Kapittel 5 - Ressurser, bosetning og næringsliv i Norge Flashcards Preview

Geografi > Kapittel 5 - Ressurser, bosetning og næringsliv i Norge > Flashcards

Flashcards in Kapittel 5 - Ressurser, bosetning og næringsliv i Norge Deck (92)
Loading flashcards...
1

Hva menes med begrepet ressurs?

Kilde til forsyninger som kan skape goder eller nytte. Energi, krefter eller fysisk materiale.

2

Hva menes med kulturressurser?

Det som menneskene har skapt gjennom intellektuelt og fysisk arbeid.

3

Hvilke forutsetninger må være til stede for at en naturforekomst kan være en aktuell ressurs?

Man må vite om den, det må være lønnsomt å utnytte den, og teknologi for å utnytte den må være på plass.

4

Hva er materialressurser?

Ressurser som kan brukes til å lage nyttegjenstander eller byggverk.

5

Hva er energiressurser?

Ressurser brukt som mat og oppvarming, og til å drive maskiner og transportmidler. Energiressurser trengs også til utvinning og bearbeiding med materialressurser.

6

Hva er fornybare ressurser?

Ressurser som tar det tar kort tid å fornye eller danne. Ressursen blir dermed ikke oppbrukt.

7

Hva er ikke-fornybare ressurser?

De dannes langsomt, over millioner av år, og tømmes fort med dagens forbruk. Olje, kull, gass.

8

Hva er gjenvinnbare ressurser?

Ressurser som kan resirkuleres og brukes om igjen, slik som jern, glass eller aluminium.

9

Hva er den viktigste fornybare ressursen?

Solinnstråling, fordi den danner varme og energi til kretsløp på jorden.

10

Hva er betinget fornybare ressurser?

Ressurser hvor kvalitet og mengde avhenger av vår utnytting, slik som med fiske/overfiske, og jordbruk/bebyggelse. Også frisk luft, naturlandskaper og ren jord.

11

Hva er grønne ressurser?

Plante- og dyrebestander, gjennom fotosyntesen produseres det i næringskjedene ressurser.

12

Hva menes med bærekraftig utvikling?

Å dekke dagens behov uten å ødelegge for kommende generasjoners behov. Overlevere det samme ressursgrunnlaget til kommende generasjoner.

13

Eksempler på bærekraftig utvikling?

Mer gjenvinning, redusert energiforbruk, vern om biologisk mangfold og miljø.

14

Eksempler på ikke-bærekraftig utvikling?

Miljøforurensning, økt CO2 utslipp, overforbruk av betinget fornybare ressurser slik som fiske.

15

Hva er et postindustrielt samfunn?

Samfunn hvor sysselsettingen vokser i tertiær- og kvartærnæringene, mens den avtar i industrien. Kunnskap og høyteknologi er her minst like viktig som naturressurser.

16

Hvilke sektorer er det vanlig å dele næringslivet inn i?

Primærnæringer, sekundærnæringer, tertiærnæringer, og kvartærnæringer under tertiærnæringer.

17

Hva er primærnæringer?

Fremstiller og utvinner råvarer, slik som jordbruk og fiske. Spredtbygde strøk.

18

Hva er sekundærnæringer?

Bearbeider og produserer ferdigvarer, slik som olje- og gassvirksomhet, industri og håndverk. Industribedrifter ofte anlagt nær råvare- og energikilder. Men også nær forbindelse til markedet.

19

Hva er tertiærnæringer?

Formidler og selger varer eller tjenester til forbrukere, slik som handel og forretning, transport, offentlig forvaltning, rettsvesen og forsvar. Ofte lokalisert i tettbygde strøk.

20

Hva er kvartærnæringer?

Forskning, medier og teknologiutvikling. Kunnskapsbasert form for næring.

21

Hva menes med lokaliseringfaktorer for industri?

Industrivirksomhet i nærheten av råvarer og energi, og industrivirksomhet i nærheten av markeder eller transportmidler.

22

Hvordan har næringsstrukturen endret seg i Norge fra 1900 til i dag?

Fra 1950 til i dag har sekundær og primærnæringene som besto av over halvpartene av befolkningen, gått kraftig ned, mens tertiærnæringer har gått kraftig opp. Dette er grunnet rasjonalisering, automatisering og billigere arbeidskraft i utlandet.

23

Hvor stort jordbruksareal har Norge?

Bare rundt 3 %, mot Danmarks over 50 %.

24

Nevn noen viktige grunner til å opprettholde jordbruksnæringen i Norge?

Trygg mat, kulturlandskap, bevare bosetning i distrikter og bygder.

25

Hvilke faktorer danner naturgrunnlaget for jordbruket?

Klima, terreng, jordsmonnets dybde og fruktbarhet.

26

Hvilke andre forhold enn naturgrunnlaget har betydning for hva den enkelte bonden produserer?

Markedsforhold og «Regional spesialisering», som går ut på at norske bønder blir subsidiert for å drive den type jordbruk som er best egnet.

27

Hva slags jord i norge er best å dyrke i?

Dyrkingsjord med marin leire eller næringsrike bergarter.

28

Hva er typiske trekk ved jordbruket på Jæren?

Flatt landskap på dyp morenejord, egnet til husdyrhold og grønnsak- og potet dyrking. Fuktig og vindfylt klima.

29

Hva er typiske trekk ved jordbruket i Trøndelag og på Østlandet?

Marin leire og morenejord. De største gårdsbrukene, økonomisk støtte til korndyrking. Gunstig klima og flatt terreng. Grønnsaksdyrking på sørlandet.

30

Hva er typiske trekk ved jordbruket i dal- og fjellbygdene?

Mindre gårder, oppstykket areal, klimatisk grense, mest kjøtt og melk men også korn og poteter i lavereliggende dalfører i sør. Gårder på elvesletter og i bunnen av daler i sandholdige elveavsettninger. Sauehold. Enkelte fjorder som Hardanger dyrker frukt. I Nord-Norge husdyrhold og gress.