5 Tenkning på jobben: Læring, problemløsing, beslutninger og kreativitet

Question 1

Når skjer kompetanseutvikling uformelt og når skjer det formelt? s.201 EMS

Answer 1

Uformelt: Når vi tar til oss holdninger, vurderinger, ferdigheter og kunnskaper gjennom arbiedets daglige aktiviteter.
Formelt: i form av videreutdanning ved f.eks. universiteter og høsyskoler.

Question 2

Forklar læring som produkt og læring som prosess? S.202 EMS

Answer 2

Produkt: at ansatte en gang for alle skulle lære seg bestemt ferdighet/tilegne seg egenskaper og kunnskaper virksomheten hadde bruk for.

Prosess: den læringen som skjer daglig, gjennom at ansatte aktivt engasjerer seg sammen med andre medarbeidere i virksomhetens varierte gjøremål eller prosseser.

Question 3

Hva er et praksisfelleskap? (Læring) S.202 EMS

Answer 3

Datateknologien har åpnet for læring gjennom et arbeidsfellesskap, som ikke nødvendigvis krever fysisk nærhet og samtidig tilstedeværelse. (Typisk for IT bedrifter bl.a.) Onlinemøter, digitale kurs osv.

Question 4

3 kriterier som kjennetegner læring? s.202 EMS

Answer 4

1. Det skjer en endring i atferd eller i kapasiteten til å utføre en atferd
2. Denne endringen eller kapasiteten til endring (kapasitet - fordi vi ikke alltid observerer læringen direkte.) - vedvarer over tid
3. Læring skjer gjennom praktisering eller andre former for erfaring (f.eks observasjon av hva andre gjør.) Utelukker det som er bestemt av genetikk, slik som modning hos barn.

Question 5

Hvilke to elementer inneholder læring samtidig, ifølge Illeris? s.204 EMS

Answer 5

(SOSIALE OG INDIVIDER)
at både det tradisjonelle synet på læring som noe som skjer i individet, og synet på læring som en ren sosial prosess (sosiale situasjoner der vi kommuniserer og løser arbeidsoppgaver sammen med kollegaer) - er feil: Læring inneholder begge disse elementene samtiig.

Question 6

Hva er overføring av læring? s.204 EMS

Answer 6

Prosesser der kunnskap eller ferdigheter som er lært i en situasjon eller under bestemte vilkår, anvendes i andre situasjoner.

Question 7

Forklar de 2 former for overføring av læring: 1. Spontan og automatisk, og 2.Den bevisste generaliseringen av abstrakt kunnskap fra en situasjon til en annen:
s.204 EMS

Answer 7

1. Spontan: Bruke hammeren vi har lært å slå inn spiker med, til noe annet. Nyteeffekten er stort sett begrenset til praktiske ferdigheter
2. abstrakt kunnskap: tar ikke sikte på en ferdighet, men en generell ide. vi kan gjenkjenne senere problemer som spesielle former for den ideen vi opprinnelig lærte å mestre. f.eks. et prinsipp fra realfagstufiet i arbeidet med et broprosjekt.

(Læringsprosess: Særlig vellykket når vi demonstrerer at vi kan bruke det vi har lært i andre situasjoner enn i den situasjonen som læringen foregikk i.

Question 8

Det finnes 5 teoretiske perspektiver, si noen stikkord om hver av de:
1. Atferdspsykologiske perspektiver
2. Beohvsteoretiske persp
3. Kognitive persp
4. Konstruktivistiske persp
5. Sosialkognitive persp
s.205-214 EMS

Answer 8

1. Atferdspsykologiske persp: Mennesker lærer ved hjelp av konsekvenser av sine handlinger. Hvis handling fører til vellykket resultat, sannsynlighet større for at handling blir gjentatt. Enten Forsterker (Ros, annerkjennelse, materielle goder) Eller straff (ta bort overtid, kjeft.) Kritikk: vite når rose og når straffe. + Ytre belønninger - frarådes.
2. Behovsteoretiske: Bygger på Maslows pyramide - Hierarki av behov som styrer motivasjonen. videre - Selvbestem.teorien (Autonomi, tilhørighet, kompetanse) - Fremme indre motivasjon.
3. Kognitive: Kritikk til behovsteorien. Handler om indre mentale prosesser hos den som lærer, som hukommelse, innsikt, mening, oppmerksomhet, metakognisjon og problemløsning. (bruker evner- analysere og diagnotisere.)
   Både Behoc og Kognitiv er alternative, men ikke nødv. gjensidig utelukkende.(Trenger begge)
4. Konstruktivistiske: et kunnskapsteoretisk ståsted. Læring: aktiv prosess der kunnskap og forståelse fortløpende skapes gjennom sosial interaksjon i nye sammenhenger eller med nye oppgaver. Aktiv konstruksjon av kunnskap hos den som lærer. 2 fomer: Psykologisk:bearbeider info, ressurser og hjelp - for å forbedre vår egen forståelse og strategier.
   Sosial: hvordan vi utvikler kunnskap og forståelse gjennom å delta i soial sammenheng og aktivt diskuterer løsninger/problemer.
5. Banduras Sosialkognitive teori: (Den resiproke determinismen) : Mestring av oppgaver: Samspill mellom atferd, personfaktor og miljøet. Deles opp i 4 hovedkilder:
   Autentisk/reelle mestringsopplevelser (Viktigst): forventning tolkes av tidligere forsøk på å løse tilsvarende oppgaver (vellykket/Mislykket)
   Vikarierende erfaringer: lære av andres erfaringer (leder,mentor)
   Sosial overtakelse:fra andre (f.eks ledere) at vi klarer oppgaven.
   Emosjonelle og fysiologiske reaksjoner: f.eks. arbeidsmiljø skaper trøtthet, smerte muskelspenninger - signal til hjernen - oppgavens krav overskrider vår evne til å mestre kravene.

Question 9

Forklar de 2 typene av læringsstil: Dyp prosessering og Overflateprosessering

Answer 9

1. Dyp prosessering (fremmer indre motivasjon) : betrakter læringsaktivitetene som et middel til å forstå underliggende begreper og meninger. (Leser bok, tenke gjennom situasjoner og eksempler fra egen erfaring som knyttes til det de leser.)
2. Overflateprosessering: Opptatt av å huske det som læres, uten å nødvendigvis forstå det. Motiveres av belønninger og positiv evaluering fra betydningsfulle andre (kollegaer/nærmeste overordnede)

Question 10

Har læringsstil noe å si?

Answer 10

Virker logisk, dvs at vi bør tilpasse læringsprosesser til læringsstil, MEN:
Det er stort gap mellom troen på læringsstil og hva vi finner i forskning, og det er ofte vanskelig å finne effekter av opplæring.

Question 11

Hvilke forutsetninger og effekter har man av opplæring?

Answer 11

I opplæring - fokus på trening (systematisk tilnærming til læring og utvikling med tanke på å forbedre effektiviteten til individer, team og virksomheter.)

Forutsetninger:
- Behovsanalyse (Må vite kontekst, strategiske mål, individuelle forskjeller i evner, ferdigheter osv som skal utvikles) -
- Nærhet til jobben: hvilke gap har de og hva er ambisjonen.
- Individuell vurdering, evner, ferdigheter, kunnskap, hvordan det løses i dag og kapasitet til utvikling.

Effekter: mellomstore effekter, lettere å jobbe med ferdigheter (eks. teknisk kompetanse) en forhold som er knyttet til evner (IQ og personlighet.

Question 12

Har opplæring betydning?

Answer 12

Overføring av læring (at det vi lærer i en situasjon, kan anvendes i en ny situasjon) i en virksomhet innebærer generalisering av kunnskaper, atferd og ferdigheter fra opplæringsforhold til arbeidsplass.

Innebærer at det som blir lært, opprettholdes over tid.
Fordelene virksomheten oppnår: økt effektivitet, større inntjeningsevne, reduserte kostnader, bedre kvalitet i produksjon/tjenester.

Fordeler individ/teamnivå: bedre tekniske ferdigheter, innovative ferdigheter, krysskulturell tilpassning, kommunikasjonsferdigheter, planleggingsevme og oppgavekoordinering i team.
For samfunnet: Økt humankapital og økonomisk fremgang.

Question 13

Hva er et problem?

Answer 13

en situasjon der man ikke ser noen umiddelbar, vanlig, standardisert eller rutinemessig måte å nå et mål på. (En tilstand - møter visse hindringer - av en viss vanskelighetsgrad - overvinnes for å nå målet.

Question 14

Innenfor kognitiv psykologi beskriver man problemers vanskegrad som veldefinert eller vagt definerte problemer:

Answer 14

Veldefinert: Problemsituasjon der det er lett å finne løsning, f.eks. lett regnestykke
Vagt definert problem: vanskeligere å vite akkurat hva problemet består i, og om man har funnet den beste løsningen.

Kjennetegnes av høy grad av kompleksitet: mye informasjon man må sette seg inn i, løsningen må skje gjennom et større antall handlinger eller operasjoner.

Skiller mellom:
-faktisk kompleksitet og subjektiv kompleksitet - subjektiv:hvor stor del av den faktiske kompleksiteten en person oppfatter.
- og/eller høy grad av nyhet: inneholder eller forutsetter mye ukjent informasjon. står overfor helt nye typer problemer og oppgaver som skal løses, eller i innsiktsproblemer - der oppgaven er delvis kjent, men må finne en ny type løsning.

Question 15

Problemløsningsprossesen: Å finne løsninger på problemer omfatter som regel: (4 punkt)

Answer 15

1. At problemet må identifiseres: Problemet blir presentert for oss (f.eks. en eksamensoppgave) vi selv identifiserer problemet.
2. Avklare problemets natur- Forstå hva oppgaven dreier seg om, og hva som er målet for oppgaven.
3. finne løsningsalternativer og det beste alternativet blant disse- Presise problemløsninger - algoritmer - brukes i veldefinerte problemløsningssituasjon(mattestykke) eller Vagt definerte problemsituasjoner - prøving og feiling - Heuristiske metoder (tommelfingerregel.)
4. Forsikre seg om at den identifiserte løsningen på problemet vil fungere godt.

Question 16

3 Typer beslutninger:

Answer 16

1. Valgbeslutninger: Klart sett med alternativer: Skal jeg velge iphone eller samsung?
2. Evalueringsbeslutninger: Bare et handlingsalternativ, akseptere eller forkaste: akseptere e jobbtilbud eller ikke
3. Konstruksjonsbeslutninger: Hverken klare valg eller handlinsalternativer: Få til økt idegenerering i virksomheten (Løsning: mer teamarbeid, lage en app, rekrutering..?)

Question 17

To ting som er viktig for gode beslutninger:

Answer 17

1. Beslutningssuksess: Når vi de målene vi har satt oss? vil si at ønskene eller behovene (preferansene) til beslutningstakeren er tilfredsstilt.
2. Beslutningskvalitet - Handler om selve prosessen frem til beslutningen. klassisk nytteoptimering: maksimering av forventet nytte - forutsetter at man må kunne rangere og vekte ulike konsistente preferanser. Beslutningstakeren må også ha fullstendig informasjon om alle beslutningsalternativene.

Question 18

Hvorfor vår intuisjon ikke er et godt vekrtøy for beslutninger? 3 ting

Answer 18

1. Forankring (BASERATEN?) - Mentalt anker: Vår tendens til å stole for mye på den første informasjonen vi får. Mentale ankre: informasjonen vi får blit et mentalt anker, som vi baserer vår beslutning på. Fordi de ankrene vi bruker er sterkt motstandsdyktige, blir vi lett ensidige, snevre og forutinntatte på måten vi vurderer en situasjon.
2. Tilgjengelighet (TILGJ.HEURISTIKKEN?): Sannsynlighetsberegning på grunnlag av hvor lett man kan forestille seg lignende eksempler. Eks: Nettop hørt om flyulykke, ønsker ikke fly, selv om det er farligere å kjøre bil.
3. Representativitet: (Representativitetsheuristikk??): Hvis det ligner på hva som er typisk for den situasjonenSannsynlighet på grunnlag av likhet eller antatt sammenheng mellom to elementer/variabler. Ola- elsker friluftsliv. Mest sannsynlig fjellguide eller bankmann? Bankmann - for det er flere av.

Question 19

Beslutninger - Feilkilder og feller - 6 stk

Answer 19

1. Overkonfidens: Vi stoler for mye på vår egne beslutninger
2. Bekreftelsesfellen (confirmation bias) - Søker informasjon som bekrefter våre antagaelser, og overser informasjon som går imot det vi tror på.
3. Illusoriske sammenhenger: Vi ser sammenhenger som ikke eksisterer. eks:starter ny leder samtidig som salgstallene synker, tenker det er sammenheng (korrelasjon og kausalitet?)
4. Kontrollillusjoner: Vi tror vi kan påvirke utfall i situasjoner som vi ikke har kontroll over. eks: velge egne tall i Lotto
5. Attrubusjonsfeil: Fortolke årsaker ut fra hvem som er involvert. i organisasjon: plassere ære og skyld skjevt, har negative konsekvenser.
6. Gruppetenking: Når vi er i grupper kan vi lett undertrykke egne meninger og vi blir en del av em JA-kultur. (Vi kontra dem)
7. Irrasjonell opptrapping/sunk cost-fellen: Ting ikke har gått som det skulle - Eksempel stupebrettet som skulle koste 1 mill, økte og økte - kan ikke gi opp nå. Til slutt: 23 millioner

Question 20

Kreativitet defineres som:

Answer 20

At man skaper nye ideer som på et eller annet vis er anvendelige og nyttige. Helt klart en nødvendig drivkraft i utvikling av nye produkter og tjenester, mer effektive arbeidsmetoder, nye forretningsmuligheter osv. Mulighetsorientering (growrth) og identifisere nye problemer. Skille mellom banebrytende kreativitet (individuelt perspektiv) og hverdagskreativitet (bredere perspektiv).

Question 21

Kreativitet - Hva påvirker vår evne til kreativitet - de 4 Per:

Answer 21

1. Person: egenskaper og evner som kjennetegner person (Ideflyt, originalitet, fleksibilitet + åpenhet for erfaring, lav grad av komformitet)
2. Prosess: De mentale prosesser som er beskrivende for kreativ tenkning.: a)Forberedelser b)Inkubasjon - Ubevisst bearbeiding av problemet (står ofte fast i denne fasen) c)Illuminason: Eureka! løsning funnet d) Verifisering:Testing av løsningen
3. Produkt: Kjennetegn ved kreative produkter/løsninger
4. Press: Kjennetegn ved våre omgivelser som fremmer eller hemmer kreativitet. Indre motivasjon, Belønning: negativt på kreativitet, elønning for å gjøre noe kreativt, med valgfrihet i oppgaven virker positivt, Stress til et visst nivå er positivt, men tidspress negativt, Klima som fremmer kreativitet: Positiv samhandling, intellektuell stimulering, utfordringer, fleksibilitet og støttende ledeskap.

Question 22

Skjulte feller i beslutningsprosessen - fra Martinsen kapittel 15 (13)

Answer 22

Forankringsfellen: legger automatisk uforholdsmessig stor vekt på den første informasjonen vi mottar. Løsning: - betrakt problem fra flere sider, tenk over problemet i enerom før du rådfører deg med andre, ha et åpent sinn, Prøv holde dine synspunkter, overslag og fpreløpige konklusjoner for deg selv, ekstra på vakt i forhandlingssituasjoner.

Status quo-fellen: Beslutningstakere er svært partiske ovenfor alternativer som opprettholder status quo, komfortabelt. Løsning: Ha målsettingene dine klart, og sjekk om SQ tjener disse, ikke betrakt SQ som eneste alternativ, Spør om du hadde gått for SQ hvis det ikke var SQ men nytt, vurdere både i fra fremtidsperspektiv og dagens satus, Tving deg til å ta et valg.

Sunk Cost fellen: la valgene våre rettferdiggjøre tidligere valg, selv i de tilfellene disse ikke lenger virker holdbare. Løsning: råd fra noen som ikke er involvert, Minn deg på at smarte valg kan ha uheldige konsekvenser,ikke dyrk ultur der folk blir redde for å feile.

Bekreftelsesfellen: Løsning: all informasjon blir gjenstand for samme nitide gransking, Gi noen du har respekt for rollen Djevelens advokat, Vær ærlig med deg selv om motivene dine, ikke still ledende spørsmål

Avgrensningsfellen: VI lage oss en forenklet forståelse av problemet, tar beslutning på grunnlag av denne forståelsen. Løsning: ikke aksepter den automatisk, vurdere problemet på forskjellige måter, legge frem problemet på en nøytral og utførlig måte kombinerer gevinst og tap,

Estimerings- og prognosefellen: Lage prognoser, svekke vår evne til å vurdere sannsynlighet. Overkonfidensfellen:føre til feilvurderinger Overforsiktighetsfellen: justerer prognosene for å være på den sikre siden, Hukommelsesfellen: baserer spådommer på noe vi husker fra tidligere (flystyrt.)
Løsning: Overkonfidens: anslå alltid ytterpunktene, nedre og øvre avgrensning. laveste kontra det høyeste, juster størrelsen på sannsynlighetsområdet etter dette.
Overforsikitghet: test estimatene over et rimelig område for å viurdere hvilke følger de kan få.
Hukommelse: baser deg på håndfast statistikk der det er mulig og ikke la deg forføre av inntrykk.