Forelesning 2

Question 1

Hva er forskjellen på sosialvitenskap og naturvitenskap?

Answer 1

Naturvitenskapen har passive subjekter, mens sosialvitenskapen har aktive subjekter. Pga konteksten er sosialvitenskapen en fortolkende vitenskap.

Question 2

Hva er kontekst?

Answer 2

Kontekst er kulturelle og sosiale rammer. feks sosiale forhold forandrer mekanismene.

Question 3

Hva menes med at samfunnsutviklingen har ført til differensiering?

Answer 3

historisk utvikling og strukturell differensiering i ulike samfunnsmessige sfærer fordi samfunn blir mer komplekse med flere autonome samfunnsområder

Question 4

Hva menes med autonome samfunnsområder?

Answer 4

ulike områder forstås på ulike premisser og er ikke underordnet premisser fra andre områder

Question 5

Hva slags kapital er viktig for samfunnsmessig økonomisk vekst?

Answer 5

et sosialt system med høy SOSIAL kapital i form av tillit pga man kan stole på at folk holder avtaler mm

Question 6

Hvilke 3 kapitalformer finnes jf Bourdieu?

Answer 6

1) økonimisk (penger etc)
2) kulturell (utdanning, estetisk/kunst)
3) sosial (nettverk, tillit)

Question 7

Kan kapital omgjøres?

Answer 7

JA, kapital kan omgjøres til annen type kapital, feks utdanning eller nettverk til penger.

Question 8

Hvilke 2 teoretikere forbindes med Frankfurterskolen?

Answer 8

1) Adorno (førstegenerasjons)

2) Habermas (andregenerasjons)

Question 9

Hva mente Adorno?

Answer 9

kulturindustrien er en ideologisk pakke som er viktig i samfunnet. man har ulike vurderinger av kultur fra sted til sted og tid til tid

Question 10

Hva er Frankfurterskolen?

Answer 10

Forskere i Frankfurt inspirert av Marx

I Tyskland er det vanlig å snakke om en «andregenerasjons» Frankfurterskole, der Jürgen Habermas er den mest kjente representanten.

Kritisk teori
Frankfurterskolen sto i opposisjon til to ulike teoretiske skoler. På den ene siden fantes de såkalte irrasjonalistene, som hadde oppgitt troen på fornuften. På den andre siden stod Frankfurterskolen i opposisjon til positivistene, som avfeiet alt som ikke kunne tilbakeføres til empiriske observasjoner som meningsløs metafysikk. Den kritiske teorien skulle derimot bedrive en tverrfaglig og empirisk basert ideologi- og samfunnskritikk, uten å trekke kritikken så langt at troen på fornuften selv måtte oppgis. Bakgrunnen til instituttets medlemmer fra blant annet økonomi, psykoanalyse og filosofi var blant de tingene som ivaretok denne tverrfagligheten.

Etter at Adornos innflytelse på Horkheimer – og med det også på Frankfurterskolen som helhet – økte, minsket vektleggingen av en empirisk fundert kritikk. Adorno vektla i større grad den moderne kunsten som kilde til kritikk av samfunnet.

Frankfurterskolen er brukt om samfunnsforskere og filosofer med tilknytning til Institut für Sozialforschung («Institutt for sosialforskning») i Frankfurt.

Den kritiske teori som var sentral for Frankfurterskolen tar utgangspunkt i den unge Marx’ tanker og dennes hegelianske røtter, særlig slik disse ble lest av Georg Lukács. Frankfurtskolen skiller seg imidlertid på flere områder fra marxisme-leninismen, slik den ble utviklet i Sovjet og omtales derfor som vestlig nymarxisme.

Question 11

Hva mente Durkheim om selvmord?

Answer 11

selvmord henger sammen med sosial integrasjon (tilknytning).

jo mer sosial integrert, jo mindre selvmord

han fant forskjeller mellom religioner:

katolikkker: tettere bånd i familier (mindre selvmord)
protestanter: mer alene med gud og familie (mer selvmord)

Question 12

(Hvilke 4 kategorier selvmord finnes jf Durkheim?)

Answer 12

1) egoistisk (lite integrasjon)(faller utenfor)
2) altruistisk (mye integrasjon)(ofre seg for fellesskapet)
3) anomisk (oppløste normer)(angst og desorientering)
4) fatalistisk (for sterke normer)(hindrer livsutfoldelsen)

Til slutt ender han opp med en klassifisering av selvmord der de viktigste typene er (1) egoistiske selvmord, som typisk finner sted i samfunn med liten integrasjon. Den egoistiske selvmorderen er en som faller utenfor felleskapet, og som dermed lettere opplever livet som meningsløst, blir deprimert og så videre. Det metodiske poenget skulle være klart: Hvis vi skulle basere forklaringen på selvmordene på hva selvmordskandidatene selv måtte si om saken, ville de fortelle om ensomhet, melankoli og depresjon, men ikke om årsakene til alt dette. Knapt noen ville vel angi ”protestantisk kultur” eller det at de lever i et ”samfunn med lav sosial integrasjon” som selvmordsgrunn. Den enkeltes grunner er for Durkheim i prinsippet nokså uinteressante – det er de bakenforliggende årsaker som er sosiologiens felt. Videre har vi (2) altruistiske (selvoppofrende) selvmord. De skjer som resultat av en svært sterk sosial integrasjon, der den enkelte har liten eller ingen betydning i forhold til fellesskapet og dets normer. Den japanske seppuku-tradisjonen, kamikazepiloter, eller for den saks skyld vår tids selvmordsbombere, kunne her være et godt eksempel. Slike selvmordere ville kanskje angi den gode saken eller hensynet til æren som sine grunner, men sosiologen må se forbi dette og forklare hvorfor æresbegrepene kan bli så livstruende sterke eller hvordan politiske og religiøse saker kan bli så viktige at den enkelte setter eget liv og lykke til siden. Svaret vil altså være en (for) sterk sosial integrasjon. Dernest kan selvmord være (3) anomiske. Sett opp mot Durkheims teorier om samfunnsutvikling kan slike selvmord finne sted når samfunnets normer går i oppløsning i den grad at den enkelte opplever angst og fullstendig desorientering. Det er slike forhold som brukes til å forklare bølgene av selvmord blant dagens Guarani-indianere i Amazonas, helt i tråd med Durkheims teorier. En fjerde (4) form for selvmord kaller Durkheim fatalistiske. Disse finner sted når den sosiale ordenen er for sterk. I motsetning til de altruistiske selvmordene der den enkelte aktivt ofrer seg for felleskapet, finner disse sted fordi samfunnet ikke tilbyr noen fremtid eller mulighet for den enkelte til å leve ut sine lyster og lidenskaper. Eksempelvis er det mange som foretrekker døden fremfor livsvarig fengsel. En kan også tenke på dem som tar livet av seg fordi de er oppdratt innen strenge religiøse sekter som på drastisk vis hindrer livsutfoldelsen, eller som tilhører seksuelle minoriteter som blir forfulgt og undertrykket.

Question 13

Hva er sosiale fakta?

Answer 13

den sosiale realitet

ikke det vi tenker hver for oss (individuelle forhold), men fakta som ligger utenfor oss - er en del av kulturen og miljøet rundt oss:

• normer (regler)
• verdier (hva som er bra, fint)

feks: det er flere kvinner på sosiologistudiet (faktisk), man skal ikke stjele (regel, norm)

Question 14

Hvilken teoretiker forbindes med sosiale fakta?

Answer 14

Durkheim

Question 15

Hva er sosial kohesjon?

Answer 15

Sammenhengskraft er et sosiologisk begrep som er en oversettelse fra det engelske ordet «Social Cohesion» og henviser de krefter som knytter samfunnet sammen.

Allerede i 1893 hadde sosiologen Émile Durkheim skrevet om solidariteten som holder samfunn sammen – limet som han kalte det. Han brukte flere ganger begrepet sammenhengskraft synonymt med solidaritet – at borgerne står sammen – at de er solidariske med hverandre. Durkheims solidaritet var en samfunnssolidaritet. Trusselen, ifølge Durkheim, var stigende egoisme og anomi (normoppløsning).

Sammenhengskraft er et mye brukt begrep innen sosiologien for å forklare sosial tillit og sosial kapital. Sammenhengskraft er i sosiologi og statsvitenskap et begrep som brukes til å beskrive de medmenneskelige ressurser som er i et samfunn. Hvis sammenhengskraften i et samfunn er god, innebærer det at avstanden mellom gruppene i samfunnet ikke er stor, verken sosialt eller kulturelt, samt at der er mange kontaktflater mellom de forskjellige grupperinger i samfunnet.

Tanken bak begrepet er at individene, ved å inngå i sosiale relasjoner, får adgang til noen ressurser som kommer ut fra medmenneskelighet. Samtidig får disse sosiale relasjonene individene til å føle seg som gjensidig knyttet, og ikke bare som enkeltbrikker i et spill. En kan si at sammenhengskraft består av tre faktorer:

sosiale nettverk (omgangskrets, foreningsliv, frivillig arbeid, osv.)
tillit (til medmennesker, til myndigheter samt trygghet)
normer (hjelpsomhet og hensyn til de svakeste medborgere, osv.)
Disse tre faktorer danner en symbiose – en sum, som professoren Robert D. Putnam kalles for sosial kapital. Når en sammenstiller disse faktorene, kan en konstatere om et samfunn har en høy eller lav sammenhengskraft. Sammenhengskraft i et samfunn kan knyttes til andre faktorer, som f.eks. kriminalitet, trygghet, helse og sykdom, økonomisk vekst og integrasjon, osv.

Den som introduserte «sammenhengskraft» til Norden var den tidligere sosialdemokratiske statsminister i Danmark Poul Nyrup Rasmussen.[1] Han plukket opp begrepet i de mange internasjonale diskusjonene på 1990-tallet mellom forskjellige samfunnsforskere og fra rapporter fra EU, Verdensbanken og OECD. Mye av diskusjonen handlet om globaliseringens trusler: Arbeidsledighet, velferdsstatens fremtid og innvandring. Tanken var at for å møte disse utfordringene måtte den sosiale sammenhengskraft styrkes. Et annet ord for sammenhengskraft var solidaritet.

Question 16

Hva er sosial integrasjon?

Answer 16

Sosial integrasjon er en sosial prosess som innen sosiologien defineres som «en prosess som fører til at ulike sosiale enheter (individer, grupper, kulturer, nasjoner) forenes», eller som «samhørigheten mellom samfunnsmedlemmene».

Integrering eller integrasjon brukes også om innlemming av innvandrere i majoritetssamfunnet. Integrasjon blir i den sammenhengen brukt som kontrast til assimilering.

Question 17

Er sosial kohesjon og sosial integrasjon det samme?

Answer 17

JA (?)

Question 18

Hva er mekanisk solidaritet?

Answer 18

solidaritet pga likhet

Question 19

Hva slags samfunn har mekanisk solidaritet?

Answer 19

Enkle

enkle samfunn holdes sammen fordi de er like

Question 20

Hva er organisk solidaritet?

Answer 20

solidaritet pga ulikhet

spesialiserte arbeidsoppgaver gir gjensidig avhengighet

(som organer i en kropp?)

Question 21

Hva slags samfunn har organisk solidaritet?

Answer 21

Komplekse

Question 22

Hvilken teoretiker forbindes med solidaritet?

Answer 22

Durkheim

Question 23

Hvilken teoretiker forbindes med sosial integrasjon/kohesjon?

Answer 23

Durkheim

Question 24

Hvilken teori tilhører Parsons?

Answer 24

funksjonalisme

strukturfunksjonalisme

Question 25

Hva mente Parsons?

Answer 25

sosiale regler overholdes ikke bare ved sanksjoner, men også ved internalisering mennesker internaliserer sosiale fakta (normer) som styrer oss

Question 26

Hvilken annen teoretiker forbindes med internalisering?

Answer 26

Freud og psykonalysen Internaliserte verdier fra foreldre og samfunn. superego er internaliseringen av samfunnes normer og regler overjeg'et sig som et resultat af internaliseringen af barnets forældreautoritetsperson, specielt faderen

Question 27

Hva menes med funksjoner og behov jf funksjonalismen?

Answer 27

funksjoner er knytta til samfunnssystemets behov kropp har behov organer har funksjon samf har feks økonomisk behov

Question 28

Hva står bokstavene i et AGIL-skjema for?

Answer 28

A: Adaptive function G: Goals I: Integrative function L: Latency function

Question 29

Hva er et AGIL-skjema?

Answer 29

Parsons utviklet et enkelt begrepsapparat (et ”skjema”) som for å forstå institusjonenes rolle i samfunnet

Question 30

Hvilken teoretiker forbindes med AGIL-skjema?

Answer 30

Parsons

Question 31

Hva er en sosial institusjon?

Answer 31

varige løsninger som ivaretar viktige samfunnsmessige oppgaver - Fast, kjent og forutsigbar måte å ivareta oppgaver på - Klarlagt ansvar for oppgaveutøvelsen

Question 32

Hvordan er sosiale institusjoner oppbygget?

Answer 32

De viktige sosiale institusjonene i samfunnet utgjøres av klynger av - materiell infrastruktur - sosiale strukturer/organisasjon - kulturelle føringer - interaksjonsmønstre omkring bestemte samfunnsoppgaver

Question 33

Hvilke 5 institusjoner er de grunnleggende i samfunnet?

Answer 33

De fem grunnleggende institusjonene; 1) styringssystemet 2) økonomien 3) religionen 4) utdanning 5) familie

Question 34

Hva er de 4 delene i AGIL-skjemaet?

Answer 34

„ AGIL‐skjemaet: fire funksjonelle imperativer = oppgaver som alle systemer må utvikle ordninger for å ivareta dersom de skal overleve „ Adaptation = tilpasning til omgivelsene. I samfunnet: økonomien/produksjons‐ og fordelingssystemene (militærvesenet er også relevant her) „ Goal attainment = utforming av målsettinger; system for å prioritere og fatte beslutninger. I samfunnet: styringssystemet/politikken „ Integration = håndtering av forholdet mellom systemets elementer; etablere balanse, få til intern tilpasning, unngå destruktive konflikter. I samfunnet: jus/lovforvaltning, uformell sosial kontroll, uformelle fellesskap „ Latency – pattern maintenance Opprettholde mønster; atferdsmotivasjon, kultur, belønningssystemer, samfunnsstabilitet. I samfunnet: religion, familie, utdanning

Question 35

Hva er den manifeste og den latente funksjonen av feks regndans?

Answer 35

manifest (åpenbar): lage regn (tror man) | latent (iboende, ikke synlig): sosial integrasjon

Question 36

Hva er sosial disintegrasjon?

Answer 36

at man ikke føler seg hjemme i samfunnet man lever i | - fremmedgjøring

Question 37

Hva mente Weber om sosial handling?

Answer 37

Sosial handling bygger på mening

Question 38

Hva driver samfunnsutviklinga jf Marx?

Answer 38

1) Økonomi | 2) teknologi (?)

Question 39

Hva driver samfunnsutviklinga jf Weber?

Answer 39

1) sosial handling (?) 2) kultur (?) 3) religion (?) protestantisme + kapitalismens utvikling kalvinistisk religion: om du kommer til himmelen avhenger av hvor bra du gjør det på jorda, det er forhåndsavgjort (predestinert), men man kan se hvor du ender opp basert på oppnåelse på jorda. jobbe hardt -> bli velstående = tegn på at man kommer til himmelen bli velstående gjennom sparsommelighet og å reinvestere kapitalisme drevet frem av religiøs ideologisk forståelse

Question 40

Hva er kalvinisme?

Answer 40

Kalvinisme er en retning innen protestantisk kristendom.

Question 41

Hvordan drev religion samfunnsutviklinga jf Weber?

Answer 41

protestantisme + kapitalismens utvikling kalvinistisk religion: om du kommer til himmelen avhenger av hvor bra du gjør det på jorda, det er forhåndsavgjort (predestinert), men man kan se hvor du ender opp basert på oppnåelse på jorda. jobbe hardt -> bli velstående = tegn på at man kommer til himmelen bli velstående gjennom sparsommelighet og å reinvestere kapitalisme drevet frem av religiøs ideologisk forståelse

Question 42

Hvilken religion drev samfunnsutviklinga jf Weber?

Answer 42

Protestantisme, nærmere bestemt grena kalvinisme

Question 43

Hva holder samfunnet sammen jf Parsons?

Answer 43

funksjoner og likevekt

Question 44

Hva holder samfunnet sammen jf Marx?

Answer 44

makt grupper med lite makt styrer grupper med lite makt

Question 45

Hva holder samfunnet sammen (?) jf Durkheim?

Answer 45

solidaritet som kan være mekanisk eller organisk men organiske samfunn inneholder også mekanisk solidaritet (ikke gjensidig utelukkende?, samspill?)

Question 46

Hva er symbolsk interaksjonisme?

Answer 46

normer og verdier (dvs sosiale fakta) skapes når folk interagerer via symboler Symbolsk interaksjonisme er en retning innen mikrososiologi der virkeligheten forståes ut i fra de sosiale deltakernes handlinger og sosiale interaksjon. Mead var en av hovedbidragsyterne innen denne retningen og anså seg selv for å være «sosial behaviorist». Mesteparten av Meads undersøkelser ble publisert først etter hans død.[2] I symbolsk interaksjonistisk teori er mennesket samtidig et aktivt «subjekt» og et observerende «objekt» (det ser seg selv fra utsiden).[3] Mead bidro innen den symbolske interaksjonismen med å skissere en teori der menneskets bevissthet oppstår gjennom interaksjon med andre mennesker slik at «selvet» fremstår som et sosialt produkt. Denne prosessen skjer gjennom tre trinn. Først overtar individet andres handlinger og adferd. I det neste blir individet bevisst de andre, før individet til slutt blir seg selv bevisst. «Det bevisste selvet» kommer således i stand ved at vi observerer andres reaksjoner på oss selv og lever oss inn i hvordan andre vurderer oss.[4] Sosial interaksjonisme er beslektet med Charles H. Cooleys teorier om speiling, og Mead bearbeidet Cooleys ide om «speilbilde-selvet» inn i sin egen teori.[5] Meads perspektiver omkring hvordan individer fremviser ulike roller i hverdagen gjennom flere «selv» ble senere videreutviklet av kanadiske samfunnsforskeren Erwing Goffman.[6]

Question 47

Hvilket perspektiv har symbolsk interaksjonisme?

Answer 47

mikroperspektiv

Question 48

Hva er symboler?

Answer 48

Symbol er en gjenstand eller et ytre tegn som det knytter seg en overført betydning til. Et symbol er et tegn, en gjenstand, en handling eller noe annet som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som anskueliggjør dette på en konkret måte. Hva symbolene betyr, bygger på konvensjoner, noe man blir enige om, men innholdet har som regel opphav i en praktisk situasjon eller i de konkrete omgivelsene. Å forstå og tolke symboler krever derfor kjennskap til den kulturen og sammenhengen de opptrer i. --- Det er vanskelig å gi en presis definisjon av begrepet. Symbolet er ofte et tegn som, i motsetning til naturlige tegn som opererer gjennom naturlige eller kausale forbindelser («Mørke skyer er et tegn på regn»), er avhengig av konvensjon («Et rødt skilt er et tegn på fare»). En typisk bruk av symbol er å nevne en gjenstand som assosieres med en aktivitet fremfor å nevne selve aktiviteten, for eksempel «sverd» som symbol på krig. Symboler oppstår ofte også gjennom ytre likhet med det de symboliserer, og de kalles da gjerne ikoner. Symbolet brukes ofte som en overføring av en dypere mening; denne bruken av symbolet er særlig vanlig innen kunstnerisk og religiøs praksis (for eksempel korset som symbol på Kristi offerdød). Som retorisk figur er symbolet nært forbundet med metaforen og metonymien. Forskjellen på symbol og allegori består i at en allegori er en mer omfattende billedfremstilling, et organisert system av symboler der forhold på et bokstavelig nivå korresponderer med forhold på et symbolsk nivå.

Question 49

Er sosial kompetanse og sosial kapital det samme?

Answer 49

NEI, men sosial kapital vil ofte bidra til sosial kompetanse sosial kompetanse (?) er mer i retning EQ

Question 50

Hva forbindes med Mead?

Answer 50

Symbolsk interaksjonisme utvikling av sosialt selv gjennom interaksjon sosialt selv sosial identitet er ulike roller i oppveksten ("spiller spill") og tenker hvordan andre roller tenker utvikler et syn på seg selv nødvendig å ta den andres rolle for å utvikle sosial kompetanse

Question 51

Hvilke teoretikere forbindes med symbolsk interaksjonisme?

Answer 51

1) Mead 2) Goffman (3) Giddens?)

Question 52

Hvilken teoretiker videreutviklet Meads teori?

Answer 52

Goffman Meads perspektiver omkring hvordan individer fremviser ulike roller i hverdagen gjennom flere «selv» ble senere videreutviklet av kanadiske samfunnsforskeren Erwing Goffman.[6]

Question 53

Hva slags nettverk er best egnet for utvikling av sosial kompetanse?

Answer 53

ulikhet i nettverk der alle er veldig ulike utvikler man mest sosial kompetanse i nettverk der alle er veldig like utvikler man mindre sosial kompetanse

Question 54

Hva er desentrering?

Answer 54

Evne til å kunne flytte oppmerksomheten bort fra seg selv og fokusere helt og fullt på motparten i en samtale. evnen til å ta den annens rolle å ta hensyn til flere aspekter ved situasjonen samtidig og derfor forstå sammenhenger

Question 55

Hva mente Giddens om symbolsk interaksjonisme (?)?

Answer 55

?

Question 56

Hva mente Goffman om symbolsk interaksjonisme?

Answer 56

konvensjoner/regler i hverdagslivet ulike normer i ulike kontekster koder feks: lege-pasient-rollen har ulikt samspill avhengig av hvilken avdeling man er på, feks psykiatri (mentalt) vs forkjølelse/benbrudd (fysisk) dramaturgisk analyse mikroanalyse forholdet mellom roller, handlinger og posisjoner i ulike kontekster grad av tydelig skille mellom frontstage og backstage orden i frontstage, kaos i backstage grad av opptatthet av backstage (vs kun opptatt av fasade) rammeanalyse (frame analasys) ramme for handlingen bestemmer hvilke koder som gjelder reframing = overbevise om at den opprinnelige ramma ikke lenger gjelder, lage ny ramme reframe handlingen feks: "det er kjempegøy å male gjerdet, du skal få prøve hvis du betaler meg!" -Tom Sawyer i Huckleberry Finn feks: kultur for å dra ut/kafé/restaurant vs få besøk hjemme kjendisers hjemme-hos-reportasjon

Question 57

Hva er dramaturgisk analyse?

Answer 57

analyse av hvordan vi oppfører oss med utgangspunkt i teaterbegreper scene rolle backstage (ikke synlig for andre) frontstage (synlig for andre) sanksjoner mot folk som bryter normer signalisere at det ikke er greit bruk av navn: fornavn vs etternavn, gester, tittel kroppskontakt feks. lærer, lege, elev -> vise nærhet vs avstand, respekt feks: hjemmet som backstage særlig FØR i tiden (egne mindre fine klær hjemme), er blitt mer frontstage NÅ - vise frem hjemmet/ha besøk, sosiale medier og interiørbilder

Question 58

Hva mente Goffman om institusjoner?

Answer 58

noen institusjoner har som oppgave å bearbeide folk så de ikke skal lage oppstyr om de er misfornøyde feks: klagebehandling "cool the mark out" - roe ned målet

Question 59

Hva er rammeanalyse/frame analysis?

Answer 59

ramme for handlingen bestemmer hvilke koder som gjelder

Question 60

Hva er reframing?

Answer 60

reframing = overbevise om at den opprinnelige ramma ikke lenger gjelder, lage ny ramme reframe handlingen feks: "det er kjempegøy å male gjerdet, du skal få prøve hvis du betaler meg!" -Tom Sawyer i Huckleberry Finn

Question 61

Hvilke 2 teoretikere forbindes med fenomenologi?

Answer 61

1) Schütz 2) Hegel (3) de Beauvoir)

Question 62

Hva er fenomenologi?

Answer 62

læren om fenomener slik de fremtrer -- Fenomenologi, egentlig læren om fenomenene. Fenomenologi har i filosofien flere ulike betydningsinnhold. Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer for oss fra et førstepersonsperspektiv. Hos Hegel, i Phänomenologie des Geistes (1807), er fenomenologi læren om bevissthetens, erkjennelsens former og utvikling frem til absolutt erkjennelse. Den moderne fenomenologi går tilbake til Franz Brentano og Alexius von Meinong, men først og fremst til Edmund Husserl, som regner fenomenologien for en rent beskrivende «vesensvitenskap» i motsetning til alle årsaksforklarende «faktavitenskaper». Fenomenologien er da den filosofiske grunnvitenskap som ikke bare vil oppholde seg ved tingene som fenomener, men vil trenge inn til deres vesen eller betydning. Dette skal oppnås ved en nærmest intuitiv skuen av eget bevissthetsinnhold. Denne skuen kan ved såkalt fenomenologisk reduksjon (det vil si når iakttageren ikke reagerer som naturvesen, men setter egne behov, målsettinger, drifter, interesser og så videre ut av betraktning) bli objektiv og ikke subjektiv.

Question 63

Hva er livsverdenen?

Answer 63

verden slik vi møter/opplever den | ekskluderer bakenforliggende ting, dvs utenom det vi ikke opplever/møter/ser

Question 64

Er sosiale fakta en del av livsverdenen?

Answer 64

?

Question 65

Hva er typifisering?

Answer 65

vi lager typer/kategorier/mønstre for å organisere/forstå verden og navigere dens kompleksitet

Question 66

Hva er normalpresumsjonen?

Answer 66

(/normalforutsetningen/normalantakelsen) det vi forutsetter, vi antar at folk oppfører seg normalt opplevelse av livsverden som sosiale fakta og tatt for gitt

Question 67

Hva er bias i forbindelse med normalpresumsjonen?

Answer 67

vurderingsskjevhet predisposisjon til fordel for en reaksjonsmåte; en sak, et synspunkt, en forestilling, en idé eller et konsept; en preferanse, partiskhet, favorisering eller forutinntatthet vi antar at folk oppfører seg normalt også når de ikke gjør det - det må være ganske gode unormalt for at det skal oppdages feks at vi antar noen har en dårlig dag, og ikke at de gale

Question 68

Hva er semiologi?

Answer 68

tegnvitenskap Semiotikk er læren om tegn og tegnbrukende atferd, også omtalt som semiologi Semiotikken tar mål av seg til å vise hvordan mennesker skaper kultur og at de på den måten omformer og overskrider sine naturgitte forutsetninger.

Question 69

Hva er det semiotiske nullpunkt?

Answer 69

feks på reise i land man ikke kan språket eller "landskapet", ikke har noen erfaringer å bygge på, kan ikke kodene

Question 70

Hvilken teoretiker forbindes med etnometodologi?

Answer 70

Garfinkel

Question 71

(Hvilke teoretikere forbindes med semiologi?)

Answer 71

(1) de Saussure) (2) Locke) (3) Peirce) (4) Eco)) (5) Foucault) (6) Baudrillard)

Question 72

Hva er etnometodologi?

Answer 72

læren om å studere folks hverdagslige atferd ut fra deres egne praksiser, begreper og forestillinger, heller enn å fortolke atferden ut fra fagbestemte teoretiske modeller Tradisjonen legger vekt på kompleksiteten i hverdagslig interaksjon og er særlig opptatt av å undersøke "hverdagskompetansen" som kreves for å kunne handle meningsfullt i sosiale situasjoner og sammenhenger (i tråd med sosiale normer). gitte/underliggende strukturer/ideer vi ikke tenker over (vs symbolsk interaksjonisme der de skapes underveis?) feks: mindre formell høflighet på besøk hos foreldre enn fremmede (trenger ikke spørre om å få ta seg et glass vann), ikke ta ting bokstavelig når det er ment som et språklig bilde

Question 73

Hvilket perspektiv tilhører etnometodologi?

Answer 73

mikro

Question 74

Har Garfinkel og Goffman samme synspunkter?

Answer 74

Nei Garfinkel har en litt annen vinkel enn Goffman (vs symbolsk interaksjonisme der de skapes underveis?) [hvorfor?]

Question 75

Hvordan undersøker man gitte konvensjoner jf etnometodologien?

Answer 75

Undersøkelse av slike normer har blant annet blitt gjennomført ved såkalte "breaching experiments", hvor forskere (eller rekrutterte deltakere) bryter - ofte bare i liten grad - normer for å studere reaksjonene som oppstår. feks: sendte studentene hjem med beskjed om å oppføre seg i strid med konvensjonene for at de skulle bli oppmerksomme på dem

Question 76

Hvilke 2 teoretikere var opptatt av sosial orden?

Answer 76

1) Durkheim 2) Garfinkel (egne koder/språk i relasjoner/internt)

Question 77

Hvilke 2 betydninger har innhold?

Answer 77

1) semantisk = det man sier | 2) sosial = det man mener

Question 78

Hva har betydning for meningsinnhold?

Answer 78

handling, tolkning, kontekst hvordan man sier det: ordvalg, formulering feks: media skal selge, konteksten er et marked, vanlig med overdrivelse

Question 79

Hva menes med struktur-aktør-dilemmaet?

Answer 79

struktur vs aktør ``` struktur/structure = samfunnet aktør/agency = individet selv (kapasitet individet har til å handle) ``` er man styrt av samfunnsmessige forhold eller styrer man selv, hvor mye egenkraft har man? handlende rasjonell aktør som etter beste evne tar seg frem i et marked vs påvirkning fra strukturer

Question 80

Hvilke strukturer kan påvirke individets valg?

Answer 80

venner, familie, sosiale fakta, reklame

Question 81

Er det struktur eller aktør som avgjør individers valg?

Answer 81

samspill/interaksjon mellom begge to samspillet kan være ulikt i ulike kontekster

Question 82

Hva er en mekanisme?

Answer 82

mekanismer er det som driver årsaksforholdet frem

Question 83

Hvilket teoretiker forbindes med forklaringen på hvordan revolusjon skapes og betydningen av enkeltaktører?

Answer 83

Skocpol

Question 84

Hva mente Skocpol?

Answer 84

Revolusjoner skapes av både struktur og aktør. Strukturen er svekka statsstrukturer - hvor ødelagte er strukturene de skal rive ned Aktørene er aktive revolusjonære grupper som benytter sjansene - "faller gjennom råtne dører" (pluss andre faktorer og tilfeldighet) Skocpol brukte sammenlignende metode

Question 85

Hva mente Ibn Khaldun?

Answer 85

autonomi er nødvendig for å finne sannheten sannheten kan ikke påtvinges (individene må finne sin egen sannhet selv/kan ikke påtvinges sannheten?) forskjell i hvor stor grad samfunnet skaper autonome individer (autoriære samfunn skaper ikke autonome individer???) Khaldun var mostander av autoritær barneoppdragelse Khaldun sammenlignet fastboende og nomader --- beskrev en rekke bias historikeren må være på vakt for. Han mener også at det finnes underliggende «samfunnslover» bak viktige samfunnsendringer og at historikeren må søke å forstå disse. I verket utvikler han derfor systematisk metode for å beskrive, analysere og fortolke samfunnet. utviklingen av det arabiske samfunnet fra ruralt til urbant samfunnsforhold må forklares empirisk, med sosiale fakta, og argumenterte for et klart skille mellom verdslige og religiøse spørsmål. Han viste også hvordan religion kunne brukes til å skape en fellesskapsfølelse til fordel for regimet. urettferdig fordeling vil ødelegge ethvert samfunn

Question 86

(Hvilken teoretiker var særlig inspirert av Ibn Khaldun?)

Answer 86

Compte

Question 87

Hvilken teoretiker forbindes med autonome individer og autoritære samfunn?

Answer 87

Ibn Khaldun

Question 88

Hvilken teoretiker forbindes med struktur-aktør-dilemmaet?

Answer 88

Skocpol

Question 89

Hvilken teoretiker forbindes med struktureringsteori/structuration theory?

Answer 89

Giddens

Question 90

Hva er struktureringsteori?

Answer 90

strukturer influerer handlinger, og handlingene influerer strukturer igjen kontinuerlig vekselspill (handlinger skaper strukturer, strukturer skaper handlinger) feks forming av selvet: sosiale medier gjør en mer opptatt av seg selv og ens popularitet. man blir påvirka av "likes", men har også egnen kraft til å avgjøre hva som er viktig

Question 91

Hvilke 2 teoretikere forbindes med risikosamfunnet?

Answer 91

1) Beck | 2) Giddens

Question 92

Hvilken teoretiker forbindes med at "språket er et lukka jernbur"? (?)

Answer 92

de Saussure

Question 93

Hvilken teoretiker forbindes med strukturalistisk språkvitenskap?

Answer 93

de Saussure --- For Saussure var studiet av språkstrukturen det sentrale. Språkstrukturen kan analyserast som eit individuelt, psykologisk fenomen, representert der dei språklege teikna finst – i hjernen, men som kommunikasjonsmiddel i eit samfunn har språkstrukturen overindividuelle drag. Saussure skilde mellom språk (fransk langue) og tale (fransk parole). Språket er eit sosialt, kollektivt eller overindividuelt fenomen som samstundes er representert i hjernen til individa i språksamfunnet. Studiet av språket er psykologisk. Talen er summen av det alle individa seier. (strukturer forandres)

Question 94

Hvilken teoretiker forbindes med at "språket er åpent"?

Answer 94

Peirce

Question 95

Hva er en språklig kategori?

Answer 95

? Åpne vs lukka betydninger/språk - kontekstavhengig vi tolker på egne måter vs vi sliter med å tolke på uvanlige måter de Saussure og lukka språk vs. Peirce og åpent språk

Question 96

(Hva er talehandlingsteori?)

Answer 96

Språket som redskap vs. språket som normativt system refleksjonsevne også aktøren er formet av sosiale krefter

Question 97

Hva menes med risikosamfunnet?

Answer 97

ikke mer faktisk risiko i samfunnet, men at man er opptatt av risiko utvikling gir positive forhold, men skaper også nye risikoer

Question 98

Hva mener Giddens om risikosamfunnet?

Answer 98

risikosamfunnet krever refleksjon refleksiv modernitet

Question 99

Hva mener Beck om risikosamfunnet?

Answer 99

-- «Risikosamfunnet» beskriver hvordan nye risikoer, skapt av vitenskapelige og samfunnsmessige endringer, som atomulykker, klimaendringer og genetisk modifiserte organismer, siden andre verdenskrig, delvis har overskygget de gamle eksterne eller naturbetingede farer som pest, jordskjelv og hungersnød. De nye risikoer er blitt en ny skjebne man ikke kan unndra seg: ”Man kan ignorere nød, men ikke atomalderens trusler”. Og de nye risikoer rammer i utgangspunktet alle. Med en annen av Becks spissformuleringer: ”Nød er hierarkisk, forurensing er demokratisk”. Risikosamfunnet utgjør ifølge Beck ”den andre moderniteten”, som er et brudd innenfor den første moderniteten. Dette bruddet kan sidestilles med hvordan industrisamfunnet i det 19. århundret oppløste agrarsamfunnet, som du kan lese mer om i artikkelen om den industrielle revolusjon. Drivkraften i denne omformingen er uønskede men uunngåelige bivirkninger av den første modernitetens suksess, som undergraver dens egne institusjoner. Blant annet fører industrialiseringen til klimaforandringer, forlenget levealder fører til press på velferdsstaten, individualiseringen fører til usikkerhet og globaliseringen fører til terrorisme og andre ikke-statlige kriger. Vitenskap og teknologi spiller en stor rolle i risikosamfunnet. De er både medvirkende årsak til å skape risikoer, redskap til å definere og midler til å avhjelpe dem. Og selv om vi ikke vet hva vi ikke vet, prøver vi konstant å forutse det som ikke kan forutses. Risikosamfunnet kan derfor sies å være et "refleksivt samfunn", som konstant både reflekterer over og reagerer på seg selv Verdensrisikosamfunnet Verdensrisikosamfunnet, som ble utgitt på tysk i 2007, er en status etter Berlinmurens fall og globaliseringen, terroren 11. september 2001 og den internasjonale finanskrisen. Nytt er betoningen av risikoers iscenesettelse. Å avgjøre risiko er å foregripe en katastrofe. Men når vi forstår at katastrofen kan inntreffe endrer det den offentlige bevisstheten, og dermed grunnlaget for samfunn og politikk. Det forplikter til forebyggende handlinger. Og forsøket på å forebygge volden, fra sikkerhetskontroller og overvåkning, til fangeleirer og tortur, har på mange måter endret vårt samfunn mer enn selve terrorhandlingene 11. september.

Question 100

Hva menes med refleksiv modernitet?

Answer 100

stilles krav til refleksjon jf Giddens vi må ta valg om jobb, ekteskap - alt er ikke lenger fastlagt (som i mer tradisjonelle samfunn) -- Vitenskap og teknologi spiller en stor rolle i risikosamfunnet. De er både medvirkende årsak til å skape risikoer, redskap til å definere og midler til å avhjelpe dem. Og selv om vi ikke vet hva vi ikke vet, prøver vi konstant å forutse det som ikke kan forutses. Risikosamfunnet kan derfor sies å være et "refleksivt samfunn", som konstant både reflekterer over og reagerer på seg selv.

Question 101

Hva er individualisering?

Answer 101

-- det individene bestemmes og preges mindre av tradisjonelle bånd som stand, klasse, familie og nasjon medfører risikosamfunnet en frisettelse (disembedding) av individene uten at de gjenintegreres i samfunnet (reembedding). Det er derfor en prekær frihetsmulighet for den enkelte dividene blir mindre bundne av klasse, stand og familie enn de var. Det folk i den rike verden har til felles er at deres eget liv kommer i sentrum og risikoenes byrder synes å falle på deres egne skuldre. Her må individene konstant skifte mellom ulike, uforenelige måter å handle på i ulike sfærer, som forbrukere i markedet, som klienter i møte med byråkratiet og som venn, kjæreste og familiemedlem i de private relasjoner. Den gamle «normalbiografien», hvor individenes livsløp var mer forutbestemte, er erstattet med liv hvor den enkelte i større grad må skape individuelle løsninger på sosiale problemer.

Question 102

Hvilken teoretiker forbindes med individualisering?

Answer 102

Beck

Question 103

Hva er interseksjonalitet?

Answer 103

vi har flere posisjoner enn én - flere kryssende posisjoner feks: klasse, kjønn, kapital osv feks: når man sier at "ungdommene taper på _" kan det være feil, for det kan bare gjelde fattige (lav sosiøkonomisk klasse) ungdommer.

Question 104

Hvilke 2 teoretikere forbindes med samfunnsutvikling/samfunnsforandring?

Answer 104

1) Marx | 2) Weber

Question 105

Hva mente Marx om samfunnsutviklinga?

Answer 105

alt hviler på økonomiske interesser

Question 106

Hva mente Weber om samfunnsutviklinga?

Answer 106

økonomisk (?) klasse er bare én av mange sider ved din posisjon

Question 107

Hva er en stand?

Answer 107

folk som har noe til felles ved at de lever på samme måte felles interesser, felles livsstil feks legestanden, advokatstanden [bøyes slik: flere stender]

Question 108

Er klasse det samme som stand?

Answer 108

Nei

Question 109

Er postmodernisme det samme som poststrukturalisme?

Answer 109

Nei

Question 110

Hva menes med "alt er simulakra" jf Baudrillard?

Answer 110

realiteten erstattes av symboler (representasjon) som representerer realiteten frustrasjon fordi det ikke er ekte alt som skjer (i det moderne samfunnet????) er utveksling av symboler - livet simuleres fiksjon vsvirkelighet, vi får en hypervirkelighet der alt er simulacra