Kognetive Prosesser (uten Kreativitet)

Question 1

Hva er holdninger?

Answer 1

er en mer eller mindre stabil innstilling du har mot andre personer, situasjoner eller ting. Det er mulig å endre på holdninger man har mot andre, men dette er vanskelig
Viktig å vite sine holdninger, siden det kan påvirke hva du tenker mot andre. Kan gjøre at du tar gale valg.

Question 2

Hva er stereotyper?

Answer 2

Et bilde man har av en gruppe mennesker med felles kjennetegn . Man grupperer ofte stereotyper ut ifra hvilke gruppe personen tilhører
◦ Typisk system 1- tenkemåte. Hvor man tar automatiske og raske beslutninger

Effektiv å bruke stereotyper når man skal predikere hva som skal skje. Feks. Du forventer at en foreleser, vil at elevene skal lære og gjøre leksene sine og lese.

Antagelser fra tidligere erfaringer. kan være positive og negative
‣ Positive kan skje hvis du møter en som er lik deg selv. Vil da tenke at den er lik deg og ha positiv syn
‣ negative kalles for fordommer. Ligger i order fordommer. Plasser dem i en negativ gruppe

Question 3

Hva er de to typene fordommer?

Answer 3

1. Eksplisitte fordommer: En holdning man har om en annen folkegruppe som man forteller åpent til andre
   ‣ Feks. Man sier at man ikke liker nazister
2. Implisitte fordommer. En holdning man holder for seg selv

Question 4

Hva er attribusjon?

Answer 4

Når man prøver å forklare en handling eller situasjon. Man gjør dette for å reduserer usikkerhet i situasjon
‣ Hjernen liker å dra sikre konklusjoner om det som skjer rundt oss. Lager stadig forklaringer på ting som egentlig ikke har et grunnlag for å si noe på. Feks. En jente som gråter på gaten. Da lager man ofte en forklaring på hvorfor hun gråter.

Man kan attributere både handlinger og ulike trekk ved andre mennesker.
‣ En sint kollega. Tenker man at det er en dårlig kollega som lager dårlig vibes. Prøve å forstå hvorfor han er sint. Kanskje han har en god grunn

Question 5

Hva er den fundementale attribusjonsfellen?

Answer 5

Mennesker har en tendens til å tenke at dårlig handlinger hos andre mennesker skyldes egenskaper til personen. Men Dårlige handlinger man selv gjør skylder omgivelsene

Eks: Kollega kommer sent, tenker han er lat og har ikke respekt for andre. Det er en Indre egenskap, ikke omgivelser.
Når du selv kommer sent, er det fordi bussen var forsinket osv. omgivelser, ikke indre egenskap.

Man gjør det motsatte når noe går bra. Når man får en A er det fordi du er smart, positiv indre egenskap. Når man stryker, kommer man på unnskyldinger, omgivelser

Question 6

Hva er kognitiv dissonans?

Answer 6

en holdning og handling som ikke passer sammen. Motstrider hverandre
‣ Eks. Du vet røyking er helsefarlig, likevel så røyker man.
‣ Lager ofte unnskyldninger ->Du gjør det for stress.

Question 7

Hva kan vi gjøre for å minimere de uheldige konsekvensene av fordommer, stereotyper, attribusjon og kognitiv dissonans

Answer 7

Ta i bruk system 2- tenkning i stedet for system 1.

mange fordommer om stereotyper kan bli brutt med denne tanken, hvis du blir kjent med dem. Bli kjent med enkelt individet i stedet for gruppen.

Question 8

Hva er beslutninger?

Answer 8

Skjer hver dag, store eller små. Bruker dem når man skal løse problemer. Hvor problemer er: Situasjoner der man ikke har en klar måte eller metode for å komme fram til et mål

Question 9

Hvordan går problem prosessen

Answer 9

1. identifiser problem
   
   2. strategi for å finne beste løsningen
   3. vurderer løsningen på problemet. Har man valgt den riktige løsningen

Question 10

To typer problemer

Answer 10

1. Vel definert problem. Løsning med få trinn. Lett å se hvordan man skal gå fram
2. vagt definert problem. Vanskelig å se løsning. Komplekse problemer. Fred i verden

Question 11

Hva er de ulike typene beslutningene? Og hvordan vurderer man løsningen på problemet?

Answer 11

1. Valg beslutninger
   ‣ Flere alternativer
2. evaluerings beslutninger
   ‣ Ja eller nei valg
3. konstruksjons beslutninger
   ‣ Man må lage en egen løsning

vurderer løsningen på problemet:
◦ Beslutnings-suksess
‣ Klarer du å svare på hele problemet eller bare deler
◦ beslutnings-kvalitet
‣ Hvor lang tid brukte du på å komme fram til valget ditt

Question 12

Hva er beslutningsfeller?

Answer 12

Når man tar snarveier i beslutninger. Forskning viser det er ingen sammenheng mellom iq og om man går i beslutningsfeller

Question 13

Hva er de tre grunnleggende mekanismene av vurderinger (kort) bidrar ofte til man gjør feil

Answer 13

1. tilgjengelighet
2. representativitet
3. forankring

Question 14

Hva er tilgjengelighet

Answer 14

Det man lettest klarer å huske tillegges mest vekt i en beslutning. Ofte er dette psykologisk skremmende som er du redd for å fly eller hai? Lite sannsynelig. Dør flere av kuer

Fordi man husker fly som styrter, kommer på nyhetene.
Hjerne din tror det er større sannsynelig at du dør av dette, vektlegger dette høyere når den vurderer mulighetene. Det man husker lettest kan ofte være relevant

Question 15

Hva er representativitet?

Answer 15

Handler om at man trekker konklusjoner på bakgrunn av skjema og stereotyper. Øvelse. Se for deg en lege, lærer, sykepleier og ingeniør. Hvilket kjønn ser du for deg at de forskjellige yrkene? Stereotyper. stereotyper påvirker valgene og beslutningene du har. Stereotyper kan også være rett

Question 16

Hva er forankring?

Answer 16

Handler om at man bruker mentale anker når man skal ta en beslutning. Enkelt forklar prøver hjernen å finne et gjennomsnitt eller en normal som vi baserer våre beslutninger på.

Eks. Se for deg du prøver å forhandle lønnen din. Du vet ikke hva de andre får. Ofte er man ikke bevist på at man bruker det, og på hvilket grunnlag man bruker ankeret sitt. Man velger ofte helt irrelevante og tilfeldige anker når man skal ta en beslutning. Slipper å vurdere all tilgjengelig informasjon.

Question 17

Ha er heuristikker? Og hva er tre stk (kort)

Answer 17

Heuristikker- gjennom forskning har man identifisert flere feller som bidrar til feil i en beslutning

1. bekreftelsesfellen
2. avgrensningsfellen
3. overkonfidens fellen

Question 18

Hva er de tre heuristikker?

Answer 18

1. bekreftelses fellen. Man godtar informasjon som bekrefter antagelsene dine, og forkaster de som avkrefter dem.
   Man har en tendens til å se etter bekreftelser på at de antagelsene man har gjort stemmer med virkeligheten. Man kan se bekreftelser på ting som ikke er til stedet.
2. avgrensnings fellen. Å ramme inn. Øvelse. Ikke tenk på en hund. Da tenker man på en hund. Handler om at man rammer inn en situasjon fra kun en vinkel. Hvordan man legger fram info, kan påvirke beslutningen. Kahneman og tversky fant ut at det gjør mer vondt å miste noe man allerede har, enn noe man ikke hadde før. Dette kalles for tapsaversjon
3. overkonfidens fellen. Man har en tendens til å overvurdere egen vurdering av en situasjon, som påvirker våre handlinger. Eks. Du får ansvaret for et viktig prosjekt. Du er sikker på at du tok riktig beslutning. Når man overvurderer egen vurdering. Kan det hende at man tar unødvendige risikoer. Man kan overse viktige elementer

Question 19

Hva er læring?

Answer 19

tilegnelse av kunnskap eller informasjon, som bidrar til en varig endring av atferd. varig endring av atferd -> du får et nytt syn på et objekt og vil forholde deg til det på en ny måte. over lengre tid

Question 20

Hvordan er læring innenfor bedrifter?

Answer 20

Ikke hver enkelt ansatt. viktig å ha fokus på det, for å være konkurranse dyktig

Question 21

Hva er teori organisasjons læring av Argyris og Schon?

Answer 21

Mente at bedrifter haver innenfor to kategorier

1. enkeltkrets-læring. Så følger man standardar og rettet opp feil som ikke er innenfor standar. Man løser ikke årsaken til problemet -> brannslukking. Som å tilby kompensasjon for at man ikke klarte å levere til riktig frist.
2. dobbelkrets-læring. Man reflekterer over hvorfor problemet oppstår, og retter opp årsaken. Kompenserer og prøver å finne ut hvorfor man ikke leverte til fristen.

Question 22

Det er tre grener innenfor læring, hva er disse (kort)

Answer 22

1. atferdspsykologiske perspektiv
2. kognitiv perspektiv
3. sosiokonstrukivistisk perspektiv

Question 23

Hva er det Atferdspsykologiske perspektiv (gren læring)?

Answer 23

det er atferd som står sentralt for læring. Det er det ytre/miljø som påvirker hvordan vi lærer. Atferd kalles oppførsel, som kan observeres . Opptatt på observere læring, som en endring i atferd

To former for læring:
1. Klassisk betinging. Pavlov hunder. Hunder begynner å sikle når de ser mat. Maten er en ubetinget stimulus. Sikling er en ubetinget respons. Med ubetinget mener man at ingen har lært dem det, det er naturlig. Hadde en bjelle, ringte den før de fikk måltid. Assosierte bjelle med mat. Når de hørte lyden begynte de å sikle. Tilfeldig hund begynte ikke å sikle når de hørte bjelle. Den assosierte det ikke med mat. Var ikke en lært/betinget atferd.

2. Opprant betinging. B.F Skinner. I likhet med klassisk betinging er også oppdratt betinging basert på stimulus og respons. Bygde videre på Pavlov. Brukte rotter. En rotte i en boks med en knapp. Knappen ga dem mat. Første gang rotten trykket på knapp = tilfeldig (tilfeldig atferd). Rotten fikk mat = stimulus. Respons var at den trykket på knappen igjen.
   Lærte at knapp = mat. Forsterkning. At en atferd blir forsterket basert på konsekvensene av atferden.
   Skinner forsterket rotten sin atferd. Kan bruke straff for å lære den å ikke trykke på knappen. Dyr og mennesker kan lære seg atferd ved å straffe eller belønne den.

Question 24

Atferdpsykologi sin kritikk og etikk

Answer 24

1. Etikk
   Riktig at de må gjennom elektrosjokk for å finne ut. Strenge regler idag. Burde informerer personer med forskningen
2. kritikk. Mye kritikk. Blant annet ser det på mennesker som passive. Er mennesker bare brikker som påvirker av omgivelsene sine. Mennesker styres bare av omgivelsene og atferd er det eneste som kan si noe om læring. Mener at mennesker kan tenke

Question 25

Hva er Kognitive perspektiv (gren læring)?

Answer 25

er mest opptatt av hva du vet og hvordan. Det er det indre/arv som bestemmer hvordan vi lærer. Lærer best gjennom resonnering

To typer resonnering
1. Induktive resonnering. Man prøver og feiler på egenhånd Tester hypoteser man har om ting. Jobber seg fram til en konklusjon framfor å være en passiv mottaker av kunnskap

2. deduktiv resonnering. Løser en oppgave basert på regler og prinsipper som man har lært fra andre.

Et annet viktig stikkord i grenen er Metakognisjon. Vår kunnskap til å forstå prosesser i vår egen læring. Kognisjon er hjernens bearbeiding og behandling av informasjon som man får fra sansene våre eller hukommelsen. Meta = indre. Indre kunnskap om hvordan man bearbeider og behandler informasjon. Man har selvinnsikt i hvordan man lærer og bruker denne selvinnsikten til å forbedre egen læringsevne.

Metakognisjon er delt i tre deler: Brukes når man skal løse en oppgave 1-3
1. metakognisjon selvkunnskap. Selvinnsikt om hvor mye kunnskap du har om et emne

2. metakognisjon oppgave kunnskap. Kunnskap man har om å løse ulike typer oppgaver
3. kunnskap om lærings strategier. Kunnskap man har om hvordan man best kan løse en oppgave.

Question 26

Hva er Banduras sosialkonstruktivistiske perspektivet (gren læring) ?

Answer 26

En del av det kognitive perspektivet. Det er både arv og miljø som påvirker hvordan vi lærer. Menneske er et aktivt vesen.
Sosial = samhandling med andre, konstruktivistiske = man konstruerer kunnskap selv fremfor å være en passiv mottaker

Læring skjer gjennom andre skjer ved: Overføring kunnskap fra en til annen Observasjon av andre

man må ta høyde for forhold i: Person, Omgivelser, Den sosiale samhandlingen

to deler:
1. psykologisk konstruktivisme. Hvordan man konstruerer læring ved å bearbeide informasjon man har lært av andre
Eks. En kollega gir deg opplæring

2. sosial konstruktivisme. Hvordan man konstruerer forståelse og læring gjennom samhandling med andre
   Eks. Uskrevne regler på arbeidsplassen -> lærer ved å observere.

En modell som støtter denne grenen er Kolbs læringssirkel:
Kolbs forklarte hvordan både egenskaper i personen og samhandling med andre skaper læring.

Konkrete erfaringer: Handler om at man er en aktiv deltaker som deltar i samhandling med andre. Derfor tilegner seg erfaringer

observasjoner og refleksjoner: Skaper mening

Abstraksjoner og generaliseringer: Basert på ny informasjon
Tar det man har lært og lager en ny regel som brukes, hvis man kommer i samme situasjon igjen. eksperimenter

Question 27

Hva er kreativitet?

Answer 27

evnen til å lage nye ideer. Murstein testen - typiske test for å sjekke kreativitet. Flere forslag som er uvanlige, mer kreativ

Question 28

Hva er trekk ved kreativ tenkning?

Answer 28

Divergent tenkning. Komme på nye ideer. Utenfor det normale
1. Ideflyt: antall ideer
2. orginalitet: antall ideer ingen andre har
3. fleksibilitet: antall kategorier man har ideer innenfor
◦ husk de skal være nyttige

motsatt av divergent tenkning: konvergent tenkning. Som intelligens. Forskning sier det ikke er en sammenheng mellom IQ og kreativitet . Men man trenger høy IQ for å vurdere ideen som nyttig eller bra nok.

Question 29

To typer kreativitet

Answer 29

1. hverdags kreativitet. Små ting man gjør i egen hverdag. Påvirker få mennesker
2. banebrytende kreativitet. Store, radikale oppfinnelser. Påvirker mange menneske og organisasjoner. Som bilbeltet

Question 30

Hva er fire faktorer som påvirker kreativitet ?

Answer 30

Egenskaper til hver enkelt person

1. Forskere har sett kobling mellom kreativitet og personlighets-faktorer. Fem faktor modellen. Personene med høy skåre for åpenhet for nye erfaringer, ekstrovert, nevrositet og lav skåre på omgjengelighet. Større sjanse kreative
2. mentale prosesser
   Forberedelse: Gjør deg kjent med problemet og leser seg opp
   Inkubasjon: Ruge på problem-stillingen. Jobber med å løse problemet
   Illuminasjon: A-ha opplevelsen. Løsningen blir bevist. Forstår problemet på en ny måte
   Verifikasjon: Tester om løsningen funker. Er den optimal.
3. Press fra omgivelser: Sosiale eller miljø messige faktorer
   Stress i lav grad kan øke kreativitet. Høy grad av stress er hemmende for kreativitet. Føler man ikke har kontroll over situasjonen. Hva slags type leder man har: Støttende og ikke kontrollerende leder, positiv for kreativitet (transformasjonsledelse) tillit basert.
4. Belønning. Får en bonus, for å ha gjort noe bra. Indre og ytre motivasjon