Forelesning 7 [x1] Flashcards
(37 cards)
Hvilke 4 klassiske teoretikere beskriver overgangen fra det før-moderne samfunnet til det moderne samfunnet og om det samfunnsendringendringer skyldes sosiale drivkrefter vs. samspillet med naturen?
1) Hegel
2) Marx
3) Durkheim
4) Weber
1) Hegel: historiefilosofi, indre drivkrefter –> hvordan forståelsesmåter endres over tid
2) Marx: kapitalismen har endra naturen, naturen er formet av mennesker
3) Durkheim: avviser Montesquieus klimateori - sosialt system, samfunnet i seg selv [?]
4) Weber: meningsfull rasjonell handling (sosial?)
Hvordan beskrev sosiologien på 1900-tallet samfunnet?
1) konstituering av samfunn innenfor rammen av nasjonalstat - avgrensning, fokus
2) sosial integrasjon, konflikt & ulikhet innenfor samfunn
3) økende naturbeherskelse dominerende tanke
Hvordan beskrev sosiologien på 2000-tallet samfunnet?
perspektivendring fra 1900-tallet: kritikk av nasjonstaten som ramme
1) transnasjonalitet (men nasjonalstaten er ikke borte)
2) nye former for integrasjon, konflikt & ulikhet
3) miljøutfordringer - særlig internasjonale utfordringer
4) det grønne skiftet - tilsikta sosial endring i større skala enn før - samfunnsomveltning
Er menneske et naturvesen? [indre sammenheng mellom natur og samfunn????]
Både ja og nei (mennesket både er og ikke er naturvesen)
–> kritikk av SSS-modellen (Standard Social Science Model (at samfunnsvitenskapen bare har lagt vekt på sosiale forhold)) –> hjerneforskning, genetikk: hvordan vi forstår verden - kropper er bærere av natur, ikke bare normer og roller
[samfunn, natur, kropp, ting - indre natur]
Hva er perspektiver på livssyklus og kropper?
fødes og dør
utvikling og reproduksjon av kropper
kroppens krav: særtrekk og sårbarhet
[?]
begrensa kroppslig kapasitet: naturforutsetningene kroppen utgjør
- produktiv teknologi - utvider menneskets begrensa kapatasitet
- kommunikasjonsteknologi - endrer naturen rundt oss, vi er ikke frikobla fra naturen
sosiale relasjoner formidles gjennom ting - konstituerer våre samfunnsforhold
- sosial handling skjer gjennom ting
- bruksverdi og symbolverdi (identitet, hvem vi er) –> dynamikk: evnen til å begrense forbruk av naturen svekkes av symbolverdibehovet, feks moteriktige klær
Hvordan er den ytre sammenhengen mellom natur og samfunn?
naturgitte betingelser for samfunn og omvendt - naturen påvirker samfunn og motsatt
1) ressursgrunnlaget er naturgitt, feks rovdrift
2) bearbeidingsprosesser, feks sprøytemidler ødelegger fuglebestaner
3) produkter - produkter kan ha effekter, feks antibiotikaresisstens
4) utslipp/avfall
5) klima
Hvordan skjer samfunnsendring gjennom endring i naturen?
Naturen som omgivelse til samfunnet endrer seg hele tida - menneskeskapt og av seg selv
- 20 000 år med klimaendringer - istid, smelting av is
- fra naturskapte til menneskeskapte endringer
vi som art er den samme som for 20 000 år siden og er tilpassa den naturen
nå har vi ubegrensa muligheter
naturbegrensningene er ikke på høye med de teknologiske utviklingene
Hvilke 3 typer samspill mellom natur og samfunn/sosialt modifiserte energisystemer beskriver Mjøset? Og hva er det neste samfunnet/det vi er (på vei) i nå?
Miljøproblemer er ikke nye, de har stadig vært der, vi vil alltid påvirke naturen.
Tabell:
1 Samfunnstype | 2 Energisystem | 3 Dominerende miljøproblem
1A jeger-/sanker-samfunn
1B jordbrukssamfunn
1C industrisamfunn
2A sol, umiddelbar tilegnelse av naturressurser
2B sol, nyttevekster
2C fossil energi, ikke fornybar
3A reduksjon av biologisk mangfold
3B ødeleggelse av jordsmonn
3C forurensningsskapende avfall (forråtner ikke på samme måte, utslippene har en annen karakter enn tidligere)
Informasjonssamfunnet
fortsatt industrisamfunnlogikk
mindre forurensning? informasjon digitalt trenger ikke trykkes i bøker eller selges på cder etc, men råvarene til IT (PCer, mobil - metaller osv) er skadelige, rovdriftsproblemer - også stor miljøutfordring
Hva er et miljøproblem?
et miljøproblem er et problem fordi det defineres som det, noe uheldig konstitueres som et problem - at noe er et problem er et sosial fenomen - sosialt definert at det er et problem
forutsetninger for at noe er et problem:
1) avgrenset, dokumentert - generalisert form
2) noen utsettes for et relativt tap
3) får en allmenn-moralsk side [eller del av 2?]
4) kan gjøres noe med
5) gjenkjennbart, kan kommuniseres over store avstander [??]
6) noen tar ansvar, gjør problemet til sitt, feks interessegrupper
Hva er de underliggende mønstrene for hvorfor det er vanskelig å bli enige om at noe er et problem? Hvorfor er miljøproblemer vanskelige å gjøre noe med?
rasjonalitet på individuelt nivå kan være irrasjonelt på kollektivt nivå
feks antibiotika kan være bra individuelt, men kollektivt kan det bli et problem hvis alle individer får antibiotika
kan vekst i rasjonalitet gi vekst i irrasjonalitet? [?]
kritisk grense for sosial styringskapasitet
skifter karakter når problemet blir så stort at det ikke kan styres - muligheten for styring er begrensede om det ikke er fullstendig enighet
finnes det en kritisk grense for sosial styringskapasitet?
verdenssamfunnet mangler felles instanser
Hvilke 2 sider har alle miljøproblemer?
1) input-siden
2) output-siden
Hva menes med input- og output-siden ved miljøproblemer?
1) input-siden: forutsetninger -(?????)
- mind produksjon av søppel i utviklingsland - samfunn håndterer søppel ulikt
. mer produksjon av søppel i i-land
- verdien av naturen
- rovdrift på ressurser
- økologisk sammenheng
2) output-siden: resultat av problemer som håndteres etterpå, når de allerede finnes
- dårlig søppelhåndtering i u-land, søppelberg (men mindre produksjon av søppel i u-land vs i-land)
- organisert gjenvinning i i-land
- eksport av søppelproduksjon fra i- til -land –> flytter forurensningsprega deler av prosessen til andre steder, skyver problemene vekk
- vannforureningsning
- luftforurensning
- klimaendring
håndtering, omfang
Hva er de 3 mulige hovedfokusene på miljøproblemer?
miljøproblemer ansett som:
1) lokale
2) nasjonale
3) transnasjonale
Hva er det generelle fordelingsproblemet ved miljøproblemer?
fordelingsmønsteret mellom samfunn
søppelet (feks, gjelder alle problemer) er nærmest til de fattige
- rike kan kjøpe seg fri
Hva er vannforurensning?
vannkilder
- ubeskytta drikkevann
- giftuslipp for produksjon
- dårlige sanitæranlegg i u-land
- mest fremtredende i u-land
elver, sjøer og havet som søppelkasser
- bivirkninger av transport/næringsdrift (særlig skip)
- plastutslipp (mikroplast: plast fragmenteres, men brytes ikke helt ned, bittelite, vanskelig å filtrere ut)
politisk og sosial kamp om tilførsel av rent vann
vann er en forutsetning for samfunn
vannressurser er veldig ujevnt fordelt på kloden
nasjonens grenser - hvilke land har tilgang på vann, og på hvilke betingelser?
statens forvaltning av vannressurser
Hva er luftforurensning?
helsetrussel
utslipp fra kull, olje, gass - strøm produsert fra fossile kilder
økologisk kompleksitet
eksterne kilder:
- ujevne fordeling av energityper i samfunn og grupper i samfunn
- mest omfattende i i-land: industri, transport, bilkjøring
- øker i u-land: industrialisering (press for sosial utvikling, dårligere institusjonaliserte styringsinstitusjoner - styringskapasitet), dårligere rensning
husholdningsbaserte kilder:
- mest synlig i u-land: oppvarming (kull), søppelforbrenning
alt henger sammen med alt
Hva er klima?
–
Klima, typisk værmønster på et sted, som for eksempel gjennomsnittlig nedbørmengde, maksimums- og minimumstemperatur eller hvor ofte det blåser kraftig.
Ekstremvær hører også innunder klima, men er definert som værsituasjoner med lav hyppighet. For å fange opp mer tilfeldige variasjoner i været fra år til år, bygger beskrivelsen av et steds klima på lengre observasjonsrekker, se klimanormal.
Hva er drivhuseffekten?
lag med gasser som holder på varme
drivhuseffekten er nødvendig
vi trenger passe mye CO2: blir for kaldt uten laget drivhusgasser
—
Det finnes gasser i atmosfæren som absorberer noe av varmestrålingen fra jordoverflaten og gjør at ikke all varmen forsvinner rett ut.
Menneskelig aktivitet påvirker mengden og sammensetningen av drivhusgasser i atmosfæren. I senere tid har konsentrasjonen av drivhussgasser i atmosfæren økt, særlig med tanke på CO2.
Noen av de viktigste drivhusgassene er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2) og metan (CH4). Disse gassene har ulik levetid og det er forskjell på hvor stor påvirkning de har.
Hva er klimautslipp?
–
Klimagassutslipp brukes om utslipp til luft av gasser som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen (drivhuseffekten) og dermed klodens klima. Eksempler på slike gasser er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).
Mye av den CO2 som er tilført atmosfæren, kommer fra kull, olje og gass, ofte beskrevet som fossilt brensel fordi dette råstoffet har ligget bortgjemt i bakken i millioner av år. Når dette hentes opp til overflaten og forbrennes, frigjøres store mengder karbon. Dette er menneskeskapte utslipp av klimagasser. Atmosfæren har et naturlig og gjennom jordas historie varierende innhold av CO2, og for eksempel vann (H2O), som også har drivhuseffekt og påvirker klimaet.
Menneskeskapte utslipp av betydning startet med den industrielle revolusjonen og har akselerert sterkt fra rundt midten av forrige århundre, Det er disse klimagassutslippene forskere med stadig større sikkerhet advarer om at bidrar til klimaendringer med alvorlige konsekvenser.
Hvorfor er det vanskelig å REGULERE klimautslipp?
interessemotsetninger
- direkte økonomiske interesser –> inntektsmuligheter, lønnsomhet
- del av løpende virksomhet
- sosial og økonomisk utvikling –> det lettest tilgjengelige er ofte skitnest
- politiske interesser –> sikre makt/posisjoner i samfunnet
vaner: måtte forandre tilvendte måter å leve på er tungt
fordelingseffekter av klimaendringene
fordelingsvirkninger –> hvem er mest truet? fattigste
ukjent fordel, verst der det er minst evne/ressurser til å gjøre noe med problemene eller beskytte seg –> større utslag i den fattige delen av verden
Hva kan gjøres med klimaendringene?
Hvor sikre må vi være før tiltak iverksettes?
Hjelper internasjonale konferanser?
usikkerheten kan brukes til å undergrave og er kilde til konflikt
drakampene er mange og usikkerheten er stor, krever mye detaljforskning som må settes sammen
krever politisk oppslutning
forenlig med måten politikk foregår på –> valg
man vil ikke gjøre seg politisk upopulær (når man ber folk redusere forbruket og endre vaner)
konflikt om reduksjon av utslipp
delte interesser
legitime internasjonale sammenligninger
Hvilke forpliktelser ligger på de ulike landene?
kriterier for klimakutt: flere alternativer
1) per nasjon
2) per capita (innbyggere)
3) status nå eller trekke inn tidligere utslipp, og hvor lang tilbake? –> “vi vil utvikle oss slik dere har gjort!” forskjellige typer hensyn, den som har sluppet ut mest? regne fra da vi skjønte at det var et problem eller enda lenger tilbake?
Er klimaendringene menneskeskapte?
Ja
100% sikker forskning er umulig, men det er stor enighet blant forskere om at klimaendringene er menneskeskapte
kan bare falsifisere, ikke verifisere
usikkerheten kan brukes til å undergrave og er kilde til konflikt
vitenskapens innsikt oversettelse til forståelse i dagliglivet: kompleks teknisk innsikt, konkretisere fra abstrakte resultater til konkrete ting vi kan gjøre
grad av sikkerhet for prediksjoner
Jasanoff: det grønne skiftet: ideen om at verden skal endre kurs. Brå endring kan forstyrre produksjonen/økonomien. Grønt skifte betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning. En endringsprosess som handler om å øke verdiskapingen med mindre samlet miljøpåvirkning og utslipp.
Hvilken teoretiker forbindes med det grønne skiftet?
Jasanoff
Hva er det grønne skiftet?
Jasanoff: det grønne skiftet: ideen om at verden skal endre kurs. Brå endring kan forstyrre produksjonen/økonomien Grønt skifte betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning. En endringsprosess som handler om å øke verdiskapingen med mindre samlet miljøpåvirkning og utslipp.
Hva er mulige tiltak mot klimaendringer?
1) klimaavtaler –> er de tilstrekkelige? er de troverdige?/blir det sånn når de vedtas
2) klimakvoter –> er det effektivt? internasjonalt skattesystem, vanskelig gjennomføring
3) internasjonale kontrollsystemer –> er de effektive?
