7 Kommunikasjon og og informasjon, makt og påvirkning Flashcards
Definisjon av kommunikasjon - 3 temaer:
- Informasjonaspektet: hva er innholdet og når det frem?
- Identitet: Hvem kommunisere med hvem og hvilken relasjon har de?
- Effekt (Pragmatikk): Får budskapet tilsiktet effekt eller blir det misforstått? Kontekst er viktig
Shannon og Weavers generelle kommunikasjonsmodell:
- Dampmaskinen som la grunnlaget for kommunikasjon som teknologi - av/på mekanisme, - Så telegraf, telefon og radio. Så - Den mest innflytelsesrike teorien fremsatt av Shannon og Weaver, + sammen med Norbert Wieners teori om kybernetikk - gitt grunnlag for de vanligste begrepene om informasjon i dag: Usikkerhet (kalt entropi i fysikken): informasjon kan forstås som en reduksjon av usikkerhet.
System: informasjonskjede som finnes i mer enn en tilstand, og der mer enn en type aktivitet kan inntreffe.
Kommunikasjonsmodellen ser slik ut:
INFORMASJONSKILDE - (budskap) - SENDER (signal) - STØYKILDE - (mottatt signal) - MOTTAKER - (budskap) ADRESSE
Avsender og mottaker: aktørene i systemet. Wieners begrep: tilbakemelding - lokalisere evenetuelle problemer.
Støy: Kan forvrenge eller overskygge budskapet
Signal: Viktig, hvor tydelig signalet er sammenlignet med støyen
Redundans: Hvor mye ekstra informasjon som blir kommunisert.
Overføringshastighet; hvr hurtig informasjonen kan kommuniseres i systemet. Både for langsom og for hurtig overføring kan skape problemer.
Medierikhet: hvor mye informasjon som kan overføres og kan oppfattes gjennom en gitt kanal eller medium. Telegrafsystemet: smalt medium Videokonferanse: Rikt medium
Perspektiver på kommunikasjon:
Teknologiske systemer: Informasjonsteori, begreper som brukes for å forklare og utvikle kommunikasjon.
Mellommenneskelig handling,: Sammarbeid og sosiale relasjoner mellom mennesker. Biologiske (kroppspråk) og kulturelle symboler (Som i vanlig talespråk.)
Styring av organisasjoner: Ledere om medarbeidere utveksler informasjon for å samhandle, organisasjonslæring.
Kommersiell aktivitet: både markedsføring, men også bedriftens forhold til investorer og politiske beslutningstakere.
Ferdighet: Evne til å kommunisere viktig egenskap.
Kommunikasjon som mellommenneskelig handling + 3 nivåer av mellommenneskelig kommunikasjon:
Kommunikasjon mellom mennesker er bare vellykket i den grad den skaper mening for deltakerne. Kan også si at vi går fra en objektiv til en subjektiv vurdering av informasjon. Definisjon: “Påvirke andres atferd gjennom bruk av tegn og symboler”.
3 nivåer:
1. Biologiske signaler:Hjernen:Beregning av signalene den mottar, fører til eventuell reaksjon. Generelt vil hjernen rette oppmerksomhet mot plutselige forskjeller i miljøet (skarpe lyder, lys). Lukt utløser handling. Mange av våre grunnleggende biologiske disposisjoner - (aggresjon, sex, vennskap) påvirket av signaler utenfra. Konteksten kan avgjøre om et tegn oppleves som inviterende eller frastøtende.
- Symboler: Et tegn som står for noe annet. F.eks. språket vårt, statussymboler dyre klokker, bilder, vesker etc. Viktig fallgruve med språk: overvurdere hvor egnet språket er til å uttrykke entydig meningsinnhold. (egosentrisme) (etnosentrisme)
- Relasjoner/Kontekst: kroppspråk/ikke-verbal kommunikasjon danner kontekst for det som sies, vitkig kom. grunnlag for relasjoner.
Fallgruver knyttet til å kommunisere og oppfatte budskap:
Dobbeltkommunikasjon: formidler to motstridende budskap
Egosentrisme: Hvor egnet språket er til å uttrykke entydig meningsinnhold når vi kommuniserer med andre
Etnosentrisme: Troen på at egne symboler er universelle.
Selektiv oppmerksomhet: Retter oppmerksomhet mot utvalgte deler av informasjonen
Senders troverdighet
“Information overload”: Siler ut viktige deler
Dårlig lytter?
Kommunikasjon som styring av Organisasjoner:
- Enhetlig ledelse(Fayol): En leder på hvert nivå som planlegger, fordeler arbeid osv.
- Kommunikativ struktur: Som støtter formidlingen av beslutninger (fra Fayols en-veis kommunikasjon til systemer som sørger for god tilbakemelding
- Kommunikasjonsrutiner - kompleksitet avgjørende:
- Lett å analysere: lite kommunikasjon og høy grad av rutinefestet kommunikasjon.
- Vanskelig å analysere: mye kommunikasjon, lite rutiner
Språket er viktig (Karl Weick) - Sensemaking: Må snakke et språk som omgivelsene forstår
Kommunikasjon som kommersiell aktivitet
Organisasjoner kommuniserer for å signalisere:
1. TILLIT - kan bidra til å redusere kostnader (mindre bruk for buffer)
2. FORUTSIGBARHET - omgivelsene må vite at vi handler i samsvar med det vi har kommunisert og det de forventer
3. IDENTITET - at vi er kjent og oppfattes slik vi ønsker
Kommunikasjon som ferdighet - kan læres:
ETOS: Troverdighet/tillit
PATOS: Appellere til tilhørernes følelser
LOGOS: Beskriver den aktuelle saken og å argumentere for den.
Kroppspråk spiller en viktig rolle for hvordan vi blir oppfattet av andre. Noen ferdigheter man kan trene på for å få kontroll over eget kroppspråk:
- Regulere og beregne effekten av kroppsbevegelser, gester og ansiktsuttrykk
- Mestring av “paraspråk” Som trykk, tonehøyde, volum, tempo og pauser
- Tidsbruk som punktlighet, ventetid
Makt definert:
Ofte forbundet med noe negativt. 1978 MAx Weber: “Det å kunne få andre ti å gjøre det man ønsker, mot deres vilje og til tross for at de gjør motstand”.
Moderne definisjon på makt: “Muligheten til å påvirke andres tanker, følelser og handlinger”.
Robert Cialdinis 6 prinsipper for påvirkning eller å få andre til å følge deg:
- GJENSIDIGHET (Gi og ta): Forpliktelse til gjenytelse for ikke ha takknemlighetsgjeld (Sjokolade - restaurant.)
- KNAPPHET: Folk vil ha mer av det de kan få mindre av (Limited edition) Virker: forklare både fordeler, og hva som er UNIKT, og hva de kan tape.
- AUTORITET: troverdighet, kunnskapsrike og eksperter: Persiperer en person som ekspert, påvirket av dem. Eks:virker best når noen andre introduserer autoriteten:Professor Lina Lai
- KONSISTENS: Indre ønske om å handle konsistent (hva vi har gjort engasjert oss i fra før) Virker best: a). lederen oppleves som konsistent b).Foten-i-døra- liten tjeneste, så større.
- LIKE OG BLI LIKT: Vi liker de som er “like” oss, komplimenterer oss og sammarbeider. Smiger virker, må oppleves ekte.
- KONSENSUS (prinsippet): Vi ser på andres handlinger for å bestemme hvordan vi skal handle. (Oppfordring - håndkle hotell.) Virker best når vi anser andre som viktige referansepersoner.
Ulike resultater av påvirkningsforsøk:
Motstand: den som blir forsøkt påvirket, uenig eller skeptisk. Vanlig og bør forventes. 2 type: kan oppstå som en motvilje at andre forsøker å påvirke en - Reactance: form for trass. 3 type: Motstand mot endringer og ønske om å ha ting som de er (Status quo)
Aksept (compliance): villig til å gjøre det som er ønsket, ikke særlig motivert eller entusiastisk. påvirke atferd, ikke tanker og følelser
Indre forpliktelse: mest ønsket resultat. Både adferd, men også motivasjonen for adferden. de er enig og ser betydningen av å gjøre ting på den måten.
Kilder til makt: 8 forskjellige
KNYTTET MER TIL STILLING: 4 stk:
1. Legitim makt: stilling, posisjon, rolle
2. Beløningsmakt: mulighet til å belønne. (Ytre - transaksjonsledelse)
3. Straffemakt: mulighet til å sanksjonere eller holde tilbake ressurser
4. Informasjonsmakt: Tilgang til og kontroll over viktig informasjon
KNYTTET MER TIL PERSON:
1. Referantmakt: respekt, beundring, identifisering fra andre. (Transformasjonsledelse)
2. Ekspertmakt: Kompetanse som andre respekterer
3. Argumentasjonsmakt: Evne til å argumentere overbevisende
4. Personlighet: Personlige egenskaper og trekk
Referentmakt og Ekspertmakt gir vanligvis minst motstand og best resultat i form av indre forpliktelse, innsats og ytelse. (De viktigste kildene til makt er kontroll over ressurser andre er avhengig av/interressert i, som: stillinger, kompetanse, informasjon,hjelp til å utføre oppgaver, personlig annerkjennelse kan være eksempler på slike ressurser.)
LIBS- stilling
REPA- person
Påvirkningsteknikker:
Proaktive teknikker (ikke på spill bak kulissene eller hersketeknikker) er konkrete teknikker for påvirkning som brukes for å få en annen person/gruppe til å gjøre noe konkret (utføre en oppgave):
1!. Rasjonell argumentasjon: logiske argument og fakta
2. Peke på fordeler for mottakeren: det man ønsker, er i motstanderens egen interesse
3!. Inspirasjon: Appellere til følelser og idealer for å skape engasjement/motivasjon
4 Konsultasjon: Be om forslag, innspill eller hjelp fra den som ønskes påvirket
5! Tilrettelegging: tilby hjelp/assistanse hvis mottaker gjør slik man ønsker
6! Anerkjennelse: Ros og smiger
7 Personlig appell: Beom personlig tjeneste
8 Kompensasjon: Tibu en gjenytelse, f.eks. konkret belønning
9 Allianser: Søke støtte hos andre
10 Legitimering: Lover og regler. rutiner etc som begrunnelse
10 Press: kreve, insistere, mase
Forskning viser at nr.1, 3, 5 og 6 gir best mulighet for å oppnå det man ønsker seg.
Nr. 9,10 og 11 er mer negativt ladede og harde teknikker som vanligvis fungerer dårlig.
Effekt av å oppleve makt:
- Mange studier viser at makt har en tendens til å føre til mer uetisk, umoralsk og antisosial atferd hos veldig mange. *Nyvunnet makt: ofte større tendens enn før til å nedvurdere og stereotypisere andre + opptre på en egoistisk og aggressiv måte overfor andre.
FORSKNING: Makt aktiverer “Handlingsorientert tankesett”: bedre humør, lettere å ta initiativ, fokusere på muligheter, mindre vekt på risiko. (forsyne seg først, starte samtale.)
Gir også: - Økt målorientering (andre kan bli sett på som midler til mål -sett på om de er nyttig eller ikke)
- Sosial distansering fra andre som ikke har noe å tilby
og mangel på makt aktiverer “Hemningsorientert tankesett”: mer passive, snakker mindre, mindre initiativ, mindre optimistisk på fremtiden.
Hva avgjør hvordan man reagerer på makt?
- Makt får frem det som egentlig bor i en person
- Personlighet avgjør først og femst:
- Samarbeidsorienterte og sjenerøse personer: reagerer på sosialt ansvarlig og ikke-egoistisk måte.
- Sterk moralsk identitet: bruker makt på etisk og moralsk forsvarlig måte
- Prososial orientering: mer empatiske når makt
- Hvis man ser på makt for å nå mål og ta vare på andre i motsetning til mulighet å mele egen kake, så er risiko lav for at det blir negative, selvfavoriserende effekter.
Misbruk av makt reduserer muligheten for å beholde akten på sikt.
