Forelesning 4

Question 1

Hva er et annet ord for lagdeling?

Answer 1

Stratifikasjon (stratification)

Question 2

Hva menes med lagdeling?

Answer 2

Samfunnslag, lag i samfunnet

1) rangering av menneskekategorier etter felles kjennetegn (menneskene trenger ikke ha noe med hverandre å gjøre)
2) muligheter og erfaringer avhenger av relativ plass i hierarkiet
3) kjennetegnene endres sakte over tid

Question 3

Har alle samfunn lagdelingssystemer?

Answer 3

Ikke de enkleste jeger-/sankersamfunnene, men alle andre

Question 4

Er kjennetegnene like i alle samfunn?

Answer 4

Nei, kjennetegnene kan være ulike

Question 5

Hvilke 3 lag finnes i lagdelingssystemet?

Answer 5

1) øvre lag
2) mellomlag
3) nedre lag

Question 6

Hvilke kjennetegn brukes for lagdeling?

Answer 6

økonomiske ressurser, eiendom, penger,
etnisitet (feks apartheid)
kjønn
religion

Question 7

Hvilket kjennetegn er viktigst i kapitalistiske samfunn?

Answer 7

økonomisk/produktivt viktig eiendom (mao ikke direkte penger)
klasse [arbeidere vs eiere]

Question 8

Var lagdelingen annerledes i før-kapitalistiske samfunn?

Answer 8

Ja, da var ikke økonomisk/produktivt viktig eiendom det viktigste

Question 9

Hvilke 2 teoretikere forbindes med lagdeling?

Answer 9

1) Marx

2) Weber

Question 10

Hvilke 2 klasser forbindes med kapitalismen?

Answer 10

1) arbeidere: selger sin arbeidskraft til eiere, lønn

2) eiere: har privat eiendom, selger det som lages, overskudd

Question 11

Hva er 3 kjennetegn ved kapitalismen?

Answer 11

1) privat eiendom
2) lønnsarbeid
3) markeder (salg og kjøp av arbeidskraft, åpne relasjoner)

Question 12

Når var overgangen fra det førmoderne til det moderne samfunn?

Answer 12

1600-tallet: industri, revolusjon

Question 13

Hvilke 4 kjennetegn gjør lagdelingen spesiell i moderne samfunn? (Hva skiller lagdelingen i moderne samfunn fra lagdelingen i førmoderne samfunn?)

Answer 13

1) flytende vs fastlåst
2) klasseposisjon må oppnås vs fås automatisk
3) økonomiske ressurser vs religiøse ledere
4) upersonlige forhold vs personlige rettigheter/plikter

1) flytende vs fastlåst
dvs ikke styrt av religiøse eller juridiske regler (feks fulgte blodlonja), frie markeder: fritt frem for alle i teorien til å bli hva som helst, ikke avgjort ved arv eller påbud

2) klasseposisjon må oppnås vs fås automatisk
ikke feks arv, må utdanne seg

3) økonomiske ressurser vs religiøse ledere
basert på eiendom, ikke teokrati

4) upersonlige forhold
markeder, stor skalav, ikke personlige rettigheter/plikter

Question 14

Hva er 3 grunner til at klasse er viktig?

Answer 14

1) klasse oppstår i produksjon/marked /typisk moderne samfunn) og er sentralt for samfunnet
2) plassen påvirker mange sider av livet
3) ulikheter gir konflikter –> ulike politiske holdninger, samfunnsendring

Question 15

Har vi klasseskiller i Norge i dag?

Answer 15

JA

relativt små lønnsforskjeller sammenlignet med andre land
MEN de rikeste 1% eier 45% av finansformuen
vanlig å undervurdere denne ulikheten

det er flere klasser enn 2, det er store forskjeller mellom ulike arbeidere

Question 16

Hvilken teoretiker forbindes med klasseskjemaet?

Answer 16

Goldthorpe

Question 17

Hvilken teoretiker forbindes med kapitaltyper?

Answer 17

Bourdieu

Question 18

Hvilken teoretiker forbindes med arbeidskontrakt og servicekontrakt?

Answer 18

Goldthorpe

Question 19

Hvordan er Goldthorpes klasseskjema?

Answer 19

1) serviceklasse: eiere (/arbeidsgivere/ledere)
1a) små eiere
1b) store eiere

2) mellomliggende klasse:
næringsdrivende/selvsysselsatte

3) arbeiderklasse: ansettelsesforhold/arbeidskontrakt
3a) servicekontrakt (sercive contract): ekspertarbeid
diffust bytte, vanskelig å kvantifisere og følge med

Question 20

Hva er de 3 kapitaltypene?

Answer 20

1) økonomisk
2) kulturell
3) sosial

1) økonomisk: penger, eller kan lett omsettes til penger (likvideres)
2) kulturell: å mestre kultur - kunnskap, goder - gir en verdi i noen sammenhenger
- øvre samfunnsklasser
- en bestemt klassekultur belønnes i skolen:
lærerfavorisering av middelklassebarn, ubevisst
påvirka av kulturelt hierarki
- utdanning
[3) sosial (?)]

Question 21

Hvilken teoretiker forbindes med Det sosiale rom?

Answer 21

Bourdieu

Question 22

Hvordan er Bourdieus sosiale rom?

Answer 22

klassesystemet som et todimensjonalt rom

koordinatsystem

lite-mye kapital y-akse (vertikalt)
økonomisk type mot høyre
kulturell type mot venstre
økonomisk mye 1. kvadrant og lite 4. kvadrant
kulturell mye 2. kvadrant (til venstre/man teller mot klokka) og lite 3. kvadrant
balansert mellom økonomisk og kulturell kapital langs den vertikale aksen

overklasse (øverst langs vertikal)
øvre middelklasse (midt i vertikal sett fra 0)
nedre middelklasse (nederst i vertikal sett fra 0)
arbeiderklasse (under 0 i vertikal)

høy kulturell: professor
høy økonomisk: leder

hierarki arbeiderklasse:

1) faglært arbeider
2) jordbruk
3) ufaglært arbeider

Question 23

Hva skiller Goldthorpes klasseskjema fra andre klasseindelinger?

Answer 23

Flere underkategorier, særlig skillet mellom labour contract og service contract (??)

Question 24

Hvordan henger sosial klasse sammen med smak?

Answer 24

smak og interesser basert på tilhørighet i rommet
riktig smak gir status, noe som naturaliserer/usynliggjør klasseskillene
fordi det leder oss til å tenke at folk bare er forskjellige

litteratur, jakt, matlaging, camping tilhører delvis ulike klasser

smak er et uttrykk for klasse
smak er ikke individuelt

ulik smak: etter hvor tilgjengelig/utilgjengelig noe er
økonomisk vanskelig tilgjengelig (dyrt/monetært dyrt)
kulturelt vanskelig tilgjengelig (symbolsk krevende)
lett økonomisk og kulturelt tilgjengelig (billig og enkelt)

man kan kanskje også snakke om politisk smak? FrP-velgere vs. Venstre-velgere i verdispørsmål om feks innvandring og u-hjelp

Question 25

Er smak individuelt?

Answer 25

Nei smak er et uttrykk for klasse smak er ikke individuelt

Question 26

Hva er intergenerasjonell mobilitet?

Answer 26

bevegelse mellom posisjoner i lag/klasser mellom generasjoner

Question 27

Hva er sosial mobilitet?

Answer 27

bevegelse mellom posisjoner i lag/klasser, særlig (?) mellom generasjoner [forskjell fra intergenerasjonell mobilitet er at den er mer generell, kan også være i en og samme generasjon?????]

Question 28

Hvilke 2 spørsmål stiller man seg for å beskrive graden av sosial mobilitet i et samfunn?

Answer 28

1) består lagdelingen over tid? samme posisjon som foreldre, eller dårligere eller bedre? 2) i hvilken former lagdelingen folks muligheter? påvirker foreldres posisjon barnas sjanser i livet? mao - hvor åpent/lukka er samfunnet? høy mobilitet = åpent samfunn lav mobilitet = lukket samfunn

Question 29

Hva er absolutt sosial mobilitet?

Answer 29

?

Question 30

Hvor stor grad av sosial mobilitet er det i de fleste kapitalistiske land?

Answer 30

det er høy sosial mobilitet i nesten alle kapitalistiske land den sosiale mobiliteten er absolutt, men over kort distanse, vanligvis kun ett steg opp, mao ikke rags to riches

Question 31

Hva menes med at et samfunn er åpent eller lukka (i forbindelse med sosial mobilitet)?

Answer 31

høy mobilitet = åpent samfunn, enhver er sin lykkes smed | lav mobilitet = lukket samfunn

Question 32

Hvorfor er det vanskelig å måle sosial mobilitet for tiden?

Answer 32

yrkesstrukturen er i endring, derfor vanskelig å sammenligne foreldre færre ledige stillinger i foreldrenes yrke, feks i industri ikke velegna for å vurdere samfunnets åpenhet når hele systemet endres

Question 33

Hva er strukturell mobilitet?

Answer 33

"tvungen/obligatorisk/nødvendig" mobilitet pga strukturelle endringer i yrket/arbeidslivet

Question 34

Er klassereisen blitt vanligere i Norge?/Er det blitt høyere grad av sosial mobilitet i Norge?

Answer 34

NEI

Question 35

Hva fant Hansen i "Klassereisen"-artikkelen? Hva fant Wiborg i "Finnes det en talentreserve?"-artikkelen? ... NÅR DET GJELDER: arbeidsledighet inntekt

Answer 35

klassebakgrunn har stabil betydning for hvordan det går med folk arbeidsledigheten går ned men lavere sjanser for å bli arbeidsledig med priviligert bakgrunn - ujevnt fordelt risiko for arbeidsledighet inntekt høyere lønn med priviligert bakgrunn stabile forskjeller (med små svigninger) etter klassebakgrunn utdanningssystemets rolle i utjevning av forskjeller antatte funksjoner: 1) sosialisering: felles kunnskap, normer, verdier 2) sortering i yrke: etter hva folk passer til 3) rettferdighet/minske sosiale bakgrunnsforskjeller -- metode: målte livssjanser som aldernativ til å sammenligne foreldrenes yrker pga endringer i yrkesstrukturen mm brukte Bourdieus sosiale rom delt opp i grupper (?)

Question 36

Hva er utdanningssystemets rolle i utjevning av sosiale forskjeller?

Answer 36

antatte funksjoner: 1) sosialisering: felles kunnskap, normer, verdier 2) sortering i yrke: etter hva folk passer til 3) rettferdighet/minske sosiale bakgrunnsforskjeller [men har utdanningssystemet hatt denne utjevnende funksjonen?]

Question 37

Har foreldrenes bakgrunn mindre å si for barna i moderne samfunn? Har utdanningssystemet hatt utjevnende funksjon? Er det ulikheter i utdanning og isåfall hva skyldes disse?

Answer 37

trekant: utdanning - klasse - foreldre (?) antatt meritokrati - bare prestasjoner/evner avgjør "er man flink nok kan man nå hvor som helst" ``` det er store forskjeller i utdanning voksne 40-66 år: fordeling av hva de har som høyeste utdanning 40% VGS <25% BA 10 % MA 10 % 10. klasse/US/grunnskole ``` de fleste rundt min foreldregenerasjon har bare videregående eller ungdomsskole som høyeste utdanning feks sosiologistudentene har foreldre med høyere utdanning og stemmer rødere enn folk flest ulikheter i utdanning 2 ulikheter: 1) ulike karakterer - resultater, evner? 2) ulike valg av studier - preferanser, interesser? er det pga forskjell i evner eller muligheter? 1) barn av høyere utdanna foreldre fortsetter oftere med studier uavhengig av karakteroppnåelse fra grunnskolen/ungdomsskolen 2) barn av høyere utdanna foreldre med gjennomsnittlige (?) karakterer velger i større grad studiespesialisering - forskjell i valg som ikke er pga. karakterer risikoen ved studievalg/høyere utdanning risikoen fortoner seg ulikt: 1) studiegjeld, om man får jobb etterpå velge tryggere valg (mindre arbeidsledighetsrisiko) og mindre gjeld (kortere utdanning), særlig om det er nytt fordi man feks er første eller blant få i familien som har tatt høyere utdanning 2) ulik grad av støtte/sikkerhetsnett hjemmefra økonomisk studenter fra ulik klassebakgrunn har ulik støtte i ryggen de med mindre støtte i ryggen har kanskje lettere for å hva er forklaringen om rasjonelle valg? forskjell i aktive valg: rasjonelle valg - fornuftige gitt sitt utgangspunkt - alle vil oppnå samme eller bedre enn foreldrene (det er preferansen), men preferansen betyr ulike ting for ulike barn pga ulikt startpunkt, selv om "de vil det samme" utdanningsvalgene stemmer mer med økonomiske sider ved klasse (rasjonelle valg vs. verdiforklaring) hva er verdiforklaringen? forskjellig verdsetting/holdning til utdanning i ulike klasser --> effekten av karakterer svekker denne forklaringen [men flere tar utdanning nå, så det vil endre seg??]

Question 38

Hva er et meritokrati?

Answer 38

(fra "meritter"/bragder) Bare prestasjoner/evner avgjør

Question 39

Kan ulikheter i utdanningsvalg forklares av teorien om rasjonelle valg eller verdiforklaringen?

Answer 39

rasjonelle valg risikoen ved studievalg/høyere utdanning risikoen fortoner seg ulikt: 1) studiegjeld, om man får jobb etterpå velge tryggere valg (mindre arbeidsledighetsrisiko) og mindre gjeld (kortere utdanning), særlig om det er nytt fordi man feks er første eller blant få i familien som har tatt høyere utdanning 2) ulik grad av støtte/sikkerhetsnett hjemmefra økonomisk studenter fra ulik klassebakgrunn har ulik støtte i ryggen de med mindre støtte i ryggen har kanskje lettere for å hva er forklaringen om rasjonelle valg? forskjell i aktive valg: rasjonelle valg - fornuftige gitt sitt utgangspunkt - alle vil oppnå samme eller bedre enn foreldrene (det er preferansen), men preferansen betyr ulike ting for ulike barn pga ulikt startpunkt, selv om "de vil det samme" utdanningsvalgene stemmer mer med økonomiske sider ved klasse (rasjonelle valg vs. verdiforklaring) hva er verdiforklaringen? forskjellig verdsetting/holdning til utdanning i ulike klasser --> effekten av karakterer svekker denne forklaringen