Kommunikasjon i relasjoner

Question 1

Gjør rede for aktiv lytting i kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient

Answer 1

Aktiv lytting er en sammensatt ferdighet og den mest grunnleggende i personorientert kommunikasjon. Å lytte aktivt betyr ikke bare å være åpen og lyttende, men å benytte et bredt spekter av kommunikasjonsformer for å etablere god kontakt, skaffe seg nødvendig informasjon og vise at man hører, ser og forstår. Å Lytte aktiv består av en rekke delferdigheter. Evnen til å lytte aktivt er kanskje den viktigste og mest grunnleggende og komplekse ferdigheten i profesjonell, personorienterte, motiverende og helsefremmede kommunikasjon. Profesjonelt er aktiv lytting sentralt for å identifisere hva som helsepersonell kan bidra med. Å lytte aktivt er personorientert og helsefremmede ved at man anerkjenner den andre som unik og hel person, responderer på hint til bekymringer og har et åpent øre for personens helseprosjekt.

Question 2

Beskriv nonverbale kommunikasjonsferdigheter en sykepleier bør ha

Answer 2

Sykepleier bør ha nonverbale kommunikasjonsferdigheter, er kanskje viktigere enn vi umiddelbart tenker oss, fordi vi gjennom det nonverbale signaliserer hvorvidt vi er innstilt på å lytte og hjelpe, noe som er avgjørende for hvorvidt pasienten føler seg trygg og godt ivaretatt eller ikke. Gode nonverbale kommunikasjonsferdigheter kan sammenfattes i seks hovedpunkter;
1. å ha øyekontakt
2. å innta en mottagende, åpne kroppsholdning
3. å lene seg frem mot den andre, være henvendt gjennom kroppsholdning
4. å følge den andres utsagn nært ved forstående nikk, bekreftende «mm», eller også beroligende berøring
5. å være avslappet, naturlig og vennlig i stemme og bevegelser
6. å la ansiktet i å uttrykke ro, tilstedeværelse og interesse

Question 3

Gjør rede for forskjellen mellom kongruent og inkongruent kommunikasjon.

Answer 3

Med kongruent menes at det er overensstemmelse mellom det verbale og det nonverbale, at det ikke er avstand eller konflikt mellom det man sier og det man uttrykker uten ord. For eksempel kan man se vennlig på den andre når man spør hvordan det går, og dermed formidle interesse både gjennom spørsmålet og ansiktsuttrykket. Og når pasienten smiler spontant og forteller at det står bra til for tiden, bekrefter det nonverbale det vedkommende sier. Hvis man kommuniserer kongruent, vil det nonverbale understøtte 09det verbale, og man sier, vil fremstår ekte; pålitelig og tillitvekkende. Inkongruent kommunikasjon er det motsatte, nemlig at det vi formidler verbalt og nonverbalt ikke stemmer overens, at det er et sprik mellom det vi sier, og det vi uttrykker nonverbalt. Hvis helsepersonell for eksempel leser i journalen, trommer med fingrene eller ser på klokken i det hun han spør hvordan pasienten har det, men ser engstelig ut eller sukker oppgitt, formidler han nonverbalt det han sier.

Question 4

Beskriv bekreftende kommunikasjonsferdigheter en sykepleier bør ha.

Answer 4

Bekreftende ferdigheter er responderende og formidler at man ser, lytter og forstår. Derfor fungerer de også godt i situasjoner med usikkerhet. Evnen til empati er en forutsetning for å forstå en annen og opptre bekreftende.

Question 5

Gjør rede for betydningen av verbalt følge

Answer 5

For at profesjonell kommunikasjon skal hjelpe og bekrefte den andre, er det altså viktig å bruke sin empati til å vise at man lytter, følger med og forstå det vedkommende sier. Dette gjøres nonverbalt ved for eksempel et nikk, smil, et blikk eller et «mm». Men det kan også gjøres verbalt, for eksempel ved et anerkjennende «ja» (eventuelt nei), et bekreftende «jeg forstår», «jeg skjønner», et medfølende «så trist» eller «huff da» eller et oppmuntrende «så fint» eller «så bra». Det verbale følget understøttes gjerne av nonverbale signaler som et lite nikk eller rist på hode, alt etter om det er noe positivt eller negativt som bekreftes. Å følge verbalt er en responderende ferdighet, og det innebærer altså å gi et umiddelbart svar på det den andre sier, i form av korte, innskutte småord eller bemerkninger.

Question 6

Nevn hvilke funksjoner parafrasering kan ha i møte med pasienter

Answer 6

• Å vise at man lytter
• Å sjekke om man har forstått
• Å bevisstgjøre den andre
• Å styre samtalen

Question 7

Gjør rede for empati som profesjonell ferdighet

Answer 7

I empati som profesjonell ferdighet ligger det altså særlig to elementer: å innhente informasjon om den andre tanker og følelser og å respondere på en støttende og hjelpende måte. Evnen til innlevelse gir helsearbeideren mulighet til å oppfatte hva den andre føler og tenker. Ved å melde tilbake at dette er oppfattet, og at det blir anerkjent og respektert, formidler man også at det som oppleves som viktig for den andre, blir forsøkt forstått og tatt hensyn til. Det hjelper ikke å forstå pasienten, hvis man ikke også handler ut fra denne forståelsen til vedkommende beste. I praksis er empati helt nødvendig for å kunne kommunisere godt. Som bekreftede ferdigheter kan også empati som profesjonell ferdighet utvikles gjennom ulike former for trening og stimulering. Ikke minst er empati som profesjonell ferdighet viktig for å kunne oppfatte det som er viktig for pasienten, noe som oftest kommuniseres vagt og indirekte gjennom hint til bekymringer og underliggende følelser.

Question 8

Beskriv utforskende kommunikasjonsferdigheter en sykepleier bør ha.

Answer 8

Utforskende ferdigheter innebærer å kombinere ferdigheter av ulike slag. Først og fremst handler det om å stille spørsmål som stimulerer til utforskning og refleksjon, og å kombinere dette med ferdigheter som å lytte aktivt, å speile og bekrefte den andre.

Question 9

Gjør rede for forskjellen mellom åpne og lukkende spørsmål

Answer 9

Lukkende spørsmål er spørsmål som kan besvares med få ord, som regel med «ja» eller «nei». De brukes gjerne for å bekrefte eller avkrefte noe konkret og spesifikt: «har du smerter i foten», «har du vært syk lenge», «gjør det vondt når jeg trykker her». Lukkende spørsmål er smale og gir tilsvarende smale svar: man for normalt bare informasjon om nøyaktig man spør om. Lukkende spørsmål er med andre ord fokuserte og avgrensede, og krever tilsvarende fokusert, avgrensende og korte svar. Stiller man lukkende spørsmål, får man gjerne bare informasjon om nøyaktig det man spør om. Lukkende spørsmål kan også kalles informasjonsspørsmål, i og med at hensikten med å stille det normalt er å få ut avgrenset informasjon. Åpne spørsmål inviterer til utforskning, beskrivelser og forklaringer og gir rom for den andre til å snakke ut fra egne følelser, tanker og opplevelser. Å stille åpne spørsmål kan stimulere den andre til å fortelle, til å snakke fritt og åpent, og til å utforske følelser, tanker og oppfatninger. Åpne spørsmål innebærer at svar muligheten i liten grad er styrt og avgrenset av den som spør. Men i åpne spørsmål ligger det også et viss element av styring. Formålet med å stille åpne spørsmål er ikke først og fremst å innhente faktisk informasjon, men å få den andre til å snakke fritt og åpnet om egne følelser og tanker.

Question 10

Gjør rede for hvorfor utfordrende spørsmål kan være ubehagelig for mottakeren

Answer 10

Å stille lukkede spørsmål kan i visse sammenhenger være em god måte å utfordre den andre på, for på den måten å få avklart noe viktig. Når lukkede spørsmål blir stilt til rett tid på rett måte, kan de ha en både aktiverende, åpne og reflekterende funksjon. Dette kan for eksempel gjelde i situasjoner der både hjelperen og pasienten kan ha en bevisst eller ubevisst motstand mot å være konkret. Å stille entydige, lukkede spørsmål kan altså være viktig og nødvendig i visse situasjoner der man selv kan være tilbøyelig til å vegre seg mot å bli konkret. Slike situasjoner kan lett oppstå rundt tabubelagte temaer som rusmisbruk, seksualitet, selvmord og vold. Poenget med å stille lukkede spørsmål i slike situasjoner er altså å hjelpe den andre til å bli konkret, for på den måten å skape et bedre utgangspunkt for videre dialog og samarbeid.

Question 11

Nevn hvilke kommunikasjonsferdigheter du vil vektlegge ved utforskning av problemer.

Answer 11

• Start ved fortellingens begynnelse

Question 12

Nevn hvilke kommunikasjonsferdigheter du vil vektlegge ved utforskning av følelser

Answer 12

• Direkte eller indirekte

Question 13

Gjør rede for hvordan en sykepleier kan, ved hjelp av kommunikasjon, utforske et problem som en person har.

Answer 13

For å utforske et problem kan det også være hensiktsmessig å gi slipp og eventuelle ambisjoner om å skulle løse problemet. Det er ikke det å «løse» problemet som er hensikten med å utforske det, men å reflektere over det og forstå det bedre. Ett formål er å hjelpe den andre til å se klarere og bli bedre kjent med de følelsene og stemningene som er knyttet til problemet. Det å fortelle til en lyttende og aksepterende person kan stimulere refleksjon, ettertanke og følelsesmessige bearbeidelse. Dermed kan det også åpne for å se det som skjedde, fra et nytt perspektiv og å se sin egen rolle i det med nye øyne. Med andre ord kan det bli mulig å rekonstruere sin egen fortelling, og dermed også sin selvforståelse.

Question 14

Gjør rede for hvordan en sykepleier kan, ved hjelp av kommunikasjon, utforske følelser hos en annen person.

Answer 14

Å utforske følelser gjøres direkte eller indirekte, ved å spørre hva den andre føler, og ved speile det den andre føler. Følelser og fornuft er to forskjellige ting, men de er også nært knyttet sammen og påvirker hverandre gjensidig. Våre følelser spiller en avgjørende rolle for hvordan vi forstår en situasjon, hva slags relasjoner vi utvikler til andre, og kanskje også hvordan vi velger å innrette livet vårt. Å utforske følelser er derfor helt sentralt i alt hjelpearbeid som berører personlige refleksjons – og endringsprosesser.

Question 15

Gjør rede for hvordan en sykepleier kan, ved hjelp av kommunikasjon, utforske en relasjon mellom sykepleier og pasient.

Answer 15

I forhold mellom helsepersonell og pasienter kan det være en fordel å utforske relasjonen på en prøvende og spørrende måte, gjerne gjennom å stille åpne spørsmål, speile følelser eller å reformulere. For å understreke det spørrende kan man åpne med å fortelle i meg – form hvordan man selv oppfatter situasjonen og egen rolle, og så spørre om dette stemmer. Forventninger er en viktig del av et forhold. I relasjoner mellom helsepersonell og pasient vil det alltid være visse forventninger, eller mangel på slike. Er den andre i utgangspunktet skeptisk og uten forventninger, kan mangelen på forventning være et viktig tema og utforske. Å stille åpne spørsmål kan være en begynnelse på en slik utforskning.

Question 16

Nevn hvilke forhold som kan være nyttig å ta hensyn til ved formidling av informasjon denne situasjonen

Answer 16

• Å undersøke hva pasienten trenger av informasjon og kunnskap
• Å skaffe informasjonen, planlegge og identifisere målet med den, gjerne i dialog
• Å informere på en god måte gjennom dialog og samhandling
• Fullstendighet
• Forutsigbarhet
• Forståelighet

Question 17

Gjør rede for hvordan sykepleieren kan informere Karl Hansen

Answer 17

En må begynne med å starte en dialog på pasientens premisser. Man må også forholde seg til den kognitive innholdsdelen i budskapet, i tillegg til de eventuelle emosjonelle signalene som kan komme når informasjonen gis. Man må finne ut hva pasienten trenger informasjon om og informere på en relevant måte. Økt kunnskap gir en følelse av kontroll, men kan også forvirre hvis den kommer i for stor uforståelig mengder. Sykepleieren kan begynne å konkret informere om behandlingens hensikt (smertestillende mot smerter). Videre kan sykepleier forklare virkningsmekanismene som bivirkninger. Det som skjer, blir dermed mer forståelig. Man må også ta hensyn til responsen en får på dette tidspunktet, og ta utgangspunkt i de problemene som kommer frem gjennom pasientens fortelling. Videre er det viktig å iverksette konkrete tiltak samtidig som man forsikrer seg om at pasienten vet hvordan disse skal gjennomføres i hverdagen ( i nær dialog med pasienten). For å se om pasienten har forstått kan man be han om å repetere sin forståelse. I en del tilfeller kan det være nødvendig p skrive ned informasjonen på papir slik at pasienten kan få med seg informasjonen skriftlig hjem.

Question 18

Beskriv hvilke tre forhold sykepleier bør ta hensyn til når man skal gi praktisk informasjon

Answer 18

Informasjonen bør være så fullstendig som mulig, men samtidig uten at man overlesser pasienten med informasjonen han ikke evner å forholde seg til eller huske. Informasjonen bør bidra til å gjøre situasjonen så forutsigbar som mulig for pasienten. Den bør derfor komme på rett tidspunkt og i god tid, slik at pasienten vet hva som skal skje, og hvordan man skal forholde seg til det. Informasjonen bør gis i et språk som er naturlig og forståelig for pasienten. Det kan være nyttig å være bevisst på å unngå medisinske fagtermer og «sykehusslang».

Question 19

Beskriv hva sykepleieren bør vektlegge når man skal informere om dårlige nyheter

Answer 19

En begynnelse, som ofte har en funksjon å sette premisser for samtalen, starte prosessen med hva samtalen skal dreie seg om og problemet som skal drøftes. (å etablere relasjon, skape kontakt og trygghet, klargjøre rammene om samtalen, starte problemidentifisering og skape en åpen situasjon.)
En midtdel, her snakker man om det som gjelder. (utforske problemet, forstå perspektivene, la den andre velge problem, utvikle relasjon og allianse, forklare og informere).
En avslutning, her er hjelperens oppgave er å sørge for at samtalen kan avsluttes på en god måte innenfor den tidsrammen som er satt. Man tar initiativ til å avslutte samtalen i god tid, slik at det blir tid til å oppsummere (ta initiativ til å avrunde samtalen, la den andre oppsummere innholdet, justering om oppsummeringen ikke er dekkende, bekrefte nye avtaler).

Question 20

Nevn sentrale hovedoppgaver en sykepleier har, når h*n skal gi informasjon til pasienter

Answer 20

• Å undersøke hva pasienten trenger av informasjon og kunnskap
• Å skaffe informasjonen, planlegge og identifisere mål, gjerne dialog
• Å informere på en god måte, det vil si gjennom dialog og samhandling.

Question 21

Beskriv utfordrende kommunikasjonsferdigheter en sykepleier bør ha.

Answer 21

Å være dirkete vil si å gi en personlig tilbakemelding om noe man selv, som helsepersonell, oppfatter som uklart eller problematisk i relasjonen dem imellom.

Question 22

Beskriv hvilken betydning det har at sykepleieren har utfordrende kommunikasjonsferdigheter

Answer 22

Å utfordre kan innebære å speile noe ved den andre personen som han eller henne ikke er klar over, og kanskje oppfatter som overraskende og fremmed. Både det omdefinerer positivt og å være direkte er utfordrende i den forstand at det appellerer til den andre om å se seg selv og situasjonen fra en annen synsvinkel.

Question 23

Beskriv hva det betyr å omdefinere noe positivt?

Answer 23

Å omdefinere noe positivt innebærer indirekte å stille en forventning til den andre. Ved å knytte en positiv mening eller betydning til opplevelsen av plager eller symptomer viser man at man ser pasientens styrker, og viser samtidig tillit til pasientens evne eller mulighet til å mestre situasjonen. Å omdefinere positivt kan dermed være en måte å fremheve ressurser og positive kvaliteter ved personen

Question 24

Å være direkte betyr blant annet å være åpen om egne tanker, følelser og reaksjoner. Det betyr å gi en klar og direkte tilbakemelding til den andre om noe som gjelder relasjonen, kontakten eller kommunikasjonen, og gis i jeg – form. Gjør rede for hvorfor en sykepleier bør være varsom med å være direkte i møte med pasienter og pårørende.

Answer 24

En sykepleier bør være varsom med å være direkte i møte med en pasient eller pårørende fordi hvis man ikke har bygd opp en tillitt og laget et godt kommunikasjonsgrunnlag kan pasienten oppleve en direkte konfrontasjon som noe provoserende og ubehagelig. Pasienten kan følge trang til å forsvare seg ved å benekte situasjonen. Derfor bør man være direkte i møtet med pasienter og pårørende for å ikke gjøre relasjonen mer usikker enn den alt er. Man kan derfor stille et mer åpent spørsmål som får pasienten til å reflektere, man kan si «hva tror dy kan være grunnen til at du ikke får så lett kontakt med andre mennesker?», istedenfor å si «Du får ikke så lett kontakt med andre mennesker fordi du alltid avbryter og det virker derfor ikke som at du lytter». Ved at man stiller et mer åpent spørsmål i en usikker relasjon får det pasienten til å være mer åpen om egne tanker, følelser og reaksjoner. Når man har etablert en god tillittsrelasjon kan det å være direkte bidra til å styrke gjensidig åpenhet og tillitt.

Question 25

Beskriv hva det vil si å utfordre den annens perspektiv i kommunikasjonen med en annen person.

Answer 25

Å utfordre den andres perspektiv innebærer å stille spørsmål ved hvordan den andre ser situasjonen og seg selv, og gjør dette på en vennlig måte, uten å true tilknytningen.

Question 26

Nevn årsaker til at sykepleiere bør utvise diskresjon i sykepleieutøvelsen til eldre

Answer 26

Ivareta selvbestemmelsen, verdigheten og integritet.

Question 27

Gjør rede for diskresjonsarbeid som en del av det å kommunisere med eldre

Answer 27

Diskresjonsarbeid er en del av det å kommunisere med eldre, da man har utforsket brukerens verdier og preferanser, det er viktig å følge opp med å ta hensyn til disse. Slik at brukeren selvbestemmelse også respekteres så langt det er mulig. Hvis man utforsker hva som er viktig for den andre, også i neste omgang unnlater å ta hensyn til det brukeren formidler, vil vedkommende (bevisst eller ubevisst) lett føle at interessen ikke var genuin og at man ikke har så mye å si. Behovet for selvbestemmelse blir ikke ivaretatt, og hvis dette blir en mer eller mindre permanent situasjon kan det lett få en negativ påvirkning på personens livskvalitet og motivasjon for mestring.

Question 28

Gjør rede for hvordan eldre kan uttrykke det som er viktig for dem

Answer 28

Eldre kan uttrykke det som er viktig for dem gjennom verbale eller nonverbale antydninger om og hint til underliggende negative følelser og bekymringer. Å lytte etter følelser har derfor vist seg å være en god metode for å oppdage hva som er viktig for en person. Det er ikke så lett å fange opp eller respondere på eldre pasienters indirekte signaler om det som er viktig for dem. De fleste bekymringene uttrykkes ikke åpent eller direkte, ofte er nonverbale signaler som tonefallet og ansiktsuttrykket inngangsporten til de underliggende følelsene.

Question 29

Beskriv forskjellen mellom spontane – og fremkalte livsfortellinger i kommunikasjon med eldre

Answer 29

Spontane fortellinger er gjerne av to typer. Den ene er fortellinger som virker å være knyttet til en følelse av ensomhet, og som ofte blir utløst av et behov for å ikke bli forlatt. Fortellingene kunne handle om noe viktig i ens liv, og personen som fortalte, startet gjerne å fortelle i situasjoner der helsepersonell er på vei ut døren for å fullføre et oppdrag. Den andre type fortelling hadde med å gjøre med det å være en del av samfunnet. Dette kan være fortellinger som handler om personlig engasjement i politikk, situasjoner som utfordrer ens sosiale ansvar, og i noe tilfeller organisering i helsevesenet. Fremkalte livsfortellinger er å stimulere eldre mennesker til å dele fortellinger og minner fra deres liv og lytte til hva de har å fortelle, kan ha ulike funksjoner for pasienten. Gjennom å formidle mer av deg selv og sin historie og bygger tillit og tilknytning har fortellingen en sosial funksjon. For helsepersonell kan det å lytte også ha en viktig informativ funksjon, ved at personen indirekte kan formidle egne verdier, mål for helse og hvordan man tenker og tar beslutninger.

Question 30

Gjør rede for hvilke konsekvenser det kan ha for kommunikasjonen mellom sykepleier og pasienter når pasienten har afasi.

Answer 30

Ved afasi er en fellesbetegnelse for redusert evne til å forstå språk og til å bruke språket til å uttrykke seg. Man kan dele afasien inn i typer etter hvilken grad språkforståelsen og/eller språkproduksjonen er rammet. Talen er nølende og usammenhengende, og det kan virke som om pasienten strever med å finne ord. Disse pasientene kan også ha vansker med å forholde seg til store mengde informasjon som presenteres raskt, sammensatte beskjeder og informasjon som kommer fra flere kanter samtidig. De har ofte leseforståelse for korte stykker, men klarer ikke å lese en bok.

Question 31

Nevn hvilke kommunikasjonsutfordringer en person med demens kan ha

Answer 31

Vanskelig å finne ord, forstå hva den andre sier, sortere uttrykk, huske informasjonen.

Question 32

Beskriv ulike måter sykepleiere kan kommunisere med demens på

Answer 32

Ved nonverbal kommunikasjon være viktigere enn i andre situasjoner. Via kroppslige uttrykk og bevegelser, ansiktsuttrykk og mimikk, stemmebruk, intonasjon og berøring er det mulig å skape kontakt og formidle det man ønsker å si.

Question 33

Beskriv hvilke spørsmål en sykepleier bør ha tenkt gjennom når det gjelder sitt eget forhold til døden for å kunne være en god samtalepartner for pasienter om livets slutt og døden.

Answer 33

For å kunne være en god samtalepartner og i stand til å være lyttende til stede i en slik situasjon er det viktig at man selv har tenkt gjennom sitt egen forhold til døden. Disse er spørsmålene man slev bør ha tenkt igjennom:
- Hvem er jeg, og hva gir mening og retning til mitt liv?
- Hva betyr nære relasjoner for meg, og hvorfor er relasjoner både viktige og vanskelige?
- Hva tenker jeg selv om døden, og hva tenker jeg om personer som er forskjellige fra meg selv?
- Hva tenker jeg om min egen sårbarhet, og hvordan tilpasser jeg meg sårbarheten til pasienten og personens pårørende?
- Hvordan skaper jeg selv mening i tap og lidelse i mitt eget liv?
- Hvordan ønsker jeg selv å leve mitt liv, i lys av at jeg skal dø en gang?
Dette er krevende og store spørsmål å svare på når man er ung og har livet foran seg. Kanskje er man i starten av en karriere som helsearbeider, og kanskje har man ennå ikke opplevd at noen av ens nærmeste har vært alvorlig syke eller dødd.