Smittevern Flashcards
Nevn 4 sentrale lover som regulerer smittevern.
Lov om helsepersonell, lov om spesialisthelsetjenesten, lov om gjennomføring og etablert av psykisk helsevern og pasient – og brukerrettighetsloven.
Beskriv hvordan smittevernloven verner befolkningen mot smittsomme sykdommer.
Ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, smat motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller ut av Norge til andre land. Ved å forhindre smitte til befolkningen er ledere, leger, sykepleiere, jordmødre osv ansvarlig for å melde ifra om visse infeksjoner, eller utbrudd av infeksjoner, til riktig instans, som kan være Nasjonalt folkehelseinstitutt, helsetilsynet eller det regionale helseforetaket.
Beskriv hva et infeksjonskontrollprogram skal inneholde.
Inneholder spesifikke tiltak innenfor infeksjonsovervåkning og infeksjonsforebygging.
Nevn ulike former for personlig beskyttelsesutstyr
- Smittefrakk og hansker
- Munnbind, briller/visir
- Lue/hette
Gjør rede for bruk av ikke-sterile beskyttelseshansker, og sterile hansker. Bruk eksempler på situasjoner der man bruker ikke-sterile hansker og situasjoner der man bruker sterile hansker.
Ikke – sterile beskyttelseshansker bør finnes lett tilgjengelig der en kan få bruk for dem, eksempel på pasientrom, bad/toalett og i desinfeksjonsrom/skyllerom. De bør fortrinnsvis være plassert i vegghengte dispensere, og ikke plasseres slik at de blir forurenset eller at de havner på gulvet. Dette kan lett skje dersom esker står på vaskeservanter, smale hyller eller nattbord. Hanskedispenseren bør henge i en høyde som gjør det mulig for de fleste å nå den, den bør kunne romme esker for flere hanskestørrelser og helst være fleksibel med tanke på ulike bredder hanskepakkene har.
Sterile hansker brukes ved aseptiske prosedyrer for å beskytte pasienten mot overføring av mikroorganismer, det vil si for å unngå å forurense eller tilføre mikroorganismer til et rent eller sterilt område. Eksempler på prosedyrer som trenger sterile hansker, er kirurgisk inngrep, innleggelse av urinkateter og stell av sentralvenøst kateter. Før sterile hansker tas på, skal hånddesinfeksjon utføres. Det er viktig å unngå å forurense hanskene idet en tar dem på, og at de holdes sterile så lenge det er nødvendig. Det betyr at de ikke skal komme i kontakt med annet enn sterilt utstyr. Planlegging av prosedyrer er viktig slik at både utsyr og hansker holdes sterile. Forurenses hanskene før den aseptiske prosedyren er over, må hanskene tas av og hendende desinfiseres før nye sterile hansker tas på.
Nevn årsaker til å bruke munnbind i helseinstitusjoner
Beskytte mot infeksiøst materiale, og fare for sprut av infeksiøst materiale
Nevn årsaker til hvorfor det er viktig med god informasjon til en isolert pasient på sykehus.
Forståelse av situasjonen, vite hensikten
Beskriv hva de ulike isoleringsregimene innebærer ved følgende smitteregimer:
kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte
Kontaktsmitteregime: er den vanligste smittemåten ved infeksjoner i sykehus, og kontaktsmitteregimet er derfor det isolasjonsregimet som er hyppigst utnyttet. Indikasjoner for å isolere pasienter med dette regimet kan være; mage – og tarminfeksjoner som smitter fakaloralt, og der det er vanskelig å kontrollere avføring/diaré. Hud – og sårinfeksjoner forårsaket av visse bakterier med rikelig og ukontrollerbar sekresjon. Infeksjonssykdom eller bære tilstand med antibiotikaresistente bakterier.
Dråpesmitteregime: at skiller seg i hovedsak bare når det gjelder bruk av munnbind. Dråpesmitte vil si at smittestoffet overføres via dråper som slynges ut ved hosting, nysing og snakking. Smittestoffet kan i disse situasjoner overføres via både kontakt og inhalasjoner av slike dråper.
Luftsmitteregime: brukes ved sykdommer som kan smitte gjennom luft og over avstander på mer enn en meter. Gjennomføringen av luftsmitteisolering forutsetter tilgang til et luftsmitteisolat, som er en helt spesiell konstruksjon med egen sluse og kontrollerte undertrykksventilasjoner.
Beskriv hva kohortisolering og beskyttende isolering er.
- Kohortisolering: når det foreligger et infeksjonsutbrudd eller en epidemi, slik at flere pasienter på samme tid har en infeksjon forårsaket av samme mikrobe, kan det være aktuelt å isolere dem i samme rom eller enhet. Eks ved norovirus eller influensa
- Beskyttende isolering: foreligger når noen pasienter kan være svært mottakelige for infeksjoner, enten på grunn av sykdommen de har, eller behandlingen de får. For å begrense infeksjonsfaren for disse pasientene blir de ofte gitt «beskyttende isolering».
Beskriv vanlige tiltak ved isolering.
Beskyttelsesutstyr – en arbeider i et isolat, forsterker en de basale infeksjonsforebyggende tiltakene ved å ta på seg beskyttelsesutstyr i samsvar med det isoleringsregimet som er iverksatt. Alt personale som skal inn på et isolat, må følge de samme regler for påkledning og kjenne til hvilke forholdsregler som må tas hver gang de går inn i eller forlater isolatet.
Utstyr – arbeidet i et isolat må planlegges nøye slik at det ikke blir tatt inn mer utstyr enn nødvendig. Alt av utstyr som har vært inne på isolat, skal nemlig håndteres som mulig smittekilde og må desinfiseres og rengjøres før det ta ut igjen av isolatet. Dette gjøres for å bryte mulige smitteveier og gjelder alt utstyr, både brukt og ubrukt.
Tøy – håndtering av sengetøy kan føre til spredning av smittestoff. Sortering av skittentøy skal derfor skje i isolatet og ikke på skyllerommet. Pasientens private tøy bør om mulig sendes hjem for vask. Personalet følger prosedyrene som til enhver tid gjelder for institusjonen der de arbeider.
Matservering – kan foregå som ellers med vanlig servise og bestikk. Matrester kastes i restavfall på pasientrommet. servise, bestikk og brett desinfiseres i dekontaminator i isolatet eller emballeres i plastpose og desinfiseres og desinfeksjonsrommet i vaskedekontaminator, før det sendes videre til felleskjøkkenet på vanlig måte.
Daglig renhold – av isoleringsrom utføres på vanlig måte, eventuelt utføres daglig desinfeksjon av kontaktpunkter i tillegg. Renholdspersonalet må følge de samme prosedyrer som det øvrige personalet med hensyn til påkledning.
En isolert pasient med infeksiøs tuberkulose skal til røntgenavdelingen for en undersøkelse. Beskriv hvilke forberedelser sykepleier må gjøre før pasienten transporteres.
Slik transport må planlegges for å hindre smitteoverføring utenfor isolatet. Pasienten skal alltid ha rent tøy, ren seng og rene hender før isolatet forlates. Eventuelle bandasjer og bleier skal skiftes før transport. Vanligvis behøver ikke pasienten å bruke beskyttelsesutstyr utenfor isolatet, men ved luftveisinfeksjon og hoste kan det være aktuelt at pasienten bruker kirurgisk munnbind. Spesialavdelingen som skal ta imot pasienten til undersøkelse eller behandling, må informeres i god tid om at pasienten er isolert, og om hvilke isolasjonsregime som gjelder. Unngå å la pasienten vente i fellesventerom, men gjøre avtale om ledig undersøkelsesrom. Pasienten skal rett til rommet sitt etter undersøkelsen.
Nevn hovedårsaken til urinveisinfeksjoner hos pasienter som ligger på sykehus
80% av urinveisinfeksjoner hos pasienter som ligger på sykehus skyldes kateterbruk.
Beskriv tiltak for å forebygge helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner hos pasienter med og uten urinveiskateter.
God personlig hygiene, hos mennesker uten urinveiskateter, med daglig god underlivshygiene kan derfor ha betydning for å forebygge urinveisinfeksjoner. Andre råd er å drikke rikelig, late vannet ved behov og tilstrebe full tømming av urinblæren ved vannlatning, kan også virke forebyggende. Ved urinveiskateter er håndhygiene før og etter stell, og rene hansker ved tømming av kateterpose, er viktig for å unngå bakterier opp i urinveiene til pasienter.
Nevn årsaker til bruk av intermitterende kateter og permanent kateter
Intermitterende kateter: blæren tømmes ved behov ved hjelp av engangskateter via urinrøret. Det anbefales å bruke intermitterende kateter ved tømmningsforstyrrelser.
Permanent kateter: bør kun benyttes ved akutt eller kronisk retensjon der RIK/ engangskateter er umulig, og ved stor og vanskelig inkontinens.
Beskriv stell og vedlikehold av et permanent kateter
Vanlig daglig vask, dusj eller bad er tilstrekkelig som underlivshygiene. Spesielt nedentil – eller ikke kateterstell er ikke vist å ha ytterligere infeksjonsreduserende effekt.
