Forholdet mellom statsmaktene - innføring Flashcards Preview

Velferdspolitikk > Forholdet mellom statsmaktene - innføring > Flashcards

Flashcards in Forholdet mellom statsmaktene - innføring Deck (10):
1

Hvilke typer myndighet finner vi blant de største statsmaktene? 

Q image thumb

Stortinget - lovgivende myndighet, sammen med kongens godkjennelse. (grl §§§ 49, 75 og 76).
- Delegerer myndighet til forvaltningen. Forvaltningen har da hjemmel i lov, og deres inngrep i rettigheter og friheter binder på samme måte som lovene.

Regjeringen - utøvende myndighet (organisasjonsmyndighet, hvem som skal avgjøre hva og kan tildele kompetanse til underordnete organer).

Domstolene - dømmende myndighet
bla. klageinstans 

A image thumb
2

Hva gjør stortinget? 

Q image thumb

Den lovgivende myndighet
Lager lover sammen med kongens godkjennelse.

- Stortinget vedtar alle lovene i Norge. Å vedta er det samme som å bestemme noe. Både stortingsrepresentantene og regjeringen foreslår lover, men det er Stortinget som til slutt bestemmer om lovene skal gjelde i Norge.

- Stortinget vedtar også statsbudsjettet.

- Stortinget kontrollerer også regjeringen.

- Delegerer også myndighet til forvaltningen. Forvaltningen har da hjemmel i lov, og deres inngrep i rettigheter og friheter binder på samme måte som lovene.

A image thumb
3

Hva gjør regjeringen? 

Q image thumb

Den utøvende myndighet (organisasjonsmyndighet, hvem som skal avgjøre hva og kan tildele kompetanse til underordnete organer).

Regjeringen kommer med forslag til lover og statsbudsjett til Stortinget. De skal også sette i gang det Stortinget har bestemt.

Under regjeringen finnes en rekke fagdepartementer. Som også blant annet lager forskrifter til loven.

A image thumb
4

Hva er og gjør departementene og direktoratene?

Lager forskrifter til loven.

Departementene :
Under regjeringen finnes en rekke fagdepartementer.
Departementenes viktigste oppgaver er bl.a. forberedende arbeid for regjeringen, iverksetting av vedtak, klage- og kontrollfunksjoner. Departementene har selvstendig avgjørelsesmyndighet på en del områder.

- Et direktorat er et landsdekkende myndighetsorgan underlagt et departement. 
- et forvaltningsorgan med en direktør som sjef.
- En del direktorater står i samme stilling som en departementsavdeling, og kan bare ta avgjørelser på statsrådens vegne, mens andre treffer sine avgjørelser mer eller mindre selvstendig og på eget ansvar.

- Direktoratbegrepet brukes i hovedsak om institusjoner som har sentrale forvaltningsoppgaver som er tillagt virksomheten i lov, instruks eller fullmakt iht lov.

5

Hva er politikk?

Nesten alt...

- Politikk er den aktiviteten som går ut på å styre samfunnsutviklingen gjennom fordeling av goder og byrder i samfunnet ved bruk av makt.


Goder kan være helsevesen, skolesystem, osv.

Byrder kan være skatter og avgifter.

Samfunnsutviklingen handler om å fremme verdier som likestilling og sosial likhet.

Fra boka vårt politiske Norge :
Politikk kan ses på som prosess og perspektiv.

Med prosess : ulike faser i beslutningsprosesser.

Politikk må forstås i tid og rom.

6

Hva er demokrati? 

Folket er med på å bestemme.

Dimensjoner: 

- Demokratiet er bygget opp under gode verdier som ytringsfrihet, likestilling, osv.

- Demokratier er en styreform.

- Demokratier er et rettsystem.

- Demokratier er en arena for meningsdanning.
- Demokratiet innebærer en tro på folk.

- Demokrati handler og om hvem, hva og hvordan man styrer.

 

To typer demokrati : indirekte og direkte.
I Norge har vi indirekte ???
Direkte styre er et ideal der folk har direkte innvirkning i sakene, ting blir bestemt ofte gjennom avstemninger.  I indirekte styre har en tillitsvalgte talspersoner der en stemmer på stortingsnivå. Dreier seg om beslutninger og bestemmelser der et bestemt styre vedtar saken vs. hele folkets deltakelse.

Andre typer demokrati :

Konkurransedemokrati hanlder om eliter som konkurrerer om vår stemme. Dette har vi i Norge.

Deltakerdemokrati handler om at vi som borgere skal være aktive. Dette har vi også i Norge.

A image thumb
7

Hva hanlder Likhetsprinsippet om? (i politisk sammenheng)

Alle har samme politiske rettigheter og dermed samme mulighet til å påvirke politisk.

8

Hva er parlamentarisme?

Den formelle styringsformen med storting, regjering og statsforvaltningen (departement). Vi kaller det den parlamentariske kanal.

Viktig : stortinget er parlamentet og er suverent. Det finnes ingen politikkområde utenfor deres kontroll. Regjeringen må svare for stortinget.


Positiv parlamentarisme : eksplisitt tillitsvotum.

Negativ parlamentarisme : har tillitt inntil det blir reist mistillitsvotum, dette har vi i Norge.

 

Styringskjeden :

Den lovgivende makt – den utøvende makt – det administrative (departementet) og det suverene folk

9

Hva er det parlamentariske prinsipp?

Innført i Norge i 1884.

Regjeringen utgår fra den folkevalgte forsamlingen (Stortinget). Dette er det parlamentariske prinsipp.

Dette innebar at kongen mistet sin reelle makt i det politiske beslutningssystemet. Dette igjen betyr at regjeringen bare er ansvarlig overfor Stortinget (de folkevalgte).

10

Hvilke ulike former for makt snakker en gjerne om?

- Institusjonell makt: formelle og uformelle regler som regulerer forholdet mellom de som har, eller ønsker å ha ulike former for makt.

- Beslutningsmakt: evnen til å få sin vilje gjennom til tross for motstand

- Strukturell makt: alle strukturer og all påvirkning som har evne til å bevege menneske, eller til å holde dem fast og hindre dem i å bevege seg. Lover, mm.

- Definisjonsmakt er mulighet til å påvirke beslutningsmottakerene, og påvirke deres mening om et sosialt problem.

- Diskurs, likner veldig på definisjonsmakt. Handler om definering, språkbruk, relevans, praksis og forståelse. Definisjonsmakt er mer om hva saken er og handler om.

- Motmakt - protester

- Kjønnsmakt handler om kjønnsulikheter i makt..

- Vi har også pengemakt, men denne blir ikke beskrevet eller fokusert på, selv om den eksisterer...