1 Hva kjennetegner mennesker og hvordan oppleve oss selv/andre Flashcards

1
Q

Differensialpsykologi:

A

Studiet av individuelle forskjeller, kalles også bare individuelle forskjeller. Hvilke egenskaper folk kan ha, hvordan de blir til og hvor stabile over tid. også: Om de forskjellige evner og egenskaper har konsekvens i daglivliv/arbeidsliv.

Kjernen er intelligens og trekkteori om menneskers personlighet. Kunnskaper om individuelle forskjeller sentralt for å forstå seg selv og andre, som er en viktig rolle når mennesker skal løse arbeidsoppgaver sammen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Intelligenstesting:Wechsler testene

A

3 variasjoner: WAIS: Voksne WISC: barn og WPPSI: Førskolebarn.
Grunnideen: intelligens er en generell egenskap som slår ut i mange forskjellige ferdigheter. De nyeste testene måler prestasjoner innenfor 4 skalaer:
* Språkforståelse og kunnskap
* Perseptuell resonnering
* Arbeidsminne
* Hurtighet av informasjonsbehandling

Måler både Krystallisert og Flytende intelligens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Intelligenstesting:
Ravens matrisetest

A

Figurer som forandrer seg etter bestemte mønstre. Kan gis til flere samtidig - bra til store grupper (forsvaret). også språknøytral og kan gis til folk med forskjellig språkbakgrunn.
Måler flytende: ferdigheter å løse nye problemer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er IQ?

A

(Tysk: Intelligenzquotent) Brukes som en betegnelse på prestasjonen eller resultatet på en intelligenstest. Bruker tallet 100 for å angi den gjennomsnittlige prestasjonen og standardavviket til 15. (115)
En IQ skår er et tall som sier oss hvordan en gitt person presterer på en bestemt test sammenlignet med andre i den gruppen personen tilhører.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Klassisk teori om intelligens:

A

1900 tallet: Stanford-Binet testen - Vektla vurderingsevne, forståelse, resonnering og tilpasning. Intelligent tenkning skulle være retning, tilpasning og kontroll. Teorien forløper til det som i dag er metakognisjon.

G-faktor: mennesket mer enn en evne under paraplybegrepet intelligens. (Har blitt kritisert av andre forskere) G Faktor: En felles evne/generell intelligens som er en del av andre evnetyper. (Nær identisk til Flytende intelligens/Resonneringsevne)
G-faktor: Er kjernen i alle former for intellgens og kan beskrives som evnen til å lære og løse problemer.

Cattel-Horn-Carroll-Modellen: en lang rekke spesifikke former for intelligens. Et kart over menneskers intellektuelle evner. Disse er gruppert i 7 eller 8 overordnede evner, og de har en felles overordnet evne som kalles G-Faktor. (Hukommelse, Flytende, Krystallisert, visuell, reaksjonstid, hurtighet på informasjonsbehandling, auditiv prosessering)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Flytende og Krystallisert intelligens:

A

Krystallisert: Intelligens som manifisterer seg i faktisk kunnskap og lærte ferdigheter
(WECHSLER)

Flytende: Ferdigheter i å løse nye problemer (Ravens) (WECHSLER)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forhold som kan ha betydning for intelligens

A
  • Hurtighet av info/kjapp i hodet: (reaksjonstid: klassisk mål på intelligens - reagere når et lys blir slått på) - Grunnlag for å si at smarte folk til en viss grad er kjappere i hodet.
  • Arbeidshukommelse (Flere ting i hodet samtidig): Ikke bare huske en ting (tlf nr), men huske en ting samtidig som man gjør noe annet. Spesielt sterke sammenhenger når man måler flytende intelligens. Intelligente mennesker har en noe større evne til å ha mer informasjon i hodet samtidig.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Arv og Miljø - Sammenheng:

A

Forskning på om intelligens er arv eller miljø, pågått i 100 år.
* Vanlig funn: korrelasjon mellom eneggede tvillinger høyere en toeggede. Viktig argument - genetisk faktorer påvirker intelligensen. Det er også enighet om at miljøfaktorer spiller en rolle. Arvelighet kan variere over både tid og sted.

Også dokumentert at arveligheten av IQ er høyere hos de som har vokst opp i ressurssterk familie, enn de med beskjedne kår.

IQ kan forandre seg betydelig i løpet av et livsløp, dvs av mange tiår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Flynn effekten:

A

Flynn dokumenterte (1980) at gjennomsnittskåren på en rekke IQ tester hadde økt fra tiår til tiår.Observert blant kvinner, menn og barn i forskjellig alder.
Kalles kohort-effekten: dvs årskulleffekt.
Årsaker:flere: Bedre ernæring, skolegang, puslespill, datamaskiner og mindre inngifte, mindre søskenflokker, forandring i tenkemåte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Intelligens, utdanning og arbeidsliv:

A

*Rimelig og anta at personer med høy utdanning gjennomgående er mer intelligente enn personer som har mindre utdanning.
* Kan bruke IQ tester til å selektere blant søkere til stillinger og på det grunnlaget forvente at de med høy IQ-skår vil prestere bedre og mer i fremtiden.
* IQ predikerer både lengde av utdanning og karakter
* IQ har sammenheng med yrkesstatus
* IQ har større betydning for prestasjoner og suksess jo mer komplisert jobben er
* Intelligens er funnet å være den mest sentrale menneskelige egenskapen når det gjelder å “forklare jobbprestasjoner i yrkeslivet”.

  • Viktig å presisere at: Finnes mange med høy IQ med suksess i arbeidslivet og omvendt. Handler om flere faktorer enn IQ som sosial bakgrunn, holdninger, motivasjon, personlighetsfaktorer og tilfeldigheter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva intelligenstester ikke måler:

A

Intelligenstester kritisert for å utelatte evner som burde være med.
EI (Emosjonell intelligens) (EQ) fått mye oppmerksomhet. Evnen til å oppfatte andres følelser og oppfatte og uttrykke egne følelser, og bruke emosjoner i sin tenkning og håndtere egne følelser. Nyere forskning: EI/EQ sannsynligvis lite å tilføre med å predikere prestasjoner i arbeidslivet.

Skille mellom rasjonalitet og intelligens. Heuristikker/tommelfingerregler: Fungerer stort sett utmerket i dagliglivet, men kan føre oss på villspor når viktige beslutninger må tas.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Moderne personlighetsteori: Klinisk og Deskriptiv teori:

A
  • Kliniske teorier: disposisjoner (naturlig anlegg) for tanker, følelser og adferd som er dysfunksjonelle, og som er forbundet med følelsesmessig ubehag, lite situasjonstilpasset atferd og ofte vedvarende vansker i møte med andre mennesker
  • Deskriptive teorier: Mer sentrert om å beskrive menneskelige disposisjoner og tilbøyeligheter uten nødvendigvis å ta stilling til om de er funksjonelle eller dysfunksjonelle.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Klassiske teorier innenfor personlighetspsykologien:

A

TREKKTEORI VIKTIGST!
Psykoanalytisk: stor vekt på ubevisst innflytelse på vår tenkning, følelser og adferd (Sigmund Freud) Spores tilbake til tidlige opplevelser i livet - prege oss - typiske følelsesreaksjoner og atferdsmønstre - påvirke viktige valg i livet.
(Forsvarsmekanisme)

Humanistisk teori: (Maslow og Carl Roger) Mennesket - medførdt behov for selvaktualisering, realisere potensial som menneske. Maslow: Hierarkisk. Positivt menneskesyn - menneskets fri vilje, utvikle oss i positiv retning hvis vi møter grunnleggende aksept fra våre nærmeste. (Nyere tid - teoriene kritikk)

Trekkteori: Opphavet oldtidens lære om de 4 temperamentene: Sangvinske, melankolske, koleriske, flegmatiske.
HANS EYSENCK (Viktig): Illustrere de to hoveddimensjonene i menneskets personlighet: Ekstroversjon og nevrotisisme. Typeteorier- gått bort fra i nyere forskning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Typeteori og trekkteori:

A

Typeteori: type beskriver kategorier av mennesker med faste egenskaper, enten har eller ikke har bestemte egenskaper.

Trekkteori: grader av de ulike egenskapene eller trekkene, f.eks grader av utadvendt. Menneskets personlighet består av den profilen av nærmere bestemte trekk som et individ har. Personligheten ses på som en helhet basert på nivåene (høy, middels, lav) på de ulike trekkene som kan beskrive oss og måles.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er et personlighetstrekk?

A

Et trekk er en tendens, disposisjon eller naturlig tilbøyelighet i retning av visse tanker, følelser eller handlinger. Personlighet representerer konsistente mønstre av tanker, følelser og handlinger. Vedvarende over tid og over forskjellige situasjoner. Trekk: Stabilt hos oss som mennesker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forskjell på trekk og tilstander:

A

Tilstand: er noe midlertidig og forbigående. (F.eks bekymret en stund, men det forsvinner)
Selv om tilstandene nok er utløst av noe som hender, og typisk reduseres eller går helt over, vil høye nivåer på et trekk beskrive en generell tendens til å oppleve tilstander oftere og mer intenst enn folk som har lavere nivåer på det samme trekket.

Samme som hud:

17
Q

Trekk og atferd:

A

*Trekk er ikke nødvendigvis ensbetydende med atferd, men personlighetstrekk spiller viktig rolle når vi skal forstå og forklare menneskers atferd.
*Kjennetegn ved de siuasjonene som vi står oppe i, påvirker atferden vår sammen med trekk (Interaksjonisme) - Her gjør prinsippene om Situasjonsstyrke og Trekkaktivering seg gjeldende.

SITUASJONSSTYRKE: regler og normer i de umiddelbare omgivelsene våre gjør det lett eller vanskelig å uttrykke personlighetstrekk. (F.eks. Høy på ekstroversjon - ikke prater like mye i situasjoner der man ikke skal, som begravelse)

TREKKAKTIVERING: Forskjellige personlighetstrekk - uttrykkes i gitt situasjon - f.eks lav ekstroversjon kan være økonom osv. Å kunne uttrykke vår egen personlighet vil på flere måter være både indre og ytre motiverende. Derson egne personlighetstrekk passer med jobbkravene, bi jobben være motiverende, folk kan være den de er og passser godt til jobben. (Personlighetsbasert jobbanalyse)

18
Q

Hans Eysenck - The giant 3:

A

(Utgangspunkt i de 4 temperamentene)
* Beskriver adferd som spesifikke responser. Trekk -forbundet med mønstre av atferd - forbundet med konkret atferd.
1. Ekstroversjon - Sosial, livlig, aktiv, dominant, selvmarkerende, spenningsøkende.
MOTSETNING: Introversjon - Lave nivåer av Ekstroversjon.
2. Nevrotisisme -Engstelse, være anspent, nedstemt, ha skyldfølelse, lav selvtillit.
MOTSETNING: Lav grad av N.
3. Psykotisisme - Aggresjon, lav empati, egosentrisitet, upersonlig, impulsiv, kreativ, antisosial.
MOTSETNING: Lave nivåer av samme trekk

19
Q

Den leksikalske hypotesen:

A

Sir Francis Galton -Personlighet - ord og uttrykk for dette i språket (Character). Størst ære til hypotesen: Allport og Odbert. 18 000 ord forbundet med personlighet, 4500 beskrev personlighetstrekk. (snill - slem, aktiv - rolig.)
Cantell: Personlighet beskrives av 16 personlighetsfaktorer. siden gjort om til å korrespondere med 5 faktor modellen.

20
Q

Femfaktormodellen/ The BIG 5

A
  • Stabile over mange tiår
    *NED MED ALDER: Nevro, Ekstro, Åpen
    OPP MED ALDER: Omgj, Plan
    (Grundigere og hyggeligere med alderen)
  • KVINNER HØYERE ENN MENN: Nevro, Åpen, Omgjeng.
  • Lav kulturinnflytelse
    *Genetisk innflytelse: 40-50% (Arveligheten like gjeldende som for intelligens)
    TO overordnede faktorer:
    ALFA: Plan, Omg, Lav N (kommer lett overens med andre mennesker)
    BETA: Ekstro, Åpen. (Utforskende og nye utfordringer)
    G-Faktor: SOsialt ønskverdig profil (effektivitet i lederjobber)

Å - Åpenhet for erfaring - (Intellekt) - Aktiv fantasi, estetisk følsomhet, oppmerskomhet overfor indre følelser, preferanse for variasjon, intellektuell nysgjerrighet og selvstendig dømmekraft. Nysgjerrig indre og ytre verden.
LAV SCORE: oppføre seg på konvensjonelle måter, konservative synspunkter. foretrekker det kjente. Følelsesmessige reaksjoner litt dempet.

P - Planmessighet (samvittighetsfull, pliktoppfyllende) - Målbevisst, viljesterk, bestemt. Akademiske og faglige meritter, Negativ SIde: irriterende kresenhet, tvingen ordenssans, arbeidsnarkomani.
Grundige, punktlige, pålitelige.
LAV SCORE: mindre nøyaktig, mer blaserte når de arbeider mot målene sine.

E - Ekstroversjon: Sosiale, egenrådige, aktive, pratsomme. spenning og stimmulering, muntert lynne.
LAV SCORE: Introvert. Reserverte, selvstendige, avbalanserte. ikke ulykkelig eller pessimistiske, selv om de ikke har overflod av godt humør som Høy score.

O - Omgjengelighet - (Vennlighet, medmenneskelighet) - Altrusistisk, sympatisk, vil hjelpe, tror andre er hjelpsomme tilbake.
LAV SCORE: Ubehagelige, antagonistiske (Motarbeider), egosentriske, skeptisk andre sine intensjoner, konkurrerer.

N - Nevrotisisme (Lav følelsesmessig stabilitet) - Frykt, sørgmodighet, Forlegenhet, sinne, skyld, avsky.
SCORER LAVT: emosjonelt stabile, rolige, avbalanserte, avslappet, kan møte stressede situasjoner uten å bli rystet.

21
Q

NEO-PI

A

Personlighetstest - 240 spm, måler 30 fasetter og 5 faktorer. Fasett: Mer avgrensett måling en faktor (som er overordnet personlighetsegenskap)
- Tilbakemelding på egen perosnlighet. Kan brukes til selv refleskjon eller av headhunter/arbeidsgiver.

22
Q

Jobbprestasjon og 5 FAKTORmodellen

A
  • Planmessighet den faktoren sterkest knyttet til jobbprestasjoner på tvers av yrker.
  • Nevrotisisme - negativt forbundet.
  • Ekstroversjon viktig i lederstillinger
23
Q

HEXACO modellen

A

En sjette faktor i tillegg til BIG 5 - Honesty-Humility: Ærlighet/Ydmykhet: Om man er oppriktig, rettferdighetssans, ungår grådighet, ydmykhet i egne virderinger.

(Forskere mener denne ekstra faktoren ikke forklarer med enn 5 faktor.)

24
Q

3 Perspektiver på Persepsjon:

A
  1. Direkte persepsjon: James J. Gibson: Vi ser omgivelsene slik de er gitt tilgjengelig informasjon. Ikke påvirket av tidligere erfaringer. Objektiv sanseinntrykk. Praktiske konsekvenser: Biler, fly osv.

2.Persepsjon som mentale konstruksjoner:
Lager mentale blider, Oppfatter verden gjennom “linsene” av tidligere erfaringer, danner grunnlag for vår opplevelse av det vi ser og hører. Illusjoner- vise ikke er direkte sammenheng mellom stimmulering av sansene og vi persiperer.

  1. Den perseptuelle syklusen: Forene de to, Både sanseinntrykk og noenlunde objektiv registrering. Vekselvirkning mellom sansing og fortolkning. Persepsjon en kontinuerlig aktivitet. (Ytre verden og tidligere erfaring.)
25
Q

Persepsjon består av 7 begrep: (Bilde på slide)

A
  1. Kontekst: de ytre rammene for hva vi oppfatter, og opplever av en gitt person eller situasjon.
  2. Oppmerksomhet: 3 aspekter: Fokus (Rette oppmerksomhet mot spesifikke hendelser) Konsentrasjon (opprettholde) Unngå distraksjoner. Skille mellom:
    Fokusert oppmerksomhet: En oppgave av gangen
    Delt oppmerksomhet: Flere oppgaver samtidig
  3. Kognisjon: System 1 og System 2
  4. Hukommelse: Hvordan info bearbeides og lagres i hjernen. Har 3 hovekomponenter:
    Sensorisk: huske info mottatt fra sansene (begrenset kapasitet)
    Korttids (arbeids): Begrenset kapasitet hvor lenge og hvor mye. 3 komponenter: Huske språk, hva vi har sett og hva gjort.
    Langtidshukommelsen: Senere trekke frem i minnet, kan endres over tid i møte med nye erfaringer. Lagres når vi gjentar, øver.
    (Huskeregler, husker bedre når vi utfører handlinger og ikke bare passivt får info.)
  5. Emosjoner: Persepsjon, hukommelse, tanker og handlinger påvirkes av emosjoner. * Russels Følelseshjulet (se slide).
    Ifølge Lazarus:
    a). Emosjoner: skapes av indre eller ytre stimmulering.
    b.) Reaksjon: Resultat av hvordan vi vurderer stimuleringen.
    c.) Kroppen reagerer fysiologisk på vurderingen.
    d). Emosjoner inkluderer også atferdstendenser.
    + (Dobbeltspormodellen for emojoner)
  6. Attribusjon - Forståelse av hanldingers årak. Grunnleggende side ved menneskers tenking at vi årsaksforklarer egen og andres atferd. Hovedtyper:
    * INDRE (Personlig) (Jeg orket ikke)
    * YTRE (Situasjonsbestemt) (foreleseren er kjedelig)
    Bias: At vi foretar feilvurderinger
    Den FUNDAMENTALE ATTRIBUSJONSFEIL: Når vi vurderer andre mennesker, tendens til å undervurdere situasjonsbestemte forhold og overvurdere personlige faktorer.
    Selvisk bias: forklarer vår suksess i form av personlig attribuering (min skyld). Når man gjør feil, er det situasjonsbestemt attribusjon. (situasjon sin skyld)
  7. Holdninger og kognitiv dissonans:
    HOLDNING: mer eller mindre stabile (Forestillinger, følelser, atferdstendenser) innstillinger vi har overfor andre mennesker, sosiale situasjoner eller objekter. Kan endres over tid.
    KOGNITIV DISSONANS: samsvar mellom holdninger og handlinger, oppstår likevekt i hjernen mellom tanker og følelser, harmoni og likevekt. Hvis konflikt mellom de, skaper ubalanse i hjernen og opplevd ubehag. Hjernen - forsøker å gjenopprette balansen, endre atferd eller holdning. (slutte røyke)
    STEREOTYPE: en holdning, negative oppfatning, av og til positive. Er overforenklede og generelle oppfatninger av andre grupper, med lite forankring i faktiske observasjoner.