Mellommenneskelige konflikter- årsaker og kommunikasjonsmønstre Flashcards
Anses konflikter alltid som noe destruktivt?
Nei ikke nødvendigvis. Konflikter kan like gjerne ses på som organisasjsonens kilde til problemløsning, nytenkning, kreativitet, læring, utvikling og samarbeid.
Konflikter i form av saksorienterte debatter i en atmosfære fri for presisje og dype personlig uoverenstemmelser kan altså være posititvt
Hva er de to vanligste definisjonene av konflikt? nevn også navnene til de som kom med definisjonen
- En uttrykt kamp mellom minst to parter som oppfatter motsatte mål, mangel på ressurser eller at den andre vil komme til å forhindre ens måloppnåelse. (Knapp, Putnam og Davis)
- “The process which begins when one party percives that another has frustated, or is about the frustrate, some concerns of his. (Thomas
Hvem kom med den klassiske prevention- escalation model?
Evert van de Vilerts
Hva går action science- teori utpå
Teorien sier noe om at; mellommenneskelige konflikter i organisasjoner blir gjennomgående håndtert på en slik måte at selve konflikthåndteringen i seg selv bidrar til å skape nye konflikter og mer fastlåste konflikter.
Det blir hevdet videre at problemer som kan oppstå fra konflikter, i første rekke skyldes aktørenes grunnleggende synspunkter på hvordan man skal fortolke andre og kommunisere med andre i konfliktfylte situasjoner.
Nevn stadiene i konfliktmodellen og forholdene rundt
Bakenforliggende forhold
Konflikt tema
Opptrappende og modererende handlinger
I modellen fremheves en rekke viktige forhold ved konflikter og deres forløp. For det første fremheves det at konflikter i organisasjoner kan oppstå fra en rekke ulike forhold. I utgangspunktet er disse konfliktene verken positive eller negative. Det er hva partene gjør med dem og med hverandre som bestemmer forløpet
Modellen viser til at konstruktiv konflikthåndtering kan påvirke både organisasjon, arbeidsgrupper og enkeltindivider positivt, mens destruktiv konflikthåndtering kan endre organisasjonen og deres medlemmer i negativ retning
Forklar bakenforliggende forhold i konfliktmodellen
En lang rekke forhold kan bidra til frustrasjon mellom to parter. Bakenforliggende faktorer kan være knyttet til kjennetegn ved bedriften, arbeidsgruppen eller arbeidsmiljøet eller individuelle kjennetegn.
Et eksempel på en allmennmenneskelig egenskap er vår tendens til å overvurdere eget bidrag i fellesprosjekter og undervurdere andres bidrag. Organisasjoner har begrenset med ressurser når det gjelder belønning, både når det gjelder lønnsmidler og når det gjelder materiell og sosial anerkjennelse. Ved at hver enkelt part krever et større “kakestykke” Enn andre vil kalle rett og rimelig, kan sterke følelser og alvorlige motsetninger utløses
Hva går konfliktens tema utpå i konfliktmodellen
Modellen skille mellom hva som utløser frustrasjoner mellom partene, og det konflikten mellom dem dreier seg om. Det sist nevnte kan vi kalle for konfliktens innhold eller tema.
Uenighet om hvordan man skal prioritere, fordeling og bruk av begrensede ressurser vil være et vanlig konflikt tema, uenighet om arbeidsmetoder og gruppens mål er et annet. Det tredje er uenighet om den enkeltes rolleatferd.
Fordeling av ressurser kan knyttes til, så som fordelingen av økonomiske goder, hjelpemidler, kontorplass eller fordelingen av, prestisje og anerkjennelse.
Er konflikten langvarig vil det trolig handle om flere eller helt andre forhold enn hva som var utgangspunktet. I langvarige konflikter kan mer og mer knyttes til partenes personlige motsetninger. Spørsmålet er ikke lenger hva som er problemet, heller hvem som er problemet. Da blir konflikten kalt personifisert konflikt
Hva går opptrappende og modererende handlinger utpå i konfliktmodellen
Partenes reaksjoner og handlinger etter at konflikten har oppstått og har fått et innhold, vil over tid bidra til at konflikten modereres elelr utvides og intensiveres.
Modererende atferd er atferd som bevisst eller ubevisst er ment å dempe motsetningene eller frustrasjonen hos en eller begge parter.
Eskalerende (opptrappende) atferd intensiverer motsetningene, enten ved å øke frustrasjonen hos en eller begge parter, ved å trekke flere parter inn i konflikten eller ved å utvide antall temaer konflikten dreier seg om.
Van de Vilert skille mellom to typer konfliktatferd hva kalte han de?
Spontan og strategisk konfliktatferd
Spontan er ens enkelte “ryggmargsrefleks” i møte med konflikter og sterke følelser. Det er atferd personen selv ikke har bevisst kontroll over eller ikke bevisst at han eller hun utfører.
Handlinger som er beviste eller svært overveide,
Hva går begrepet handlingsteorier utpå?
Det verdisynet og de handlingsstrategier som vi tilegner oss etter hvert som vi lærer å håndtere mellommenneskelige problemer og mellommenneskelig samhandling.
Hva handler modell 1-kommunikasjon av Argyis og Schon om?
I Modell 1 er kommunikasjon preget av defensiv atferd, hvor individene forsvarer sine egne posisjoner, beskytter egne interesser og unngår åpenhet.
Det er ofte preget av forsøk på å unngå skyld eller feil, og det er liten villighet til å ta personlig ansvar for problemer eller utfordringer.
Mennesker i Modell 1-fasen unngår kritikk og ønsker å bevare sitt rykte og egen verdighet. Dette kan føre til begrenset læring og organisatorisk utvikling.
Bygger på et tape- vinn- spill
Hva blir beskrevet som et hjelpemiddel for å forbedre/effektivisere egen kommunikasjon?
Slutningsstigen
Dette er en modell for analyse og forståelse av hvordan enkeltindividet registrerer og velger ut hendelser (fra nå av kalt data), tolker og trekker slutninger- basert på teorier personen har om mennesker generelt og spesifikke medaktører spesielt.
Ved å benytte slutningsstigen som en illustrasjonsmodell ser vi klar at samme hendelser/data ( f.eks “Per, din arbeidsinnsats holder ikke mål”) Kan lede ulike aktører til forskjellige slutninger omkring motivet til den som kommer med uttalelsen (data). Det faktum når en aktør (Per) har gjort seg opp en mening om lederens motiv, har vedkommende en tendens til å forstå all ny informasjon i lys av denne oppfatningen (om motivet). For eksempel setningen “Jeg vil gjerne snakke med deg om hvordan situasjonen er nå og din fremtid her hos oss”. Denne kan tolkes på to måter.
1. Lederen ønsker å vise at Per er uønsket og vil at han skal slutte
2. Eller det kan tolkes som en “oppklaringssamtale”
Da beveger man seg opp i stigen og da går det ned på hans kulturelle forutsetninger. For igjen skape en mening om situasjonen.
Dermed blir en rekke teorier skapt utfra kulturelt forstått mening og mening som han har tillagt seg
Forklar argument/undersøkelsesmatrisen. Pluss forklar kvadrant 1
Denne modellen tar utgangspunkt i at enhver dialog mellom mennesker består av to dimensjoner: Grad av meningshevding eller argumentering og grad av undersøkelse av den andres oppfatninger og av hvorvidt den andre har oppfattet våre argumenter slik vi faktisk mente det.
I matrisenes første kvadrant av fire finner vi en kommunikasjonsstil preget av sterk argumentering og lite, eller ingen undersøkelse. Dette er en “vinnerorientert” kommunikassjonstil
- Strategien som benyttes har som sitt mål å få gjennomslag for egne synspunkter og meninger gjennom å hevde dem sterkt og unngå undersøkelser av disse synspunktene. Argumentene kan være konkretisert, men det vanligste er mer abstrakte og generelle argumenter (f.eks: du var overkjørende), der den manglende konkretiseringen i seg selv representerte en strategi for å gjøre argumentet uangripelig. Mens en leder i en slik situasjon kan svare med samme mynt og si at “Jeg var ikke overkjørende.
Ved mangel av konkretisering fra begge parter vil resultere i en opptrapping av konflikten
Forklar kvadrant 2 i argumentmatrisen
I kvadrant finner vi en kommunikasjonsstil preget av tilbakeholdenhet- man argumenterer lite og undersøker tilsvarende lite. Dette er en stil der man virker passiv og ofte uengasjert. Dette kan da skyldes at man mangler kunnskap, meninger og/eller engasjement rundt det som diskuteres, men forklaringen kan også være relatert til “klima” mellom aktørene. Det kan da tenkes at man velger en passiv stil for å unngå nederlagsfølelser. (F.eks ved å bli stillt spørsmål man ikke klarer å svare på) eller for å unngå å provosere den andre.
Igjen forekommer det en todeling mellom årsak med hensyn til meningsinnhold (kognitive elementer) og årsak med hensyn til relasjoner (emosjonelle elementer) Det er mange eksempler på at en persons passivitet, vies stor oppmerksomhet fra andre, det blir nærmest et mål i seg selv å få personen “på bane”, ofte med en konsekvens at andre viktige temaer i diskusjonen blir nedprioritert. Konsekvensen blir da en form for målskyvning; fra det mer kognitive innholde ti samtalen til samspillet mellom partene og de følelsene man har for hverandre. Attribusjon av følelsene hindrer at gruppen retter søkelyset mot løsning av det aktuelle problemet.
Da kan det hende at konflikttema endres
Forklar tredje og fjerde kvadrant i argumentmatrisen
Matrisens tredje kvadrant finner vi den stilen som er preget av lite eksplisitt argumentering og stor grad av undersøkelse. Denne stilen er vanlig når vi ikke har nok kunnskap til å gjøre oss opp noen klare meninger om det som skal diskuteres. Det blir naturlig å stille spørsmål for å øke kunnskapen og derigjennom komme frem til egne oppfattinger. Denne stilen omtales også som “ekte nysjerrighet” Men den tilsynelatende stilen kan ha en helt annen intensjon.
Her stiller man gjerne spørsmål som (f.eks: “tror du det finnes andre muligheter?”) Er man flink til å slike slike antydende spørsmål. Kan man lykkes i å få den andre til å selv komme frem til de samme meningene. Stilen brukt på en slik måte er stilen meget manipulerende og tjener den samme modell 1 hensikten som den direkte stilen i kvadrant 1, nemlig å vinne gjennomslag for egne synspunkter, uten å la disse bli gjenstand for diskusjon.
Kvadrant 4 finner vi den kommunikasjonsstilen som representerer modell 2. Denne stilen kjennetegnes av at vi argumenterer sterkt for vårt eget syn samtidig som vi inviterer den andre til å finne eventuelle mangler ved synet vårt, og vi undersøker den andres syn slik at vi kan forstå grunnlaget for dette, og dermed grunnlaget for vår (eventuelle) uenighet
