Seminar task week 17 Flashcards
(8 cards)
Describe what AV1 is and what it can be used for.
Beskriv hva AV1 er og hva det kan brukes til.
AV1 er en telepresence-robot utviklet for å muliggjøre fjernkommunikasjon for hjemmebundne barn. Den er designet for å fungere som barnets «øyne, ører og stemme» i klasserommet, slik at barnet kan delta i skoleaktiviteter og opprettholde sosial kontakt med klassekamerater og lærere. AV1 er spesielt nyttig for barn som ikke kan delta fysisk i skolen på grunn av helseproblemer, og den gjør det mulig for barnet å navigere i klasserommet og delta i samtaler via app på en smarttelefon eller nettbrett. Robotens design er anonym, med LED-lys som representerer øynene, for å beskytte barnets privatliv (for eksempel ved sykdom som kan gjøre at barnet ikke ønsker å vise sitt ansikt).
Discuss the advantages and disadvantages of using AV1 based on the findings in the article.
Diskuter fordelene og ulempene med å bruke AV1 basert på funnene i artikkelen.
Fordeler:
Redusert ensomhet: AV1 kan bidra til å redusere følelsen av ensomhet og sosial isolasjon for hjemmebundne barn, ved å holde dem i kontakt med klassekamerater og lærere.
Energieffektive interaksjoner: Barna kan delta i skoleaktiviteter uten de fysiske kravene ved å være til stede, noe som sparer energi for de som er for syke til å være til stede fysisk.
Støtte til skolearbeid: AV1 gir barn muligheten til å følge undervisning, og det gjør det lettere å være oppdatert på pensum, spesielt for barn som er hjemme på grunn av helseproblemer.
Ikke-stigmatiserende teknologi: AV1 er designet på en måte som ikke stigmatiserer barna, og mange finner teknologien “kul” og ønskelig, i motsetning til andre assistanseverktøy.
Ulemper:
Tekniske utfordringer: AV1 krever stabile internettforbindelser og riktig strømtilkobling for å fungere optimalt. Problemer med nettverksforbindelse kan føre til dårlig kvalitet på strømmen og gjøre bruken frustrerende.
Sosial aksept: Barna som ikke har et eksisterende sosialt nettverk i klassen, kan ha problemer med å bruke roboten på en meningsfull måte. Noen barn føler seg også ubehagelige med den økte oppmerksomheten når de bruker roboten.
Begrensede interaksjoner: Deltakelsen gjennom AV1 kan være mer begrenset enn fysisk tilstedeværelse, spesielt i aktiviteter som krever mye personlig interaksjon eller fysisk tilstedeværelse.
What ethical considerations must health and welfare professionals address when implementing AV1 into their practice?
Hvilke etiske hensyn må helse- og velferdsarbeidere ta når de implementerer AV1 i sitt arbeid?
Helse- og velferdsarbeidere må ta flere etiske hensyn ved implementering av AV1:
Privatliv og personvern: AV1 sender både lyd og video fra klasserommet, noe som kan utløse bekymringer om personvern og databeskyttelse, spesielt med tanke på GDPR (Personvernforordningen) (General Data Protection Regulation). Det er viktig å sikre at teknologien brukes på en måte som beskytter barnas personlige informasjon.
Autonomi og samtykke: Det er viktig å sikre at barnet og deres familie gir informert samtykke før bruk av roboten, og at de forstår hvordan teknologien fungerer og hvilke rettigheter de har.
Sosial inkludering: Barna skal ikke føle at de er isolerte eller “utenfor” fordi de bruker en robot i stedet for å være fysisk til stede i klassen. Det er viktig at roboten ikke skaper ytterligere barrierer for barnas sosiale integrasjon.
Stigmatisering: Helse- og velferdsarbeidere må være oppmerksomme på at barna ikke føler seg stigmatisert ved å bruke teknologien. AV1 er designet for å redusere dette, men det er fortsatt viktig å være oppmerksom på hvordan barna opplever bruken.
How can the different people involved – like Hassan, the teachers, the nurses, and Anna and her parents – work together to make sure the AV1 robot is used in a good and helpful way at the day care centre?
Hvordan kan de forskjellige involverte – som Hassan, lærerne, sykepleierne, samt Anna og foreldrene – samarbeide for å sikre at AV1-roboten brukes på en god og hjelpsom måte i barnehagen?
For at AV1 skal brukes på en god og hjelpsom måte, er samarbeid mellom alle involverte parter avgjørende:
Hassan: Hassan kan spille en nøkkelrolle i å koordinere bruken av AV1 ved å sørge for at lærerne og helsepersonell forstår hvordan roboten fungerer og hvordan den kan integreres i barnas daglige aktiviteter.
Lærerne: Lærerne må være åpne for å bruke teknologien i undervisningen og finne måter å inkludere AV1 på en meningsfull måte. De bør ha god kommunikasjon med både Hassan og foreldrene for å sikre at roboten brukes riktig.
Sykepleierne: Sykepleierne må vurdere barnets helse og velvære i forbindelse med bruken av AV1, og de bør være tilgjengelige for å håndtere eventuelle medisinske behov som kan oppstå under bruken.
Anna og foreldrene: Anna og foreldrene bør informeres grundig om hvordan AV1 fungerer og hvordan den kan brukes til å støtte Anna både sosialt og akademisk. Foreldrene bør også bidra til å opprettholde teknisk støtte og sørge for at roboten er tilgjengelig for Anna på de rette tidspunktene.
Gjennom å etablere klare rutiner og et støttende nettverk kan alle involverte bidra til at AV1 brukes på en måte som er til nytte for Anna og hennes deltakelse i barnehagens aktiviteter.
Briefly outline the four dimensions of domestication
Skisser kort de fire dimensjonene av domestisering
Praktisk domestisering: Fysisk installasjon og daglig interaksjon – hvordan, hvor og når teknologien brukes.
Symbolsk domestisering: Betydningen teknologien får – om den blir sett på som hjelpsom, påtrengende, vennlig, etc.
Kognitiv domestisering: Hvordan brukerne lærer og tilpasser seg teknologien – forståelse av teknologien og hvordan den innlemmes i rutiner.
Sosial domestisering: Sosiale nettverkets rolle – hvordan familie, omsorgspersoner og profesjonelle former bruken og aksepten av teknologien.
Discuss how the four dimensions of domestication apply to the integration of care robots like Tessa into the homes of older adults.
Diskuter hvordan de fire dimensjonene av domestisering gjelder for integreringen av omsorgsroboter som Tessa i hjemmene til eldre voksne
Praktisk: Hjelpe eldre voksne og omsorgspersoner med oppsettet – sikre at Tessa er plassert på et synlig og hørbart sted, og at omsorgspersonene vet hvordan de skal sende meldinger eller overvåke via SensaraCare.
Symbolsk: Vær oppmerksom på hvordan eldre voksne emosjonelt oppfatter Tessa – noen kan se på den som en følgesvenn, andre kan motstå. Emma kan introdusere den på en vennlig, ikke-skremmende måte.
Kognitiv: Gi opplæring som passer til hver enkelt persons kognitive evner. For de med mild demens kan hun gradvis forsterke rutiner og jobbe tett med omsorgspersonene.
Sosial: Styrk samarbeidet mellom eldre voksne, familie og formelle omsorgspersoner. Emma kan fungere som en bro, som hjelper alle å forstå sin rolle i å støtte teknologibruken og maksimere dens fordeler.
Consider how collaboration between different disciplines can contribute to ensuring the successful implementation and utilisation of welfare technology in supporting aging populations.
Vurder hvordan samarbeid mellom ulike fagområder kan bidra til å sikre vellykket implementering og utnyttelse av velferdsteknologi for å støtte aldrende befolkning
For å støtte eldre voksne og deres omsorgspersoner effektivt, trenger ikke Emma å gjøre alt alene. En av de viktigste nøklene til å få et system som eWare til å fungere godt, er godt samarbeid mellom ulike fagfolk. Alle bringer sin egen kunnskap og ferdigheter, noe som gjør teknologien mer nyttig og brukervennlig.
For eksempel kan teknologieksperter og designere justere hvordan Tessa og SensaraCare fungerer, slik at de bedre passer til hver individuell bruker. Noen eldre voksne kan ha problemer med hørsel eller kan ikke svare godt på generiske påminnelser—så det er veldig nyttig å ha folk som kan tilpasse systemet.
Helsearbeidere, som sykepleiere eller ergoterapeuter, spiller også en viktig rolle. De vet hvilken type daglig støtte personen faktisk trenger. De kan hjelpe Emma med å sette opp passende mål i systemet—som påminnelser om å ta medisiner, drikke vann eller bevege seg—uten å erstatte den faktiske omsorgen personen fortsatt kan trenge fra en profesjonell.
På et større nivå sørger beslutningstakere og ledere innen sosial omsorg for at systemer som eWare passer inn i landets helse- og omsorgsplaner, og at de brukes rettferdig. Disse personene kan også hjelpe Emma med å få midler eller opplæring, slik at teknologien når de som vil ha størst nytte av den.
Det er også viktig at Emma lytter til etiske eksperter, forskere og til og med familiene til de eldre. Ikke alle vil være komfortable med å ha denne typen teknologi i hjemmet, og det er greit. Emma må sørge for at teknologien blir introdusert på en måte som respekterer hver persons personvern og gir dem et valg.
Så ved å jobbe som del av et team og inkludere mange perspektiver, kan Emma sørge for at teknologien ikke bare blir plassert i folks hjem. I stedet hjelper hun med å skape et system som faktisk støtter folk med vennlighet og respekt.
Reflecting on the concept of welfare technology as described in the article and the case scenario, discuss how welfare technology contributes to promoting independence and well-being among older adults living independently.
Reflekter over begrepet velferdsteknologi som beskrevet i artikkelen og case-scenarioet, og diskuter hvordan velferdsteknologi bidrar til å fremme uavhengighet og velvære blant eldre voksne som bor selvstendig.
Fra Emmas perspektiv som sosialarbeider, handler velferdsteknologi som eWare ikke bare om å bruke fancy enheter eller samle data—det handler om å hjelpe eldre mennesker med å bo hjemme så lenge som mulig, samtidig som de fortsatt føler seg trygge, uavhengige og verdsatte. Det handler virkelig om livskvalitet.
Tessa, den lille blomsterpotte-roboten, kan virke enkel, men den kan gjøre en stor forskjell i noens daglige rutine. For eldre voksne som kanskje begynner å glemme ting eller som ikke har mye sosial kontakt, kan Tessa gi milde påminnelser—som når det er på tide å ta medisiner eller spise et måltid. Disse påminnelsene kan gjøre dagen mer strukturert og mindre forvirrende, noe som er veldig viktig for å opprettholde en følelse av normalitet og kontroll.
SensaraCare-sensorene, derimot, jobber mer i bakgrunnen. De sporer grunnleggende daglige mønstre, som bevegelse rundt i huset eller åpning av kjøleskapet, og sender denne informasjonen til familiemedlemmer eller omsorgspersoner. De er ikke ment å invadere privatliv—de handler mer om å gi trygghet. Å vite at foreldrene eller kjæresten din er oppe og i aktivitet kan virkelig redusere angst, spesielt for omsorgspersoner som ikke kan være der hele tiden. Det betyr også at besøk kan handle mer om å tilbringe tid sammen, heller enn alltid å sjekke om alt er i orden.
Samtidig må Emma tenke nøye på hvordan teknologien blir introdusert. Ikke alle vil være komfortable med at en robot snakker til dem eller med sensorer som holder oversikt over deres handlinger. Noen kan føle at personvernet deres blir tatt bort, eller at de blir overvåket. Andre kan faktisk glede seg over interaksjonen og føle seg mindre alene. Derfor er Emmas rolle så viktig—hun må sørge for at folk er fullt informert, og at de faktisk samtykker til at teknologien blir brukt. Ingen bør føle seg presset til å bruke den.
Når det gjøres på riktig måte, kan velferdsteknologi som eWare være et flott verktøy. Det kan hjelpe folk med å leve mer uavhengig, føle seg tryggere, være tilkoblet, og til og med redusere ensomhet. Men det må introduseres med omsorg og respekt, og med personens verdighet og preferanser i fokus. Det handler ikke om å erstatte ekte menneskelig omsorg—det handler om å legge til noe ekstra for å hjelpe folk å leve godt hjemme.
