Diabetes Flashcards
Hva er diabetes?
Diabetes finnes i ulike varianter, type 1 & 2, LADA (latent autoimmun diabetes for voksne), MODY (monogent arvelig diabetes) og svagerskapsdiabetes.
De ulike variantene er i virkeligheten forskjellige sykdommer, men har til felles at blodsukkeret svinger og må reguleres.
Diabetes type 1 vs type 2
o Diabetes type 1: Oppstår i alle aldre, oftest hos barn og ungdom. Autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Det innebærer at det automatiske systemet for insulinproduksjon er borte eller nedsatt. Når kroppen slutter å produsere insulin, stiger blodsukkeret. Behandlingen består i å tilføre kroppen insulin ved å sprøyte det inn i underhudsfettet.
o Diabetes type 2: Oppstår oftest hos voksne. Arv spiller en viktig rolle for utvikling av diabetes type 2, men overvekt og usunne levevaner gir økt risiko. En progredierende sykdom der kroppens produksjon av insulin gradvis reduseres, og mange må derfor behandles med insulin etter en tid. Betegnes ofte som en livsstilssykdom.
Behandlingsmål ved diabetes 1 & 2
o Stabilisere langtidsblodsukkeret innenfor mest mulig normale verdier og å redusere risikoen for hjerte og karsykdommer og andre senskader.
Helserisiko ved diabetes
Akutte komplikasjoner:
1. Lavt blodsukker eller føling innebærer en blodsukkerverdi på 3,9 mmol/l eller lavere. Det oppstår ved for mye insulin i forhold til behovet og skyldes at man har tatt for mye insulin i forhold til det man har spist. Kan også oppstå etter alkohol, fysiske anstrengelser eller stress. Symptomer på lett/moderat føling er konsentrasjonsvansker, blekhet, skjelving, risting, svetting, nummenhet i lepper og tunge, hjertebank, hodepine, sult og tørste, forandring i oppførsel og kvalme.
2. For høy blodsukker vil si at blodsukkernivået er over 11,1 mmol/l, og inntrer ved for lite insulin i forhold til kroppens behov. Gir varierende symptomer som tretthet, slapphet, hyppig vannlating, klæe og svie i underliv, nedstemthet, tørste og tåkesyk. Høyt blodsukker over tid kan gjøre symptomene svake og vage.
3. Akutt hyperglykemi også kalt syreforgiftning er en livstruende tilstand som krever akutt medisinsk behandling. Tilstanden skyldes mangel på insulin over tid og er mest vanlig ved diabetes type 1.
Senkomplikasjoner oppstår vanligvis når man har hatt diabetes over lang tid, og risikoen øker hvis langtidsblodsukkeret ikke er innenfor ønsket måleområde. Når det stiger over 7%, begynner risikoen for senkomplikasjoner å øke. Deles inn i to grupper:
1. Makrovaskulære: går utover de store arteriene i hjerte-karsystemet og i føttene. Risikoen for å dø av hjerte-karsykdom er 2-4 ganger større enn hos personer uten diabetes.
2. Mikrovaskulære: forandringer i de små kapillærene og rammer øyne,, nyrer og perifere nerver. Retinopati rammer netthinnen i øynene som kan gi svekket syk eller blindhet. Nefropari skader nyrene, nevropati rammer nervesystemet og fir problemer med balanse, nummenhetsfølelse og prikking.
Etterlevelse ved diabetes
o Manglende motivasjon og redusert evne til selvregulering er en av de viktigste årsakene til inadekvat diabetesregulering.
o For mange krever diabetes å måle blodsukker flere ganger om dagen, ette insulin, ha et sunt og regelmessig kosthold, trene og være fysisk aktiv, gå ned i vekt ved overvekt og eventuelt slutte å røyke.
Psykiske plager og lidelser ved diabetes
o Psykiske lidelser som depresjon, angstlidelser og spiseforstyrrelser gjør det vanskeligere for pasienten å gjennomføre hensiktsmessig selvregulering og gi seg selv effektiv egenomsorg. Diabetes er 1,5-2 ganger så vanlig hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse. 40% av voksne med diabetes type 1 rapporterer om en vedvarende utmattelse.
o Depresjon er dobbelt så vanlig hos personer med diabetes enn i befolkningen for øvrig, og er knyttet til redusert evne til egenomsorg, til dårligere regulering av blodsukker, og til komplikasjoner i for av f.eks. synsproblemer, nyresykdom og hjertesykdom.
o Angst ved diabetes kan være der som en vedvarende bekymring, komme som et akutt panikkanfall knyttet til injeksjoner eller være et symptom på ptsd. Ved diabetesspesifik angst er frykten gjerne knyttet til komlikasjoner som føling eller til alvorlige langtidskomplikasjoner.
o Spiseforstyrrelser forekommer da diabetes krever oppmerksomhet på mat, kontroll og regelmessighet og utgjør derfor en risikofaktor for spiseforstyrrelse. I tillegg til bulimi og overspisingslidelse er personer med diabetes utsatt for underdosering av insulin. Man setter for lite insulin eller ikke insulin i det hele tatt, blodsukkeret stiger, sukker skilles ut i urinen, og det produserer mer urin, noe som gir en slankende effekt. Appetitten blir også redusert. Om lag 28% av norske jenter mellom 11 og 19 år med diabetes type 1 har problemer med overspising, slanking og seponering av insulin. En metanalyse fant omtrent to til tre ganger økt forekomst av bulimi hos personer med diabetes type 1.
o Alvorlig psykisk liselse: diabetes er 1,5-2 ganger så vanlig hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse, e.g. schizofreni eller bipolar lidelse.
o Vedvarende utmattelse: ca 40% av voksne med diabetes type 1 rapporterer om en vedvarende utmattelse som hemmer dem i hverdagen.
Tiltak for forebygging og mestring
Mål: pasient utvikler en plan for etterlevelse av behandlingstiltak og for selvregulering og egenomsorg av sin sykdom.
Eksempler på tiltak: motiverende intervju, psykoedukasjon, gruppebasert kurs i sykdomsmestring, problemløsning, sosial støtte og autonomistøtte.
Fire elementer som ofte inngår i klinisk helsepsykologiske tiltak ved diabetes:
1. Kartlegging av pasientens forståelse av sykdommen og diamanten som hjelpemiddel
2. Utforsking av motivasjon, verdier og mål
3. Komponere en god hverdag og etablere gode helsevaner
4. Mentale strategier for å forebygge diabetes utbrenthet
