Nevrologi Flashcards
Forklar de ulike hjerneavsnittenes opphav embryologisk
Det oppstår en fortykkelse av ektoderm (nevralplaten) i den enden av celleskiven som senere blir hodet, som deretter bres i kaudal retning. Så dannes det en langsgående innfolding av nevralplaten, slik at det til slutt dannes et lukket rør adskilt fra ektoderm. Nevralrøret består av ulike segmenter kalt hjerneblærer, som blir til hvert sitt hjerneavsnitt. Disse foldes framover på en slik måte at de øvre delene gir opphav til storehjernen, mens de nedre blir til lillehjernen og ryggmarg.
Beskriv hjernehinnenes anatomiske oppbygning og funksjon
Dura: Den ytterste hinnen bestående av fast fibrøst bindevev, som kler innsiden av skallen. Danner folder som begrenser hjernens bevegelser.
Arachnoidea: Følger ikke hjernens overflate, men forløper rett over fordypninger
Pia: Ligger innerst mot overflaten av hjernen og ryggmargen, der den følger furene. Inneholder flere blodårer som forløper inn i hjernen.
Beskriv hjernens ventrikkelsystem og cerebrospinalvæskens sirkulasjon
Væsken produseres i sideventriklene og går over i 3. ventrikkel gjennom foramen interventriculare og videre gjennom en akvedukt til 4. ventrikkel. Herfra dreneres den ut i cisterna magna gjennom 3 hull og til subarachnoidalrommet, for så å ende i sinus sagittalis superior via granulationes arachnoidalis.
Beskriv hjernens arterielle blodforsyning
Blodforsyning av begge hemisfærer fra a. carotis interna, mens a. vertebralis hovedsakelig er ansvarlig for hjernestammen og cerebellum
A. cerebri anterior forsyner hemisfærenes mediale side og et stykke ut på konveksiteten
A. cerebri media forsyner mesteparten av hjernebarken på hemisfærenes konveksitet
A. cerebri posterior forsyner resten
Beskriv hjernens venøse drenasje
De overfladiske venene tømmes i sinus sagittalis superior, som deles og fortsetter til v. jugularis interna nedover halsen. Blodet fra hjernens dype vener samles først i v. cerebri magna, som går over i sinus rectus og tømmes i sinus sagittalis superior.
Beskriv hjernens overflate
Foldinger danner gyri og sulci
Hvilke lapper deles storehjernen inn i?
Lobus frontalis, parietalis, temporalis og occipitalis
Beskriv den motoriske og sensoriske cortex
Vindingen foran sentralfuren (gyrus precentralis) samsvarer med det motoriske området av hjernebarken. Herfra forløper pyramidebanens fibre nedover i medulla oblongata, der de krysser midtlinjen.
Vindingen bak sentralfuren (gyrus postcentralis) samsvarer med det sensoriske området av hjernebarken. Banene som leder signaler fra sanseorganer i kroppen er også krysset.
Beskriv basalganglienes oppbygning og funksjon
To adskilte deler med masse av grå substans i hemisfærene; nucleus lentiformis (putamen + globus pallidus) og caudatus. Putamen og caudatus utgjør den afferente delen, mens globus pallidus interna sender signaler ut til thalamus.
Kontrollerer bevegelser ved å motta forbindelser fra hjernebarken, særlig fra motoriske områder. I tillegg har de forbindelser med frontallappen og er dermed knyttet til kognitiv funksjon.
Beskriv oppbygningen og funksjonen til thalamus
Består av kjerner med hvit substans mellom på hver side av 3. ventrikkel
Senter for info som skal til cortex fra mer distale deler av CNS. Dette gjelder bla sanser (unntatt lukt) og enkelte motoriske impulser.
Beskriv oppbygningen og funksjonen til det limbiske system
Består bla av hippocampus og amygdala
Er ansvarlig for emosjoner som angst, hukommelse, lukt…
Hva er tractus corticospinalis?
Motorisk bane som forløper fra hjernebarken til ryggmargen og krysser midtlinjen i medulla oblongata. Kontrollerer viljestyrte bevegelser.
Hva er tractus spinothalamicus?
Sensorisk bane som forløper inn i dorsalhornet og danner synapser med andre nevroner, som krysser midtlinjen og forløper oppover på motsatt side fortil i den hvite substansen til thalamus. Leder smerte og temperatur. Avgir også kollateraler til kjerner i hjernestammen, som deltar i autonom kontroll (fx sirkulasjon og respirasjon) og ulik automatisk adferd som svar på smerte.
Beskriv hjernestammens anatomi
Lokalisert infratentorielt og danner fortsettelsen av ryggmargen, for deretter å gå over i storehjernen. Inkluderer følgende deler nedenfra: medulla oblongata, pons og mesencephalon.
Omfatter flere viktige strukturer som bla 4. ventrikkel og bakstrengkjernene, hvilket ses som 2 langsgående strukturer på hver side av baksiden til medulla oblongata.
Beskriv cerebellums anatomi
Lokalisert under tentoriet bak hjernestammen, som den er forbundet til via 3 lillehjernestilker
I bakre del er det et midte parti kalt vermis mellom de to cerebellumhemisfærene på siden
Består av et ytre lag grå substans og hvit substans innenfor, som danner arbor vitae. Overflaten er foldet i tversgående folier, der enkelte av furene mellom disse deler lillehjernen inn i lapper.
Beskriv de afferente og efferente forbindelsene mellom hjernestammen og cerebellum
Nedre lillehjernestilk fører signaler til lillehjernen fra medulla spinalis, mens midtre lillehjernestilk fører signaler fra hjernebarken via pons. Den øvre lillehjernestilken fører hovedsakelig signaler ut av lillehjernen til hjernebarkens motoriske områder.
Beskriv hovedeffekten av skader i hjernestammen og lillehjernen
Tumor i hjernestammen vil kunne påvirke hjernenervene og deres funksjon
Ved sykdomsforandringer av cerebellum opptrer symptomene på samme side som skaden er lokalisert. Hovedsakelig blir bevegelser ukoordninerte (ataksi).
Beskriv ryggmargens utstrekning
Ryggmargen er en langsgående struktur av nervevev som strekker seg fra hjernestammen på nivå med C1 og nedover i spinalkanalen
Beskriv ryggmargens tverrsnitt
Da ses en ytre del bestående av hvit substans og en del i midten med grå substans. Den grå substansen har en karakteristisk sommerfuglform. Forgrenignene i den grå substansen betegnes ventralhorn og dorsalhorn. I sentrum av den grå substansen forløper spinalkanalen. På hver side dannes en forstreng, sidestreng og bakstreng mellom furene.
Beskriv nerverøttenes anatomi
Aksoner som forløper inn og ut av ryggmargens fremre og bakre horn samles til nerverøtter, der det er en dorsal og en ventral for hvert ryggmargssegment. En dorsalrot og en ventralrot går sammen, slik at de danner en spinalnerve.
Ventralroten inneholder efferente motoriske nevroner, mens dorsalroten inneholder afferente sensoriske nevroner.
Nevn noen tilstander som kan komme av sykdom i ryggmargen
Smertetilstander som radikulopati (nerverotaffeksjon) eller myelopati (ryggmargsaffeksjon) - som kan skyldes degenerative forandringer i mellomvirvelskive (prolaps), ledd, leddbånd og ben. Dette fører til kompresjon av ryggmargen, slik at trykket kan gi inflammasjon. Symptomene varierer avhengig av hvilket nevron som affiseres.
Beskriv forløpet til tractus corticospinalis
Begynner i cellekjerner i cortex lamina V. Fortsetter nedover gjennom capsula interna, der nervebanen er lokalisert baktil. Videre i mesencephalon er pyramidebanens fibre lokalisert i crus cerebri. Herfra forløper fibrene videre til pyramidene på ventrale side av medulla oblongata. Nederst her krysser de og fortsetter videre i ryggmargens sidestreng, der nervebanen kalles tractus corticospinalis lateralis. En mindre andel av fibrene fortsetter uten å krysse, delvis i sidestrengen på samme side og delvis i forstrengen - som tractus corticospinalis ventralis. 1. ordens nevron danner til slutt synapse i ventralhornet.
Beskriv det kortikale motoriske nettverk
Det inkluderer blant annet SMA og PMA, som sender fibre til ryggmargen - slik at de deltar i pyramidebanen (samtidig som de sender efferente fibre til MI).
Også bakre parietale cortex er involvert i motorisk kontroll. Fx er den viktig for videreføring av sensorisk og visuell info til hensiktsmessige motoriske områder.
