forelesning 2 Flashcards

(65 cards)

1
Q

Hva er selvkonesept?

A

hvordan vi ser på oss selv?
hvordan vi vurder oss selv? selvkonsept er på tre kjernenivåer: individ: (hvem er jeg som person, realsjonsnivå( hvem du er i forhold til andre) , kollektivt nivå( hvem du er som medlem av grupper).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kan du forklare sirkelen i midten som forklarer 3 kjennetegn ved vår selv-konsept.

A

3 K-er

kompleksitet: hvor mange ulike roller og identiteter vi har.

konsistens
- hvor godt de rollene henger sammen med hvem vi mener vi er

klarhet
hvor tydelig og stabil vår selvforståelse er.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kan du forklare de 4 psykologiske prosessene?

A

-selvforsterkning
-selvbekreftelse
-selvvurdering
-sosial identitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva betyr selvforsterkning( Self-enhancement)

A

Betyr at vi har et grunnleggende psykologisk behov for å se oss selv som verdifulle, kompetente og moralske personer – og for å fremstå slik overfor andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er en vanlig konsekvens av selvbekreftelse( self-verification)?

A

Vi kan avvise ros eller positiv feedback som ikke stemmer med vårt selvbilde – det kan hindre personlig vekst og utvikling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forklar den psykologiske prosessen selvbekreftelse

A

Self-verification betyr at vi har et behov for å få bekreftet det vi allerede tror om oss selv – uansett om det er positivt eller negativt..

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan kan self-verification vises i arbeidslivet?

A

En medarbeider som ser på seg selv som «ikke ledertypen» sier nei til ansvar, selv om andre tror vedkommende har potensial.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kjennetegner høy og lav kompleksitet?

A

Høy: mange sider av deg selv ( manue ulike roller)
lav: du har få roller

høy kompleksitet gir motstandskraft men kan bli krevende hvis rollene er veldig forskjellige.

Høy kompleksitet gjør oss mer robuste – vi takler motgang i én rolle bedre når vi har flere andre å støtte oss på.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kjennetegner høy og lav klarhet i selvkonseptmodellen?

A

Høy klarhet: du vet hvem du er, hva du står for, og tviler sjelden på deg selv

lav: Du endrer selvbilde ofte, blir lett påvirket og endrer selvbilde ofte, og føler deg usikker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan er sammenhengen med kompleksitet, konsistens og klarhet?

A

Hvis du har for høy kompleksitet, men uten felles kjerne og sammenheng i rollene vil for mye kompleksitet føre til indre uro. Høy kompelksitet krever høy konsistens for å ikke skape indre uro. Når man har god konsistens blir det lettere å utvikle høy klarhet. altså vite hvem man er på tvers av roller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Fordeleler/positive effekter ved høy tendens av selvforsterkning?

A

Økt motivasjon og pågangsmot

Bedre psykisk helse (i hvert fall på kort sikt)

Tro på egne evner = større utholdenhet og engasjement. når du har tro på seg selv, holder du ut lenger, og lykkes oftere.

Mer psykologisk robusthet ved nederlag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Ulemper ved høy tendens av selvforsterkning?

A

Overmot → overvurderer egne evner

Dårligere læring → fordi man ikke vil innse egne feil

Skylder på andre når noe går galt

Oppblåst selvbilde som ikke alltid stemmer med virkeligheten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hvilke fordeler er det ved lav grad selvforsterkning?

A

🔍 God selvinnsikt Du er ærlig med deg selv og ser egne svakheter
📖 Høy læringsevne Du tar lettere til deg kritikk og forbedringsforslag
⚖️ Realistisk selvbilde, Du overvurderer ikke deg selv – tar veloverveide valg
🙏 Ydmykhet Du fremstår som jordnær og lite selvhevdende i team og ledelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hvilke ulemper er det ved lav grad selvforsterkning?

A

❗ Lav selvtillit- Du undervurderer deg selv og holder deg tilbake
💡 Redusert motivasjon- Du tror kanskje ikke du får det til – og prøver derfor ikke
🚪 Sier nei til muligheter- Du føler deg “ikke god nok” og takker nei til ansvar
😟 Tar kritikk for tungt Du tolker tilbakemelding som bekreftelse på at du “ikke duger”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hvordan fungerer selvbekreftelse i praksis?

A

Vi kommuniserer hvem vi er, søker bekreftelse, avviser tilbakemeldinger som ikke passer, og omgir oss med folk som ser oss slik vi ser oss selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

hva handler selv-vurdering om?

A

Hvordan vi vurderer oss selv – spesielt gjennom selvfølelse, mestringstro og kontrollopplevelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke tre deler inngår i self-evaluation?

A
  1. selvfølelse ( hvor fornøyd og stolt du er av deg selv)
  2. Mestringstro ( tro på at du kan lykkes i konkrete oppgaver)
  3. kontrollplassering : troen på at du selv styrer livet , indre vs ytre krefter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvorfor er selv-vurdering viktig?

A

Det gir stabilitet, selvstendighet, utholdenhet og bedre logisk tenking. Høy mestringstro og indre kontroll gir økt motivasjon og prestasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva menes med optimistisk skjevhet?

A

Vi tror fremtiden blir enklere enn den faktisk blir. Vi undervurderer risiko og hindringer. → Eksempel: Vi planlegger en rett vei til målet, men virkeligheten er full av utfordringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er self-serving optimisim?

A

Self-serving optimism er et uttrykk for self-enhancement – en strategi som hjelper individet å opprettholde et positivt selvbilde gjennom optimistiske forventninger til framtiden.”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva llustrerer best-case heuritic

A

illustrerer hvordan folk lar ønsketenkning styre vurderingene sine. Dette kan føre til urealistisk optimisme i ledelse, endring og vurdering av fremtidige utfall – spesielt i emosjonelle saker.”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er greener-grass-hypotesen?

A

Når vi mislykkes med å nå et mål, opplever vi at målet blir enda mer verdifullt.
→ Forklares med scarcity theory – det vi ikke får, føles mer attraktivt.
🧠 Eksempel: “Nå vil jeg ha den jobben enda mer – jeg vet jeg egentlig fortjente den.”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er sour-grape-hypotesen?

A

Når vi ikke oppnår noe, nedvurderer vi verdien av det vi ikke fikk – for å beskytte selvbildet.
→ psykologisk fenomen som forklares med kognitiv dissonans-teori – vi justerer holdningen for å unngå ubehag.
🧠 Eksempel: “Den jobben var nok ikke så bra likevel. det er ikke så viktig for meg med bra karakterer”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

hvordan håndterer vi nederlag?

A

Studier viser at personer som får negativ tilbakemelding, ofte forventer mindre glede av å lykkes senere – en reaksjon som kalles sour-grape-effekten.

“Forskning viser at noen blir mer motivert etter nederlag – en respons kjent som greener-grass-effekten.”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Hva er forskjellen mellom personlig identitet og sosial identitet?
Personlig identitet handler om behovet for å være unik og distinkt Sosial identitet handler om behovet for tilhørighet og inkludering
26
Hva er persepsjon?
Persepsjon er prosessen der vi mottar informasjon og prøver å forstå verden rundt oss. hvordan TOLKER vi situasjonen. Det kan sammenlignes med "brillene" vi har på oss – som former hvordan vi ser både verden og oss selv.
27
Hva er selektiv oppmerksomhet (selective attention)?
Selektiv oppmerksomhet handler om å velge hva vi legger merke til og hva vi ignorerer. Den påvirkes av: Egenskaper ved personen som oppfatter og objektet som oppfattes Følelsesmessige markører som gjør informasjon mer "synlig" eller viktig for oss
28
Hva er vanlige skjevheter (biases) i selektiv oppmerksomhet?
Antakelser og forventninger: Vi ser det vi tror vi skal se Bekreftelsesfellen (confirmation bias): Vi legger merke til det som bekrefter det vi allerede tror
29
hva er "the invisible gorilla"?
Deltakere ble bedt om å telle hvor mange pasninger spillerne i hvite skjorter gjorde i en video. Midt i videoen går en person i gorillakostyme tvers gjennom scenen og banker seg på brystet. - Over 50 % så ikke gorillaen i det hele tatt. hjernen vår filtrerer bort informasjon som ikke er relevant for det vi er fokusert på. Vi så ikke gorillaen fordi vi var mentalt innstilt på å telle pasninger – ikke på å oppdage det uventede.
30
hvordan er dette relevant i arbeidslivet?
Vi kan feiltolke situasjoner fordi vi er for fokuserte på noe spesifikt Ledere kan overse viktig informasjon hvis de kun ser etter det som bekrefter deres antakelser Mangfold i oppmerksomhet og perspektiv er viktig for å unngå slike blindsoner
31
hva slags fenomen er bekreftelsesfellen?
søke etter informasjon som bekrefter det vi allerede tror tolke informasjon på en måte som støtter våre eksisterende meninger ignorere eller nedvurdere informasjon som går imot våre oppfatninger
32
Hva er kategorisk tenking og hvilke prinsipper bruker vi for å organisere informasjon?
Categorical thinking: Vi grupperer folk etter likhet og forenkler inntrykk Andre prinsipper: Nærhet, fylle inn mangler, se mønstre Vi tolker med emosjonelle markører – dette påvirker vurderinger og atferd
33
Hva kan være konsekvensene av kategorisk tenking?
Forenklede og feilaktige vurderinger av andre Stereotypier og skjevbedømming Manglende åpenhet for nyanser og individuell variasjon Dårlige beslutninger i f.eks. rekruttering, ledelse og konflikthåndtering
34
Hva er stereotyping, og hvorfor bruker vi det?
Stereotyping er å tillegge folk egenskaper basert på gruppetilhørighet. Det skjer fordi vi forenkler gjennom kategorisk tenkning, ønsker forutsigbarhet, og ønsker å styrke egen identitet og selvfølelse
35
Hva er de tre prosessene som forsterker stereotypier?
Kategorisering: Vi plasserer folk i grupper Homogenisering: Vi tror alle i gruppen er like Differensiering: Vi gir mer positive trekk til vår egen gruppe
36
Hva er to hovedproblemer med stereotypier?
De er ofte unøyaktige og gjelder ikke alle De kan føre til både systemisk og intensjonell diskriminering
37
hvorfor er stereotyper vanskelige å unngå? og er det noe vi kan gjøre fo rå unngå dem?
fordi sterotyper aktiveres automatisk og ubevisst i hjernen når vi møter andre mennesker. vi kan f.eks i ansettelser bruke objektive vurderingskriterier.
38
Hva er attribusjonsteori?
En teori som forklarer hvordan vi vurderer om atferd skyldes indre (personlige) eller ytre (situasjonsbestemte) årsaker.
39
Hva er intern attribusjon?
Når vi forklarer atferd med indre faktorer som evner, motivasjon eller personlighet.
40
Hva er ekstern attribusjon?
Når vi forklarer atferd med ytre faktorer utenfor personens kontroll, som flaks, uflaks, ressurser eller andres handlinger.
41
Hva er forskjellen på indre og ytre attribusjon?
ndre: Atferd skyldes personen (evner, motivasjon). Ytre: Atferd skyldes situasjonen (ressurser, flaks).
42
Hvilke tre faktorer vurderer vi i attribusjon?
Distinkthet – Reagerer personen likt i andre situasjoner? Konsensus – Reagerer andre likt i samme situasjon? Konsistens – Reagerer personen likt hver gang?
43
Hva kjennetegner indre og ytre attribusjon?
Indre: Lav distinkthet, lav konsensus, høy konsistens. Ytre: Høy distinkthet, høy konsensus, høy konsistens.
44
Emma jobber med kundeservice og får ofte klager. Kollegaene hennes får sjelden klager. Uansett hvilken kunde Emma snakker med, blir det misforståelser. Dette skjer jevnlig over tid. → Er det mest sannsynlig indre eller ytre attribusjon?
Indre attribusjon: Lav distinkthet (det skjer uavhengig av kunde), Lav konsensus (andre får ikke klager), Høy konsistens (det skjer ofte). → Tyder på at årsaken ligger hos Emma.
45
Ali jobber vanligvis effektivt, men hver gang han bruker en bestemt programvare, gjør han feil. Alle andre sliter også med denne programvaren, og problemene skjer hver gang Ali bruker den. → Er dette mest sannsynlig indre eller ytre attribusjon?
Ytre attribusjon: Høy distinkthet (Ali gjør det bra ellers), Høy konsensus (andre sliter også), Høy konsistens (skjer hver gang med denne programvaren). → Tyder på at årsaken ligger i programvaren, ikke hos Ali.
46
Hva er self-serving bias(selvbeskyttende skjevhet)
Tendens til å forklare egne suksesser med indre faktorer (f.eks. dyktighet) og egne nederlag med ytre faktorer (f.eks. uflaks eller vanskelige omgivelser). det er en måte å beskytte selvbildet sitt på og opprettholde en positiv oppfatning av seg selv.
47
Hva er fundamental attribution error?
Tendens til å overvurdere indre årsaker (personlighet) og undervurdere ytre årsaker (situasjon) når vi forklarer andres atferd
48
Gi et eksempel på den fundamentale attribusjonsfeilen.
Hvis noen sniker i køen og vi tenker “for en frekk person” i stedet for å vurdere at de kanskje har det travelt eller ikke så køen.
49
Gi et eksempel på self-serving bias i studiesituasjon.
Hvis du får en god karakter og tenker “jeg er flink”, men får en dårlig karakter og tenker “oppgaven var urettferdig”, bruker du self-serving bias.
50
Hva er en selvoppfyllende profeti?
Når en persons forventning fører til atferd som gjør at forventningen faktisk skjer.
51
hvordan funegrer selvoppfyllende profeti?
Forventning formes (av deg selv eller andre): – "Dette faget er vanskelig", "Jeg får det nok ikke til", "De andre er flinkere enn meg". Atferd påvirkes av forventningen: – Du legger inn mindre innsats, kanskje utsetter, eller jobber overfladisk – fordi du ikke tror det nytter. Resultatet bekrefter forventningen: – Du får dårligere karakter → det forsterker troen på at du ikke mestrer. Selvoppfatningen justeres: – "Jeg passer kanskje ikke til dette", "Jeg er ikke så flink som før", og motivasjonen svekkes ytterligere.
52
Gi et eksempel på en negativ selvoppfyllende profeti i arbeidslivet.
En leder antar at en nyansatt er lite initiativrik og gir derfor kun rutineoppgaver. Den ansatte mister motivasjonen og presterer dårligere – noe som bekrefter lederens opprinnelige forventning.
53
Hva er et eksempel på en positiv selvoppfyllende profeti i arbeidslivet?
En leder tror en nyansatt har stort potensial og gir henne ansvar og tillit fra start. Den ansatte føler seg verdsatt, blir mer engasjert og presterer godt – og bekrefter dermed lederens forventninger.
54
Hva er halo-effekten?
Når én egenskap påvirker vår oppfatning av en persons andre egenskaper (f.eks. "flink på én ting = flink på alt
55
Hva er false-consensus-effekten?
Når vi overvurderer hvor mange som deler våre meninger eller holdninger.
56
Hva er recency-effekten?
Når den siste informasjonen vi får veier tyngst i vår vurdering.
57
Hva er primacy-effekten?
Når førsteinntrykket vi får påvirker hvordan vi vurderer resten.
58
Hva er hensikten med perceptual bias awareness?
Å gjøre oss mer oppmerksomme på hvordan vi tenker og handler. Kan bidra til å redusere noen perseptuelle feil. Eksempler: mangfoldstrening, opplæring i rettferdig vurdering.
59
hvilke utfordringer møter man med trening i perseptuell bias awareness?
Har liten effekt på enkelte skjevheter. Effekten avhenger av hvordan treningen gjennomføres. Kan utilsiktet forsterke stereotypier. Fungerer dårlig på personer med sterke fordommer.
60
61
Hva er hovedmetodene for å forbedre selvbevissthet?
Implicit bias tests og Johari Window.
62
Hva er johari-vinduet?
en modell som brukes for å øke selvbevissthet og gjensidig forståelse i relasjoner, spesielt i arbeidsliv og gruppesamarbeid. Det består av fire felt (områder), basert på to dimensjoner: Hva du selv vet eller ikke vet om deg selv. Hva andre vet eller ikke vet om deg.
63
hvordan brukes johari-vinduet?
Ved tilbakemelding (feedback) kan det blinde feltet bli mindre. Ved åpenhet og selvutlevering kan du redusere det skjulte feltet. Målet er å utvide det åpne feltet, fordi jo mer vi og andre vet, jo bedre samarbeid og selvinnsikt får vi.
64
Hvordan kan meningsfull samhandling mellom mennesker bidra til å redusere fordommer og forbedre oppfatninger vi har om andre?
Meningsfull samhandling bruker kontakthypotesen, som sier at kontakt mellom grupper kan redusere stereotypier. Det bidrar til å redusere vår avhengighet av forenklede antakelser og styrker empati – altså evnen til å forstå og være følsom for andres følelser, tanker og situasjoner.
65
Hvilke forhold må være til stede for at meningsfull samhandling skal ha en positiv effekt på hvordan vi oppfatter andre?
Effekten er størst når det er tett og hyppig kontakt, når deltakerne samarbeider om et felles mål, og når samhandlingen foregår i situasjoner preget av lik status, meningsfulle oppgaver og positive opplevelser.