forelesning 5

Question 1

Hva er hovedmålet i rasjonell aktør-modellen?

Answer 1

maksimere nytte ved å velge det alternativet med høyest verdi basert på all tilgjengelig informasjon.

Question 2

Hvilke tre kjennetegn har beslutningstaking i rasjonell aktør-modellen?

Answer 2

Maksimering, logisk prosess, systematisk vurdering av alle alternativer.

Question 3

Hvilke seks trinn inngår i den rasjonelle beslutningsprosessen?

Answer 3

Identifiser problem eller muligheten: altså forskjellen mellom nåsituasjonen og ønsket situasjon

Velg beslutningsprosess: Om beslutningen skal tas individuelt eller i gruppe, og om den er programmert eller ikke-programmert.

Finn eller utvikle alternativer:

Velg det beste alternativet:

Gjennomfør valget

Evaluer resultatet

Question 4

Hva er hovedkritikken mot rasjonell aktør-modellen?

Answer 4

Modellen bygger på urealistiske antakelser:

At mennesker har full informasjon og ubegrenset rasjonalitet

At mennesker alltid maksimerer nytte

I praksis:

Folk har begrenset informasjonskapasitet (bounded rationality)

De bruker heuristikker og følelser

De velger ofte “godt nok” (satisficing) fremfor det optimale

Beslutninger påvirkes av persepsjon, biaser, og sosiale faktorer

Question 5

Hva er de to forenklingene tradisjonell økonomisk teori gjør om menneskers beslutninger?

Answer 5

Motivasjon: Mennesker er drevet av snever egeninteresse (egoisme)

Evner: Mennesker er perfekt rasjonelle og gjør ikke systematiske feil

Question 6

Hva betyr “perfekt rasjonalitet”?

Answer 6

At man tenker logisk, har full informasjon, og aldri gjør systematiske feilvurderinger.

Question 7

Hvordan endrer innsikter fra psykologi og atferdsøkonomi forståelsen av hvordan mennesker tar valg?

Answer 7

Psykologi og atferdsøkonomi viser at mennesker ikke alltid handler egoistisk og rasjonelt slik tradisjonell økonomisk teori antar.
I stedet:

Motiveres vi av både egeninteresse og moral/rettferdighet

Bruker vi intuisjon og heuristikker

Gjør vi systematiske feil i vurderinger
Dette gir en mer realistisk forståelse av hvordan valg faktisk tas.

Question 8

Hva er Dunning-Kruger-effekten

Answer 8

folk med lav kunnskap mangler nok innsikt til å vurdere seg selv riktig, mens eksperter ofte undervurderer seg fordi de vet hvor mye de ikke vet.

Question 9

Hva kjennetegner et case hvor beslutningstaking er relevant?

Answer 9

Caset inneholder et tydelig valg, misnøye med utfallet, eller behov for å forstå/forbedre beslutningsprosessen.

Question 10

Hva er en vanlig feil i beslutningstaking ifølge den rasjonelle modellen?

Answer 10

At beslutningstakere hopper over problemanalyse og godtar en problemdefinisjon som andre har gitt dem, uten å undersøke selv.

Question 11

Hva bør vurderes i steg 2 (Velg beslutningsprosess) av den rasjonelle beslutningsmodellen – valg av beslutningsprosess (meta-beslutning)?

Answer 11

Problemtype: Er det et rutineproblem (bruk programmert beslutning) eller nytt/komplekst (bruk ikke-programmert prosess)?

Usikkerhet: Hvor lett er det å forutsi utfallene? Mer usikkerhet krever mer analyse.

Tid: Hvor mye tid har du til rådighet? Lite tid = enklere prosess.

Involvering: Hvem blir påvirket, og bør de inkluderes? Involvering gir eierskap, men tar tid.

Question 12

Hvordan vurderer du steg 3 (utvikle alternativer) i en eksamensoppgave?

Answer 12

Vurderte flere reelle alternativer, ikke bare én løsning

Tenkte kreativt og bredt, og ikke bare kopierte andres valg

Utviklet egne løsninger når det var nødvendig

Overså åpenbare alternativer som kunne vært bedre

Endte med en lite tilpasset eller ineffektiv løsning fordi steg 3 var for svakt
→ Et godt steg 3 innebærer å utforske og tilpasse flere valgmuligheter, før man velger.

Question 13

Hva er forskjellen på “smal” og “bred” rasjonalitet?

Answer 13

Smal rasjonalitet forklarer valg som rasjonelle hvis de følger en persons egne mål og preferanser, uansett om målet er “godt” eller ikke. Brukes for å forstå hvorfor noen handler som de gjør.
🔹 Bred rasjonalitet vurderer både målet og valget: Er det godt for egen og andres livskvalitet?
💡 I case: Forklar at lederen kan ha handlet smalt rasjonelt (konsistent med egne mål), men bredt irrasjonelt (fordi målet eller effekten var dårlig for fellesskapet).
→ Bruk for å drøfte etisk kvalitet og langsiktige konsekvenser i valg.

Question 14

Hva er forskjellen på System 1 og System 2 ifølge Kahneman (2011)?

Answer 14

System 1 – Rask intuisjon (“magefølelsen”)
– Automatisk, emosjonell, enkel og lite krevende
– Basert på intuisjon, mønstergjenkjenning, forenkling og “godt nok”-løsninger
– Fungerer i hverdagsvalg, men gir ofte bias og feil i komplekse situasjoner

System 2 – Langsom refleksjon (“fornuften”)
– Bevisst, logisk, analytisk og mentalt krevende
– Brukes ved komplekse, viktige eller ukjente valg
– Mer pålitelig, men krever innsats og tid

Question 15

Når passer det best å bruke System 1 i beslutningstaking?

Answer 15

System 1 passer best i enkle, kjente og tidssensitive situasjoner, som:
– Rutineoppgaver
– Når det er lite risiko
– Når du har høy erfaring og god intuisjon
→ Eksempel: “Hva skal jeg spise til lunsj?”, “Kjøre til jobb samme vei”

Question 16

Når passer det best å bruke System 2 i beslutningstaking?

Answer 16

System 2 passer best i komplekse, uvante eller viktige situasjoner, som:
– Strategiske valg
– Ledelse og organisasjonsendringer
– Når beslutningen får store konsekvenser
→ Eksempel: “Bør vi innføre ny belønningsmodell?”, “Hvordan tilrettelegge for høy indre motivasjon?”

Question 17

Hvordan forklarer kamerametaforen forskjellen på System 1 og 2?

Answer 17

Automatisk innstilling = System 1
– Rask, enkel og intuitiv tenkning
– Fungerer i rutinesituasjoner, men kan bomme i komplekse valg
– Krever lite innsats, gir “gode nok” løsninger

📸 Manuell innstilling = System 2
– Langsom, krevende og bevisst tenkning
– Passer for viktige, krevende eller nye valg
– Gir best resultat, men krever tid, innsats og kunnskap

Question 18

Hvordan påvirker kompleksitet hvilken type beslutningstaking vi bruker?

Answer 18

Ved lav kompleksitet bruker vi ofte System 1: raske, intuitive, vane- eller følelsesbaserte valg (f.eks. Homer Simpson).

Ved høy kompleksitet kreves System 2: grundig refleksjon, logikk og vurdering (f.eks. Einstein).
💡 Mange feil i praksis skjer når vi bruker System 1 i situasjoner som egentlig krever System 2.

Question 19

Hvorfor takker mange nei til et myntkast med positiv forventet verdi?

Answer 19

Fordi mennesker ofte ikke følger rasjonell logikk, men styres av:
🔸 Risikoaversjon (ubehag ved usikkerhet)
🔸 Tapsaversjon (tap føles sterkere enn gevinst)
🔸 Magefølelse/System 1
→ Dette illustrerer skillet mellom rasjonell aktør-modellen og atferdsøkonomi.

Question 20

Hvorfor passer ikke alltid rasjonell aktør-modellen i virkelige situasjoner?

Answer 20

Fordi mange beslutninger skjer i komplekse omgivelser med:
– Menneskelig samspill og følelser
– Begrenset informasjon og tid
– Uforutsigbarhet og usikkerhet
→ Dette gjør at beslutninger ofte påvirkes av intuisjon, heuristikker og bias – ikke bare logikk og nytteverdi.

Question 21

Nevn eksempler på komplekse beslutningssituasjoner der rasjonell aktør-modellen ikke strekker til.

Answer 21

Teamarbeid og gruppebeslutninger
– Prosjektplanlegging under usikkerhet
– Rekruttering og vurdering av mennesker
– Strategiske valg om fremtidig utvikling
→ Slike situasjoner krever også vurdering av verdier, følelser og dynamikk – ikke bare kalkyle.

Question 22

Hvordan utfordrer boligkjøp den rasjonelle aktør-modellen?

Answer 22

– Boligkjøp burde vært styrt av nyttemaksimering: pris, størrelse, beliggenhet osv.
– I praksis styres valget ofte av intuisjon, magefølelse og følelser
– Vi tar valg basert på ufullstendig informasjon og personlige inntrykk
→ Et godt eksempel på gapet mellom normativ teori og faktisk atferd

Question 23

Hvordan viser vurdering av fly vs. bil risiko svakheter ved rasjonell aktør-modellen?

Answer 23

Folk frykter flyulykker mer enn bilulykker, selv om statistikken viser at bil er farligere.
Dette skjer fordi:
– Vi lar oss styre av følelser og bilder (System 1)
– Vi overvurderer spektakulære og sjeldne risikoer
→ Rasjonell nytteberegning blir erstattet med intuisjon og feilvurdering av sannsynlighet.

Question 24

Hva sier psykologi og atferdsøkonomi om motivasjon sammenlignet med rasjonell aktør-modellen?

Answer 24

Mennesker motiveres ikke bare av egoisme, men også av moral og rettferdighet – i motsetning til antakelsen om snever egeninteresse i rasjonell aktør-modellen.

Question 25

Hva kjennetegner intuitiv beslutningstaking? (system 1)

Answer 25

"The law of least effort": Vi velger det som krever minst innsats Satisifisering: Vi velger noe som er "godt nok" heller enn "best mulig" Substituering: Vi erstatter vanskelige spørsmål med enkle og intuitive svar

Question 26

Hva er en heuristikk?

Answer 26

n forenklet "tommelregel" som brukes for å ta raske vurderinger og beslutninger.

Question 27

Hva er de tre store heuristikkene?

Answer 27

Tilgjengelighet, representativitet og forankring.

Question 28

Hva kjennetegner tilgjengelighetsheuristikken?

Answer 28

Vi vurderer sannsynlighet ut fra det som er lettest å huske eller kommer først i tankene.i – Eksempel: Vi tror flyulykker skjer oftere enn de gjør fordi de er følelsesladde og mediedekte.

Question 29

Hva kjennetegner representativitetsheuristikken?

Answer 29

Vi vurderer sannsynlighet basert på hvor typisk eller likt noe virker i forhold til en kjent kategori eller stereotypi – ikke på faktisk statistikk. Vi lar "hvor representativt" det er styre vurderingen.

Question 30

Hva kjennetegner forankringsheuristikken?

Answer 30

Vi lar oss styre av en startverdi eller et "anker" når vi gjør vurderinger.

Question 31

Hva er affektheuristikken?

Answer 31

Vi lar følelsene styre: Hvordan vi føler oss i situasjonen påvirker vurderingen.

Question 32

Hva innebærer den sosiale norm-heuristikken?

Answer 32

Vi ser på hva andre gjør og lar det styre egne valg og vurderinger.

Question 33

Hvordan henger heuristikker sammen med System 1-tenkning?

Answer 33

Heuristikker er raske, intuitive tommelfingerregler som brukes i System 1-tenkning – altså beslutninger som skjer automatisk og uten mye refleksjon.

Question 34

Et eksempel hvor man bruker tilgjengelighetsherustikken?

Answer 34

Om R kommer først eller som nr. 3 i et ord? vi svarer ofte som nummer 1, da vi husker det bedre første bokstav en som nr 3. Folk erstatter det vanskelige spørsmålet ("hvor ofte er R som tredje bokstav?") med det enklere ("hvor lett er det å komme på ord som starter med R?"). R er faktisk oftere den tredje bokstaven enn den første – hele tre ganger så vanlig

Question 35

Hva illustrerer eksemplene med dødsårsaker (terrorisme vs. svømmebasseng, hai vs. kokosnøtter)?

Answer 35

At vi ofte overvurderer dramatiske og mediedekte hendelser fordi de er lettere tilgjengelige i hukommelsen – et resultat av tilgjengelighetsheuristikken

Question 36

Hva er kjernen i tilgjengelighetsheuristikken?

Answer 36

Jo lettere noe er å huske, desto mer sannsynlig tror vi det er – uavhengig av fakta.

Question 37

Hva viser Linda-eksperimentet?

Answer 37

At folk ofte vurderer alternativ 2 som mer sannsynlig fordi det passer med beskrivelsen – selv om det rent logisk er mindre sannsynlig enn alternativ 1.

Question 38

Hvordan kan forankring påvirke holdninger og valg gjennom språklig formulering?

Answer 38

Måten et spørsmål er formulert på kan fungere som et "anker". F.eks.: "Vil du være organdonor?" → 18 % svarer ja. "Vil du IKKE være organdonor?" → 97,4 % svarer ja. Dette viser at valget påvirkes av hvordan alternativene presenteres – ikke bare innholdet.

Question 39

Hvordan brukes forankring i markedsføring for å påvirke prisvurdering?

Answer 39

En pris virker lavere når den presenteres sammen med et høyere referansepunkt, som en “førpris” (f.eks. $300 etter at $1000 er krysset ut). Dette høyere “ankeret” påvirker vår oppfatning og gjør $300 mer attraktivt enn hvis den samme prisen vises alene.

Question 40

Hva gjør heuristikker med vår vurdering av sannsynlighet og risiko?

Answer 40

De fører ofte til at vi overvurderer det som er lett tilgjengelig, føles typisk eller passer med forankring – og undervurderer det som er stille, uventet eller ikke eksplisitt nevnt.

Question 41

Hvordan påvirker tilgjengelighetsheuristikken risikovurdering?

Answer 41

Vi overvurderer risikoer som er lette å huske (eks: plutselige hendelser, nyheter, sterke følelser), og undervurderer mer "stille" og gradvise risikoer som luftforurensning eller livsstilssykdommer.

Question 42

Hvordan påvirker representativitetsheuristikken vurdering av risiko?

Answer 42

Vi overvurderer risikoer som passer med stereotyper og fordommer, og undervurderer de som ikke stemmer med forventningene våre.

Question 43

Hvordan påvirker forankring vurderinger?

Answer 43

Vi lar oss styre av det spørsmålet eller alternativet legger opp til, og undervurderer andre relevante faktorer som ikke er eksplisitt nevnt.

Question 44

Hva er "The Big 3" beslutningsfeller?

Answer 44

Urealistisk optimisme Kortsiktighet Bekreftelsesfellen

Question 45

Hva er urealistisk optimisme?

Answer 45

Tendensen til å tro at man er mindre utsatt for negative hendleser og mer sannsynlig til å lykkes enn andre. Troen på at man selv er mindre utsatt for risiko eller mer sannsynlig å lykkes enn andre – selv uten grunnlag.

Question 46

Hva menes med kortsiktighet som beslutningsfelle?

Answer 46

Tendensen til å fokusere på umiddelbare gevinster fremfor langsiktige konsekvenser – selv når de langsiktige fordelene er større.

Question 47

Hva er bekreftelsesfellen?

Answer 47

Man leter etter informasjon som bekrefter det man allerede tror, og overser informasjon som utfordrer egne oppfatninger.

Question 48

Hva er "Better-than-average effect"?

Answer 48

Psykologisk effekt hvor folk flest tror de er bedre enn gjennomsnittet, f.eks. som sjåfør, student eller partner (Alicke, 1985).

Question 49

Hvordan kan man korrigere for urealistisk optimisme?

Answer 49

Ved å først vurdere andres situasjon realistisk, og deretter sammenligne det med seg selv – spør "Hvorfor tror jeg det er så annerledes?"

Question 50

Hva er planleggingsfellen?

Answer 50

Tendensen til å undervurdere hvor lang tid, kostnader og risikoer et prosjekt vil kreve, og overvurdere hvor lett det vil gå (Kahneman & Tversky, 1979).

Question 51

Hva er et godt råd for å unngå planleggingsfellen?

Answer 51

Bruk base rates – altså gjennomsnittlig erfaring fra lignende prosjekter – som et utgangspunkt for estimater og vurderinger.

Question 52

Hva er en oppsummerende strategi for å unngå urealistisk optimisme i beslutninger?

Answer 52

Tenk først for noen andre, så for deg selv Bruk base-rates (beste tilgjengelige data) som forankring Skru ned tempoet på prediksjonsprosessen (tenk deg om to ganger) Formuler både beste og verste scenario først – deretter vurder hva som er realistisk

Question 53

Hva viser «present bias» om hvordan vi vurderer valg nå versus i fremtiden?

Answer 53

«Present bias» viser at vi er mer tilbøyelige til å velge umiddelbar belønning (f.eks. 1000 kr i dag) fremfor en større, men utsatt belønning (f.eks. 1200 kr om 2 uker). Når belønningen gjelder fremtiden (1 år vs. 1 år + 2 uker), er vi mer rasjonelle og venter heller på høyere gevinst.

Question 54

hvordan henger brekreftelsesfelles sammen med sunk cost-effekten?

Answer 54

. Denne skjevheten henger tett sammen med sunk cost-effekten: Når vi har investert tid, penger eller innsats i noe som ikke fungerer, har vi en tendens til å fortsette – ikke fordi det er rasjonelt, men fordi vi ønsker å forsvare våre tidligere valg. Vi «vanner døde planter» for å rettferdiggjøre vår tidligere innsats og unngå å innrømme at vi tok feil.

Question 55

Hva viser Wasons 2-4-6-eksperiment om confirmation bias?

Answer 55

Det viser at mennesker har en tendens til å teste hypoteser ved å lete etter bekreftelse heller enn falsifikasjon. I eksperimentet foreslo deltakerne tallrekker som bekreftet deres antakelse (f.eks. +2-regel), men unngikk å teste rekker som kunne motbevise hypotesen. Resultatet var at de sjelden oppdaget den riktige, bredere regelen: "stigende tall i rekkefølge". Dette illustrerer confirmation bias – vi tester det som passer med det vi allerede tror.

Question 56

hvilke fire strategier kan motvirke

Answer 56

Tenk individuelt før gruppediskusjon Bruk kritisk tenkning (f.eks. djevelens advokat) Sjekk egne blindflekker (ville jeg sett det hvis jeg tok feil?) Normaliser det å ta feil – læring skjer gjennom "belief updating"

Question 57

Hvordan kan man bli en bedre beslutningstaker og bygge systemer som motvirker irrasjonalitet?

Answer 57

For bedre beslutninger: Start med problemgjenkjenning: Er det viktig/uviktig? Kompleks eller enkel sak? Bruk langsomme vurderinger: Kriteriebasert først, helhet etterpå. Finn referanseklassen: Hvor ofte har lignende gått bra før? Kvantifiser sikkerhet: Ville du satset 1000 kr på dette? Jobbvalg: Sett kriterier først, deretter strukturerte intervjuer. For å bygge kultur/systemer: Bruk statistikk og enkle algoritmer som beslutningsstøtte. Bytt perspektiv jevnlig: Innenfra ↔ Utenfra. Øv på åpenhet: Del kriterier og informasjonsgrunnlag.

Question 58

Hvorfor er kreativitet relevant i en forelesning om beslutningstaking?

Answer 58

Fordi kreativitet hjelper oss å generere nye løsninger, se problemer fra flere vinkler og bryte ut av kognitive feller som confirmation bias. Den kreative prosessmodellen viser hvordan idéutvikling er en viktig del av god dømmekraft, spesielt i komplekse og usikre situasjoner. Beslutningskvalitet handler ikke bare om analyse – men også om evnen til å tenke nytt.

Question 59

Hva kjennetegner kreative personer, og hvilke forhold i arbeidsmiljøet fremmer kreativitet?

Answer 59

Kognitiv og praktisk intelligens – evne til å analysere, anvende og vurdere ideer Utholdenhet – høy motivasjon, selvtillit og evne til å stå imot motstand Kunnskap og erfaring – bredt kunnskapsgrunnlag, men fleksibel tankegang Uavhengig fantasi – åpenhet for erfaringer, lavt behov for sosial aksept, høy selvstendighe

Question 60

hvilke forhold i arbeidsmiljøet fremmer kreativitet?

Answer 60

Læringsorientering – åpenhet for nye ideer og aksept for feil Jobbberikelse – opplevelse av mening og frihet i arbeidet Ressurser og åpen kommunikasjon – tilgang på støtte og trygghet Støtte fra ledere og kolleger – visjonære ledere og (noen ganger) sunn konkurranse

Question 61

Hva er de vanligste feilene ved å identifisere problemer og muligheter i beslutningstaking?

Answer 61

Løsningsfokusert problem: Man hopper rett til løsning uten å forstå problemet. For rask og bestemt ledelse: Man definerer problemet før man har tenkt grundig. Interessenter former virkeligheten: Informasjon presenteres med skjult agenda. Perseptuelt forsvar: Man ignorerer ubehagelig eller truende informasjon. Mentale modeller: Egne tankesett gjør oss blinde for nye muligheter eller problemer.

Question 62

Hva er "satisficing"?

Answer 62

å velge det første alternativet som er "godt nok", i stedet for å finne det aller beste (maksimering). Vanlig fordi fullstendig informasjon og tid sjelden finnes.

Question 63

Hva skjer ofte når vi får for mange valgmuligheter?

Answer 63

Vi blir mentalt slitne, velger ikke noe, eller angrer mer på valget vi gjør. Færre valgmuligheter fører ofte til høyere tilfredshet.

Question 64

Når fungerer mange valgmuligheter bedre?

Answer 64

Når personen har erfaring, klare kriterier, stor variasjon mellom alternativene, og informasjonen er strukturert.

Question 65

Hva menes med at vi «personifiserer» muligheter?

Answer 65

At vi ser på muligheten som "vår" og dermed mister objektivitet – det blir vanskeligere å vurdere den nøkternt og kritisk.

Question 66

hvordan påvirker følelser valg vi tar?

Answer 66

Følelser påvirker både hvilke alternativer vi foretrekker, hvordan vi vurderer dem, og hvilken beslutning vi til slutt tar. De setter tidlige følelsesmarkører, endrer hvor nøye vi vurderer informasjon, og fungerer som en indre veiviser vi lytter til når vi velger. Følelser fungerer som en motor for valg – de gir betydning, retning og motivasjon. Uten dem vet vi kanskje hva som er best, men vi klarer ikke å føle at det er viktig.

Question 67

Når er magefølelse pålitelig som beslutningsgrunnlag?

Answer 67

Når den bygger på gode, erfaringsbaserte mentale modeller. Uerfarne personer har ofte svake eller irrelevante maler – da er magefølelsen mindre treffsikker.