Bevegelighetstrening Flashcards
(7 cards)
Hvilke tre metoder for tøying har vi?
Aktiv tøying:
- Bruker egen muskelkraft for å komme inn i posisjon
- Bevegelsen utføres av antagonistene
- Kan være dynamisk eller statisk
Passiv tøying:
- Bruker kroppsvekt eller vekt for å komme inn i posisjon
- Kan være dynamisk eller statisk
PNF:
- Alternerer mellom aktivering ag avslapping av muskulaturen i isometrisk kontraksjon
Hva er effekten av statisk tøying?
Ved strekk på muskelen går det signaler fra muskelspolen til ryggsøylen, som sender beskjed tilbake om å kontrahere/motsette seg strekken. Etter noen sekunder overstyrer senespolene disse signalene og tillater muskelen å spenne av i strekken.
Hva er effekten av dynamisk tøying?
- Muskelspolene tillater økt bevegelsesutslag uten ødeleggelser i vevet, og på den måten forlenges muskulaturen
- Rå kraft ville aktivert strekk-refleksen og resultert i en forkortning (reflecs contraction) av muskelen
Nevn de viktige faktorene for bevegelsesutslag.
Leddanatomi:
- type ledd og hvilke plan det kan bevege seg i
Vevets mekaniske egenskaper:
- Elastisitet (vevets evne til å gå tilbake til opprinnelig lengde etter en tøying)
- Hysterese (frigjort energi som følge av tøying, øker temperaturen i vevet og lengdeforandring. ses spesielt ved gjentatte repetisjoner)
- spenningsreduksjon (spenningen som oppstår i en muskel ved tøying, avtar etterhvert som man opprettholder strekken)
- viskositet (motstanden mot bevegelse av væsken i vevet. denne motstanden øker med økt hastighet på lengdeforandringen. varme reduserer viskositeten/denne typen motstand)
Bindevev:
- er det vev som i størst grad påvirker bevegeligheten, da det har mye elastiske og viskose egenskaper
Sener:
- disse vil utgjøre ca 10% av motstanden ved tøying
Muskler:
- Titin (et filament som binder myosin til sarkomerenes z-bånd) inneholder elastiske egenskaper og kan påvirke bevegelighet
Nerver:
- noen mener at nervesignaler kan aktiveres for å motvirke ytterligere strekk ved statisk tøying. Vi vet ikke om det stemmer.
Kroppstemperatur:
- høyere temperatur bedrer bevegelsesutslaget.
Den største motstanden ser vi der muskelen er som tykkest (jf tynn og tykk strikk).
Beskriv anbefalt struktur for aktiv bevegelighetstrening.
Holdes: 20-60 sek per serie
Antall serier per øvelse: 2-6
Pause: 30-60 sek
Antall treningsøkter/uke: 2-4 for hver muskelgruppe
Beskriv anbefalt struktur for passiv bevegelighetstrening.
Holdes: 20-60 sek per serie
Antall serier per øvelse: 2-6
Pause: 30-60 sek
Antall treningsøkter/uke: 2-4 for hver muskelgruppe
Beskriv anbefalt struktur for PNF bevegelighetstrening.
Per serie:
- tøying 20-60 sek
- statisk kontraksjon 5-6 sek
- avspenning 3-5 sek
- tøying 20-60 sek
Antall serier per øvelse: 2-6
Pause: 30-60 sek
Antall treningsøkter/uke: 2-4 for hver muskelgruppe