Stats- og kommunalkunnskap Flashcards Preview

Velferdspolitikk > Stats- og kommunalkunnskap > Flashcards

Flashcards in Stats- og kommunalkunnskap Deck (43):
1

Hva handler dette faget om? (Stats- og kommunalkunnskap).

Q image thumb

Hvordan statssystemet er fungerer, er bygd opp, mm. Storting, kommune, regjering, departementer og direktorater....

  • Studentene skal ha kunnskap om demokratiske prosesser, det politiske systemet og den offentlige forvaltningen.
  • Studentene skal ha kunnskap om velferdsstatens utvikling, normative grunnlag og oppbygging.
     
  • Studentene skal kunne anvende velferdspolitisk kunnskap i praktisk yrkesutøvelse innenfor barnevernspedagogenes yrkesfelt.
     
  • Studentene skal forstå at velferdspolitiske beslutninger direkte påvirker utformingen av velferdsstatens ytelser og tjenester, og yrkesutøvelsen for barnevernspedagoger.

A image thumb
2

Fortell om statsbudsjettet.

Q image thumb

I hovedsak :
Regjeringen lager forslag som blir overlevert til Storting

Presidentskapet fordeler kapitlene på fagkomiteer for at de skal vurdere innholdet.

Finanskomiteen ser på helheten.

Stortinget vedtar.

 

Mer detaljert :
høsten bestemmes det hvordan en stor del av landets ressurser skal brukes det kommende året. Over 40 % av brutto nasjonslaprodukt (BNP) fordeles gjennom statsbudsjettet. BNP er verdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år i et land.

Finansdepartementet sender sine retningslinjer til departementene ett år før budsjettet skal begynne å gjelde. Departemenetene kommer med innspill og materiale som de ønsker skal legges til grunn for sitt område. Det er ofte uenighet og dragkamp mellom de enkelte fagdepartementer og finansdepartementet, om slike innspill.

I mars, hvert år, møtes regjeringen for å drøfte rammene. 

I mai-juni avgjøres rammene for hvert departement, og et møte i regjeringen tre måneder senere gir budsjettet den ønskede politiske profil. Regjeringen legger så frem sitt forslag til statsbudsjettet (Prop. 1 S.) i begynnelsen av oktober, hvert år.
Stortinget og komiteene arbeider med busjettet størstedelen av høsten. Stortinget vedtar så budsjettet i november eller desember. De skal sikre et gjennomarbeidet budsjettforslag.

 

I statsbudsjettet foreslås det skatter og avgifter, hvor mye av oljeinntektene som skal brukes og utgiftene for det kommende året. 

Folketrygden står får omtrent en tredel av budsjettet. Fagdepartementenes makt blir økt, da det stadig øker i hvor mye en rammebevilgner med fullmakter til forvaltningen til å konkretisere hva pengene skal brukes til. Beskrive situasjonene og redegjør for endringer. Langsiktige planer.

 

I juni, hvert år, legger regjeringen fram et revidert nasjonalbudsjett. Som inneholder en beskrivelse av hovedtrekkene i den økoomiske utviklingen og den økonomiske politikken. Der justeres prognosene for inntekter og utgifter ut fra det som har skjedd etter at statsbudsjettet ble vedtatt. regjeringen kan foreslå å øke og/eller redusere utfiftene på ulike områder.

Viktig til eksamen!
Kan lese mer :
https://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2018/ 

3

Fortell noe om regjeringen.

Regjeringen
- Står ansvarlig overfor stortinget (ikke kongen)

- Varierende tall og titler på ministrer og ministerposter

- Er utøvende makt, dvs. Skal sette i verk det stortinget bestemmer

- Kan ta initiativ

- Kan tilrettelegge saker

- Leder statsforvaltningen (departementene)

- Har konstitusjonelt ansvar, dvs. Har plikt til å gi stortinget all relevant informasjon

- Har parlamentarisk ansvar, dvs. Må ha tillit fra stortinget. (I norge har vi negativ parlamentarisme, tillit inntil motsatt blir bevist).

- Har politisk ansvar, dvs. De må svare på kritikk og er klageorgan

4

Hva består stortinget av? 

Hva består stortinget av :
 

Plenum – der vedtak blir fattet

Fagkomiteer – faglig arbeid, kontaktorgan mellom storting og forvaltning, førarbeider saker for stortinget, arbeids- og sosialkomiteen.

Presidentskapet: stortingspresidenten + 5 visepresidenter

Representerer, foreslår dagsorden og passer på takt og tone

Partigrupper

5

Hva menes med Statsforvaltningen?

Statsforvaltningen :
Statsforvaltningen i Norge er den delen av offentlig sektor som består av regjeringen og stats- administrasjonen med departementer, direktorater, og andre typer statlige virksomheter.

Storting ?? (spørre til veiledning) 

Regjering

Departement :

Forbereder saker for forvaltningen

Er statsforvaltningens indre etat

Ledet av hver sin statsråd, er direkte underlagt regjeringen

Har diverse avdelinger, ledet av seksjonssjefer

Har formelle råd og utvalg
Direktorat :

Er del av statsforvaltningens ytre etat

Forvalter regelverk, iverksetter politikk

Tilsyn og ombud :

Underlagt departement og direktorat


Andre typer statlige forvaltningsorganer

Høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner

Forvaltningsbedrifter som Statsbygg, Statens kartverk, GIEK 

Fond/finansinstitusjoner

Kollegiale organer, som styrer, råd og nemnder, der personer oppnevnes og ikke jobber full tid. 

Fylkesmannsembetene (Fylkesmennene) er regjeringens representant i fylket, og blant annet formidler regjeringens politikk til kommunene.

6

Hvordan er statsstrukturen i Norge?

En stat

- Storting, regjering og statsforvaltning

19 fylkeskommuner

- 19 fylkesting eller fylkesråd og fylkeskommunal forvaltning

428 kommuner

- 428 kommunestryrer eller byråd og kommunal forvaltning


Fylkeskommuner og kommuner er begge underlagt staten. Kommuner er ikke underlagt fylkeskommuner. Kommuner og fylkeskommuner har ulike oppgaver, men står ikke i et over-/underordningsforhold til hverandre.

7

Hva menes med de tradisjonelle skillelinjene i norsk politikk?

De tradisjonelle skillelinjene i norsk politikk :

- økonomisk skillelinje i arbeidsmarkedet og i varemarkedet (statlig styring vs private og mellom landbruket og byene).

- moralsk-religiøs skillelinje

- territoriell skillelinje

- sosiokulturell skillelinje

- vekst og vern om miljø

8

Hvordan fører stortinget sin kontrollvirksomhet?

Stortinget kontrollerer regjeringen og forvaltningen gjennom spørsmål til statsrådene og i kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid. 

 

Når det er uenighet i regjeringen - kalles dette interpellasjon - som følges av debatt i Stortinget.

 

Riksrevisjonen utøver kontroll på vegne av Stortinget over hvordan forvaltningen har brukt bevilgningene. Det gjelder både om utgiftene er dokumenterte, om regler for offentlige anbud og anskaffelser er fulgt, og i økende grad om midlene er brukt slik at målene for bevilgningene er nådd.

Ettersom regjeringen styrer forvaltningen, er Riksrevisjonen er en måte Stortinget fører tilsyn med regjeringen og forvaltningens disposisjoner på.

9

Hva menes med interpellasjon?

Når det er uenighet i regjeringen - kalles dette interpellasjon - som følges av debatt i Stortinget.

10

Hva menes med statsrådene?

Statsråd
Når den samlede regjering møtes for å fatte offisielle beslutninger.
 

I Norge er statsråd også betegnelsen på enkeltministere, med unntak av statsminister og utenriksminister.

- Statsrådene leder som hovedregel hvert sitt fagdepartement. 

 

Statsrådene utgjør regjeringskollegiet, der statsministeren har en overordnet stilling. 

- Statsministeren fungerer som megler mellom statsrådene innad (uenigheter) og som regjeringens leder utad.

11

Hvordan fungerer/hva gjør statsministeren?

Statsministeren har en overordnet stilling. 


Statsministeren fungerer som megler mellom statsrådene innad (uenigheter) og som regjeringens leder utad.

12

Hva menes med konstitusjonelt ansvar, parlamentarisk ansvar og politisk ansvar?

Statsrådene har dette : 

- konstitusjonelt ansvar = relevant informasjon om saker som behandles i Storinget. 

- parlamentarisk ansvar = Stortingets tillitt ...

- politisk ansvar = å møte på Stortinget og svare på stortingsrepresentantenes kritikk av den politikken de fører.

13

Det er rettet ulike forventninger mot forvaltningen. Det er forventet at den skal være lojal, nøytral og faglig uavhengig. Gjør rede for disse forventningene og drøft hvilke utfordringer de kan føre til for fagansatte i forvaltningen (oppgave nr. 1, oppgaver 2).

Begrepsavklaring

Forventningene er knyttet til de sosiale rollene i forvaltningen og går historisk tilbake helt til starten av forvaltningen. 

Forvaltningen skal ivareta sentrale verdier både gjennom oppgavene den utfører og i måten disse oppgavene utfører på. Forvaltningen skal være lojal overfor skiftende politiske myndigheter, denskal være nøytral i politiske stridsspørsmål, og den skal være faglig kompetent og uavhengig.
 

"Som en rollekonflikt " - Noen ganger kan en møte ulike forventninger samtidig og det er ikke vanskelig å se konflikter mellom de ulike forventningene.

Hoveddel

Drøfte utfordringene disse kan føre til for fagansatte i forvaltningen :
- En utfordring er synet på hva som skal vektlegges.
 

- Konflikt mellom lojalitet og nøytralitet : 
Verdier og vaner (lojalitet) i konflikt med nøytralitet.
Spesielt under radikale politiske skifter.

- Konflikt mellom lojalitet og faglig uavhengighet :
Tanke om temaet : En vil alltid ta med seg lært kunnskap og gjerne "tro at en vet det beste"...
- Det faglig riktige behøver ikke alltid være politisk mulig, og omvendt.
- Det er ikke alltid entydig hva som er det faglig beste.
- Direktorater med en klar faglig profil kan bli interesseforkjempere for sine områder, slik at skillet mellom fag og politikk blir flytende..
- Fokuset ligger på individnivå, dvs. de konfliktene den enkelte ansatte står overfor.
- Skal en være lojal mot den politiske ledelsen eller markere en konflikt? Den siste vil ofte ha betydelige konsekvenser for jobbsituasjonen... det er ikke alltid enkelt å starte en konflikt (konformitet). 
- Det kan være vanskelig i praksis å utføre lojalitet ovenfor kollektivet (folket).
- Lundquist :

  • Politikerskolen - lydige mot politikere
  • Ekspertskolen - spesialkunnskap må anvendes
  • Interessentskolen - medvirkning, med hjelpere.
  • Embetsmannsskolen - forvaltningen er direkte underlagt loven og uavhengig av de politiske makthaverne når det gjelder lovens anvendelse på enkelttilfeller.
     

Oppsummert : Flere ulike hensyn! 

Brukerperspektivet er til stede, men foreløpig langt fra dominerende.

Det vil alltid være spenninger i systemet og visse konflikter.

 

14

Hva vil det si at vi har statsorgan på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Gi eksempler (oppgave nr. 2, oppgaver 2).

Vi har et statsorgan på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Dette for forskjeller i landet, ulike mål, mm...

- Med nasjonalt nivå menes det med retningslinjer og feller lover for hele Norge.
Sentrale statsorganer er: Storting, regjering, departement og direktoratet. BLD, Bufdir og Bufetat.

- Med regionalt nivå menes det også med fylkesnivå
Statsorgan : Fylkesmannen er en del av det regionale nivå. NAV-fylke og bufetat.
Fylkeskommunale organ : fylkesting, fylkesadministrasjon, fylkeskommunale foretak og interfylkeskommunale samarbeid.

- Med lokalt nivå menes det med .. nærområder? Kommunale organer og barneverntjenesten er eksempler på dette. 
Statsorganer : NAV kontor, politi og ligningskontor.

Kommunale organer: kommunestyret, kommuneadministrasjonen, kommunale foretak og interkommunale samarbeid.

Lokalt og regional statsforvaltning :

Lokalt plassert, men statlig styrt.
Altså : standardisering og lokal variasjon.

Desentralisert statsforvaltning kjennetegnes ved at den er underlagt direkte statlig instruksjonsmyndighet.

15

Gjør rede for politisk og administrativ organisering av fylkeskommunen (spørsmål nr. 4 - oppgr. 2).

Politisk og administrativ organisering av fylkeskommunen :

Fylkestinget :
- Er fylkeskommunens øverste beslutningsorgan.

- Setter rammene for fylkeskommunens virksomhet. Vedtar fylkesplan, økonomiplan, årsbudsjett.

Fylkesutvalget :

- Utøvende organ som er valgt av fylkestinget etter forholdstallsprinsippet for 4 år ad gangen.

- Forbereder saker for fylkestinget og kan få delegert beslutningsmyndighet

Hovedutvalg :
- for utdanning og kompetanse

- for samferdsel

- for kultur, frivillighet og folkehelse

- for plan, næring og miljø

Yrkesopplæringsnemda, Klagenemda, Administrasjonsutvalget, Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Administrasjon

Øverste leder av fylkesadministrasjonen er fylkesrådmannen(administrasjonssjef).

Under utvalgene finner vi den administrative organisering med tilsvarende etatssjefer og fagkontorer, som f.eks. fylkesskolekontoret og samferdselsetaten.

Merk: Etter Kommuneloven av 1992 står fylkeskommunene og kommunene forholdsvis fritt i hvordan de vil organisere seg. Men både fylkeskommunene og kommunene blir styrt av særlover.

Kontrollutvalget :
Kontrollutvalgsekretariet

Fylkesrevisjonen

Ombud for elever og lærlinger
 

Fylkesrådmannen :

Kommunikasjonsstab og juridisk stab

Avdeling for videregående opplæring

Avdeling for samferdsel og transport

Avdeling for plan, næring og miljø

Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse

Administrasjonsavdelingen

Dette var et eksempel! (fra Akershus fylkeskomune, 2014) Det finnes betydelige variasjoner mellom fylkene når det kommer til organisasjonsformene.

Fylkestinget er fylkeskommunens øverste beslutningsorgan, og medlemmene der velges for fire år om gangen. Valget skjer samtidig med kommunevalget, og representantene fordeles etter samme metode som ved stortingsvalg, men med den forskjell at ved fylkestingsvalgene vil velgernes mulighet til å påvirke personsammensetningen av fylkestinger være mer reell.

Fylkesordføreren er fylkeskommunens øverste politiske leder, og funksjon og myndighet tilsvarer ordførerne i kommunene.

16

Kan du fortelle om hva som menes med den offentlige forvaltningen?

Forvaltningen :

- All offentlig administrasjon

- Departementer

- Direktorater

- Tilsyn - som ligger under departementene

17

Hva menes med "forvaltningen og den enkelte"?

Forvaltningen og den enkelte :

- "En må være sterk for å være syk" 
  (samhandling med det offentlige er krevende...)

- Bakkebyråkratier (praktiseringen)

- Regelverk (tolke og praktisere)

- "En må overleve selv" (håndtering)

18

Hva er Bakkebyråkratier?

Bakkebyråkratier :
Begrepet «street-level bureaucracy» blir ofte oversatt til norsk med «bakkebyråkrati».

Kjennetegnes ved at organisasjonen er hierarkisk oppbygd, med ulike nivåer og hvor makt fordeles ut ifra hvor i hierarkiet man befinner seg.

Arbeidet er spesialisert i den forstand at de ansatte jobber med et begrenset sett av oppgaver.

Kort fortalt : De jobber i offentlig sektor med tett brukerkontakt, har stor grad av selvstendig arbeid og myndighetsutøvelse i møte med brukerne, og har få (ingen) muligheter til å utføre jobben i samsvar med faglige idealer pga. begrensninger i rammebetingelsene jobber er underlagt. Denne måten å definere bakkebyråkratene på innebærer at bare en del av de offentlige ansatte kan regnes som bakkebyråkrater.

Mer forklart :
Organisasjonene er regelorienterte og avgjørelser foretas på bakgrunn av et regelverk, noe som legger til rette for likebehandling.
Byråkratiet baserer seg på skriftlig informasjon og kommunikasjon, slik at avgjørelser kan arkiveres og bidra til å dokumentere at avgjørelser er foretatt på rett måte.

Rekruttering og ansettelser gjøres på bakgrunn av kvalifikasjoner som utdanning og erfaring, og nyansatte begynner i mange tilfeller nederst i organisasjonen

 

19

Kan du si noe om den økende barnefattigdommen?

Barnefattigdommen - øker i Norge.

- Lavinntektsfamilier

- Halvparten - er innvandrere

- Flyktningene

 

- FN

- Politikk :

  1.  Høyre - "alle skal ha muligheter"
  2. Venstre - "kamp"
  3. Frp - "tilbud"

- Organisasjoner

- Aksjoner

 

20

Hvilken makt har fylkeskommunen?

Fylkeskommunens makt :

- 19 fylkeskommuner i Norge.

- Etablert i 1976

- Fylkeskommunene og kommunene har hver sine oppgaver, som er delegert av staten.

- Fylkeskommunene har gradvis blitt fratatt oppgaver, som i hovedsak blit gitt videre til kommunene (f.eks eldreomsorgen).

- Fylkeskommunene har fortsatt noen helse- og sosialpolitiske ansvarsområder. Blant annet er offentlig tannhelsetjeneste et fylkeskommalt ansvar.

- Likevel er staten og kommunene langt viktigere!

21

Hvem har beslutningsmakt i kommunene og fylkeskommunene?

Beslutningsmkat i  kommunene og fylkeskommunene :

- De fleste kommuner styres av folkevalgt kommunestyre på minimum 11 medlemmer. 

- Kommunestyre ledes av ordføreren.

- Rådmannen (administrasjonssjefen) leder administrasjonen i kommunen.

- Fylkeskommunene ledes på tilsvarende vis av fylkesting.

- Minimum 5 av kommunestyrets faste medlemmer velges av de andre til å sitte i et formannskap. 

- Formannskapet forbereder saker for kommunestyret og kan ta avgjørelser i mindre saker, eller i spesielle hastesaker.

- Kommunestyret velger et av medlemmene i formannskapet til å bli ordfører.

- Ordfører er det høyeste tillitsvervet i en kommune, og det er ordføreren som leder møtene i kommunestyret og formannskapet.

Extra informasjon:

- Oslo og Bergen, har innført et system med byråd istedenfor kommunestyre. Der er ordføreren bare byens symbolske overhode (dette fungerer mer som regjering med statsminister og statsråder og departementer).

- Blant fylkeskommunene har Nordland, Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms også innført fylkesråd istedenfor fylkesting.

22

Hvordan fungerer forholdet mellom statens og kommunens makt?

Forholdet mellom statens og kommunens makt :

23

Gjør rede for 3 verdier som er knyttet til det kommunale selvstyret (spørsmål nr. 5 - oppgr. 2).

3 verdier som er knyttet til det kommunale selvstyret:

1) Frihet

Gikk fra å være frihet fra noe til frihet til noe.

Kommunes oppgaver er negativt avgrenset.

Gir innbyggerne et bredt spekter av velferdstjenester.

2) Demokrati

Den som berøres er med på å ta avgjørelsene.

Kan påvirke avgjørelser i kommunen gjennom valg, og en kan ta «lettere» kontakt med politikere og administrasjonen i kommunen.

3) Effektivitet

Delegering av beslutningsmyndighet til kommunen åpner opp for at problemer kan løses ut fra lokale behov og forutsetninger. «Den vet best hvor skoen trykker som har den på»
 

Kostnadseffektivitet: Jo lavere kostnader pr. produsert enhet jo høyere kostnadseffektivitet.

Prioriteringseffektivitet: Argumentet er at kommunen med større sannsynlighet enn staten kan fordele tjenester tilpasset lokale og regionale behov.

24

Har fylkeskommunene en framtid? 

Har fylkeskommunene en framtid? 

Mange er i tvil... oppe til politisk vurdering.
Forslag om regional reform
Det har blitt færre, enn det var før.
Høyre og Frp vil nedlegge, og har programfestetet dette.

Fylkeskommunene er både for små og for store.

For små til å ta ansvar for sjukehusene og høyere utdanning, men kanskje for store til å være en velfungerende demokratisk enhet som folk identifiserer seg med.

 

Færre stemmer også til disse valgene.



 

25

Hva er fylkestinget og hvem er fylkesordføreren?

Fylkestinget er fylkeskommunens øverste beslutningsorgan, og medlemmene der velges for fire år om gangen. Valget skjer samtidig med kommunevalget, og representantene fordeles etter samme metode som ved stortingsvalg, men med den forskjell at ved fylkestingsvalgene vil velgernes mulighet til å påvirke personsammensetningen av fylkestinger være mer reell.
 

Fylkesordføreren er fylkeskommunens øverste politiske leder, og funksjon og myndighet tilsvarer ordførerne i kommunene.

26

Gjør rede for fylkesmannens oppgaver (spørsmål nr. 3, oppgr 2).

Fylkesmannens oppgaver :

- En del av den regionale statsforvaltningen.
- Fylkesmannen er embetsmann, og regnes som Kongens og regjeringens representant i fylket

- Statens øverste representant i fylket

- Skal gi råd og anbefalinger.

- Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap, et område som har blitt stadig viktigere.

- Skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp i kommuner og fylkeskommuner

- Klageinstans

- Informasjons og veiledningsoppgaver

- Har en viktig samordningsoppgave 

- Statlig kontroll og tilsynsinstans :

Fylkesmannen driver ulike typer kontroll av den kommunale og den fylkeskommunale virksomheten. 
Overfor kommuner som er kommet i økonomisk ubalanse. Legalitetskontrollen for å sikre at kommunene følger det lovverket de er underlagt.
 

- Fylkesmannen har en miljøvernavdeling, som blant annet har ansvar for den regionale miljø- og naturforvaltningen. 

- Også en sosial- og familieavdeling som blant annet behandler klager på vedtak gjort av kommunene etter lov om sosiale tjenester. 

27

Gjør rede for politisk og administrativ organisering av kommunen med utgangspunkt i hovedutvalgsmodellen (oppgave nr. 6, oppgaver 2). 

Politisk og administrativ organisering av kommunen med utgangspunkt i hovedutvalgsmodellen :
 

Politisk organisering

Kommunestyret :

-Øverste beslutningsmyndighet i kommunen.

-Vedtar budsjett, kommuneplan, kommunale skatter og avgifter m.m.

Formannskapet :

-Utøvende organ som er valgt av kommunestyret etter forholdstallsprinsippet for 4 år ad gangen

-Forbereder saker for kommunestyret og kan få delegert beslutningsmyndighet

Ordfører :

-Velges av kommunestyret blant formannskapsmedlemmene for hele valgperioden (4år)

-Leder arbeidet i kommunestyret og formannskapet

Under disse kan en ha ulike hovedutvalg etter saksområder, som f.eks. administrasjonsutvalg, hovedutvalg for helsevern, pleie og omsorg, hovedutvalg for undervisning og hovedutvalg for kultur.

 

Administrativ organisering

Under utvalgene finner vi den administrative organiseringen.

- Øverste leder av administrasjonen er rådmannen

(administrasjonssjef). Administrasjonen består av ulike kontorer og etater med etatssjefer som f.eks.

skolekontor med en skolesjef og helse, pleie og omsorgsetaten med en helse- og omsorgssjef. Kommunen er pålagt å ha et kontrollutvalg.
 

Merk: Etter Kommuneloven av 1992 står kommunene forholdsvis fritt i hvordan de vil organisere seg. Staten kan styre kommunene gjennom særlover. Når det gjelder barnevernet, er f.eks. kommunene via barnevernloven (særlov) pålagt visse oppgaver.

28

Gjør rede for organisering av kommunen utfra en parlamentarisk modell (oppgave nr. 7, oppgaver 2). 

Organisering av kommunen utfra en parlamentarisk modell :

I en parlamentarisk modell velger kommunestyret/bystyret det utøvende organ etter flertallsprinsippet. Det største eller de største partiene danner da byrådet som får utøvende makt alene.
 

Det utøvende organ kalles for byrådet. Byrådet utgår fra bystyret eller kommunestyret på samme måte som regjeringen utgår fra Stortinget.

 

I den parlamentariske modellen kan det utøvende organ (byrådet) felles hvis det mister bystyrets tillitt.

 

I den parlamentariske modellen er det det politiske

byrådet som sitter som administrative leder av administrasjonen. De ulike byrådene tilsvarer statsrådene på nasjonalt nivå.

29

Gjør rede for 3 hovedperspektiv på forholdet mellom staten og kommunene. Ta utgangspunkt i de ulike perspektivene og si noe om hvordan en kan forstå barnevernets organisering ut fra de (oppgave nr. 8, oppgaver 2). 

Tanke : Staten vil ikke ha ulikheter, men i praksis vil det være nettopp ulikheter mellom kommunene. Dette vil også merkes innen barneverntjenesten. F.eks økonomi, styring, mm.

- Barnvernet : Svarer til staten, jobber i samarbeid med og for staten og befolkningen, men forskjeller mellom kommunene med stor handlefrihet til å sette i gang tiltak på sitt område.

De 3 hovedperspektivene :

  • Hierarkiperspektivet,
  • Partnerskapsperspektivet,
  • Stor kommunal autonomi,
     

Hierarkiperspektivet

I et hierarkisk perspektiv legges det vekt på at staten står i et overordnet forhold til kommunene.

Her blir kommunene iverksettere av statlig politikk. Dette perspektivet kommer til utrykk gjennom

lovgivning.

Partnerskapsperspektivet

Her legges det vekt på at forholdet mellom stat og kommune er balansert og preget av gjensidighet og likeverd i relasjonene. Utgangspunktet er at staten og kommunene har et delt ansvar for å løse oppgavene.

Sammenfiltringen av oppgaver skaper behov for koordinering og forpliktende samarbeid mellom nivåene.

KS har gjennom sitt arbeid med å etablere faste konsultasjonsordninger mellom staten og kommunene arbeidet for å få partnerskapet til å fungere i praksis.

Stor kommunal autonomi

Ut fra dette perspektivet har fylkeskommuner og kommuner stor handlefrihet til å sette i gang tiltak på sitt område. Dette kan betegnes som et løst koblet system, med en ganske svak sentralmakt på de angjeldende områder.

30

Gjør rede for ansvars- og oppgavefordeling mellom statlige organ på ulike nivå og kommunen når det gjelder organisering av barnevernet (oppgave nr. 9, oppgaver 2). 

Statlige barnevern på nasjonalt nivå :

BLD. Med ansvar for Bufdir og Bufetat.

Statens helsetilsyn : har det overordnete faglige ansvaret for tilsynet som fylkesmannen utøver på barnevernsområdet.
Statlige Barnevern på regionalt nivå :

Bufetat
Fylkesnemda og fylkesmannen

Statlige organ på lokalt nivå :

Barneverntjenesten som utfører det daglige arbeidet og andre kommunale organer.

31

 Gjør rede for NAV kontorets oppgaver (oppgave nr. 10, oppgaver 2). 

NAV kontorets oppgaver :

Hjelpe folk ut i arbeidslivet

Stønader

 

32

Gjør rede for hvordan NAV kontoret blir styrt og for hva som er kommunale og statlige ansvarsområder i NAV (oppgave nr. 11, oppgaver 2).

...

33

Hvilke departementer finner vi i Norge?

Departementer i Norge (slik det er nå, 2018).

- Arbeids- og sosialdepartementet (ASD)

- Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)

- Finansdepartementet (FIN)

- Forsvarsdepartementet (FD)

- Helse- og omsorgsdepartementet (har to ministere)

- Justis- og beredskapsdepartementet (JD)

- Klima- og miljødepartementet (KLD)

- Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

- Kulturdepartementet (KUD)

- Kunnskapsdepartementet (KD) (med to ministere) 

- Landbruks- og matdepartementet (LMD)

- Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) (med to ministere) 

- Olje- og energidepartementet (OED)

- Samferdselsdepartementet

- Utenriksdepartementet (UD) (med to ministere)

34

Hva er det parlamentariske prinsipp?

Det parlamentariske prinsipp =
Innført i Norge i 1884. Regjeringen utgår fra den folkevalgte forsamlingen (Stortinget). Dette er det parlamentariske prinsipp. Dette innebar at kongen mistet sin reelle makt i det politiske beslutnings-systemet. Dette igjen betyr at regjeringen bare er ansvarlig overfor Stortinget (de folkevalgte).

35

Hva menes med offentlig samstyring (OSS)?

Offentlig samstyring (OSS) :

- Offentlig samstyring (OSS) kan sees på som en reaksjon på en omfattende spesialisering og desentralisering, og ideen om at fristilte selvstendige enheter eller selskap bedre ivaretar oppgavene enn omfattende multifunksjonelle forvaltningsenheter.

- En oppfatning av at tjenestene er fragmenterte og komplekse, gjør at en opplever et sterkt behov for

koordinering av oppgaver. Denne koordineringsideen som har fulgt i kjølvannet av NOS, har fått navnet «Joined up government» eller «whole of goverment».

36

Hvordan fungerer Bufdir og Bufetat?

Bufdir og bufetat organisasjon

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et statlig forvaltningsorgan underlagt Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), og er et fagorgan med hovedoppgaver på (og innenfor) områdene barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner.
 

Bufdir styrer Bufetat som har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufetat har om lag 5 000 medarbeidere i fem regioner. Direktoratet ble etter en lovendring i 2014 et fagorgan for hele barnevernet, dvs. både det kommunale og statlige. De er plassert i Oslo og har knappe 200 medarbeidere.

På vegne av departementet behandler de saker knyttet til barnevernloven, adopsjonsloven, barneloven, ekteskapsloven og rettferdsvederlag. Rettssikkerhet, legitimitet, likebehandling, ivaretakelse av mangfold og saksbehandling av høy kvalitet er sentralt for direktoratet.

- Direktoratet er faglig rådgiver for departementet og kompetanseorgan på deres områder for sektoren, andre offentlige organer og for allmenheten. En viktig funksjon er å framskaffe og formidle solid kunnskap innen deres ansvarsområder.

- Bufdir har ansvar for driften av kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet ( LHBT-senteret) og Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet (Deltasenteret). I tillegg er de nasjonalt kontor for gjennomføringen av EU-programmet Aktiv Ungdom (nå Erasmus +). De forvalter også tilskuddsordninger på vegne av departementet.

37

Hva handler omstilling og endring av offentlig sektor, New public manangement (NPM), om?

Omstilling og endring av offentlig sektor

New public manangement (NPM)

- Tro på ledelse

- Overgang fra direkte autoritet til indirekte styring

- Frie brukervalg

- Økt brukerfokusering

- Konkurranseutsetting

- Privatisering

- Skille mellom bestiller og utfører

38

Hvordan er forholdet mellom politikk og administrasjon?

Forholdet mellom politikk og administrasjon :

Ideal og virkelighet :

En forutsetter at det skal være et skille mellom politikk og administrasjon. Forvaltningen er politikernes nøytrale tjenere; og den fremskaffer grunnlags-materiale for politiske beslutninger, og den er iverksetter av politiske vedtak. I praksis er ikke alltid dette skillet så klart.

Forvaltningen kan få politisk innflytelse ved:

- fullmaktslover til å gi foreskrifter

- forvaltningen gjør utredningsarbeid for Stortinget

- som utøvende organ

39

Hvilke normer knyttet til forvaltningen finner vi?

Normer knyttet til forvaltningen :

Likebehandling

Forutsigbarhet

Ingen påbud eller forbud uten lovhjemmel (Weber)

40

Hvilke normer knyttet til saksbehandlingsprosessen finner vi?

Normer knyttet til saksbehandlingsprosessen :

- Den skal være preget av regelstyring

- Den skal være en saksinndeling

- Hierarki (klare over- og underordningsforhold)

41

Hvilke utfordringer for forvaltningen finner vi?

Utfordringer for forvaltningen :

- Forvaltningen skal være nøytral i sin virksomhet

- Forvaltningen skal være lojal ovenfor den politiske ledelse, noe som kan komme i konflikt med nøytralitetsnormen

- Forvaltningen skal basere sine beslutninger på faglig uavhengighet. Det kan komme i konflikt med normene om nøytralitet og lojalitet

- Det er også forventet at forvaltningen skal konsultere berørte grupper
 

OBS! Vårt forfatningssystem bygger på at alle disse normene er tilstede!

42

Hvordan er den demokratiske styringskjeden i kommunene?

Den demokratiske styringskjeden i kommunene :

De folkevalgte (kommunestyre-/bystyre):

Fatter prinsipielle avgjørelser, bevilgende myndighet, organiserer det politiske og administrative arbeidet og styrer og kontrollerer administrasjonen.

Administrasjonen :

Forbereder saker for politisk behandling, gir faglig råd og setter vedtak ut i livet.
 

Det suverene folk - Grunnlag for all politisk autoritet :

Utpeker sine representanter gjennom valg, og  påvirker den offentlige opinion.

43

Hva menes med statlige virkemidler ovenfor kommunene?

Statlige virkemidler ovenfor kommunene :

1) Lover og forskrifter

2) Kontroll, tilsyn og rapportering

3) Økonomiske virkemidler

4) Pedagogiske virkemidler