Forelesning 16 [x2]

Question 1

Endrer eller gjentar normene for kjønn og seksualitet seg?

Answer 1

Begge deler, både gjentakelser av normer og endringer.

Question 2

Hvordan er foreldrerollene i Norge?

Answer 2

mer likestilte enn mange andre land, men ofte fortsatt kvinnen som hovedansvarlig for barn og hjem og mannen som hovedinntektshaver?

likestilling

husarbeid

barneomsorg

yrkesdeltakelse

deltid vs heltid

permisjoner, kvoteordninger: pappakvote

samværsordninger etter skilsmisse

Question 3

Hvor mange feminismebølger har det vært?

Answer 3

4

Question 4

Hva er den 4. feminismebølgen?

Answer 4

2010-tallet (?)

mobilisering via sosiale medier
interseksjonalitet
økt polarisering

massemedia
#metoo
seksuell trakassering

–
Tre ting blir gjerne trukket frem når man diskuterer en fjerde bølge:

1) Interseksjonalitet
Viser til hvordan ulike diskrimineringsgrunnlag kan sammenvirke, og blant annet plassere folk i dobbelt utsatte posisjoner. Begrepet interseksjonalitet oppsto under den «tredje bølgen», men det er blitt hevdet at forståelsen av det i de sosiale bevegelsene er mer konsekvent og utbredt i dag.

2) Internett
Sosiale medier, nettbaserte debattfora som Reddit og bloggnettverk som Tumblr har endret sosial aktivisme. Det har ført til en oppblomstring av nye måter å formulere sin identitet på, for eksempel har Facebook innført 58 kjønnskategorier. Det fører også til nye, og langt mer spesifikke måter å organisere seg på, og termer for debatt. Det er ikke lenger vanskelig å finne grupper og individer som identifiserer seg som TERF (Trans-eksluderende radikalfeminister), pro-interseksjonelle veganere og ikke-binære trans*-maskuline personer.

3) Identitet
En annen arv fra «tredjebølgen» som er blitt sterkere, er at få nymotens feminismer ser på identitetskategorier – kjønn, klasse, etnisitet, også videre – som gudegitt. I stedet blir de forstått som flytende, noe man i stor grad gjør snarere enn er, eller noe som blir til i et samspill mellom individer og sosiale konstruksjoner. Begrepet «rasifiering» er et godt eksempel på slike dynamiske identitetsforståelser: Ingen mennesker «er» svarte. «Svart» er et kulturelt begrep som blir brukt for å markere folk med en annen hudfarge enn hvit som sådan. Siden grensene for hva en kvinne er oftere er oppe til diskusjon, gjelder det også grensene for feminisme.

økt polarisering:
– Når vi går 100 år fram i tid, er det mulig man ikke vil se på nåtiden som den fjerde bølge, men som en brytningstid, der ulike tendenser stod mot hverandre og var i konflikt. Kanskje er økt polarisering den mest presise diagnosen, sier Cathrine Holst.

Og en del av trekkene ved den tredje og fjerde bølge glir litt over i hverandre. Det gjelder for eksempel det som kalles «interseksjonalitet», ideen om at undertrykking på basis av kjønn, klasse, seksualitet, etnisitet og så videre, må sees i sammenheng, sier Cathrine Holst.

Denne tilnærmingen kom inn på 1990-tallet, men er fortsatt sentral, ifølge Holst.

– Men et nytt markant trekk er nok den massive mobiliseringen for feminisme i sosiale medier. Dette så vi nylig spille seg ut i #Metoo-kampanjen, og vi så det også i forkant av alle demonstrasjonene da Donald Trump ble innsatt som president.

Question 5

(Hvordan ligger feminismen an i verden i dag?)

Answer 5

–
Fremgang og tilbakeslag (europeiske kvinnefiendtlige populistiske pariter, Trump, Russland, islamistiske regimer):

Mye tyder på at det i dag er en feministisk oppblomstring. Men det er også tegn på tilbakeslag, understreker Holst.

– Vi lever ikke i en tid som utvetydig står i feminismens tegn. Vi ser for eksempel en framvekst av populistiske partier med en klar brodd mot likestilling, feminisme, internasjonalt samarbeid og menneskeretter. Den siste utviklingen i Polen er et eksempel på det.

I tillegg har Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus, og verken Kina, Russland eller kvinnefiendtlige islamistiske regimer går i bresjen for likestilling.

– Når vi går 100 år fram i tid, er det mulig man ikke vil se på nåtiden som den fjerde bølge, men som en brytningstid, der ulike tendenser stod mot hverandre og var i konflikt. Kanskje er økt polarisering den mest presise diagnosen, sier Cathrine Holst.

Question 6

(Hvilken feminismebølge kan man se paralleller til i dagens feminismebølge?)

Answer 6

–
1970-tallet
Holst mener å se klare paralleller mellom dagens mobilisering i sosiale medier og radikalfeminismens mobilisering på 1960- og 1970-tallet. Den gangen ble andre kanaler brukt, men kvinner stod samlet, som de gjør i dag.

– I dagens Twitter-kampanjer, som #Metoo, forteller kvinner om sine felles erfaringer. Om de er skuespillere eller i renholdsbransjen gir de uttrykk for å være i samme båt, sier Holst.

For eksempel blir det sagt at «alle kvinner» har blitt utsatt for seksuell trakassering, påpeker hun.

– Det tegnes et bilde av at menn fortsatt har makten og bruker den mot kvinner. Dette minner om det patriarkalske synet på samfunnet som radikalfeminismen hadde med seg.

Question 7

Hva er interseksjonalitet?

Answer 7

–
«interseksjonalitet», ideen om at undertrykking på basis av kjønn, klasse, seksualitet, etnisitet og så videre, må sees i sammenheng, sier Cathrine Holst.

Question 8

Hva er var den 1. feminismebølgen?

Answer 8

slutten av 1700-tallet-1800-tallet (?)
opplysningstid: alle født frie og like, suffragettene
utdanning, politiske rettigheter, stemmerett,
sosiale rettigheter
liberalfeminisme
borgerlig kvinnesak
arbeiderbevegelsen

–
Første bølge: Striden om formelle, juridiske rettigheter, som stemmeretten.

stemmerett og borgerlig likhet

Feminismens første bølge handlet om formelle, juridiske rettigheter, særlig kampen om stemmeretten. Det skjedde på 17-1800-tallet.

Question 9

Hva var den 2. feminismebølgen?

Answer 9

1960- og 1970-tallet
sosialistisk feminiske
arbeiderbevegelsen (?)
radikalfeminisme
universelt samfunn som patriarkatet (?)
velferdsstat
politikk i privat sfære: seksuell frihet, prositusjon, porno, vold

–
Andre bølge: Kamp for materielle rettigheter og livsnære problemstillinger: likelønn, familiepolitikk, statsfeminisme, selvbestemt abort og kampen mot vold i nære relasjoner.

«det personlige er politisk»

Den andre bølgen feide over vestlige land på 1960- og 1970-tallet. Det var kamp for likelønn, familiepolitikk, selvbestemt abort og kamp mot vold i nære relasjoner. Det var en oppblomstring av nye sosiale bevegelser og framvekst av radikalfeminismen. Den hevdet at alle menn undertrykker kvinner gjennom patriarkatet og at det trengs en radikal omveltning av samfunnet.

Question 10

Hva var den 3. feminismebølgen?

Answer 10

1980- og 1990-tallet
[midten av 1990-tallet, 00-tallet, århundreskiftet?????]

vi har ikke løst alt, fortsatt mye problemer
nye grupper vil definere feminisme: minoriteter, andre seksualiteter

–
Tredjebølgen: mange regner striden mellom pornomotstanderne og «sexpositive» feminister som epokegjørende. Andre mener individualisme, toleranse og liberale ideer fikk mer gjennomslag.

en post-feministisk æra?

Tredjebølgefeminismen, eller «post-feminismen»,
begynte på 1990-tallet.

Den tredje bølgen fant sted rundt årtusenskiftet og ville ha flere stemmer inn i feminismedebatten. Feminismen ble kritisert for å være mest for den vestlige middelklassen og for å være et heteroprosjekt. Individualisme og dyrking av forskjellighet var viktige trekk. Det kom også en mer teoretisk utforskning av kvinnerollen.

Question 11

Hva er postfeminisme?

Answer 11

–
Tredjebølgefeminismen
Den tredje bølgen fant sted rundt årtusenskiftet og ville ha flere stemmer inn i feminismedebatten. Feminismen ble kritisert for å være mest for den vestlige middelklassen og for å være et heteroprosjekt. Individualisme og dyrking av forskjellighet var viktige trekk. Det kom også en mer teoretisk utforskning av kvinnerollen.

Question 12

Hva handler normene for kjønn og seksualitet om?

Answer 12

foreldreroller, seksuell trakassering, likestilling, homofili, LGBTQ

sosial kontroll, ærekultur, minoritetskvinner

Question 13

Hvilken rolle spiller biologi når det gjelder kjønn og seksualitet?

Answer 13

?

ulike synspunkter

1) kjønn og seksualitet som gradsforskjeller
2) kjønnene og seksualitene som dikotomier

1) kjønn og seksualitet som gradsforskjeller
- hetereoseksualitet pga reproduksjon [–> Foucault vs Laqueur?] –> strukturer, sosialkonstruktvisme

Foucault(?)/Laqueur(?): kjønn og seksualitet som gradsforskjeller vs dikotomi (?) [usikker på om de mente det samme eller det motsatte???]

Laqueur, Foucault og Butler argumenterer for at kjønn er et historisk og kulturelt produkt i stadig endring

I forlengelsen av poststrukturalister som Michel Foucault blir kjønn oppfattet som et mulighetsrom hvor kjønnsroller blir iscenesatt gjennom repetisjon av handlinger, språk og strukturer. Kjønnsroller oppfattes dermed ikke som noe gitt, men noe som det stadig forhandles om.

2) kjønn og seksualitet som dikotomier:
- 2 kjønn, kjønn biologisk bestemt
- -> Parsons: kvinnen ekspressiv rolle + mannen instrumentell rolle = funksjonelle familier + sosial integrasjon, harmonisk arbeidsdeling –> kritikk: essensialisme

Question 14

Hvilke 3 teoretikere forbindes med kjønn og seksualitet?

Answer 14

1) Foucault
2) Parsons
3) Laqueur

Question 15

Hva mente Foucault (?)/Laqueur (?) om kjønn og seksualitet?

Answer 15

Laqueur, Foucault og Butler argumenterer for at kjønn er et historisk og kulturelt produkt i stadig endring

Question 16

Hva er sosialkonstruktvisme?

Answer 16

konstrueres jf samfunnet, kultur, historie

–
Sosialkonstruktivisme, brukes som betegnelse på et perspektiv i sosiologi og andre samfunnsfag, hvor man betrakter menneskers virkelighetsforståelse som kontinuerlig formet av opplevelser de har og situasjoner de befinner seg i.

Retningen kan føres tilbake til Chicago-sosiologen William Isaac Thomas (1863–1947) og sosiologen Alfred Schutz (1899–1959). Det såkalte Thomas-teoremet, “Det mennesket oppfatter som virkelig, blir virkelig i sine konsekvenser”, illustrerer hvordan aktørers fortolkninger kan ha betydning for samfunnets utvikling. Sosiale fenomener ansees da verken som gitte, konstante eller nødvendigvis funksjonelle, men snarere som formet og omformet gjennom aktive fortolkninger og definisjoner som oppstår ved sosial samhandling.

Senere har særlig Peter Berger og Thomas Luckmanns bok The Social Construction of Reality fra 1966 vært betydningsfull for forståelse av perspektivet og dets popularitet.

Berger og Luckmann er opptatt av hvordan samhandling i samfunnet skaper en felles virkelighet. Det skjer gjennom tre parallelle prosesser:

internalisering, der aktørene ubevisst suger opp samfunnets strukturer og forventninger,
eksternalisering, der de (gjen)skaper ny virkelighet,
objektivering, som endrer de sosialt skapte strukturene til størrelser som tas for gitt, og dermed kan sies å bli objektive.
Kritikere av perspektivet har angrepet det for å være fullstendig relativistisk, hvor alt er å oppfatte som “sosiale konstruksjoner” i motsetning til objektive realiteter.

I mange samfunnsfaglige disipliner er det imidlertid den “milde” varianten av sosialkonstruktivisme som er utbredt. Den avviser ikke eksistensen av reelle objekter, men er opptatt av betydningen av meningene som tillegges slike, samt at meninger om fenomener har betydning for handlingen rettet mot fenomenet.

Et illustrerende eksempel kan være en føflekk. Den eksisterer uavhengig av øyet som ser, den er altså en objektiv realitet. Men om den er ondartet og skal tas vekk, kan bli opp til eksperter å vurdere. Hvorvidt den er knyttet til en risikoatferd, som soling, fra føflekkens eier, må ses på som gjenstand for forhandling mellom den potensielle pasienten, legen(e) og samfunnet for øvrig.

I enkelte land vil forsikringsselskaper også kunne være relevante i slike forhandlinger. Også helsemyndighetene kan være part for eksempel ved at de håndterer epidemiologiske data og generelle råd om forebygging.

Solkremprodusenter, solariumeiere og moteindustri er også eksempler på aktører som gjennom sin atferd forhandler om fenomenets mening i det store bildet.

Hva føflekken representerer, kan dermed sies å formes eller konstrueres sosialt, eller i samfunnet, i ulike former for forhandlingsprosesser mellom pasient, behandlingsapparat og andre relevante samfunnsaktører.

Mens for eksempel medisinen er opptatt av å kunne diagnostisere og eventuelt behandle problemet, er man innenfor et sosialkonstruktivistisk sosiologisk perspektiv opptatt av å forstå disse forhandlingsprosessene.

Et viktig bidrag fra den sosialkonstruktivistiske sosiologien er dens påpekning av at samfunnets institusjoner, som blant annet skolen, rettsvesen, marked og familie, formes av samfunnet de er en del av: Meninger og tilhørende praksis får strukturelle trekk, og oppfattes som objektive gjennom disse institusjonene.

Question 17

Hvilke strukturer påvirker kjønn og seksualitet?

Answer 17

1) sosiale
2) kulturelle
3) psykologiske

1) sosiale
- samfunnsorganiseringen, feks arbeidsdeling

2) kulturelle
- normer & verdier, feks patriarkatet

3) psykologiske
- sosialisering og identitetsdannelse

Question 18

Hva er et patriarkat?

Answer 18

–
Patriarkat, betegnelse for en tenkt familie- og samfunnsform der myndigheten over familiemedlemmene ligger hos faren.

Samfunnsforskere på 1800-tallet som var inspirert av Darwins utviklingslære, tenkte seg at samfunnsutviklingen i menneskehetens tidlige historie har gått gjennom et første stadium med promiskuitet, det vil si ingen regulering av seksuallivet og derfor heller ingen familieform omkring avkommet, via matriarkat til patriarkatet. Enkelte mente også at patriarkatets fremvekst var forbundet med utviklingen av eiendomsbegrepet og med reguleringen av eiendomsoverføring fra far til sønn gjennom familien. Patriarkatet er en tankemodell; i sin egentlige form finnes det ikke i noe kjent samfunn, selv om den gamle romerske familieform og mange samfunn med patrilineær avstamning viser flere patriarkalske trekk.

I vår tid brukes betegnelsen ofte om samfunnsformer som er sterkt mannsdominert, for eksempel ved at familiefedrene tar de viktige avgjørelser i husholdet og i det økonomiske og politiske liv i samfunnet ellers.

Question 19

Hva er feminisme?

Answer 19

likestilte kjønn og seksualiteter
ideologi

–> Connell: ønsker hegemoni for likestilte maskuliniteter, feminiteter og seksualiteter

–
Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn.

Feminismen har flere ideologiske retninger, men felles står målsetninger om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar. Både politiske, økonomiske og sosiale sider av likestilling mellom kjønnene analyseres. Dette omfatter også analyse av ideer om hva kvinnelighet/femininitet er, om hvordan seksualitet definerer kjønnsidentitet, og om hvordan dette endres.

Feminisme er en kritisk ideologi som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev maktfordeling mellom kjønnene. Det er særlig i kvinnebevegelsen den feministiske ideologi praktiseres gjennom aksjoner og politisk press.

Question 20

Hva menes med feministiske bølger?

Answer 20

–
Feminismen har ulike betydninger for ulike mennesker, men den har også variert i fokus og metoder opp gjennom historien. I nyere europeisk historie snakker man gjerne om at feminismen har manifestert seg i fire distinkte sosiale og politiske bevegelser; feministiske bølger som har utfordret ulike aspekter ved diskriminering, undertrykking og forskjellsbehandling basert på kjønn.

Question 21

Hva er et hegemoni?

Answer 21

–
Hegemoni er en betegnelse på førerskap eller ledende stilling. I det statsvitenskapelige studiet av internasjonal politikk brukes betegnelsen om en situasjon der en stat har en dominerende stilling over en eller flere andre stater, enten militært, økonomisk eller kulturelt. Den dominerende makten blir i slike tilfeller omtalt som en hegemon.

Eksempelvis kan USAs dominerende stilling på det amerikanske kontinentet og i Karibia, i både militært og økonomisk henseende, oppfattes som et hegemoni, med USA som hegemon. Dette hegemoniet er i tillegg delvis institusjonalisert gjennom Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS), der USA inntil nylig hadde en fullstendig dominerende stilling internt.

Opp gjennom historien har flere stater hatt en tilsvarende hegemonisk stilling i en større eller mindre del av verden. Storbritannia oppnådde for eksempel en slik dominerende stilling militært flere steder i verden i løpet av 1800-tallet, blant annet i det sørlige Afrika og på det indiske subkontinentet, der britene gjerne foretrakk å styre indirekte gjennom lokale politiske strukturer, framfor å styre direkte. I en økonomisk forstand var britenes hegemoni på slutten av 1800-tallet tilnærmet global, gjennom sin dominerende stilling i internasjonal handel og industri.

I vår tid brukes gjerne begrepet hegemoni i en mer utvidet forstand enn i antikken, også om forhold innad i et samfunn. Den dominerende stillingen som særlig britisk og amerikansk populærkultur har hatt i store deler av verden, også i Norge, spesielt etter andre verdenskrig, kan betegnes som et kulturelt hegemoni. På noen felter, for eksempel i populærmusikken og i film og fjernsyn, har dette ført til at også lokale artister og filmskapere utøver sin kunst i engelsk språkdrakt og med referanser til amerikansk populærkultur, og ikke med utgangspunkt i egne, mer lokale tradisjoner.

Question 22

Hva er et kulturelt hegemoni?

Answer 22

–
I vår tid brukes gjerne begrepet hegemoni i en mer utvidet forstand enn i antikken, også om forhold innad i et samfunn. Den dominerende stillingen som særlig britisk og amerikansk populærkultur har hatt i store deler av verden, også i Norge, spesielt etter andre verdenskrig, kan betegnes som et kulturelt hegemoni. På noen felter, for eksempel i populærmusikken og i film og fjernsyn, har dette ført til at også lokale artister og filmskapere utøver sin kunst i engelsk språkdrakt og med referanser til amerikansk populærkultur, og ikke med utgangspunkt i egne, mer lokale tradisjoner.

Question 23

Hva er forskjellen mellom ulike feministiske retninger?

Answer 23

feks ulik politisk tilhørighet eller ulikt fokus, feks liberal, sosialistisk, radikal, postmoderne, radikal, skreiv, multikulturell mm

Question 24

Hva er kritikken mot beskrivelsen av feminismebølgene?

Answer 24

Fokusert på Vesten, ulikheter mellom land

Question 25

(Hva er tokjønnsmodellen?)

Answer 25

–
Tokjønnsmodellen er en modell for forståelse av kjønn der mennesket enten er kvinne eller mann. Uttrykk som «det motsatte kjønn» og spørsmålet «ble det jente eller gutt?» til nye foreldre har sitt opphav nettopp i denne modellen.

Modellen forholder seg til det binære, det som angår to muligheter. Lenge var det slik at det som falt utenfor de to mulighetene ble betegnet om sykt eller feil. Tokjønnsmodellen står i kontrast til mer mangfoldige modeller for det vi kaller kjønn.

Et økende antall mennesker definerer seg, av forskjellige grunner, utenfor tokjønnsmodellen uten at de oppfatter seg som feil eller syke.

Question 26

(Hva er ettkjønnsmodellen?)

Answer 26

–
Ifølge ettkjønnsmodellen var det bare ett biologisk kjønn i og med at kvinnelige genitaler ble forstått som en underutviklet variant av mannlige.

Question 27

(Hvem var suffragettene?)

Answer 27

–
Suffragetter er en betegnelse på de mest radikale forkjemperne for kvinnenes stemmerett i Storbritannia. Deres viktigste organisasjon var Women’s Social and Political Union (WSPU), stiftet av Emmeline Pankhurst og hennes døtre 1903. WSPU tok i bruk svært uortodokse midler og metoder for å oppnå oppmerksomhet, de forstod å benytte seg av massemedia og skapte stor blest om kampen langt utenfor Storbritannia.

Medlemmene fikk av pressen betegnelsen suffragetter, i motsetning til kvinner fra den tradisjonelle kvinnestemmerettsbevegelsen, som ble kalt suffragister.