Psykologi Flashcards
Beskriv forskjellen mellom indre og ytre motivasjoner
Indre motivasjon: er basert på at handlingene vi er motivert for, er basert på full selvbestemmelse og valgfrihet.
Ytre motivasjon: skjer når en handling utelukkende er motivert av en ytre påvirkning (overtalelse, belønning eller et annet ønsket resultat).
Beskriv Csikszentmihalis flytbegrep
Vi kan betrakte flyt som en nærmest berusende tilstand som vi av og til kan oppleve når vi er indre motivert for en aktivitet. Den fremstår som en helt optimal mestringsopplevelse. Når vi er i en flyttilstand, er vi optimalt konsentrert om aktiviteten vi bedriver. Vi er helt fri for forstyrrende tanker, glemmer tid og rom, er nærmest ett med det vi holder på med, og mestrer alle utfordringer uten den minste forstyrrelse. Forskeren som mer enn noen annen forbindes med flytbegrepet er Csikzentmihalyi, som har en sentral posisjon innenfor «positiv psykologi». Han hevder at flytopplevelsen er en av menneskets sterkeste motiverende faktorer.
Beskriv behovene i Maslows behovspyramider
Selvrealisering: som innebærer å realisere sitt potensial som menneske fullt ut.
Behovet for å lære for læringens skyld og behovet for estetiske opplevelser ble det lagt mindre vekt på av Maslow.
Gjør rede for selvbestemmelsesteorien
Indre motivasjon er basert på handlingene vi er motivert for, er basert på full selvbestemmelse og valgfrihet. Vi opplever at det vi gjør som så morsomt, meningsfullt og givende at atferden er lystbetont og selvmotiverende. Lek og hobby aktiviteter er typiske indre motiverte aktiviteter. Det trengs ingen ytre belønning eller annen form for aktiv sosial påvirkning for at vi skal klare å holde det gående. Denne teorien understreker at indre motivert, selvbestemt aktivitet gjøres oss mer utholdende, mer kreative og får oss til å trives bedre med det vi gjør. Indre motivasjon utvikles i midlertid ikke helt uten forutsetninger. Ryan og Deci påpeker at tre behov må være tilfredsstilt for å skape et grunnlag for indre styrte aktiviteter. Det første behovet er opplevelsen av autonomi, at aktiviteten må være selvvalgt. Videre er det nødvendig å ha kompetanse på aktiviteten, slik at man mestrer utførelsen. For det tredje forutsetter indre motivasjonen en opplevelse av sosial tilhørighet. Man trenger aksept og støtte fra miljøet rundt seg for å bedrive aktiviteten.
Gjør rede for ulike strategier for stressmestring
Det finnes en rekke ulike måter å forsøke å mestre stress på. Det fleste strategiene som benyttes, kan i midlertid plasseres innenfor et begrenset antall kategorier. Det er tre overordnede kategorier. Den første er problemfokuserte strategier, som innebærer å ta ondet ved roten. Man forsøker kort og godt å bekjempe eller fjerne opphavet av stress. Neste kategori kalles følelsesfokusert strategier. Her avfinner man seg med at stresset er uunngåelig, og forsøker å håndtere det følelsesmessige slik at det blir lettere å akseptere. Den tredje kategorien består av unngåelsesstrategier, hvor man unngår det som kan skape stress, enten ved å flykte unna det som stresser, eller ved å være i forkant slik at en slipper unna de forventede stressorene.
Beskriv ulike helsefremmede tiltak
Helsefremmede tiltak kan drives på flere nivåer. Har man hele befolkningen som målgruppe, er informasjonsvirksomheten og holdningspåvirkningen den mest aktuelle tilnærmingen. Det kalles universelle tiltak. Man kan også velge å arbeide selektivt, og definere da en mer avgrenset målgruppe som har særlig stor risiko for å utvikle helseproblemer. Videre finnes individrettet hjelpetiltak, der målgruppen er personer som ønsker selv hjelp til å komme videre.
Universelle tiltak: skal nå ut til så mange som mulig, og formidles derfor gjennom medier. Tiltakene kan bestå i å gi informasjon om skadevirkninger ved røyking eller ukritisk alkoholforbruk, om risiko ved intens soling, om helsegevinster av ulike typer fysisk aktivitet osv. Målet med informasjonen er at den skal bidra til holdningsendring hos så mange som mulig.
Selektive tiltak: generelt synes selektiv forebygging å gi bedre effekt enn tiltak som skal favne bredest mulig
Individrettede tiltak: flere forutsetninger må være på plass for at denne metoden skal lykkes og bidra til varig atferdsendring. Funn fra forskning på slike tiltak tyder på at oppfølging av profesjonelle instruktører, helsepersonell eller andre ekspertise gir bedre resultater enn rene selvhjelpsprogram som folk utfører på egen hånd.
Gjør rede for Prochaskas transteoretiske modell for atferdsendring
Dette er trolig den mest anerkjente fasemodellen for personlig endringsarbeid, selv om den, som alle modeller, også er omstridt. Modellen kalles «transteoretisk», fordi den er basert på ulike psykologiske teorier, og følgelig overordnet disse. Dette er også noe av kritikken mot modellen. Den transteoretiske modellen bør etter vår oppfatning ikke tolkes slik at den beskriver strengt avgrensende, kronologisk og lineært påfølgende faser. Den bør snarere oppfattes som en modell som skisserer et hovedmønster, der de fleste pasienter og brukere er innom de ulike fasene i kortere eller lenger perioder, ofte kronologiske, men ofte også frem og tilbake mellom de ulike fasene. Å benytte en slik modell kan hjelpe til med å identifisere hvor den andre er i sin prosess, og å medvirke til å avklare verdier og realistiske mål, slik at personen kan komme over i neste fase når tiden er moden. Prochaska påpeker at det å presse en person til å bevege seg for raskt til neste fase kan ha negative konsekvenser.
Beskriv de seks prosessene i ACT
- Føroverveielse (ikke helt klar)
Vil personen selv kunne føle at noe ved ens egen adferd er problematisk, men uten å erkjenne at endringer må til, og uten å være motivert for å tenke at alvorlig over hva som må gjøres. - Overveielse (usikker, avventende)
Personer begynner å tenke at en forandring kanskje er ønskelig og nødvendig. Samtidig lurer man på om det egentlig er så nødvendige å forandre noe - forberedelsesfasen (handlingsberedt)
i denne fasen er beslutningen tatt, personen ønsker en endring. Endringen skal skje snart, og man begynner å forberede seg. - handlingsfasen (gjennomfører endringer)
gjør man de forandringene som er ønskelige. Forandringen blir synlig for andre. Det krever en betydelig innsats fra personen. Forandringen kan innebære endring av både atferd, tanker og miljø. - vedlikeholdsfasen (opprettholde, hindre tilbakefall)
i denne fasen gjelder det å opprettholde motivasjonen og hindre tilbakefall. Her vender ofte gamle fristelser tilbake med ny kraft, og motivasjonen for å holde seg fast blir satt på prøve. - Avslutning (nye vaner er etablert, ingen risiko for tilbakefall)
Dette er stadiet hvor nye vaner er godt etablert og man har blitt helt trygg på at men ikke vil falle tilbake i gamle mønster.
Beskriv ulike tankefeller/tankefeil i kognitiv terapi
Kognisjonsforskere har gjennom årene klarlagt at det finnes en rekke systematiske forstyrrelser i tankene, såkalte «tankefeller». Dette er karakteristiske, uhensiktsmessige måter å tenke på som gir opphav til feiltolkninger og misforståelser, og de legger ofte hindre i veien for et godt liv.
Blant disse tankefellene er:
Alt-eller-ingenting-tenking: innebærer at alt ses som svart eller hvitt. Hvis det gjøres en liten tabbe, så er hele innsatsen en total fiasko.
Overgeneralisering: innebærer at enkeltstående, uheldige hendelser oppleves som et evig mønster av problemer.
Det negative mentale filter: innebærer at negative ting fremheves, og negative detaljer får farge hele opplevelsen
Diskvalifisering av positive fakta: innebærer at positive hendelser blir bagatelliseres og ikke får telle med i hele vurderingen
Katastrofetenkning: er gjerne en kombinasjon av mange ulike måter å fremheve negative erfaringer og bagatellisere positive erfaringer på, slik at summen blir et mønster som får en til å tenke at det kommer til å gå galt, uansett.
Beskriv hvordan tanker, følelser og adferd henger sammen i kognitiv terapi
Kognitiv terapi tar utgangspunkt i pasientens tanker, følelser, kropp og adferd, alt det som preger var bevissthet om oss selv og omgivelsene rundt oss. Metoden går blant annet ut på å utvikle en bedre forståelse av sammenhengen mellom nettopp det kognitive, emosjonelle, fysiologiske og adferdsmessige og forandre uhensiktsmessige måter å tenke, føle, reagere og handle på. Tanker som vurderinger, årsaksforklaringer og forventninger, kan frembringe eller omforme følelser og kroppslige reaksjoner
Beskriv hva som kjennetegner løsningsfokusert veiledning
Felles for ulike veiledningsstrategier av denne typen er at de tar utgangspunktet i en ønsket, fremtidig situasjon, ikke i det problemet som personen måtte ha.
Nevn de ulike dimensjonene i selvfølelse
Eksistensiell dimensjon, relasjonell dimensjon, verdidimensjon og følelsesmessige dimensjoner
Nevn fenomener som har sammenheng med selvfølelse
Selvsikkerhet, selvtillit, selvbilde, og identitet
Gjør rede for utvikling av selvfølelsen
Selvfølelse er en mer konstant opplevelse på innsiden. Det handler om å ha gode og trygge mellommenneskelige relasjoner. Lære seg hensiktsmessige mestringsstrategier for å kunne mestre negative tanker om seg selv, og når dette er på plass så blir resultatet en god relasjon til seg selv. Selvfølelsen er ut til å være i utvikling gjennom livsløpet. Både genetiske faktorer og miljøaspekter påvirker utviklingen av selvfølelsen, men de største forskjellene i selvfølelsen ser ut til å skyldes forhold som har med miljøet og omgivelsene å gjøre. Det er flere faser i livet hvor selvfølelsen kan endre seg; i tidlig barndom, tidlig og sent i voksen livet, i alderdom og ved vonde/negative forandringer.
I tidlig barndom er objektrelasjonsteori viktig for å forstå barnets psykologiske strukturer er bygd opp. Objektrelasjonsteorien beskriver hvordan barnets tidligere følelsesmessige og rasjonelle erfaringer internaliseres og blir en del av barnets psykologiske strukturer. Når barnet erfarer omgivelsene (verden) som trygg, ivaretagende og interessert, vil det internalisere de gode erfaringene fra omgivelsene og utvikle det som kalles gode indre objektrelasjoner. Dette bidrar til at barnet utvikler en grunnleggende god selvfølelse, tillit til andre og evne til å forholde seg til at andre mennesker har både gode og mindre gode sider. Selvfølelsen i tidlig voksenliv. utvikles det mer modne personlighetstrekkene, og personen inngår nye roller som partner, foreldre, ansatt, student osv. I disse rollene er det ofte klare rolleforventninger som krever følelsesmessig modenhet og stabilitet, evne til å samarbeid og ansvarlighet og til hvordan man skal opptre. Dette bidrar til at man i voksenlivet utvikler disse personlighetstrekkene som samtidig er en investering i et sosialt fellesskap som er belønnende og sosial bekreftende. Selvfølelsen midt i og sent i voksenlivet fortsetter selvfølelsen å øke noe, noe som kan forstås fordi man gjerne er mer erfaren i arbeidslivet, får større ansvar og mer sentrale roller på jobb. I tillegg har man gjerne gode og stabile partnerskaps forhold og vennskapsforhold og får nye roller ovenfor barn og eventuelle barnebarn. I alderdommen kan det se ut som at selvfølelsen avtar. Dette kan forstås fordi eldre ofte går ut av viktige roller som jobb, foreldrerollen osv som gir identitet og selvfølelse. Tap av ektefelle eller partner kan bidra ytterligere til at man også mister identitet og selvfølelse knyttet til rollen som partner. Gjentatte negative og vonde erfaringer kan etablere psykologiske sår og spor som smerter oss gjennom hele livet. Negative erfaringer begynner gjerne i barndommen med at noen i familien eller andre barn gjorde noe som ga oss vonde erfaringer. Det kan være å bli avvist, mobbet, utestengt, mishandlet, ydmyket, overbeskyttet eller fra tatt noe. Negative og vonde erfaringer fra barndommen blir en del av vår selvfølelse og selvforståelse.
Beskriv selvfølelse ved psykiske lidelser
Generelt kan man si at personer med psykiske lidelser ofte har lav selvfølelse, selv om dette ikke gjelder for alle psykiske lidelser. Lav selvfølelse kan både være en årsak til psykiske symptomer, men det kan også være en konsekvens av at man har hatt en psykisk lidelse. Selvfølelse er dessuten nær knyttet til vår sårbarhet og krenkethet, og erfaringer med å bli såret eller krenket betyr ofte at selvfølelsen også såres eller krenkes. Selvfølelsen er nesten alltid et tema for personer med psykiske lidelser.
