5 Tenkning på jobben: Læring, problemløsing, beslutninger og kreativitet Flashcards

1
Q

Når skjer kompetanseutvikling uformelt og når skjer det formelt? s.201 EMS

A

Uformelt: Når vi tar til oss holdninger, vurderinger, ferdigheter og kunnskaper gjennom arbiedets daglige aktiviteter.
Formelt: i form av videreutdanning ved f.eks. universiteter og høsyskoler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Forklar læring som produkt og læring som prosess? S.202 EMS

A

Produkt: at ansatte en gang for alle skulle lære seg bestemt ferdighet/tilegne seg egenskaper og kunnskaper virksomheten hadde bruk for.

Prosess: den læringen som skjer daglig, gjennom at ansatte aktivt engasjerer seg sammen med andre medarbeidere i virksomhetens varierte gjøremål eller prosseser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er et praksisfelleskap? (Læring) S.202 EMS

A

Datateknologien har åpnet for læring gjennom et arbeidsfellesskap, som ikke nødvendigvis krever fysisk nærhet og samtidig tilstedeværelse. (Typisk for IT bedrifter bl.a.) Onlinemøter, digitale kurs osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

3 kriterier som kjennetegner læring? s.202 EMS

A
  1. Det skjer en endring i atferd eller i kapasiteten til å utføre en atferd
  2. Denne endringen eller kapasiteten til endring (kapasitet - fordi vi ikke alltid observerer læringen direkte.) - vedvarer over tid
  3. Læring skjer gjennom praktisering eller andre former for erfaring (f.eks observasjon av hva andre gjør.) Utelukker det som er bestemt av genetikk, slik som modning hos barn.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke to elementer inneholder læring samtidig, ifølge Illeris? s.204 EMS

A

(SOSIALE OG INDIVIDER)
at både det tradisjonelle synet på læring som noe som skjer i individet, og synet på læring som en ren sosial prosess (sosiale situasjoner der vi kommuniserer og løser arbeidsoppgaver sammen med kollegaer) - er feil: Læring inneholder begge disse elementene samtiig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er overføring av læring? s.204 EMS

A

Prosesser der kunnskap eller ferdigheter som er lært i en situasjon eller under bestemte vilkår, anvendes i andre situasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forklar de 2 former for overføring av læring: 1. Spontan og automatisk, og 2.Den bevisste generaliseringen av abstrakt kunnskap fra en situasjon til en annen:
s.204 EMS

A
  1. Spontan: Bruke hammeren vi har lært å slå inn spiker med, til noe annet. Nyteeffekten er stort sett begrenset til praktiske ferdigheter
  2. abstrakt kunnskap: tar ikke sikte på en ferdighet, men en generell ide. vi kan gjenkjenne senere problemer som spesielle former for den ideen vi opprinnelig lærte å mestre. f.eks. et prinsipp fra realfagstufiet i arbeidet med et broprosjekt.

(Læringsprosess: Særlig vellykket når vi demonstrerer at vi kan bruke det vi har lært i andre situasjoner enn i den situasjonen som læringen foregikk i.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Det finnes 5 teoretiske perspektiver, si noen stikkord om hver av de:
1. Atferdspsykologiske perspektiver
2. Beohvsteoretiske persp
3. Kognitive persp
4. Konstruktivistiske persp
5. Sosialkognitive persp
s.205-214 EMS

A
  1. Atferdspsykologiske persp: Mennesker lærer ved hjelp av konsekvenser av sine handlinger. Hvis handling fører til vellykket resultat, sannsynlighet større for at handling blir gjentatt. Enten Forsterker (Ros, annerkjennelse, materielle goder) Eller straff (ta bort overtid, kjeft.) Kritikk: vite når rose og når straffe. + Ytre belønninger - frarådes.
  2. Behovsteoretiske: Bygger på Maslows pyramide - Hierarki av behov som styrer motivasjonen. videre - Selvbestem.teorien (Autonomi, tilhørighet, kompetanse) - Fremme indre motivasjon.
  3. Kognitive: Kritikk til behovsteorien. Handler om indre mentale prosesser hos den som lærer, som hukommelse, innsikt, mening, oppmerksomhet, metakognisjon og problemløsning. (bruker evner- analysere og diagnotisere.)
    Både Behoc og Kognitiv er alternative, men ikke nødv. gjensidig utelukkende.(Trenger begge)
  4. Konstruktivistiske: et kunnskapsteoretisk ståsted. Læring: aktiv prosess der kunnskap og forståelse fortløpende skapes gjennom sosial interaksjon i nye sammenhenger eller med nye oppgaver. Aktiv konstruksjon av kunnskap hos den som lærer. 2 fomer: Psykologisk:bearbeider info, ressurser og hjelp - for å forbedre vår egen forståelse og strategier.
    Sosial: hvordan vi utvikler kunnskap og forståelse gjennom å delta i soial sammenheng og aktivt diskuterer løsninger/problemer.
  5. Banduras Sosialkognitive teori: (Den resiproke determinismen) : Mestring av oppgaver: Samspill mellom atferd, personfaktor og miljøet. Deles opp i 4 hovedkilder:
    Autentisk/reelle mestringsopplevelser (Viktigst): forventning tolkes av tidligere forsøk på å løse tilsvarende oppgaver (vellykket/Mislykket)
    Vikarierende erfaringer: lære av andres erfaringer (leder,mentor)
    Sosial overtakelse:fra andre (f.eks ledere) at vi klarer oppgaven.
    Emosjonelle og fysiologiske reaksjoner: f.eks. arbeidsmiljø skaper trøtthet, smerte muskelspenninger - signal til hjernen - oppgavens krav overskrider vår evne til å mestre kravene.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forklar de 2 typene av læringsstil: Dyp prosessering og Overflateprosessering

A
  1. Dyp prosessering (fremmer indre motivasjon) : betrakter læringsaktivitetene som et middel til å forstå underliggende begreper og meninger. (Leser bok, tenke gjennom situasjoner og eksempler fra egen erfaring som knyttes til det de leser.)
  2. Overflateprosessering: Opptatt av å huske det som læres, uten å nødvendigvis forstå det. Motiveres av belønninger og positiv evaluering fra betydningsfulle andre (kollegaer/nærmeste overordnede)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Har læringsstil noe å si?

A

Virker logisk, dvs at vi bør tilpasse læringsprosesser til læringsstil, MEN:
Det er stort gap mellom troen på læringsstil og hva vi finner i forskning, og det er ofte vanskelig å finne effekter av opplæring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke forutsetninger og effekter har man av opplæring?

A

I opplæring - fokus på trening (systematisk tilnærming til læring og utvikling med tanke på å forbedre effektiviteten til individer, team og virksomheter.)

Forutsetninger:
- Behovsanalyse (Må vite kontekst, strategiske mål, individuelle forskjeller i evner, ferdigheter osv som skal utvikles) -
- Nærhet til jobben: hvilke gap har de og hva er ambisjonen.
- Individuell vurdering, evner, ferdigheter, kunnskap, hvordan det løses i dag og kapasitet til utvikling.

Effekter: mellomstore effekter, lettere å jobbe med ferdigheter (eks. teknisk kompetanse) en forhold som er knyttet til evner (IQ og personlighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Har opplæring betydning?

A

Overføring av læring (at det vi lærer i en situasjon, kan anvendes i en ny situasjon) i en virksomhet innebærer generalisering av kunnskaper, atferd og ferdigheter fra opplæringsforhold til arbeidsplass.

Innebærer at det som blir lært, opprettholdes over tid.
Fordelene virksomheten oppnår: økt effektivitet, større inntjeningsevne, reduserte kostnader, bedre kvalitet i produksjon/tjenester.

Fordeler individ/teamnivå: bedre tekniske ferdigheter, innovative ferdigheter, krysskulturell tilpassning, kommunikasjonsferdigheter, planleggingsevme og oppgavekoordinering i team.
For samfunnet: Økt humankapital og økonomisk fremgang.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er et problem?

A

en situasjon der man ikke ser noen umiddelbar, vanlig, standardisert eller rutinemessig måte å nå et mål på. (En tilstand - møter visse hindringer - av en viss vanskelighetsgrad - overvinnes for å nå målet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Innenfor kognitiv psykologi beskriver man problemers vanskegrad som veldefinert eller vagt definerte problemer:

A

Veldefinert: Problemsituasjon der det er lett å finne løsning, f.eks. lett regnestykke
Vagt definert problem: vanskeligere å vite akkurat hva problemet består i, og om man har funnet den beste løsningen.

Kjennetegnes av høy grad av kompleksitet: mye informasjon man må sette seg inn i, løsningen må skje gjennom et større antall handlinger eller operasjoner.

Skiller mellom:
-faktisk kompleksitet og subjektiv kompleksitet - subjektiv:hvor stor del av den faktiske kompleksiteten en person oppfatter.
- og/eller høy grad av nyhet: inneholder eller forutsetter mye ukjent informasjon. står overfor helt nye typer problemer og oppgaver som skal løses, eller i innsiktsproblemer - der oppgaven er delvis kjent, men må finne en ny type løsning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Problemløsningsprossesen: Å finne løsninger på problemer omfatter som regel: (4 punkt)

A
  1. At problemet må identifiseres: Problemet blir presentert for oss (f.eks. en eksamensoppgave) vi selv identifiserer problemet.
  2. Avklare problemets natur- Forstå hva oppgaven dreier seg om, og hva som er målet for oppgaven.
  3. finne løsningsalternativer og det beste alternativet blant disse- Presise problemløsninger - algoritmer - brukes i veldefinerte problemløsningssituasjon(mattestykke) eller Vagt definerte problemsituasjoner - prøving og feiling - Heuristiske metoder (tommelfingerregel.)
  4. Forsikre seg om at den identifiserte løsningen på problemet vil fungere godt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

3 Typer beslutninger:

A
  1. Valgbeslutninger: Klart sett med alternativer: Skal jeg velge iphone eller samsung?
  2. Evalueringsbeslutninger: Bare et handlingsalternativ, akseptere eller forkaste: akseptere e jobbtilbud eller ikke
  3. Konstruksjonsbeslutninger: Hverken klare valg eller handlinsalternativer: Få til økt idegenerering i virksomheten (Løsning: mer teamarbeid, lage en app, rekrutering..?)
17
Q

To ting som er viktig for gode beslutninger:

A
  1. Beslutningssuksess: Når vi de målene vi har satt oss? vil si at ønskene eller behovene (preferansene) til beslutningstakeren er tilfredsstilt.
  2. Beslutningskvalitet - Handler om selve prosessen frem til beslutningen. klassisk nytteoptimering: maksimering av forventet nytte - forutsetter at man må kunne rangere og vekte ulike konsistente preferanser. Beslutningstakeren må også ha fullstendig informasjon om alle beslutningsalternativene.
18
Q

Hvorfor vår intuisjon ikke er et godt vekrtøy for beslutninger? 3 ting

A
  1. Forankring (BASERATEN?) - Mentalt anker: Vår tendens til å stole for mye på den første informasjonen vi får. Mentale ankre: informasjonen vi får blit et mentalt anker, som vi baserer vår beslutning på. Fordi de ankrene vi bruker er sterkt motstandsdyktige, blir vi lett ensidige, snevre og forutinntatte på måten vi vurderer en situasjon.
  2. Tilgjengelighet (TILGJ.HEURISTIKKEN?): Sannsynlighetsberegning på grunnlag av hvor lett man kan forestille seg lignende eksempler. Eks: Nettop hørt om flyulykke, ønsker ikke fly, selv om det er farligere å kjøre bil.
  3. Representativitet: (Representativitetsheuristikk??): Hvis det ligner på hva som er typisk for den situasjonenSannsynlighet på grunnlag av likhet eller antatt sammenheng mellom to elementer/variabler. Ola- elsker friluftsliv. Mest sannsynlig fjellguide eller bankmann? Bankmann - for det er flere av.
19
Q

Beslutninger - Feilkilder og feller - 6 stk

A
  1. Overkonfidens: Vi stoler for mye på vår egne beslutninger
  2. Bekreftelsesfellen (confirmation bias) - Søker informasjon som bekrefter våre antagaelser, og overser informasjon som går imot det vi tror på.
  3. Illusoriske sammenhenger: Vi ser sammenhenger som ikke eksisterer. eks:starter ny leder samtidig som salgstallene synker, tenker det er sammenheng (korrelasjon og kausalitet?)
  4. Kontrollillusjoner: Vi tror vi kan påvirke utfall i situasjoner som vi ikke har kontroll over. eks: velge egne tall i Lotto
  5. Attrubusjonsfeil: Fortolke årsaker ut fra hvem som er involvert. i organisasjon: plassere ære og skyld skjevt, har negative konsekvenser.
  6. Gruppetenking: Når vi er i grupper kan vi lett undertrykke egne meninger og vi blir en del av em JA-kultur. (Vi kontra dem)
  7. Irrasjonell opptrapping/sunk cost-fellen: Ting ikke har gått som det skulle - Eksempel stupebrettet som skulle koste 1 mill, økte og økte - kan ikke gi opp nå. Til slutt: 23 millioner
20
Q

Kreativitet defineres som:

A

At man skaper nye ideer som på et eller annet vis er anvendelige og nyttige. Helt klart en nødvendig drivkraft i utvikling av nye produkter og tjenester, mer effektive arbeidsmetoder, nye forretningsmuligheter osv. Mulighetsorientering (growrth) og identifisere nye problemer. Skille mellom banebrytende kreativitet (individuelt perspektiv) og hverdagskreativitet (bredere perspektiv).

21
Q

Kreativitet - Hva påvirker vår evne til kreativitet - de 4 Per:

A
  1. Person: egenskaper og evner som kjennetegner person (Ideflyt, originalitet, fleksibilitet + åpenhet for erfaring, lav grad av komformitet)
  2. Prosess: De mentale prosesser som er beskrivende for kreativ tenkning.: a)Forberedelser b)Inkubasjon - Ubevisst bearbeiding av problemet (står ofte fast i denne fasen) c)Illuminason: Eureka! løsning funnet d) Verifisering:Testing av løsningen
  3. Produkt: Kjennetegn ved kreative produkter/løsninger
  4. Press: Kjennetegn ved våre omgivelser som fremmer eller hemmer kreativitet. Indre motivasjon, Belønning: negativt på kreativitet, elønning for å gjøre noe kreativt, med valgfrihet i oppgaven virker positivt, Stress til et visst nivå er positivt, men tidspress negativt, Klima som fremmer kreativitet: Positiv samhandling, intellektuell stimulering, utfordringer, fleksibilitet og støttende ledeskap.
22
Q

Skjulte feller i beslutningsprosessen - fra Martinsen kapittel 15 (13)

A

Forankringsfellen: legger automatisk uforholdsmessig stor vekt på den første informasjonen vi mottar. Løsning: - betrakt problem fra flere sider, tenk over problemet i enerom før du rådfører deg med andre, ha et åpent sinn, Prøv holde dine synspunkter, overslag og fpreløpige konklusjoner for deg selv, ekstra på vakt i forhandlingssituasjoner.

Status quo-fellen: Beslutningstakere er svært partiske ovenfor alternativer som opprettholder status quo, komfortabelt. Løsning: Ha målsettingene dine klart, og sjekk om SQ tjener disse, ikke betrakt SQ som eneste alternativ, Spør om du hadde gått for SQ hvis det ikke var SQ men nytt, vurdere både i fra fremtidsperspektiv og dagens satus, Tving deg til å ta et valg.

Sunk Cost fellen: la valgene våre rettferdiggjøre tidligere valg, selv i de tilfellene disse ikke lenger virker holdbare. Løsning: råd fra noen som ikke er involvert, Minn deg på at smarte valg kan ha uheldige konsekvenser,ikke dyrk ultur der folk blir redde for å feile.

Bekreftelsesfellen: Løsning: all informasjon blir gjenstand for samme nitide gransking, Gi noen du har respekt for rollen Djevelens advokat, Vær ærlig med deg selv om motivene dine, ikke still ledende spørsmål

Avgrensningsfellen: VI lage oss en forenklet forståelse av problemet, tar beslutning på grunnlag av denne forståelsen. Løsning: ikke aksepter den automatisk, vurdere problemet på forskjellige måter, legge frem problemet på en nøytral og utførlig måte kombinerer gevinst og tap,

Estimerings- og prognosefellen: Lage prognoser, svekke vår evne til å vurdere sannsynlighet. Overkonfidensfellen:føre til feilvurderinger Overforsiktighetsfellen: justerer prognosene for å være på den sikre siden, Hukommelsesfellen: baserer spådommer på noe vi husker fra tidligere (flystyrt.)
Løsning: Overkonfidens: anslå alltid ytterpunktene, nedre og øvre avgrensning. laveste kontra det høyeste, juster størrelsen på sannsynlighetsområdet etter dette.
Overforsikitghet: test estimatene over et rimelig område for å viurdere hvilke følger de kan få.
Hukommelse: baser deg på håndfast statistikk der det er mulig og ikke la deg forføre av inntrykk.