POtRD1 Flashcards
(148 cards)
1
Q
Rotator cuff-tendinitt (supraspinatus-tendinitt, impingement syndrom): funn
A
Smerter i rotator cufff ved aktiv abduksjon mellom 60-120 grader. Mindre smerter ved passiv abduksjon.
Smerter ved innadrotasjon
Smerter på natten (vanskelig å finne komfortabel stilling)
Impingement test (Neer test): passiv fleksjon til 180 grader. Positiv test er smerter i deltoidområdet før 180 grader
2
Q
Supraspinatus-tendinitt (impingement syndrom); mekanisme og årsaker
A
Supraspinatus blir komprimert på undersiden av acromion
Årsaker:
- Overbelastning, særlig repetitivt over-hodet-arbeid
- Inflammatoriske sykdommer (f.eks. RA)
3
Q
Behandling av supraspinatus-tendinitt (impingement)
A
Skulderøvelser
Varmeputer, NSAIDs
Kortikosteroid-injeksjon i subakromial bursa (gulvet av denne bursaen henger sammen med rotator cuffen)
4
Q
Rotator cuff-ruptur: symptomer og funn
A
Akutte smerter og svakhet ved abduksjon
Nattesmerter
Positiv drop arm test (klarer ikke opprettholde 90 graders passiv skulderabduksjon)
5
Q
Behandling av rotator cuff-ruptur
A
NSAIDs og fysio
6
Q
Bicepstendinitt/tenosynovitt: symptomer
A
Smerter på fremsiden av skulderen
Palpasjonsømhet over biceps-senen (i bicipital groove) sammenliknet med motsatt side
Smerter ved supinasjon og fleksjon mot motstand
7
Q
Bicepstendinitt/tenosynovitt: behandling
A
NSAIDs, varmepute og fysioterapi
8
Q
Kapsulitt (frozen shoulder): symptomer og funn
A
Smerter og nedsatt bevegelighet i alle plan
9
Q
Kapsulitt (frozen shoulder): systemiske årsaker
A
DM og systemisk inflammatoriske sykdommer (f.eks. RA)
10
Q
Kapsulitt (frozen shoulder): behandling
A
NSAIDs og fysioterapi
Kortikosteroid-injeksjon i skulderen
11
Q
Nevrovaskulært thoracic outlet syndrome: symptomer
A
Nevro: smerter, parestesier, nunmmenhet
Vaskulært: misfarging, temperaturforandringer, Raynaud
12
Q
Ikke-infeksiøs olekranonbursitt: behandling
A
Aspirasjon og hvile
Steroidinjeksjon kan vurderes, men det er risiko for infeksjon og hudatrofi
13
Q
Behandling av septisk olekranonbursitt
A
Aspirasjon og antibiotika
14
Q
Lateral epikondylitt: patofysiologi
A
Degenerasjon av ekstensorsener
Siden det er primært degenerasjon fremfor inflammasjon, er epikodylopati eller epikondylalgi mer korrekt
15
Q
Lateral epikondylitt: behandling
A
Hvile/avstå fra utløsende årsaker. Fysioterapi.
Isposer/varmeputer og NSAIDs
Underarms-skinne
Vurder kortikosteroidinjeksjon
16
Q
Kronisk lateral epikondylitt: supplerende undersøkelser
A
Rtg for å utelukke kalsifikasjoner, eksostose eller andre benabnormaliteter
17
Q
Lateral epikondylitt: symptomer
A
Smerter over laterale epikondyle
Forverres ved isometrisk ekstensjon av håndledd
Ved radial tunnel syndrom (kompresjon av n. radialis ved laterale epikondyle): svakhet ved ekstensjon av midtre finger
18
Q
Kubital bursitt: symptomer og årsaker
A
Hevelse i antekubital fossa
Smerter ved palpasjon og pronasjon
Ses ved RA/inflammatoriske sykdommer eller ved delvis ruptur av distale biceps-senen
19
Q
Ulnar nerve entrapment: symptomer og funn
A
Parestesier i lillefinger og laterale del av ringfinger
Klumsete håndbevegelser
Smerter i ulnare del av albuen
Smerter ved å holde armen høyt i 1 min
Smerter ved Tinel test (tap nerven ved albuen)
20
Q
Ganglion: patofysiologi og symptomer
A
Cystisk hevelse som utgår fra et ledd eller seneskjede
Omringet av synovium og fylt med tykk, geleaktig væske
Som oftest dorsalt over håndleddet
21
Q
DeQuervain tenosynovitt: symptomer og funn
A
Smerter ved radiale styloid
Positiv Finkelstein test
22
Q
DeQuervain tenosynovitt: behandling
A
Ro/hvile og immobilisering
NSAIDs og kortikosteroid-injeksjon
23
Q
Behandling av tenosynovitt i håndleddet
A
Skinne, NSAIDs og evt kortikosteroid-injeksjon
24
Q
Anterior interosseous nerve syndrom: symptom
A
Klarer ikke lage en O med tommel og pekefinger
25
Posterior interosseous nerve syndrom: symptom
Klarer ikke ekstendere fingrene i MCP-ledd
26
Anterior interosseous nerve syndrom: symptom
Posterior interosseous nerve syndrom: symptom
Anterior: klarer ikke lage O med tommel og pekefinger
Posterior: klarer ikke ekstendere fingrene i MCP-leddene
27
Cheiralgia paresthetica (superficial radial neuropathy): symptomer
Brennende smerter og parestesier dorsoradialt i håndrot og tommel
Kan oppstå etter trange håndjern/klokker
28
Karpaltunnelsyndrom: symptomer
Nummenhet i pekefinger, langfinger og radiale del av ringfinger
Forverres på natten, og ved aktiviteter som kjøring og lesing
Følelse av hevelse, til tross for fravær av dette
Positiv Tinel og Phalen
29
Karpaltunnelsyndrom
Skinne og kortikosteroidinjeksjon
Kirurgi
30
Ulnar nerve entrapment i håndleddet (Guytons kanal): symptomer
Kan ha motoriske og/eller sensoriske symptomer
Smerter, nummenhet og parestesier hypothenart
Klumsete håndbevegelser og svakt håndtrykk
Kloposisjon av ring- og lillefingrene
31
Volar fleksjonstenosynovitt i hånden: diagnose
Distinkt palpasjonsømhet over seneskjedene volart i hånden
Kan danne en nodulus som fører til triggerfinger
32
Volar fleksjonstenosynovitt i hånden: årsaker
Overbelastning
Inflammatoriske årsaker
Mycobacterium marinum (akvarier)
33
Volar fleksjonstenosynovitt: behandling
Kortikosteroidinjeksjon
34
Dupuytrens kontraktur: patofysiologi og symptomer
Fortykkelse og forkortning av palmarfascien
Fører til en tykk, trådliknende struktur i håndflaten med kontraktur av affisert finger (vanligvis ringefingeren)
I starten kan man ofte bare kjenne en fibrøs noduli, som kan forveksles med tenosynovitt/triggerfinger. Forskjellen er at du ser hudforandringer (dimpling) over affisert finger ved Dupuytren
35
Hvordan kan du skille Dupuytren fra tenosynovitt/triggerfinger
Begge kan initalt gi en palpabel fibrøs noduli i håndflaten
Ved Dupuytren ses hudforandringer (dimpling) over affisert område
36
Dupuytrens kontraktur: årsak
Usikkert
Assosiert med DM og alkoholisme
37
Dupuytrens kontraktur: behandling
Uttøying og kortikosteroidinjeksjon
Ved manglende effekt: kirurgi
38
Behandling av trokanterbursitt
Kortikosteroidinjeksjon
39
Iliopsoasbursitt: symptomer
Smerter i lysken og fremsiden av lår
Forverres ved passiv hyperekstensjon
Pasientene går tidvis haltende for å forhindre ekstensjon, og er palpasjonsømme over bursaen (på forsiden av hofteleddet, lateralt for femoralårene)
40
Ischial bursitt: symptomer, funn og behandling
Ekstrem smerte i nates ved sitting/ligging
Distinkt palpasjonsømhet over ischial tuberosity
Behandles med avlastende puter og kortikosteroidinjeksjon
41
Piriformis syndrom: symptomer og diagnostikk
Smerter i nates, som ofte stråler ut på baksiden av lårene
Smerter ved fleksjon, adduksjon og innadrotasjon (FAIR) i hoften
Diagnostiseres ved smerter i piriformismuskelen ved rektal/vaginal eksplorasjon.
42
Meralgia paresthetica: symptomer
Hyperestesi/nummenhet på anterolateralt lår
Bedres ved sitting, forverres ved ekstensjon
43
Bakercyste: symptomer
Cystisk oppfylning i knehasen med eller uten ubehag
Ses best når pasienten står og undersøkes bakfra
Ved ruptur: symptomer som minner om DVT
44
Bakercyste: patofysiologi og årsaker
Alle knær med hydrops kan få en kompliserende Bakercyste fordi en naturlig kommunikasjon ses mellom kneelddet og bursaen i popliteal fossa
Ses oftest hos pasienter med RA, OA eller kneskader
45
Bakercyste: behandling
Kortikosteroidinjeksjon, eventuelt kirurgi
46
Anserin bursitt: symptomer
Smerter og palpasjonsømhet over mediale deler av kneet, ca 5 cm distalt for leddspalten
Smerter forverres ved trappegang
47
Anserin bursitt: behandling
Avlastning og kortikosteroidinjeksjon
48
Prepatellar bursa: lokalisasjon
Infrapatellar bursa: lokalisasjon
Prepatellar: over nedre del av patella og øvre del av patellarsenen
Infrapatellar: mellom patellarsenen og tibia
49
Prepatellar bursitt: behandling
Aspirasjon og utredning av septisk bursitt!
50
Popliteal tendinitt: symptomer og typisk årsak
Smerter i posterolaterale del av kneet og palpasjonsømhet over senene til hamstring og popliteus
Typisk utløst av løp i nedoverbakke
51
Patellar tendinitt (jumpers knee): symptomer, diagnostikk og behandling
Smerter og ømhet over patellarsenen
Diagnosen bekreftes med ultralyd
Behandles med hvile, is, NSAIDs, fysio
Kortikosteroidinjeksjon kontraindisert pga risiko for ruptur
52
Peroneusparese: symptomer
Droppfot
Nedsatt følelse lateralt i leggen og fotsålen
53
Patellofemoralt smertesyndrom: symptomer og funn
Smerter og crepitus i patellarområdet
Stivhet etter langvarig sitting som bedres ved aktivitet
Smertene forverres ved trappegang
Smerter ved trykk over patella
54
Akillestendinitt: årsaker
Traumer, overbelastning og dårlige skol
Inflammatoriske årsaker (RA, seroneg spondyloartropati)
Fluorokinolonbruk
55
Tendinopati assosiert med AB: hvilken sene og hvilken AB?
Fluorokinoloner kan gi akillestendinitt
56
Akillestendinitt: behandling
Hvile, bedre sko, NSAIDs, fysioterapi
Forsiktig med injeksjoner (risiko for ruptur)
57
Mest nærliggende differensialdiagnose til akillestendinitt?
Retrocalcaneal bursitt
Vanskelig å skille klinisk, men kan avgjøres med UL
58
Plantar fasciitt: behandling
Godt skotøy
NSAIDs
Fysioterapi og sjokkbølge
Steroidinjeksjon kan vurderes
59
Hvilke tendinitter skal ikke steroidinjiseres?
Patella og akilles (fare for ruptur)
60
Posterior tibial tendinitt: symptomer
Smerter og palpasjonsømhet rett bak mediale malleol
Smertene oppstår særlig ved eversjon og inversjon, og forverres som regel etter sportslige aktiviteter
61
Ruptur av posterior tibialis tendon: symptomer
Progredierende plattfot
Manglende evne til å stå på tærne med affisert fot mens den andre foten er i luften (single heel rise test)
62
Bunion og bunionette: forskjell
Bunion: stortå
Bunionette: lilletå
63
Metatarsalgi: symptomer, årsaker og behandling
Smerter og palpasjonsømhet over metatarsalhodene. Ofte ledsaget av callus-dannelse
Forsaket av maldistribusjon av vekten på forfoten sekundært til traume, overbelastning, dårlig sko, artritt, stressfraktur, anatomiske årsaker +++
Behandles med ortose
64
Plattfot: behandling
Asymptomatisk: ingen behandling
Ved symptomer (f.eks. ubehag ved langvarig gange): Thomas-hel, gripeøvelser og bedret skotøy
65
Pes cavus: behandling
Ortose/støtte
66
Mortons nevrom: symptomer, årsak og behandling
Parestesier og brennende smerte i fjerde tå
Smertene forverres ved gange på hardt underlag.
Palpasjonsømhet mellom tredje og fjerde metatarsal-hode
Skyldes entrapment neuropathy av nervus interdigitalis (som regel mellom tredje og fjerde tå) grunnet en cystisk oppfylning
Behandles med steroidinjeksjon eller kirurgi
67
Tarsal tunnel syndrome: symptomer og behandling
Nummenhet, brennende smerter og parestesier i tær og fotsåle
Forverres på natten
Behandling: endre skotype, kortikosteroidinjeksjon
68
Sternokostoklavikulær hyperostose: symptomer
Smertefull hevelse i claviculae, sternum og ribbein
Kan være intermitterende
Assosiert med høy SR og pulstler i håndflater og fotsåler
69
Kondenserende osteitt av krageben: symptomer
Smerter og palpasjonsømhet over mediale deler av kragebena
Affiserer ikke sternoklavikulær-leddet
70
Fibromyalgi: klassisk presentasjon
Diffus smerte i alle kroppens fire kvandranter med flere års varighet
71
Fibromyalgi: symptomer utover smerter
Fatigue som forverres ved aktivitet
Kan ha artralgi, myalgi, morgenstivhet og subjektive leddhevelser
Hukommelses- og konsentrasjonsvansker
Nondermatomale parestesier
Migrene
IBS
72
Fibromyalgi-liknende smerter: røde flagg som indikerer behov for ytterligere utredning
Hereditet for myopatier
Krefthistorikk
Uforklarlige B-symtpomer eller inflammatoriske leddsmerter
Funn av inflammasjon og/eller nevrologiske utfall (f.eks. objektiv kraftsvekkelse)
73
Fibromyalgi: funn ved undersøkelse
Diffus palpømhet, særlig over triggerpunkter
Ingen tegn til artritt/synovitt eller nevrologiske utfall som objektiv muskelsvakhet
74
Fibromyalgi: diagnostiske kriterier (ACR klassifikasjons-kriterier)
Kroniske, generaliserte smerter i alle fire kvadranter av kroppen, samt aksialt skjelett
Palpasjonsømhet i minst 11 av 18 triggerpunkter (med 4 kg trykk)
75
Fibromyalgi: hva kjennetegner smerten
Langvarig og diffus
Kan være intermitterende og migrerende
Noen har generalisert smerte, mens andre har flere lokaliserte smertepunkter (f.eks. korsryggsmerter, skulderplager, epikondylitt etc)
76
Fibromyalgi: hvor hardt skal du trykke i triggerpunktene?
4 kgs trykk (nok til å blekne fingerneglen)
77
Fibromyalgi-utredning: skal du ta immunologiske analyser?
Kun hvis det er mistanke om autoimmun sykdom
78
Fibromyalgi: leddsymptomer
Kan ha artralgi og subjektiv leddhevelse, men ingen objektive artritter eller synovitter
79
Fibromyalgi: symptomer som kan lede til feildiagnostikk av autoimmun sykdom
Pasienter med fibromyalgi kan ha:
Artralgi og subjektiv leddhevelse
Raynaud-liknende symptomer (men de har blekhet i hele hendene, fremfor noen fingre)
Malar flushing (men ikke fiksert sommerfuglutslett)
Husk at fibromyalgi kan ledsage en autoimmun sykdom
80
Pasient med autoimmun sykdom som har vedvarende, diffust ubehag til tross for tilsynelatende adekvat behandling med normalisering av inflammasjonsmarkører: hva skal du tenke?
Ledsagende fibromyalgi
81
Fibromyalgi: hva er pseudo-revmatisme?
Forverring av fibromyalgi-symptomer ved dosereduksjon av steroider (gitt for annen indikasjon), muligens grunnet steroid-påvirkning av søvnsyklusen
82
Fibromyalgi: genetisk komponent?
Ja, sannsynligvis
Førstegradsslektninger har 8 ganger høyere risiko
Virker å være polymorfismer i nevrotransmittor-reseptorer (serotonin, dopamin)
83
Fibromyalgi: patofysiologi
Sentralt smertesyndrom som skyldes abnormal prosessering av perifere og sentrale smerteimpulser
Studier har vist økte nivåer av pronociceptive mediatorer (e.g. substans P) og reduserte nivåer av antinociceptive mediatorer (f.eks. serotonin, norepinefrin)
Medikamenter som øker nivåene av serotonin og norepi (f.eks. TCA) ser ut til å ha effekt ved fibromyalgi, kanskje grunnet økt antinociceptiv stimuli
84
Fibromyalgi
Pasientopplæring
Kognitiv atferdsterapi
```
Aerob trening (svømming, gåturer, ergometersykkel)
- Start low, go slow med gradvis progresjon
```
TCA, SSRI eller SNRI
Unngå opiater, men Tramadol kan vurderes ved sterke smerter
Noe evidens for akupunktur og kiropraktikk, men diettendringer anbefales ikke
Hvis pasienten vil prøve noe som ikke virker farlig: "n of 1-trial"
85
Revmatoid artritt: prevalens
1-2%
86
RA: vanligste alder for symptomdebut
40-50-årene
87
RA: klassisk presentasjon
Subakutt innsettende (uker-mnd) symmetrisk polyartralgi og -artritt
Systemiske symptomer (fatigue, vekttap, feber)
Morgenstivhet som varer > 1 time.
Må ofte ha behov for en varm dusj eller vaske hendene i varm vann før de kan fungere.
Smerter når de skal åpne dører, skru lokk eller kneppe skjorter. Metatarsalgi og breddeøkt forfot med behov for større sko
88
Palindromisk revmatisme: klassiske symptomer
Selvbegrensende, intermitterende episoder med mono- eller polyartritt som varer dager eller uker
50% av pasientene vil utvikle RA
89
RA: hvilke ledd er affisert?
Tidlig: MCP, PIP, DIP, IP i tommelen, MTP
Etter hvert: skuldre, albuer, knær og ankler
90
Hvilke dagligdagse gjøremål er typisk smertefulle for RA-pasienter
Åpne dører, skru lokk og kneppe skjorter
De har ofte metatarsalgi, og breddeøkt forfot med behov for større sko
91
Hva skal du tenke hos en RA-pasient med nakkesmerter og stivhet?
Tenosynovitt i ligamentet til C1, som stabiliserer dens
92
RA: vanlige ekstra-artikulære symptomer
Revmatoide noduli (subktane kuler, som regel på albuen, akillessenen og i fingrene)
Dyspne pga interstitiell lungesykdom
Røde øyne (episkleritt)
Tørr munn (pga sekundær SS)
93
RA: hvor mange % av pasientene har ekstra-artikulære symptomer?
40-50%
94
Hva er den viktigste prediktoren for dårlig prognose hos pasienter med RA?
Høy HAQ-skår 1 år etter startet behandling
95
RA vs. urinsyregikt: artikulær og periartikulær hevelse?
RA: hovedsaklig intra-artikulær hevelse
Urinsyregikt: både intra-artikulær og periartikulær hevelse
96
Leddundersøkelse i RA: tegn på synovitt vs. tegn på leddskade
Synovitt: leddhevelse
Leddskade: deformiteter, nedsatt bevegelighet, dislokasjon
97
Tegn på aktiv synovitt i albuen
Holder den delvis flektert
Hevelse i triangelet mellom laterale epikondyle og olecranon
98
Hva forårsaker ekstensjonsdeficit i albuen hos RA-pasienter
Enten aktiv synovitt eller deformiteter
Behandling bør løse problemet ved aktiv synovitt, men ikke ved deformiteter
99
Hvilke nerver i armen kan påvirkes ved RA?
Synovitt i albuen kan gi kompresjon av n. ulnaris
Synovitt i håndleddet kan gi karpaltunnelsyndrom (kompresjon av n. medianus)
100
RA: Symptomer på synovitt i skulderleddet?
Vanskelig å bedømme ved klinisk undersøkelse
Pasientene opplever reduserte bevegelsesutslag og funksjonstap
101
RA: Symptomer på synovitt i hofteleddene?
Smerter i lysken, natese, korsrygg eller ipsilateralt kne
102
RA i ankel/bakfot: hvilke ledd er affisert (altså i tillegg til MTP)? Hvilke bevegelser er begrenset?
Enten ankelleddet (tibiotalar-leddet) som medierer fleksjon og ekstensjon, eller leddene i midtfoten som medierer eversjon og inversjon
De har som regel god fleksjon og ekstensjon, men redusert eversjon og inversjon
103
RA: årsak til kroniske hælsmerter?
Tenosynovitt/ruptur i posterior tibialis-senen som fører til valgusering av ankelen og kroniske smerter
104
RA: årask til valgusering i ankelleddet?
Tenosynovitt/ruptur i posterior tibialis-senen som fører til valgusering av ankelen og kroniske smerter
105
RA: symptemer på MTP-artritt?
Diffuse smerter ved squeeze test
Sprikende tær
106
RA: symptomer fra nakken?
Kan ha smerter/stivhet i nakken pga tenosynovitt i C1-senen (som holder dens på plass)
Kan etter hvert få erosjon og ruptur av denne senen, med fare for myelopati og tetraplegi
107
Felty syndrom: Definisjon
RA med splenomegali, nøytropeni, trombocytopeni og store granulære lymfocytter
108
Hematologiske manifestasjoner ved RA
Normocytær anemi
Trombocytose/trombocytopeni
Felty: splenomegali og nøytropeni
109
Hepatiske manifestasjoner ved RA
Forhøyede transaminaser
110
Pulmonale manifestasjoner ved RA
Pleurafortykkelse
Pleuraeffusjoner
Lungenoduli
Interstitiell lungesykdom
Bronkolitis obliterans med organiserende pneumoni (BOOP)
Caplan syndrom (RA + pneumokoniose)
Sjeldent: pulmonal artritt, pulmonal HT; shrinking lung
111
Kardiale manifestasjoner ved RA
Aksellerert aterosklerose
Perikarditt
112
Oftalmologiske manifestasjoner ved RA
Keratokonjunktivitis sicca
Episkleritt, skleritt, uveitt, ulcerøs keratitt
113
Nevrologiske manifestasjoner ved RA
Kompresjon av perifere nerver
Cervikal myelopati grunnet subluksasjon
114
Muskelmanifestasjoner ved RA
Muskelatrofi
Myositt
115
Nyremanifestasjoner ved RA
Lavgradig membranøs glomerulonefritt
Sekundær amyloidose
116
Vaskulære manifestasjoner ved RA
Småkarsvaskulitt
Systemisk vaskulitt
117
Vanligste ekstra-artikulære manifestasjon av RA?
Sjøgren (35%) og revmatoide noduli
118
Revmatoide noduli: lokalisasjon og kjennetegn
Som regel på albuen, akillessenen eller fingrene
Faste, uømme, og sitter ofte fast i periost
Vanligst hos seropositive pasienter
119
Parenkymal lungesykdom i RA: entiteter
Lungenoduli
Interstitiell lungesykdom
BOOP (bronchiolitis obliterans with organizing pneumonia)
Bronkiektasier
120
Elektroforese hos pasienter med RA
Polyklonal økning i gammaglobuliner
121
Hva skal du tenke hos en RA-pasient med leukopeni og trombocytopeni?
Feltys syndrom
122
Inflammasjonsmarkører ved RA?
Som regel forhøyet CRP og SR
Kan brukes til å følge sykdomsaktivitet og behandlingsrespons
123
RF: er det noe sammenheng med testens verdi (lav vs. høy) og testens diagnostiske verdi?
En høy RF taler sterkere for RA enn en lett forhøyet RF (som er et uspesifikt funn)
124
Hva er spesifisiteten til ACPA i RA?
95%
125
Komplement-nivåer i RA?
RA er ikke like sterkt assosiert med immunkompleks-dannelse som SLE, og har derfor ikke hypokomplementemi
Hos RA-pasienter er komplementnivåene oftest forhøyet (pga akuttfase-reaksjon)
126
Antall celler i leddvæsken som skal gi mistanke om septisk artritt?
> 50.000: tenk septisk artritt
> 100.000: septisk artritt inntil det motsatte er bevist
127
RA: tidligste funn på rtg av hender?
Periartikulær osteopeni
Etter hvert: juxta-artikulære benerosjoner og symmetrisk reduksjon leddspalte
128
Rtg av hender og føtter med funn av erosoner og symmetrisk reduksjon av leddspalte
Inflammatorisk artritt (f.eks. RA)
129
RA: når skal du ta rtg av hender og føtter
Ved baseline, deretter jevnlig for å vurdere utvikling
130
RA: hva skal du ta rtg av ved baseline?
Hender, håndledd og føtter
131
RA: når skal du vurdere MR av hender og føtter?
Hos svært overvektige mennesker hvor det er vanskelig å klinisk vurdere hvorvidt det er synovitt
132
RA: viktigste diffdiagnoser
Andre bindevevssykdommer (SLE, SS, sklerodermi, MCTD)
Seronegative spondyloartropatier (psoriasisartritt, IBD-artritt)
Infeksjon (parvovirus, hepatitt C)
133
Hvilke infeksjonssykdommer må ALLTID utelukkes som diffdiagnoser til RA?
Parvovirus B19
Hepatitt C-assosiert artritt med kryoglobuliner
134
Parvorvirus B19-assosiert artritt: hvordan bekreftes diagnosen
Påvisning av IgM mot parvo
135
Hvilke ledd er typisk affisert ved psoriasis-artritt, men ikke ved RA?
DIP
136
RA-liknende artritt med affeksjon av DIP: mest nærliggende diagnose?
Psoriasisartritt
137
Gonore-artritt: symptomer
Ung person med artritt og hudutlsett (pustler, blemmer, vaskulittlesjoner)
138
Leddsymptomer ved malignitet
Kan gi polyartralgi, men sjelden synovitter
139
Er RA T- eller B-cellemediert
Begge deler
Assosisasjon med HLA-gener tyder på T-cellebidrag
Autoantistoffer og effekt av B-celledepesjon tyder på B-cellebidrag
140
Risiko for RA hos førstegradsslektninger
1,5 ganger økt risiko
141
RA: Hvordan kan østrogen påvirke risiko for RA?
Østrogen reduserer apoptose av B-celler, noe som kan resultere i autoreaktive kloner
Østrogen påvirker også balansen mellom T-celle subsets
Østrogen kan både forverre og fobedre artritt, avhengig av dose og eksponeringstidspunkt. Mye er uklart rundt dette
142
RA: sykdomsaktivitet ved svangerskap
75% opplever spontan remisjon i svangerskap
Mange opplever forverring ila de første ukene postpartum
Årsaken til at mange opplever bedring i svangerskapet er Th2-polarisering som reduserer den Th1-assosierte immunfenotypen ved RA
143
RA: assosiasjon med røyk
Røyk er en av de mest etablerte risikofaktorene, særlig for seropositiv RA
Inhalert røyk stimulerer det innate immunforsvaret, som deretter stimulerer citrullinering. Dette kan føre til dannelse av anti-CCP antistoffer hos genetisk predisponerte individer
144
RA: assosiasjon med infeksjon
Mange ting tyder på at infeksjon kan trigge RA, men det er ikke funnet en utløsende agens. Infeksjonene tenkes å trigge det innate immunforsvaret, som deretter aktiverer en adaptiv autoreaktiv respons
Bakterielle peptidoglykaner (f.eks. prokaryotisk DNA) kan aktivere TLR og stimulere synovial inflammasjon
EBV har i mange studier blitt assosiert med RA
145
Hva er mest spesifikt for RA; positiv ACPA eller positiv ACPA OG positiv RF?
Positiv ACPA og RF
146
Andre sykdommer som kan gi positiv ACPA?
Psoriasisartritt
Autoimmun hepatitt
Tuberkulose
147
RA: hva er citrullinering og hvor foregår det?
Citrullinering er omdanning av arginin til citrullin av enzymet PADI
Citrullineringen skjer i det inflammaterte synoviet, og autoantistoffene produseres av synoviale B-celler
148
RA: hva skyldes hydrops?
Økt permeabilitet i synovial vaskulatur
