Forelesning 3 Flashcards
(72 cards)
Hva er globalisering?
Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser.
global økonomi
Globalisering er et uttrykk som ofte brukes om økonomiske, politiske, materielle og kulturelle forflytninger, kontakter og påvirkninger som i moderne tid skjer i en verdensomspennende målestokk.
Uttrykket blir ofte brukt for å hevde at dagens verden er global, mens den tidligere var lokal. Det er vanlig å hevde at dette knytter sammen verden til ett sammenvevd system der alle er mer forbundet og avhengige av hverandre.
Det hersker en viss enighet om at det siste århundrets globaliserte prosesser har større fart og skala enn tidligere. Det er derimot mer tvil om at vi lever i en fundamentalt ny tilstand, slik noen hevder.
Uenighetene omkring begrepet globalisering dreier seg for det første om hvorvidt vi lever en en grunnleggende unik «globalisert» tilstand. Den andre uenigheten dreier seg om hva som er de sosiale og kulturelle konsekvensene av moderne og nylige økonomiske og teknologiske prosesser.
Hvilke 4 teoretikere forbindes med arbeidslivet?
1) Marx
2) Durkheim
3) Weber
4) Smith
(Giddens (& Sutton?))
Hva mener Smith om arbeidsdeling?
arbeidsdeling
moderne/dynamisk økonomi
ulike yrker samvirker innnenfor én økonimi
alle gjør ikke det samme, vi bytter oss i mellom
Hva mener Smith om fremmedgjøring?
arbeidsdeling
fabrikker
effektivisering, forenkling, samlebånd
ødeleggelse av produktive evner
ødeleggelse å bare repetere samme spesifikke oppgave
^den menneskelige delen ved arbeid ødelegges
Hva mener Marx om arbeidsdeling?
arbeidsdeling er uheldig
menneske skal utføre allsidige aktiviteter og ha allsidige kunnskaper
“bonde om dagen, kritiker om kvelden”
Hva mener Marx om fremmedgjøring?
fremmedgjøring
teknologi
arbeidsgivers makt - kapitalens makt
arbeiderne underlagt en fremmed lov
overordnet makt
mister kreativ mulighet
salg av arbeidskraft
Mener Smith og Marx det samme om arbeidsdeling og fremmedgjøring?
??? ikke helt?
begge mener arbeidsdeling er uheldig og fører til fremmedgjøring?
Hvilket nivå er Durkheims solidaritet på?
makronivå
Hvilke 2 typer solidaritet finnes og hva slags samfunn har hvilken type solidaritet?
1) mekanisk - enkle samfunn
2) organisk - moderne samfunn
(men organiske samfunn kan også ha mekanisk solidaritet)
Hva menes med organisk solidaritet?
gjensidig avhengighet pga arbeidsling
skaper spesiell solidaritet (optimitisk syn)
tillit og koordinering nødvendig
Hvilken teoretiker forbindes med byråkratiet?
Weber
Hva menes med byråkrati jf Weber?
idealtype for organisering og styring av organisasjoner
arbeidsdeling internt i forvaltningen
effektivt pga sterk spesialisering
legitimt herredømme
legitimitet nødvendig for motivasjonen
organiseringen horisontalt og vertikalt må oppleves riktig
Hvilken teoretiker har en viss likhet til Webers arbeidsdeling?
Smith - produksjon
Weber - forvaltningen
(Hvilke 3 typer herredømmer finnes jf Weber?)
1) tradisjonelt
2) karismatisk
3) legalt
legitimere makten med henvisning til ulike forhold
1) Tradisjonelt herredømme har sine røtter i tradisjon, arv og vaner. Traditionelt herredømme henter legitimitet fra tradisjoner og fra gamle dager.
2) karismatisk herredømme begrunnes med personlige egenskaper, dyktighet, affektuell hengivenhet (følelser) til magiske evner, åpenbaringer eller nådegaver og åndelig og retorisk kraft. For eksempel den er ekstremt intelligent, vakker, veltalende osv. Det er usedvanlig og rent personlig sosial relasjon som bygges på tro. Føreren må ”stå sin prøve” og bekrefte at han er hersker ”av guds nåde” (profeter via mirakler). Forvaltningsstaben er loyal overfor herskeren på grunn av interesser og solidaritet. I ren form er dette et lite stabilt herredømme. Den reneste typen er profeter (Jesus), krigsheltens og demagogs herredømme. Et interesant eksempel er arvekarisma som betyr tro på at karismaen ligger i blodet for eksempel ”førstefødselsretten” til tronen. Det er ofte aspekt ved de to andre formene av herredømme. Karismatisk herredømme er mer typisk for Sør Europa enn Nord Europa.
3) Det tredje herredømme kalles legalt herredømme. Det legale herredømmet følger landets og internasjonale lover og regler. Personen som leder henter legitimitet og makt på grunn av det som er skrevet i grunnloven og alle andre skriftlige regler og bestemmelser. De fleste finner seg i vedtakene på grunn av hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Denne typen herredømme gjelder innen en saksavgrenset kompetanse og område. Avgjørelsene som treffes er på en skriftlig og formalisert måte uten å la personlige og følelsesmessige motiver. Det finnes også en hjerarkisk forvaltningsstruktur, virksomhetsdissiplin og faglig kompetanse på grunn av utdanelse og rang. Stortinget gir lover som vi anerkjenner fordi dette styringsorganet representerer folkeviljen.
(Hvilken teoretiker forbindes med legitimt herredømme?)
Weber
Weber formulerer tre idealtypiske konstruksjoner av legitimt herredømme – tradisjonelt, karismatisk og legalt.
legitimt herredømme i byråkratiet:
legitimitet nødvendig for motivasjonen
organiseringen horisontalt og vertikalt må oppleves riktig
–
de tilfeller hvor den personlige karismaen – bærer forsvinner og herredømmet likevel ikke starks dør ut, men forsetter å bestå på en eller annen måte, slik at herskerens autoritet går over til etterfølgere. Dette skjer på tre måter:
Ved at ordningene blir til tradisjoner – karismatisk forvaltningsstab fornyet lovverket og de administrative ordre, arter autoriteten seg som prejudikater og presedenser som de skapt eller tilskrives.
Karismatisk forvaltningsstab går over til å bli en legal eller standpreget stab. Overtar herskerrettigheter av intern art eller slike som de har tilegnet seg gjennom privilegjer.
Ved at betydningen av karismaet selv omdannes – avgjørende viktig hvordan etterfølgetproblemet løses.
(Hva mener Weber om stat og makt?)
Max Weber definerte makt som «evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der man møter motstand». Han definerte en stat som «en enhet som har monopol på legitim bruk av fysisk makt». Han mente at skjev maktfordeling var nødvendig for å få et stabilt samfunn og forutsigbarhet for sosialt liv. Men makten må legitimere seg for å fungere på en god måte. Grunnlaget for et herredømme kan være ren voldsmakt eller autoritet. Autoritet gir et mer stabilt styre. Derfor skiller Weber mellom makt på den ene siden og herredømme på den andre. Herredømme viser til en legitim maktutøvelse i den forstand at de som underlegges makten aksepterer de midlene som benyttes i utøvelsen av den. Ulikhetsrelasjonen medfører behov for legitimitet og krav om lydighet. Et eksempel er religion som bidrar til å legitimere staten.
Hva er de 3 kjennetegnene ved kapitalistisk økonomi?
1) markeder
2) privat eiendomsrett
3) økonomisk overskudd - lønnsomhet, avkastning
1) markeder (arena) - typer kapital redskaper, maskiner, råvarer penger, finans arbeidskraft omsetning - balansegang: usikkerhet knyttet til kapitalisme
2) privat eiendomsrett
…til produksjonsmidler - eiere
vs arbeidere
3) økonomisk overskudd/lønnsomhet/avkastning
er et overordnet mål
Hva er de sosiale momentene ved kapitalistisk økonomi?
1) markeder er sosiale institusjoner - de oppstår ikke spontant, de blir regulert av myndigheter
2) eiendomsretten er politisk fastsatt/regulert
(feks grad av innskrenkning større i Norge enn i USA)
3) lønnsomhet påvirkes av samfunnshensyn
regulering av produksjon
stor variasjon mellom forskjellige land/samfunn
Hva slags økonomi har Norge?
blandingsøkonomi
stor grad av markedsregulering pga uperfekte markeder
samfunnsoppgaver (feks helsevesen)
omfordeling av goder (feks skatt, trygd)
sterk fagbevegelse
offentlig sektor: stor aktør både som…
arbeidsgiver (1/3 av ansatte)
kapitaleier (dominerende eierposter i de største selskapene [Equinor, Hydro, Yara])
tilrettelegger av lønnsdannelse
[gir dette en særegen form for blandingsøkonomi???]
Hva er kapitalisme?
Kapitalisme er et økonomisk system basert på at den økonomiske virksomhet organiseres av kapitaleiere, som benytter sin kapital til å anskaffe produksjonsmidler og råvarer med mer, og til å lønne arbeidstakere, som kompensasjon for å benytte seg av deres arbeidskraft.
Hva er blandingsøkonomi?
Blandingsøkonomi er et økonomisk system der privat eiendomsrett til produksjonsmidlene er det vanlige, men der myndighetene involverer seg sterkt i økonomien gjennom eierskap, reguleringer og på andre måter.
variant av kapitalisme
–
Blandingsøkonomi stilles gjerne opp som en mellomform mellom «ren» markedsøkonomi (laissez faire) på den ene siden og «ren» planøkonomi på den andre. Det er likevel knapt noen økonomi som i dag eller historisk kan sies å passe beskrivelsen av disse «rene» formene. De fleste økonomier er dermed i praksis blandingsøkonomier, selv om graden av offentlig eierskap og påvirkning i økonomien varierer mye.
Hvilke 4 typer kapitalisme finnes?
1) familiekapitalisme
2) administrasjonskapitalisme
3) velferdskapitalisme
4) insitusjonell kapitalisme
–
[Giddens & Sutton]
Hva er markedsøkonomi?
Markedsøkonomi er et økonomisk system hvor produksjonsfaktorer, som blant annet arbeidskraft, og produkter omsettes i markeder.
En forutsetning for utstrakt markedsomsetning av produksjonsfaktorer og produkter er at produksjonen er spesialisert.
Brukes fortrinnsvis som betegnelse på en økonomi hvor prisdannelsen finner sted i samspillet mellom «frie» markedsaktører, altså uten direkte prisfastsetting, rasjonering og liknende inngrep fra myndighetenes side.
Hvilke 2 typer markedsøkonomi finnes?
2 markedsøkonomier:
1) liberale (USA, UK)
2) koordinerte (Skandinavia, Sentral-Europa):
- omfattende offentlige reguleringer - arbeidstakerrettigheter, lønnsforhandlinger, samspill med utdanning
[Hall, Soskice]
