Modul 8 Flashcards
Fire aspekter ved sosial kognisjon
Attribusjon - en prosess der vi trekker slutninger om grunnen til egne og andres atferd og utfall
Førsteinntrykk - prosessen av hvordan, med hvilken informasjon og ved hvilken effekt mennesker dømmer andre
Selvkonsept - representasjonen av oss selv, dannet av mange forskjellige selv-skjema
Holdninger- en positiv, nøytral eller negativ reaksjon mot et stimuli, enten en person, handling, situasjon etc.
Personlig og situasjonen attribusjon
Personlig/ intern - menneskets egne egenskaper er grunnen til atferden
Situasjonell/ ytre - aspekter i situasjonen er grunnen til atferden
Fundamentale attribusjonsfeil
Vi undervurderer påvirkning fra situasjonen og overvurderer personlige faktorer når vi gir mening/forklarer andre menneskers atferd
Actor-observer bias og self-serving bias
Actor- tendens til å gi ditussjonelle attribusjoner for å forklare egen atferd og personlige attribusjoner for å forklare andres atferd
Berttam snakke da at det bare skjedde ved negativ atferd, derfor;
Self-serving bias- tendensen til å gi personlige attribusjoner for egen suksess og situasjonell attribusjon for egen feil
Primacy- og regency effekten
Primacy - en tendens til å legge større vekt på den første informasjonen vi får om en annen person
Regency - en tendens til å legge størst vekt på den nyeste informasjonen vi lærer om en person
Tre faktorer dømmer om man bruker indre eller ytre attribusjon
Harald Kelly identifiserte disse. Om man bruker indre eller ytre til å dømme andres atferd
Konsistens- er personen sin mening konsistent over tid
Distinktivitet- er personen sin mening distinkt ved denne ene handlingen, eller lik gjennom flere. Dersom bare ved denne, er det mer valid
Konsensus- om andre personen synes det samme
Selvtillit
Det er en sosiometer, altså en intern monitor av sosial aksept og tilhørighet. Selvtilliten burde øke ved hint om sosial aksept og synke ved avvisning. Men det er den subjektive persepsjonen av sosial aksept som former selvtillit
Holdninger-atferd relasjonen
- Holdninger påvirker atferd sterkere når situasjonelle faktorer som motsier våre holdninger er svake
- Holdninger har større påvirkning på atferd når vi vet om den og mener noe sterkt
- Generelle holdninger gir generell atferd, og spesifikke holdninger gir spesifikk atferd
- Skille mellom kognitive holdninger og emosjonelle holdninger
Stereotypier
Generaliseringer sc medlemmer sc en sosial klasse. Generelle antakelser, skjemaer, som påvirker det inntrykket vi får av mennesker.
De hjelper oss ved å være kognitivt tidsbesparende og reduserer opplevelsen av sosial usikkerhet, men kan føre til fordommer. Det kan også føre til at vi får bekreftet våre antakelser, fordi våre antagelser styrer det vi oppfatter
Faktorer som påvirker når lydighet finner sted
Faktorer funnet gjennom Milgram’s elektriske studie
Nærhet til offeret - lydighet var størst når offeret var utenfor synsvidde
Nærhet og troverdighet til den autoritære - lydighet var størst når den autoritære var i nærheten og opplevd som troverdig
Ansvarsdiffusjon - lydighet økte når noen andre utførte selve gjerningen
Personlig karakteristikk og kjønn påvirket ikke grad av lydighet
Sosial påvirkning
Handler om at man kan endre både holdninger og og atferd som konsekvens av at andre er tilstede
Konformitet
Å etterstrebe likhet eller tilpasse holdninger, oppfatninger og atferd til hva andre oppfatter som normalt innenfor deres samfunn eller sosiale gruppe.
Sosiale normer og roller
Kan påvirke sosial påvirkning og konformitet
Normer- delte forventninger om hvordan mennesker bør tenke, føle og oppføre seg. Binder grupper sammen
Roller- et sett med normer som karakteriserer Hvordan mennesker i en gitt sosial posisjon bør oppføre seg
Gruppe tenking
Tendensen for gruppe medlemmer til å suspendere kritisk tenkning fordi de streber etter enighet
Informativ sosial påvirkning
Å følge meningene eller atferden til andre mennesker fordi man tror de har mer kunnskap om hva som er riktig i den gitte situasjonen.
Muzafar Sherif sitt forsøk med lyspunkt på beggen er viktig her. Han spurte hvor mye et lyspunkt hadde flyttet seg (0), og så at deltakerne ble konforme til en gruppenorm
Denne former har som regel størst effekt når oppgaven er vanskelig/ tvetydig
Normativ sosial påvirkning
Å være konform for å oppnå belønningen som kommer ved å være akseptert av andre mennesker og samtidig unngå deres avvisning
Solomon Asch sin studie hvor han fikk deltakere til å sammenligne linjer på veggen. Deltakerne endret ikke mening om hva som var det riktige svaret, men svarte likevel feil for å unngå avvisning
Faktorer som påvirket konformitet
Gruppe størrelse, dersom det var andre som stod mot normen. En tredje faktor er at individer påvirkes primært av medlemmer av den gruppen de identifiserer seg med
Bystandereffekten
Beskrevet av Latané. Når antallet bystandere øker, synker enhver av disses sannsynlighet for å:
Legge merke til situasjonen
Påta seg ansvar for å agere
Tolke situasjonen som et problem/ krise
Den triangulere teorien om kjærlighet
Av Robert Sternberg, involverer tre store komponenter, og danner videre 7 former for kjærlighet
Intimitet- involverer nærhet, deling og se verdi i sin partner
Lidenskap- følelser av fysisk tiltrekning og seksuelle ønsker
Forpliktelse- et valg om å forbli i forholdet
Teorien og kognitiv dissonans
Lansert av Festinger. Mennesker streber etter konsistens i deres kognisjon.
Dissonans- en følelse av ukomfortabelhet kommer frem når to eller flere kognisjoner motsier hverandre. Eller når holdninger og atferd motsier hverandre
Hva forklarer dissonans teorien
Hvordan mennesker forandrer mening etter å ha handlet på en måte som tydelig motsier deres holdninger. Spesielt når disse handlingene truer vårt selvbilde
Fører til at mennesker endrer sin holdning for å være mer konsistent med deres atferd
Intergrupperelasjoner
Definert av Muzafar Sherif.
Når i divider som tilhører en gruppe interagerer, kollektivt eller individuelt, med en annen gruppe eller dets medlemmer, så har vi en intergruppe atferd
Inngrupper og utgrupper
Det at mennesker kategoriserer seg selv og andre mennesker inn i meningsfulle grupper kalles sosial kategorisering
Inngrupper- grupper som individet tilhører til
Utgrupper- grupper som individet ikke tilhører/ grupper for andre mennesker
Utgrupper homogenitet bias
Homogenitet- the stare of being all the same or all of the same kind
Tendensen for individer til generelt å se på medlemmer av en utgruppe som mer like hverandre enn for medlemmer av en inngruppe.
Øker tendensen til å dømme andre mennesker basert på deres oppfattelse gruppemedlemskap istedenfor på deres individuelle karakteristikk
