Sosialpolitikk Flashcards Preview

Velferdspolitikk > Sosialpolitikk > Flashcards

Flashcards in Sosialpolitikk Deck (53):
1

Hvilke læringsmål finner vi om sosialpolitikken?

Q image thumb

Kunnskap om det politiske grunnlaget for utformingen av sosialpolitikken og hvordan dette påvirker prioriteringer og yrkesutøvelse.

 

Om velferdsstaten :

- Kunnskap om velferdsstatens utvikling, normative grunnlag og oppbygging.

- Kunnskap om velferdsstatens ytelser og tjenester.

- Kunne anvende velferdspolitisk kunnskap i praktisk yrkesutøvelse innenfor barnevernspedagogenes yrkesfelt.

- Kunne reflektere kritisk over egen faglig yrkesutøvelse og endre denne med grunnlag i velferdspolitisk kunnskap.

 

- Forstå at velferdspolitiske beslutninger direkte påvirker utformingen av velferdsstatens ytelser og tjenester, og yrkesutøvelsen for barnevernspedagoger.

- Forståelse for hvordan organisasjonen en arbeider i kan påvirke utøvelsen av sosialpedagogisk arbeid.

- Kunne sette seg inn i og vurdere nye velferdspolitiske problemstillinger i fremtidig yrkeskarriere, og kunne anvende dette i utforming av velferdstjenester og egen yrkespraksis.

A image thumb
2

Beskriv den historiske utviklingen av den norske velferdsstaten.

Q image thumb

Den historiske utviklingen av den norske velferdsstaten:

Familien : mer avhengighet før enn nå. Fremdeles har en arv, hjelp, osv. Noe er også lovforlagt.

Lokalsamfunnet : Hjalp til før med barn uten familie og hjem. Nå, som frivillige sektorer /organisasjoner.

Kirken : Før med barn uten familier. Makt. Det folkestyrke kirken : noe begynnende utdanning til folket.

Staten : Har fått gradvis mer og mer makt og inngripen i befolkningen.

Markedet : Privat og arbeidsmarked. Diverse fordeler ved forskjellige arbeidsplasser.

 

En kan gjerne si at industrialiseringen var begynnelsen på velferdsstaten. Fagforeninger og staten for folkeinteresserte regimer og lover. f.eks forsikringer og arbeidsforhold (trygd og rettsikkerhet/rettigheter). Først kom de politiske så kom de sosiale.

A image thumb
3

Hvilke ideologier (tankeretninger) har påvirket utformingen av den norske velferdsstaten?

Ideologier (tankeretninger) som har påvirket utformingen av den norske velferdsstaten :

 

En tidlig demokratisering (større sosial likhet, enn i andre land) Et lite og svakt borgerskap om fellesheter (dårlige økonomiske tider og harde vilkår for alle, og ikke selvforskyndt) og en opplyst bondestand var starten. 

Liberalismen + konservatisme + sosialisme -> sosialdemokratisk ideologi (mest i Norge).

 

Liberalismen :

Så næringsfrihet, fri konkurranse, frihandel og politisk frihet som sentrale for et godt samfunn. 

Det satte individet, individets valgfrihet og dets rettigheter i sentrum.

I dag : skiller vi mellom økonomisk (konkurranse for mest rikdom, det skulle lønne seg å være i arbeid) og politisk liberalisme (rettstaten og individers rettigheter).

Det finnes mange varianter : bla. sosialliberalisme (staten skal ha stort ansvar for borgernes velferd) og nyliberalismen som er skeptisk til den offentlige velferdsstaten.

 

Konservatisme :

Ser individet som forankret i tradisjoner, religion, familie og lokalsamfunn (og i et sosial fellesskap, hierarki og familie). 

Kongedømme og kirsen ses som store verdier her.

 

Sosialdemokratisk ideologi : 

Basert på økonomisk vekst og høy sysselsetting. 

Legge vekt på arbeidsmuligheter, og at folket skal få mye igjen for å gå i arbeid.

Frivillige organisasjoner har en mindre plass.

Betydelige forskjeller mellom ulike land.

 

4

Hvilke fire typer velferdsytelser har vi?

4 typer velferdsytelser :

 

Sosialpolitiske ordninger - som alders- og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte

Helse- og omsorgstjenester - som sykehus og aldershjem.

Utdanningsinstitusjoner - som skoler og uis

Familiepolitiske - som barnetrygd, barnehager og foreldrepermisjon.

5

Hva er forskjellen på universelle og selektive velferdsytelser? Nevn eksempler og drøft fordeler og

ulemper med begge typer.

Forskjellen på universelle og selektive velferdsytelser: Noen eksempler og noe drøfting mellom fordeler og ulemper med begge typer :

 

Universielle goder = rettigheter for alle (f.eks barnetrygd).

Fordeler : sosial likhet, menneskerettigheter, forutsigbarhet, rettsikkerhet.

Ulemper : sosial likhet blir ikke alltid løsningen, da det alltid vil eksistere ulikheter hvor noen har større behov enn andre. Noen har flere goder i livet enn andre. En trenger balanse for et velfungerende system hvor alle skal ha det bra.

Det vil være vanskelig å oppnå i praksis.

 

Selektive goder = behovsprøvde rettigheter (f.eks borteboerstipend).

Fordeler : De svakeste kan få alternative rettigheter etter behov. De svakeste får gjerne den hjelpen de faktisk trenger og bør ha rettigheter på. Det vil være langsiktig bra for samfunnet.

Ulemper : Noen kan synes det virker urettferdig.

Noen må kjempe mer for disse rettighetene, og noen som trenger dem får ikke av ulike grunner, f.eks lite informasjon, andre prioriteringer osv. 

6

Hvilke grunnleggende rettigheter har brukere i helse- og sosialpolitikken?

Grunnleggende rettigheter for brukere i helse- og sosialpolitikken: (makt)

- Materielle rettigheter (stønader) og prosessuelle rettigheter (behandlingen).

- Sterke rettigheter (rettskrav og plikter) og svake rettigheter (rettsmuligheter).

- Pasient- og brukerrettighetsloven. 

- Rett til helsehjelp:

F.eks :

  • Bli møtt med respekt, integritet og menneskeverd.
  • Brukernes frivillighet og selvbestemmelse.
  • Informert samtykke (hovedregel).
  • Lik tilgang på helsehjelp
  • Tillitsforhold
  • Innsyn i sin egen journal (innsynsrett)
  • Informert samtykke
  • Krav om lovhjemmel (om en ønsker å avslutte en tjeneste å en ikke får lov. Normalt har en bruker rett til å tre tilbake når som helst). Her er det også 4 krav.

-  Menneskerettighetene som et daglig hensyn til brukerne. 

- Trygderettigheter

- Rett til helsehjelp

- Rett til sosial omsorg

- Rett til arbeid

7

Hvilke former for brukermedvirkning finnes? Hvordan kan de gjennomføres? Drøft fordeler og ulemper.

Q image thumb

Brukermedvirkning :

- Et grunnleggende prinsipp i helsetjenesten og sosialtjenesten.

- Å gi brukerne størst mulig kontroll over hjelpeprosessen i dialog. Aktive i både planleggings- og beslutningsprosessen.

- Sentrale stikkord : egenomsorg, selvbestemmelse og myndiggjøring.

- Ikke det samme som beslutningsmakt.

- Prosessen ikke det samme som resultatet.

- Brukermedvirkning innebærer at brukeren selv er med på å utforme sitt tilbud sammen med velfersforvaltere, på individnivå eller kollektivt nivå.

 

Former for brukermedvirkning og gjennomføring:

Individuelt nivå :

Talerett - brukeren legger fram ønsker og behov ved utformingen av individuell plan (IP).

Forhandlingsrett - Brukeren forhandler om det tilbudet som de andre i ansvarsgruppen rundt IP lanserer.

Rett til å ta beslutninger - Brukeren tar den endelige beslutningen om hvilke undersøkelser, behandling og tjenester han eller hun vil motta.

 

Organisasjonsnivå (kollektivt nivå) :

Talerett - Representanter for brukerne legger fram ønsker og behov på vegne av gruppen.

Forhandlingsrett - Representanter for brukergruppen forhandler om hvordan en tjeneste skal utformes og koordineres.

Rett til å ta beslutninger - Representanter for brukergrupper inngår i et beslutningsorgan - f.eks et styre - som treffer beslutninger om hvordan et tjenestetilbud skal utformes.

Politisk nivå (kollektivt nivå) :

Talerett - Representanter for brukerorganisasjoner møter politiske myndigheter og er høringsinstanser.

Forhandlingsrett - Representanter for brukerorganisasjoner forhandler med representater for myndighetene.

Rett til å ta beslutninger - Brukerorganisasjoner er ikke formelt representert i politiske organer. Representanter fra brukerorganisasjoner kan gå inn i partier og velges til politiske verv, men representerer da partier, ikke interesse-organisasjoner.

 

Fordeler :

- Brukermedvirkning er et virkemiddel til å styre hjelpernes virksomhet slik at tjenestene i størt mulig grad imøtekommer brukernes behov.

- Kan også ses som en metode for å kalitetssikre tjenestene.

- Presise og realistiske, langsiktige planer som er mulige å nå for brukerne med deres individuelle utforming. Om ønskelig kan de også endres, og de vil bli oppfølgt, og kan oppfølge seg selv (se endringer, planlegge osv).

- Får sin stemme hørt og sine rettigheter dekket.

- Kunnskapsbasert.

- Mer selvstendige borgere som kan være aktiv å ta ansvar for eget liv.

- Rutiner og daglige vaner (vi er vanedyr).

- Kan skape økt tillit. 

 

Ulemper :

- Styringsmiddel : Forplikter brukeren (ansvar). For noen vil dette bli et for stort ansvar og noen kan derfor dette lett ut. En må altså være aktiv, med formålet å skape en selvstendig borger.

- En må selv bidra og fremskaffe dokumentasjon - for noen er det vanskelig eller umulig å skaffe dette...

- En må gjerne finne løsninger på egne problem/situasjon. Noe som har blitt kritisert.

- De ressurssterke får den største fordelen... mm.

- Eget ansvar - sitter igjen med dette...

 

 

8

Hva er forskjeller og likheter mellom brukermedvirkning, brukerorientering og brukerstyring?

Forskjeller og likheter mellom brukermedvirkning, brukerorientering og brukerstyring :

Likheter - Tilpassning/innflytelse, behov, former for hjelp, lydhør ovenfor/lytte til brukernes ønsker, kontakt og kommunikasjon med brukerne. Hjelpeaparater som hører på det enkelte individ.

Forskjeller

- Brukermedvirkning handler mer om å bli lyttet til i første instans, mens brukerorientering handler mer om god brukerservice/tilpasning til tjenestene.

- Brukerstyring handler mer om siste valg av tjenestene (private eller offentlige, hvem som skal gi hjelpen en trenger, og gjerne hvor (men ikke innholdet som er som regel bestemt av myndighetene).

 

Brukermedvirkning - dreier seg om hvordan brukerens stemme blir hørt og får innflytelse over sin egen sak i møte med de profesjonelle hjelperne.
 

Brukerorientering - betyr at velferdsforvaltningen skal tilpasse de tjenestene brukerne har behov for. Handler først og fremst om å utvikle god brukerservice. Bør innebære (10 retningslinjer) : tilgjengelighet, lydhørhet, faglighet, forsvarlighet, ansvarlighet, punktlighet, åpenhet, helhet, vennlighet og gjensidighet. 

- Brukertilfredshetsundersøkelser.

- Brukerkonferanser, dialogmøter, brukerråd mv.

 

Brukerstyring - lar det være opp til brukeren både å bestemme tjenesteleverandør, hvem som konkret skal være hjelper (e), og hva slags hjelp som skal ytes. Dette kan f.eks være brukerstyrt personlig assistanse (gjerne personer med funksjonsnedsettelser).

- Brukervalg = å kunne forlate en tjenesteleverandør når en er misfornøyd. Ment for å gi brukerne økt kontroll over sin egen livssituasjon.

- Eksempler på brukerstyring : vakg av fastlege, fritt sykehusvalg og brukervalg av hjemmetjenester).

9

Hvilke plikter har brukere i helse- og sosialpolitikken?

Plikter som brukere har i helse- og sosialpolitikken :

- Informasjonsplikt

- Plikt til å oppfylle vilkår - arbeidslinja

10

Hva er forskjell på overforbruk, misbruk og underforbruk?

Forskjell på overforbruk, misbruk og underforbruk :

(stønader og tjenester)

Overforbruk - Innført egenandel demper denne i mange tilfeller. 

Misbruk - Betyr at en bruker urettmessig får adgang til en stønad eller tjeneste (kan f.eks gi uriktig informasjon).

Underforbruk - Ikke alle som har rett på stønad, søker om å få den. Betyr enten at noen ikke mottar en stønad som de er berettighet til, eller at den mottatte stønaden er lavere enn den de er berettiget til. Ulike grunner for dette... Strategien for å begrense underforbruk - mer ressurser på informasjon.

 

 

 

11

Diskuter brukerbegrepet. Hva er hensikten? Hvilke alternative benevnelser finnes? Gå særlig inn på

bruker versus medborger.

Brukerbegrepet
- Hensikten, alternativer og bruker vs medborger :
 

Ord skaper mange følelser og det finnes derfor diskusjoner om hvilke begrep en skal bruke. 

Hensikt : Hvordan skal vi best sette ord på folk som behøver hjelp på en eller annen måte... for å ivareta deres integritet.
Myndighetene har gradvis gått over til å betrakte de som benytter offentlige tilbud som aktive brukere, istedet for passive brukere. Dermed har ordet bruker etterhvert blitt brukt istendenfor både klient og pasient. Brukerne skal ideelt sett være med på å tilrettelegge utformingen av de velferdstilbudene de benytter.
 

- Bruker: Nøytralt ord? Vagt ord – bruker av hva? Vagheten kan være problematisk.. Brukerbegrepet er ment å erstatte både pasient-, klient- og kundebegrepet.

- Pasient: Innen helsevesenet. Knyttet til sykdom, lave forventninger til pasienten. ”Andre skal ta seg av..”. 

- Klient: Negativ klang – ser for oss en hjelpetrengende. Tvetydig begrep (kan tenkes på flere og lett feil måter). Opprinneling er det mottakere av velferdstjenester eller stønader som ofte kalles for klienter. Kan være ulike problemer eller lidelser knyttet til begrepet.

- Forbruker: Konsument /kunde/valg. Passer når man kan velge. Ønskelig begrep /atferd kan diskuteres.

- Aktør: Positiv klang: aktiv og handlekraftig. Er det realistisk å bruke dette? I noen sammenhenger. 

- Borger /medborger: Skiller seg fra de andre begrepene ovenfor. Handler om den gradvise tilkjempelsen av sivilie, politiske, sosiale og økonomiske rettigheter. 

Stikkord : brukermedvirkning, selvstendiggjøring, 

 

Bruker vs medborger : 

- To nokså nøytrale begreper. 

- Begge begreper er knyttet til aktive personer i eget liv, men bruker kan sees på som mer passiv.

- En medborger er et noe mer soliditarisk begrep som tilsier noe om at en er en akseptabel borger til samfunnet, mens bruker kan tilsi et noe mer negativ klang da en er "bruker" av noe (stønader eller tjenester).
- Borger er mer knyttet til selvstendiggjøring enn bruker, selv om medbestemmelse står sentralt i begge begreper. 

- Begge handler om rettigheter, men borger var kjemper for rettighetene, mens bruker kan ta i bruk disse.

 

- Kritikk : feminisme, konservatisme, familie og lønn.

F.eks :

- Nyliberalismen : Ny avhengighetsforhold til makthaverne.

- Konservativ : svekker de nærme bånd innen familien og i frivillige organisasjoner.

- Konservativ : Svekker mannsrollen som "beskytter".

 

Kan også sees på som en debatt om velferds-ordningenes utforming.

- kan undergrave borgernes selvstendighet

- hvor sterke rettigheter en bør ha 

12

Gjør rede for forholdet mellom insentivvirkninger og fordelingsvirkninger. Hva vil du foretrekke i kampen mot fattigdom?

Insentivdebatten - om stønadsnivåene er så høye at det frister mange til et liv utenfor arbeidssyrken.

Fordelingsvirkninger - skatt på inntekt, egenandeler?

 

I kampen mot fattigdom -
- Insentivvirkninger (stønader) må ikke være for høye (fristende til å bli utenfor arbeid), men heller ikke for lave slik at mange lever et fattig liv.
- Fordelingsvirkninger må være til stede for et mer egalitært (likt) samfunn? 

- Egenandelene (fordelingsvirkninger) kan bli en økonomisk byrde for fattige brukeren, og kan f.eks føre til noen lar være å dra på nødvendige besøk hos legen inntil det er for sent.

 

- Myndighetene har prøvd å balansere forholdet ved å innføre et øvre "tak" på hvor høye egenandeler den enkelte må betale i løpet av et år (f.eks frikort i helsetjenester/medisiner).

 

- I kampen mot fattigdom blir det derfor å foretrekke en balanse, og at individuelle tilpasninger gjerne burde fått en større plass.

13

Hva menes med et sosialt problem?

Sosiale problem

- En situasjon eller tilstand som innflytelsesrike personer, grupper eller myndigheter oppfatter som negativ eller uheldig fordi viktige behov ikke blir tilfredsstilt.
- En ikke-godtakbar situasjon. Folk ser et misforhold mellom hvordan en situasjon er, og hvordan den bør være.

- Ikke et individuelt problem, men noe som angår fellesskapet.

- Mange sosiale problem har først vært ansett som individuelle. Den blir først akseptert som sosialt når det berører mange nok og angår fellesskapet. 

- Politikk og massemedia...

- Behovet for hjelp - etterspørsel av velferdstjenester.

- For den enkelte : tendens til at sosiale problem hoper seg opp.

Eksempler :

Arbeidsløshet

Ulikhet

Fattigdom

Boligproblemer

Sykdom og dødelighet (helse)

Integrasjon

mm.

14

Hvilke forklaringer finner vi på sosiale problem?

Sosiale problem - forklaringer :

Utfordringer med forklare sosiale problem :

• Å identifisere første årsak

• «onde sirkler» - forsterkende mekanismer

• Å identifisere ledd i årsaksrekker

• Å identifisere årsak-virkning

 

Forklaringstyper :

Mikronivå (individnivå): forklarer et sosialt problem med at det er den enkeltes feil.

Mesonivå (mellomnivå, f eks. gruppe, organisasjon)/ seleksjonsforklaringer: forklarer et sosialt problem ved karakteristikker av de som har problemet.

Makronivå (samfunnsnivå)/kontekstuelle og strukturelle

forklaringer: forklarer sosiale trekk ved hjelp av karakteristikker av samfunnet/samfunnsutviklingen.

NB: vanskelig å skille

Mer om forklaringer :

Forklaringer virker oftest sammen, derfor må en søke løsninger på flere nivå.

Samfunnsendringer - arbeidsmarkedet - ledighet/utstøting - økt trygdeforbruk

Ulike former for utstøting :

• Helsemessig: helsen brytes ned - sykefravær -uførhet

• Økonomisk: arbeidsledig - uførhet

Andre forklaringstyper :

Intensjonale forklaringer: hva er folks hensikt (intensjon) med det de gjør?

• Rasjonell aktør –velger blant tilgjengelige alternativer

• Kan blir moralistiske forklaring (f eks. at økt sykefravær skyldes dårligere moral), basert på normfokuserte teorier.

15

Hvordan måle helsetilstanden i samfunnet?

Helsetilstand (i samfunnet) måling : 

 

- Sykelighet (sykefravær og uførhet, legekonsultasjoner, behandlinger, innleggelse, medisinforbruk).

- Levealder

- Registrerte selvrapporterte symptomer og lidelser eller legers diagnoser

- Dødelighet (antall døde i aldersgrupper eller yrkesklasse, og antall tapte leveår som skyldes for tidlig død)

- Historisk utvikling i dødelighet

16

Hvordan definere fattigdom?

Hvordan definere fattigdom?

• Lavinntekt: ha lavere inntekt enn gjennomsnittet (under 60% eller 50% av gjennomsnitts- eller medianinntekt)

• Fattigdom:

- Ekstremt lav inntekt

- Mangle forbruksgoder som anses for å være nødvendige for å være et fullverdig samfunnsmedlem/ lav levestandard

- Subjektive opplevelser av å være fattig.

 

Fattige har ofte begrensede ressurser (dårlig helse, lav

utdanning, vanskelig sosial bakgrunn, svak økonomi)

 

Fattigdom fører til ufrihet og manglende kontroll over livet

17

Kan du fortelle noe om ulikhet i samfunnet?

Ulikhet : systematisk skjev fordeling

• Levekår : lik helse, men høyt utdannede lever lenger

• Inntekt og formue

• Horisontal ulikhet: over livsløp

• Vertikal ulikhet: mellom grupper i befolkningen

Stor ulikhet truer solidaritet og fellesskapet

Etter 2. verdenskrig har det vært et politisk mål å unngå ulikhet. 
I Norge :

• Tidelen med høyest inntekt har 20% av all inntekt

• Tidelen med lavest inntekt har 4% av all inntekt

I vestlige land : stadig skjevere inntektsfordeling

I mange afrikanske land: ekstrem ulikhet

18

Hvilke typer tiltak for jevnere inntektfordeling finner vi i bruk (i Norge) ?

Tiltak for jevnere inntektsfordeling :
 

- Tiltak på oppvekst- og utdanningsområdet for å påvirke fordelingen av humankapital (kunnskap og ferdigheter) Dvs. alle har rett og mulighet til utdanning og, også videre utdanning, gratis.

- Tiltak for å øke inkludering i arbeidsmarkedet. Bla arbeidsmiljø, hjelp fra NAV, klage og hjelpeinstanser og forskning på området.

- Tiltak som griper direkte inn i inntektsfordelingen.

Bla. NAV. Ulike skatteavgifter.

19

Hva handler funksjonsnedsettelser om?

Funksjonsnedsettelser :

Omstridt begrep

Tradisjonell definisjon på funksjonshemmet : den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til samfunnet rundt.

«Samfunnet rundt» gjør funksjonsnedsettelsen relativ.

Å ikke kunne gå:

• Fins det hjelpemidler (eks. rullestol)

• Hvordan er framkommeligheten med bruk av hjelpemidler?

• Kan man jobbe ved hjelp av hjelpemidler?

• Hvordan er samfunnets holdninger?

Likestilling og diskrimineringsdirektoratet :

Alle skal behandles likt, uavhengig av dette!
Bufdir er fagdirektoratet for likestilling og ikke-diskriminering. De bruker de virkemidlene de har tilgjengelig for å hindre diskriminering og bidra til likestilling på områdene kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og etnisitet og livssyn.

20

Hva er viktig ang integrasjon og marginalisering for velferdssystemets fremtid i Norge?

Integrasjon og marginalisering

Marginalisering er risiko for framtidig eksklusjon

• Forhold ved dagens levekår skaper framtidig eksklusjon/marginalisering

• «Å være i samfunnets ytterkant»


- Arbeidslinja

- Politikk for likeverd, ikke-diskriminering, "alle skal få være med".
 

Sosial ekskludering: hindringer for deltakelse

Sosial eksklusjon: et mulig resultat av marginalisering

Extra

Dagbladets leder om utenforskap

Kommunelegen om utenforskap

21

Hva menes med velferdspolitikk?

Velferdspolitikk - et "sikkerhetsnett"

En stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt. 

F.eks ved arbeidsledighet eller alderdom.

 

Skal også sikre den enkeltets rett til utdannelse.

22

Hva menes med forsørgelsessystemer?

Forsørgelsessystemer : "sikkerhetsnettet"

Vi tenker på :

Marked : Arbeids- og privat. Foretrukket kilde til peng.

Familien : Noe er lovfestet. Enda "tradisjon" i dag.

Staten : Fikk stadig større makt. Største "hjelpekilden".

Frivillig sektor/ sivilsamfunnet : F.eks NGO. Blir gjerne kalt den tredje sektor.

 

Samspill dem imellom! 

Trepartsamarbeid

 

Extra informasjon :

Esping Andersens velferdsstatsregimer - modell.

(finner den på powerpoint).

23

Finnes det noen utfordringer til velferdsstaten vår?

Utfordringer rundt velferdsstaten :

Når mål? 

Utfordringer til :

  • Verdigrunnlaget (utjevning, likestilling, integrasjon og brukermedvirkning).
  • Finansiering (omfordelig og solidaritet). (Finansieringsdiskusjoner har alltid vært en utfordring for velferdsstaten).
  • Hvordan skal godene fordeles?
  • For alle eller for noen?
  • Frivillig eller obligatorisk?
     

Andre perspektiver :

Feminisme og miljø.

24

Hvilke utfordringer knyttet til likestilling er dem viktigste (ang familiemodeller) ?

Utfordringer knyttet til likestilling :

Familiemodeller påvirker utforminger av velferdsytelser

Virker politikken?
Ja - fedrekvoten
Nei – tidskontoordningen
 
Aktuell debatt : Kontantstøtten
(Valgfrihet? Likestilling? Integreringsfiendtlig? Spesielt dårlig for innvandrere som bør komme seg i arbeid for fordelene der, bla. Språk, arbeid, barnehage, sosial, kulturell og økonomisk kapital).
 

Mor vs Far. Tradisjon. Utvikling : mer fleksibilitet, prosentene. Lettere for foreldre å få hverdagen til å gå. Ble en komplisert utfordring, ikke mye brukt (tidskontoordningen).

25

Hvilke er de viktigste utfordringer knyttet til finansieringen? 

Utfordringer knyttet til finansiering :

- Kollektiv finansiering av individuelle retter

- Innbetaling gjennom skatter og avgifter. Samlet inntekter må være større en samlet utgifter (de som trenger hjelp). Ingen samsvar mellom de som betaler inn og de som ikke betaler inn. Dem som tjener mest, betaler også mest. 

-Den norske modellen krever:

Omfordeling

Solidaritet

Høy yrkesdeltakelse

26

Kan du fortelle litt om forskningsmetode og resultater med brukernes og de ansattes erfaringer med bruk av elektronisk individuell plan (eIP). (Da IP gikk over til å også kunne være eIP). 

Brukeres erfaringer med velferdsstaten : bruk av elektronisk individuell plan (eIP) i Stavanger kommune: (eIP = elektronisk individuell plan)

 

- Målsetning med IP:

Koordinering av tjenester

Ansvarliggjøring

Medvirkning og mestring

-Men : planen ble et ”sovende” dokument.

-Målsetning med eIP:

Forenkle samarbeid

Styrke eierskap. For mer aktiv bruk.

Gjøre planen til et ”levende” dokument.

 

Forskningsspørsmål og metode :

-forskningsspørsmål:

Hvordan har implementeringen fungert i forhold til målsetninger?

Hva fremmer og hemmer bruk av eIP?

-Metode:

Intervjuer enkeltvis og i grupper med planeiere, plankoordinatorer og ledere i kommunen.

 

Planeieres erfaringer:

Planeier A: Har jeg en individuell plan?

Planeier B: Jeg måtte kjempe for å få IP. Jeg ønsket IP for å ansvarliggjøre hjelpere.

Planeier C: Datteren min har eIP men vi bruker den ikke. Vi ringer eller sender mail om det er noe.

Planeier D: Datteren min har eIP, men jeg har aldri klart å logge meg inn. Jeg skulle ønske hjelperne brukte den for å lære hvilken hjelp datteren min trenger i ulike situasjoner.

Planeier E: Jeg har eIP, men jeg trenger den ikke.

 

Kommune-ansattes erfaringer:

Ledere :
Sårbare mennesker trenger mestringsfølelse. For dem er eIP bra fordi de får større tilgang og oversikt over informasjon om seg selv.

Jeg er ikke så opptatt av eIP.

Plankoordinatorer:
Det er vi som må legge om fra papir til nettbasert, det er mye arbeid, men vi får ikke tid til det. De andre vil ikke være med, skolen fordi de har individuelle skoleplaner, legene av personvernhensyn. Foreldre får høre fra andre at de må ha IP, derfor søker de om IP, men vet knapt hva det er.

Djuve og Kavli (2006) (fra boka?)

-Den omsorgsorientere helse-/sosialarbeideren

Forsiktig med å overprøve planeiere

Vente å se

-Den regelorienterte helse-/sosialarbeideren

Mindre spørrende

Lagde planen selv hvis ikke planeieren gjorde det

-I begge tilfeller lite læring (uheldige).

 

Fungerer eIP i forhold til målsetninger?

-Nei, fordi:

Det var tekniske problemer med pålogging

Planeiere brukte allerede etablerte kommunikasjonskanaler

Planeiere fikk ikke gjennomslag for alternativ bruk

Plankoordinatorer fikk ingen ressurser til å legge om fra IP til eIP

Det var variabel interesse blant ledere

Andre plandeltakere deltok ikke

-Resultat:

Lite intendert (planlagt) bruk.

Ble ikke et ”levende” dokument.

Noe uintendert (ikke planlagt) bruk (f eks. arkiv til hjelp på møter).

 

Hva fremmer og hemmer bruk av eIP?

-Hemmende faktorer:

Lite involvering

Ulike aktører deltok i ulike faser av implementeringen

Ingen endret arbeidsmåter

Enten sårbare eller selvstendige brukere (orket ikke eller trengte ikke).

-Fremmende faktorer :

Elektronisk

Nyttig på andre måter enn tenkt

27

Fortell noe om individuell brukermedvirkning. Legg særlig vekt på innvendinger mot individuell brukermedvirkning.

Innvendinger mot individuell brukermedvirkning
 

-NAV: brukermedvirkning betyr at den enkelte selv må framskaffe dokumentasjon.

-Målsetning: ansvarliggjøring

-I praksis:

Lettest for ressurssterke å være aktive og selvhjulpne

Ressurssvake kan gi opp

Fryktelig vanskelig for de som mangler dokumenter (eks. flyktninger).

-I barnevernet:

For stor respekt for brukernes oppfatninger av sine problemer kan føre til passive hjelpere og at ansvaret faller på brukerne

 

Mer

-Brukermedvirkning: krav eller rett?

Brukermedvirkning er ikke det samme som beslutningsrett

Prosess er ikke det samme som resultat.

-Likeverdighet, men ujevn maktfordeling

28

Hva handler Helse- og sosialpolitikk som politikk om?

Helse- og sosialpolitikk som politikk :

- En bruker begrepet sosialpolitikk i vid betydning.

- Det omfatter helse-, familie-, arbeids-markedspolitikk og trygdeordninger.

- Det dreier seg om hva slags tiltak som skal skape trygghet når velferden trues av sykdom og uførehet, arbeidsløshet, alderdom, tap av forsørger og liknende.


Velferdsstaten kan støtte med forskjellige tiltak :

De to mest brukte er : kontantoverføringer (pengestøtte til enkeltpersoner og familer) og tjenester (service og andre tiltak, f.eks omsorgstjenester, råd og veiledning, tiltak i barnevernet, plass i barnehage og medisinsk behandling).

Det er de politiske beslutningene som bestemmer reglene og kriteriene for tildeling.

 

Men! Helse- og sosialpolitikken kan også ha andre mål:

- påvirke folks atferd, f.eks til å søke arbeid, leve sunt eller å innrette familielivet på en bestemt måte.

- sikre svakstilte et vern mot vold eller misbruk gjennom lover og institusjoner som beskytter barn mot foreldre og kvinner mot voldelige partere eller psykisk syke mot seg selv og samfunnet.

- tilrettelegge for at folk kan delta i samfunnet, f.eks gjennom universiell utforming for funksjonshemmede.

- regulere konflikter mellom ulike parter, f.eks mellom behandler og klienten eller pasienten gjennom visse prosedyrer, f.eks skilsmisse, arbeidsforhold, arbeidskonflikter og barnefordeling.

- regulere myndighetenes bruk av tvang eller omsorgsovertakelse av barn...

 

- Sosialpolitikk kan innebære at ressurser blir omfordelt.

- Staten pålegger borgerne å spare kollektivt... 

29

Grei ut om de ulike fasene i innvandringen.

De ulike fasene i innvandringen :

Begrepsavklaring: Innvandring = migrasjon.

Innvandrer: bosatt i Norge, født i utlandet av to

utenlandske foreldre.

Andre generasjonsinnvandrer: Norskfødte med innvandrerforeldre. Person født i Norge av to utenlandske foreldre.

Fase 1 : • Fra slutten av 60-talet fram til innvandringsstopp i 1975. • Arbeidssøkende
• Hovedsakelig fra Pakistan, ex-Jugoslavia,Tyrkia, Marokko og India.

Fase 2 : • Familieinnvandring 1975-1986.

Fase 3 : • Flyktninger og asylsøkere. • Fra midt på 70-talet, og etter 1985. • Fra Vietnam og Chile, senere Iran, Sri Lanka, ex-Jugoslavia. • Etter 2000 fra Irak, Somalia, Russland, Afghanistan, Serbia, Iran og Eritrea.

Fase 4 : • Arbeidsinnvandring. • Særlig fra Øst-Europa, mest Polen og Baltiske land (Litauen, Latvia og Estland) + svensker.

Fase 5 : • Fra 2014: flyktninger fra Syria, Irak og Afghanistan.

30

Gjør rede for ulike typer innvandring. Hvilke rettigheter har de?

Ulike typer innvandring og hvilke rettigheter de har :

 

• Flyktninger: Asylsøkere og Kvoteflyktninger/overføringsflyktninger

Asylsøkere = En som har søkt om beskyttelse i Norge, men ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. Hvis en asylsøker får positivt svar på søknaden, får de oppholdstillatelse. Hvis en asylsøker får endelig avslag på asylsøknaden må han eller hun reise ut av Norge.
- I Norge er det UDI (utlendingsdirektoratet) som har ansvar for å behandle asylsøknadene, og dermed er det de som avgjør om en asylsøker har krav på beskyttelse eller ikke. UDI må forholde seg til den norske utlendingsloven og instrukser fra politisk ledelse når de behandler søknader.

• Arbeidsinnvandrere 

• Familiegjenforente 

• Studenter

• Illegale innvandrere

• SSB.no om innvandring eller ung.no

Trenger statsborgerskap eller utlendingspass.

 

Rettigheter

- Rett til nødvendig/akutt helsehjelp uansett om de har lovlig opphold eller ikke.

- Menneskerettighetene (FN).

- Innvandrere med oppholdstilatelse har de fleste rettigheter som en norsk statsborger har. 

 

Rettigheter, plikter og muligheter spesielt for nyankomne innvandrere :

Utlendinger som ønsker å bosette seg i Norge, trenger et lovlig oppholdsgrunnlag for å få oppholdstillatelse. Typen oppholdstillatelse man har, utløser ulike rettigheter og plikter. Alle må selv sette seg inn i hvilke regler som gjelder for dem. Alle som bor i Norge, har plikt til å sette seg inn i landets lover og regler. Man har også plikt til å gi korrekt informasjon når det offentlige ber om det.
 

Integrering, segregering eller assimilering

Et land kan velge å forholde seg til minoriteter /innvandrere på ulike måter. Det er vanlig å dele dette inn i disse tre hovedmåter.

31

Hva mener du: Hvordan bør Norges politikk overfor flyktninger være?

Hva jeg mener - Hvordan Norges politikk overfor flyktninger bør være :

 

- Ta inn så mange vi klarer å forsørge. (Dvs. mange flere bør bli tatt inn da vi i første omgang vil kunne gi dem trygghet fra den som før har truet dem). (I første rekke fysiske behov, men også psykiske behov vil være nødvendig...(kommunikasjon!!)). Gjerne midlertidig bo/tjeneste og/eller noenlunde høye krav om de vil bli værende (som f.eks å bidra til velferdsstaten, bære gode verdier som likeverdighet, fred, utdanning, arbeid og omsorg : mao enigheter).

- Hjelpe med ressurser. (bo, mat, tjenesteapparater,mm)

- Skape trygghet, respekt og aksept. (menneskerettig.)

- Sosiale og fysiologiske behov oppfulgt.

- Menneskerettighetene.

- Flere aktuelle offentlige diskusjoner om hvordan vi kan hjelpe best.

- Mulighet til å gi raskere arbeid, lære kultur og evt språk om de vil bli værende.

- Uforske kultur og vaner for forståelse og aksept.

32

Diskuter grunner til en på den ene siden restriktiv og på den andre siden åpen innvandringspolitikk.

Diskusjon - grunner til en på den ene siden restriktiv og på den andre siden åpen innvandringspolitikk :

I Norge har vi sansynligvis balanse mellom åpen og restiktiv (streng) innvandringspolitikk?

 

Restriktiv :

Krav - skaper forutsigbarhet, 

 

Åpen : 

Mangfold av kulturer og livsstiler.

Hjelpe flyktninger, familier, osv.

 

33

Diskuter for og imot å gi asylsøkere varig oppholds- tillatelse etter tre år i stedet for etter fem år.

Diskusjon - for og imot å gi asylsøkere varig oppholds-tillatelse etter tre år i stedet for etter fem år 

 

For : De bør få komme seg fortere "inn" i Norges liv, marked, arbeid og system, med like muligheter og service?

- Reduserer risikoen for å få bortvisning. Vil virke betryggende m.a.o. for dem det gjelder.

Imot : Noen lærer ikke språket. Noen kommer seg ikke i arbeid. Noen verdsetter ikke å tar ikke i bruk Norges verdier...? To eller flere helt forskjellige kulturer kan "crashe" og være i motsetninger (noe eller mer).

34

Gjør rede for innvandreres bruk av velferdssystemet.

Innvandreres bruk av velferdssystemet :

Mange meninger om dette...

Mulige konflikter i møter mellom innvandrere og

velferdstjenester :

- Oppfatninger om barneoppdragelse

- Forhold mellom stat og familie

- Forholdet mellom det private og det offentlige

- Forholdet mellom barnets beste og familiens beste

- Hvor går grensen for statlig inngripen? Hva bestemmer?

- Statlig hjelp eller statlig kontroll

- Norsk lov og utenlandsk lov

- Norsk kultur og andre kulturer

35

Hva menes med levekår? 

Levekår er betingelser for å leve et godt liv.
 

• Viktige er f.eks : Sysselsetting (folk i arbeid) og arbeidsforhold, inntekt og forbruk, boforhold, helse, utdanning, fritid og rekreasjon, familie- og oppvekstforhold og politiske ressurser

36

En skiller mellom langvarige og midlertidige ytelser i folketrygden. Kan du nevnte to sentrale i hver kategori? (spørsmål 3 og 4 her).

To sentrale langvarige ytelser i folketrygden :
• Alderspensjon

• Uføretrygd

 

Tidsbegrenset/midlertidige/korttidsytelser i  trygd og sosialhjelp :

• sykepenger

• bostøtte

37

Gjør rede for folketrygden.

Folketrygden :
- Tryd - bidrar til sikkerhet, sosial omfordeling og hjelper den enkeltes livsløp.

- Skiller mellom langtidsytelser og korttidsytelser.
- Trygdebudsjettet : folketrygden er underlagt Arbeidsdepartementet.

- De fleste ytelsene er kompensasjon for tap av inntekt, derfor er de som regel inntektsgraderte. Dvs, de som har hatt høy innyekt får som regel mer i trygd.

Formål:

• § 1-1 i Norske lover.
• Økonomisk trygghet (kompenserer for inntektstap og særlige utgifter)

• Utjevning av inntekt og levekår

• Hjelp til selvhjelp
 

Prinsipp :

• Forsikring

• Solidaritet
 

- Er obligatorisk for alle bosatt i Norge.

- Gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap, fødsel, arbeidsledighet, alder, uførhet, dødsfall, og tap av forsørger.

- Omfatter mange former for ytelser.

38

Gjør rede for trygdeordningenes prinsipper.

Trygdeordningenes prinsipper :

Hovedprinsipper/regler i folketrygden :

- Personkrets : hvem ordningen skal omfatte. noen omfatter alle, mens andre er mer avgrenset.

- Tildelingskriterier : Noen fastlagte – og noen skjønnsbaserte.

- Utmålingsregler, dvs. hvordan størrelse på ytelsen skal beregnes : inntektsgradert (mer til dem som hadde høy inntekt som yrkesaktive) – likt – inntektsprøvd (mer til dem som har lav inntekt).

• Inntektsbortfall (alle får, men gjerne kombinert med inntektsgraderte ytelser).

• Individualitet (basert på den enkelte selvstendige individ ved inntektsbortfall, f.eks husholdningstype).

• Familiesubsidiaritet (ektefeller har forsørgerplikt).

• Inntektsprøving (stønaden reduseres hvis den trygdede samtidig har andre arbeidsinntekter. Det tas hensyn til mottakerens økonomiske ressurser ved tildeling og utmåling av ytelser. Reglene gjelder for erstatning av arbeidsinntekt, for etterlatte, bostøtte og sosialhjelp).

• Standardtrygghet (mest for pensjonister, de sikrer seg dette gjennom dess høyere innbetalt, dess mer stønad)

- Opphørsregler : når skal rettigheten / ytelsen falle bort?

• Arbeidssubsidiaritet (trygden faller bort eller blir avkortet hvis es person kan skaffe seg arbeidsinntekt).

• Attføringsprinsippet (skal prøve alle muligheter for å komme seg i jobb først).

 

Andre : 

- Hovedregel om ay ytelser fra folketrygden utbetales direkte til den personen som skal ha.

- Grunnbeløpet (G) for å beregne pensjonspoengene til framtidens pensjonister. 

39

Gjør rede for alderspensjon.

Alderspensjon :

- Personkrets: bestemt av alder

- Tildelingskriterier: Fastlagte (IKKE skjønnsbaserte)

- Utmålingsregler: inntektsprøvd / standardisert

- Opphørsregler: til dødsfall

 

Formål:

• Hindre fattigdom

• Opprettholde levestandard

• Redusere inntektsulikheter blant eldre

• Redusere eldres avhengighet av yngre og dermed :

redusere barnetallet og øke geografisk mobilitet.

 

I tillegg til folketrygdens, har vi : 

• OTP (obligatorisk tilleggspensjon).

• AFT (avtalefestet pensjon).


Oppnår vi dette? Debatt : 

• Pensjonistene er misfornøyde
https://www.nettavisen.no/na24/pensjonistene-nekter-a-skrive-under-trygdeoppgjret/3423341315.html

40

Gjør rede for uføretrygd.

Uføretrygd :
 

Formål :

- Kompensere for inntektstap (et sikkerhetsnett for de som utstøtes fra arbeidsmarkedet)
- «attest» på at man er syk

- Uten uføretrygd:

  • Mer bruk av andre ordninger
  • Flere fattige
  • Sterkere krav om lavere pensjonsalder?

Vilkår :

Syk

Uten arbeidsevne

- Har gjennomgått hensiktsmessig behandling


Personkrets :

• bestemt av arbeidsevne (må være varig redusert)

• Ervervsmessig ufør

Tildelingskriterier :

• Fastlagte: trygdetid + pensjonsgivende inntekt + grad av nedsatt funksjonsevne

• Skjønnsbasert: grad av nedsatt funksjonsevne

Utmålingsregler :  inntektsprøvd

Opphørsregler :  til pensjonsalder


Uføretrygd til debatt :

Oppnår vi det vi ønsker?

Hvorfor så mange uføretrygdede?

• Demografisk utvikling

• Økt tilbøyelighet til uføretrygding

• Endringer i dødelighet blant uføretrygdede

Men hvorfor?

- Næringsstrukturelle endringer og endringer i arbeidsmiljøet

- Mer økonomisk attraktivt å søke om uføretrygd

- Endrede holdninger og smitteeffekter

- Opptjent pensjonsrettigheter

- Kvinner på arbeidsmarkedet

- Ekteskapet svekket som forsørgelsesinstitusjon

Men: det er ikke flere som lever på trygd!

41

Gjør rede for tidsbegrenset trygd og sosialhjelp.

Tidsbegrenset trygd og sosialhjelp :

- Sykepenger

- Arbeidsavklaringspenger

- Dagpenger under arbeidsledighet

- Bostøtte

- Kommunale ytelser : økonomisk sosialhjelp

- Kvalifiseringsstønad

- Grunnstønad og hjelpestønad

42

Gjør rede for sykepenger.

Sykepenger :

 

Formål : kompensere for inntektstap grunnet sykdom

Vilkår :

• Må ha vært ansatt i minst 14 dager

• Må ha blitt arbeidsufør grunnet sykdom

• Må ha legeerklæring som NAV godkjenner

• Arbeidstaker har aktivitetsplikt

• Skjerpede krav til lege, arbeidstaker og –giver

• Arbeidsgiver skal invitere til oppfølgingsplan etter 4 uker

• NAV skal invitere til dialogmøte etter 7 og 26 uker

Varighet : maks 1 år, deretter over på arbeids-avklaringspenger

IA-avtalen

Utmåling : inntektsbasert + +


Sykepenger til debatt

- Hvem er syke?

• Kvinner mer enn menn

• Ikke-vestlige innvandrere mer enn norskfødte

- Hvorfor er så mange sykemeldte?

• Dårligere helse?

• Stiller arbeidslivet større krav til helsen?

• Kjønnsforskjeller

• Er aksepten for fravær høyere?

• Smitte-effekt?

• Stimulerende ordninger?

• Demografi?

• Sykmelder leger for lett?

43

Gjør rede for arbeidsavklaringspenger (AAP).

Arbeidsavklaringspenger (AAP) :

Formål :

• I en periode sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varige redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte.

• Avklare hvorvidt mottakeren kan komme tilbake i lønnet arbeid eller må ha uføretrygd

Vilkår :

• Minst 50% redusert arbeidsevne

• Håp om friskmelding (bekreftet av lege)

• Mottaker må medvirke til «arbeidsevneutprøving»

Kjennetegn ved mottakere:

• Lav utdanning

• Under medisinsk behandling

• Mange over på uføretrygd

44

Gjør rede for dagpenger under arbeidsledighet

Dagpenger under arbeidsledighet

Formål :

• Kompensere for inntektstap

• Virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken

Vilkår :

• Arbeidssøkende og helt arbeidsløs

• Arbeidssøkende og helt eller delvis permittert

• Deltidssysselsatte som får redusert arbeidstid med minst 50% og som søker utvidet arbeidstid

• Helt ledige med enkelte timer med arbeidsinntekt

• Deltakere på arbeidsmarkedskurs og innehavere av praksisplasser som velger dagpenger framfor kursstønad

• Må ikke være skyld i ledigheten selv

• Må kunne flytte (noen unntak)

• Må langt på veg ta imot passende arbeid som tilbys


Dagpenger under arbeidsledighet - debatt

- Skal ikke være attraktivt å være arbeidsledig

- NAV sanksjonerer for å hindre misbruk

- Fra sosialpolitikk til arbeidsmarkedstiltak

- Hva med de uten tidligere arbeidstilknytning?

- Å være arbeidsledig (www...)

- Arbeidsledighet i Rogaland (www...)

45

Gjør rede for bostøtte.

Bostøtte

Formål :

• Sikre bolig til vanskeligstilte

Vilkår :

• Alle over 18 år kan søke

• Unntak :

- studenter med rett til ytelser fra Lånekassen

- Personer i førstegangstjenesten

• Boligen må være selvstendig, godkjent som bolig og beregnet for helårsbruk


Debatt :

• Lite sosial boligpolitikk

• Kultur for å eie bolig selv

• Stigma med kommunale boliger?

46

Gjør rede for kommunale ytelser : økonomisk sosialhjelp.

Kommunale ytelser : økonomisk sosialhjelp

Formål :

• Sikre et forsvarlig livsopphold

• Opplysning, råd og veiledning

• For personer som trenger hjelp til å overvinne eller tilpasse en vanskelig livssituasjon

Vilkår :

• Andre midler skal være utnyttet

• Skal være midlertidig

• Behovsprøvd

• NAV kan stille vilkår

47

Gjør rede for kvalifiseringsstønad.

Kvalifiseringsstønad

Formål :

• Bekjempe fattigdom (regjeringens handleplan).

• Få mottakere ut i arbeid eller annen aktivitet

Vilkår :

• Arbeidsevnevurdering

Ser ut til å virke!

48

Gjør rede for grunnstønad og hjelpestønad.

 

Grunnstønad og hjelpestønad

Formål :

• Dekke ekstra utgifter som følge av sykdom, skade eller lyte

• Hjelpestønad til dem som trenger særskilt pleie eller tilsyn

49

Hva betyr det at arbeid, attføring og trygd må ses i sammenheng som et fleksibelt system?

Hva betyr det at arbeid, attføring og trygd må ses i sammenheng som et fleksibelt system? :

 

Fleksibelt system
Fleksibel overfor befolkningen og mange av de sosiale problemene.

F.eks:
- Sysselsettingen (å få folk i arbeid) kan være langsom for best mulig varig løsning. 

- Trygden er variert og tilpasset individ og situasjon.

- Brukermedvirkning, brukervalg, 

- "Hjelp-til-selvhjelp"-prinsippet.

50

Drøft fordeler og ulemper med kontantstøtten.

Drøft fordeler og ulemper med kontantstøtten :

Familiepolitikk : Stor motstand da kontantstøtten ble innført. De var opptatt av atferdsvirkninger, mens de som var for kontantstøtten argumenterte med valgfrihet, likhet og rettferdighet.

Ulemper : motstanderne fryktet at kvinner ville forlate arbeidsmarkedet og føre til en rasering av barnehagesektoren.

Andre hevdet at det ville forhindre innvandrerkvinner i å ta lønnet arbeid.

Viktigste innvendingen : At den kan være et hinder for integrering av innvandrerkvinner.

Fordeler :

- Rettferighet - valgfrihet : tilskudd til barnehageplass eller kontantoverføring?

- Bidrar til å redusere fattigdom blant barn.

- At små barn kan få mer tid med foreldrene.

51

Hva er barneverntjenestens formål og tiltak, og hvordan er den organisert?

Barneverntjenestens formål og tiltak: 

Barnevernloven + andre norske lover og internasjonale menneskerettighetslover.

De 4 prinsippene :
Barnets beste, MIP, legalitetsprinsippet og det biologiske/tilknytningsprinsippet.

Barneverntjenestens organisering: 

Staten og statsforvaltningen. 

BLD - Bufdir, Bufetat

Fylkesmannen og fylkesnemda.

Administrasjon i hver kommune. (??)(bufetat?)

Det kommunale barnevernet er videre organisert i grupper med spesialiseringer i flere felt.

Privat og offentlig (??)

52

Hvilke forhold er blitt vektlagt i den sosialpolitiske debatten om barnevernet?

Hvilke forhold er blitt vektlagt i den sosialpolitiske debatten om barnevernet? :

 

- Hvordan gi de beste tilbud til barn/ og barnefamilier?

- Hvordan kunne gi best mulig hjelp til vanskeligstillte barn i en vanskelig livssituasjon? 

- Hvor mye skal staten/myndighetene gripe inn?

 

Medier - 4. maktkanalen

- Barnevernsystemet må omorganiseres og integreres i et kompetent tverrfaglig familievern (dagbladet, 2017).

- Barnevernet er ikke godt nok, og uten god nok kompetanse til hva dem driver med.

- Barnevernet tar fra deg barna.

 

Barnevernet har nok bare blitt bedre og bedre - historisk sett. Vi får mer og mer kunnskap, erfaring og spesialisering. Og vi får flere typer tilbud.

53

Hva kjennetegner mottakere av økonomisk sosialhjelp, og hvilke vilkår knyttes til denne kommunale ytelsen?

Mottakere av økonomisk sosialhjelp - kjennetegn:

Vilkår knyttet til den kommunale ytelsen: