & Leary 1995: kaller behovet for tilhøring “et behov for å forme og oppretholde minst et minium av kvantitite av interpersonlige relasjoner”
sosialt overvåkningssystem/sociometer theory: hvordan sosial ekskl. osv. trur BEHOVET FOR tilhørighet. truet => sosialt overvåkningssystem = mer oppmerksom på sosiale signaler
- I tråd med sosiometerteori: selvfølelse fungerer som en måler for relasjonell verdi
empirisk støtte: funnet tend-and befriend. høy need to belong/ensomhet => sannsynlig forbedre hukommelse sosial info. ensomme mindre sannsynlig avdekkke nonverbale uttrykk, høy need for belonging mer sensitivie.
Basert på kildene og vår samtalehistorie, er teorien om behovet for å høre til (the need to belong) en sentral del av forståelsen av reaksjoner på sosial ekskludering.
Behovet for å høre til anses som en fundamental menneskelig motivasjon. Ifølge denne teorien, utviklet av Baumeister & Leary (1995), er tilhørighet et grunnleggende krav for sikkerhet, reproduktiv suksess og mental helse. Når dette behovet blir truet, for eksempel gjennom sosial ekskludering, avvisning eller ostrasisme (det å bli ignorert), aktiveres et psykologisk system kalt det sosiale overvåkingssystemet (social monitoring system). Dette systemet motiverer individet til å bli mer oppmerksom på sosiale signaler for å øke sjansene for fremtidig sosial aksept og inkludering. Selvfølelse sees på som en “sosiometer” (sociometer), en måler for ens relasjonelle verdi; lav selvfølelse signaliserer at endringer er nødvendige for å forbedre ens inkluderingsstatus.
Et eksempel på hvordan dette har blitt studert er bruken av Cyberball-paradigmet. I en typisk Cyberball-studie tror deltakerne at de spiller et ballkastingsspill over internett med andre personer, men i virkeligheten spiller de med datastyrte medspillere. I ekskluderingsbetingelsen (ostracism condition) kaster de datastyrte spillerne etter hvert ballen kun til hverandre og ignorerer deltakeren. Umiddelbart etter spillet måles deltakerens følelser og opplevde behov, inkludert deres opplevelse av tilhørighet. Studier med Cyberball har konsekvent vist at selv denne minimale formen for ekskludering fører til en reduksjon i deltakeres rapporterte følelse av tilhørighet, noe som støtter teoriens påstand om at ekskludering truer dette fundamentale behovet. Ruggieri et al. (2013) brukte Cyberball for å vise hvordan tidligere viktimisering påvirket reaksjonen på ekskludering, inkludert følelser av tilhørighet.
Hvem har en metastudie om mortalitet og ensomhet+sosial isolasjon, og hva fant de?
Holt-Lundstad et al. (2015) har en metastudie som ser på ensomhet og sosial isolering som risikofaktorer for mortalitet.
Fokuserer på:
– Are the effects of loneliness (subjective) and social
isolation (objective) on mortality different or
similar?
* Objective (social isolation, low participation in social
activities, living alone)
* Subjective (feelings of isolation, disconnectedness and not
belonging)
– How is the effect of these factors on mortality
influenced by lifestyle (e.g., physical activity,
drinking, smoking, eating, etc.) and psychological
factors (e.g., anxiety and depression)?
Studien fant at både objektiv og subjektiv sosial isolering er assosiert med økt risiko for tidlig dødelighet, med en vektet gjennomsnittlig effektstørrelsen som korresponderer til gjennomsnittlig 29%, 26% og 32% (30% overall) økt sannsynlighet for mortalitet for h.hvis sosial isolering, ensomhet og å bo alene.
De finner at funnene er konsistente på tvers av kjønn, lengde av opfølging, verdensregion. Helsestatus har en påvirkning på funnene.
Forskningen legger også vekt på å forstå hva som blir målt når man studerer sosial isolering og ensomhet.
Måle sosiale relasjoner: funksjonelle (selvrapportet emosjonell, følelse isolasjon), strukturelle (ektefellestatus, bo alene, nettverktetthet og str., sosial integrasjon), og kombinert
Findings are consistent with the prior meta-analysis. Higher survival
rates following hospitalization and treatment for those who were
socially connected
* The risk associated with loneliness and social isolation was higher
for participants aged under 65
– Transition from occupation onto retirement (changes in social network)
– Marital status: Middle aged are more likely to divorce than to be widowed
* The heightened risk of mortality from lack of social relationships is
greater than that of obesity class 2 (BMI > 35)
Studien tyder på at sosiale relasjoner (/sosial støtte oppfattet eller ikk gir:
- en buffer mot stress
- direkte støtte eller indirekte modellering av helseatferd. sosialt nettverk => konformitet sosiale nromer helse, self-care + følelser av selv-verdi og viktighet
Limitations (minst 1)
The review notes that the studies included in the meta-analysis had a high level of heterogeneity, with an I2 value of 97.8%. The review also notes that the studies were conducted over a long period of time, which may have introduced changes in the measurement ofsocial isolationandmortality.
Hvem har artikkelen om somatosensorisk smerte og hva finner de?
Kross et al. (2015) unfdersøkte hvor lik smerten ved sosial avvisning er med fysisk smerte.
et eksperimentelt design som sammenlignet hjernens respons på intens sosial ekskludering og fysisk smerte ved hjelp av funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI)
Oppgave for Sosial Ekskludering: Deltakerne så på et fotografi av sin eks-partner og skulle tenke på sin spesifikke avvisningserfaring knyttet til bruddet. Dette ble sammenlignet med å se på et fotografi av en nær venn og tenke på en nylig positiv opplevelse de delte med vennen.
◦
Oppgave for Fysisk Smerte: Deltakerne opplevde enten ubehagelig (varmt) eller smertefull (hett) termisk stimulering på underarmen.
De fant at sosial avvisning deler somatosensoriske representasjoner med fysisk smerte.
areas that support
the sensory components of physical pain (secondary somatosensory
cortex; dorsal posterior insula) become active
og dACC
Bekreftet av metastudie.
intense social rejection activating brain regions involved in both the affective and sensory components of physical pain.
Ved å bruke denne metodikken – som kombinerte en intens sosial ekskluderingstimulus med en subjektivt matchet fysisk smerte stimulus i et fMRI-eksperiment, og analyserte overlappende aktivering i spesifikke hjerneområder, supplert med en meta-analyse – kunne Kross et al. (2011) konkludere med at intens sosial ekskludering aktiverer hjerneregioner assosiert med både de affektive og de sensoriske komponentene av fysisk smerte, spesielt i S2 og dpINS
Limitations (minst 1)
Den mest fremtredende begrensningen forfatterne selv diskuterer er at alle deltakerne visste på forhånd at de skulle delta i begge hovedoppgavene under fMRI-skanningen – både oppgaven knyttet til sosial ekskludering og oppgaven knyttet til fysisk smerte. Forfatterne reiser spørsmålet om dette kan ha primet deltakerne til å tenke på fysisk smerte under oppgaven med sosial ekskludering, noe som potensielt kunne bidra til den observerte aktiveringen i somatosensoriske hjerneområder
Selv om forfatterne argumenterer mot at dette fullt ut forklarer resultatene (blant annet fordi deltakerne ble eksplisitt fortalt at oppgavene var separate, og termoden ble fjernet under sosialekskluderings-oppgaven), anerkjenner de dette som et forbehold og en grunn til ytterligere forskning
Antagelse av fremtidig avvisning: Forfatterne bemerker også at fremtidig forskning bør undersøke om det å forvente å bli avvist i fremtiden kan aktivere sensoriske smerteregioner, slik forventning om fysisk smerte har vist seg å gjøre. Dette er mer et forslag til fremtidige studier enn en direkte begrensning ved deres studie av responsen på opplevd avvisning, men det viser hva studien ikke dekket.
Samlet sett tyder funnene fra litteraturen på at sosial avvisning ikke bare er en metaforisk smertefull opplevelse. Det finnes et biologisk grunnlag for “sosial smerte”, spesielt når avvisningen oppleves som intens. Sosial smerte engasjerer ikke bare hjerneregioner knyttet til følelsesmessig ubehag, men også, under visse betingelser, de som er involvert i de sensoriske aspektene av fysisk smerte. Dette gir empirisk støtte til ideen om at sosial avvisning virkelig “gjør vondt”
The study notes that previous research onsocial rejectionandphysical painmay have been limited by the use of less intense stimuli, and that the current study’s use of a more intense stimulus (recent romantic relationship break-up) may have contributed to the observed activation of brain regions involved in sensory processing.
The study notes that all participants were trained on theSocial RejectionandPhysical Paintask before scanning, which may have primed them to think about receivingphysical painonSocial Rejectiontrials. The study also notes that the sample size was relatively small, with only 40 participants.
Hvem har en studie om offer-gjøring fremhever reaksjoner på uttøting, og hva fant de
= cyberball-eksperiment
Ruggieri et al. (2013) undersøkte om selv-rapprotert tidligere offergjøring modererer ubehagelige psykologiske og affektive konsekvenser av vel-definert eksperimentelt induserte episoder av sosial ekskludering.
Metode:
cyberball = internett kaste ball spill.
+ validert selv-rapport mobber-offer skala for å vurdere opplevlesen av offergjøring.
Deltager spiller enten i inkluderingskondisjon eller utstøtingkondisjon, + spørreskjema for humør, primærbehov og selvrraporterte nivå av behov og offregjøring.
De fant at tidligere offergjorte elever er mer påvirker av opplevelser av sosial ekskludering enn studenter som ikke er involvert i mobber/offer problemer
Dette er i tråd med tidligere studier på temaet.
The study concludes thatsocial exclusionhas a profound impact on the mood and primary needs of early adolescents, particularly those who have been victims ofbullying, and that teachers and other witnesses need to recognize the severity ofbullyingand take responsible actions to stop it.
The study concludes that being victimized may have a significant impact on an individual’s psychological response tosocial exclusion. The findings highlight the importance of considering the bully/victim status of individuals when examining their response tosocial exclusion
Limitations:
økologisk validitet cyberball.
