Seminar task week 18 Flashcards
(8 cards)
Name and shortly describe two of the main categories of professional perceptions on how digitalisation effects work.
Nevn og beskriv kort to av hovedkategoriene av faglige oppfatninger om hvordan digitaliseringseffekter fungerer
Endringer i arbeidsmengde og tempo: Digitalisering kan både øke og redusere arbeidsmengden. Mens noen oppgaver har blitt automatisert eller gjort mer effektive (for eksempel digital meldingsutveksling og selvbetjeningsverktøy), har nye ansvarsområder, som digital veiledning, blitt lagt til, noe som noen ganger øker den totale arbeidsmengden.
Endringer i kommunikasjon og interaksjon i arbeidsfellesskapet: Digitale verktøy har forbedret kommunikasjon og samarbeid på tvers av profesjonelle grupper, men det har vært en reduksjon i ansikt-til-ansikt møter, noe som kan påvirke teamarbeid og arbeidsmoral negativt.
Reflecting on the finding in the article that changes in work due to digitalisation is often experienced as two-sided among professionals, discuss how digitalisation induces changes in how people communicate and interact in their work environments.
Ved å reflektere over funnet i artikkelen om at endringer i arbeid på grunn av digitalisering ofte oppleves som tosidig blant fagfolk, diskuter hvordan digitalisering induserer endringer i hvordan mennesker kommuniserer og samhandler i arbeidsmiljøet.
Digitalisering har både positive og negative effekter på kommunikasjon og interaksjon. På den ene siden gjør digitale verktøy som meldingssystemer og videokonferanser kommunikasjonen raskere og mer effektiv, og det letter samarbeidet mellom profesjonelle. Dette forbedrer tverrfaglig samarbeid og raskere konsultasjoner.
På den andre siden har det vært en reduksjon i ansikt-til-ansikt interaksjoner, noe som kan svekke den sosiale forbindelsen og de uformelle diskusjonene blant kolleger. Dette påvirker teamets samhold og kan redusere kvaliteten på kommunikasjonen om klientens saker.
What aspect must the manager John take into consideration to promote the well-being of health and social care professionals in the Health Centre and to provide them with appropriate support in increasingly digitalised work?
Hvilke aspekter må lederen John ta i betraktning for å fremme trivsel for helse- og sosialarbeidere på helsesenteret og gi dem passende støtte i et stadig mer digitalisert arbeid?
For å fremme trivsel hos helse- og sosialarbeidere, bør John fokusere på å forstå de spesifikke ferdighetene og behovene til de ansatte i et digitalt arbeidsmiljø. Han bør sikre at de ansatte får tilstrekkelig opplæring i bruk av digitale verktøy og systemer, samt støtte for å tilpasse seg de endringene som digitaliseringen medfører.
Det er viktig å også gi nok tid til at de ansatte kan lære og venne seg til nye digitale systemer. I tillegg bør John oppmuntre til kontinuerlig kommunikasjon mellom profesjonelle og ledelsen, for å identifisere utfordringer og behov som kan oppstå under implementeringen av nye digitale løsninger.
Based on overall findings discussed by Kaihlanen et al. (2023), how might John’s positive view on the effects of digital solutions at the health centre be seen as problematic, and how could John counter this at the upcoming staff meeting.
Basert på de samlede funnene diskutert av Kaihlanen et al. (2023), hvordan kan Johns positive syn på effektene av digitale løsninger på helsesenteret bli sett på som problematisk, og hvordan kan John motvirke dette på det kommende personalmøtet?
Johns positive syn på digitale løsninger kan være problematisk dersom han ikke er oppmerksom på de negative effektene som digitalisering kan ha på de ansatte, som økt arbeidsbelastning, dårlig funksjonalitet i systemene og mangel på tilstrekkelig opplæring.
For å motvirke dette på personalmøtet, bør John være åpen om de utfordringene og frustrasjonene som de ansatte kan oppleve, og anerkjenne behovet for tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere digitaliseringen. Han bør også oppfordre til en dialog der de ansatte kan dele sine bekymringer og gi innspill til hvordan digitale løsninger kan tilpasses bedre for å støtte deres arbeidsflyt.
Describe what Paro is and what it can be used for.
Hva er Paro og hva kan det brukes til?
Paro er en robotisk sel, designet som en terapeutisk sosial robot som hovedsakelig brukes i pleie av eldre pasienter med demens. Paro fungerer som en form for dyrestøttet terapi (AAT) og hjelper med å lindre problemer som ensomhet, stress og angst. Den er programmert til å reagere på interaksjon med pasienter gjennom berøring, lyd og bevegelse, og tilbyr en form for selskap.
Paro har som mål å etterligne de beroligende og sosialiserende effektene av ekte dyr uten de tilknyttede problemene (f.eks. allergier, omsorgsbehov) som kan oppstå med faktiske kjæledyr. Bruken av Paro i demenspleie hjelper pasienter med å føle seg mer engasjerte, noe som potensielt kan forbedre deres mentale helse og redusere atferdssymptomer relatert til demens.
Reflecting on the benefits outlined in the article regarding the use of AI and social robots in healthcare, discuss the potential advantages and drawbacks of incorporating companion robots into the care of older residents with dementia.
Ved å reflektere over fordelene som er skissert i artikkelen angående bruk av AI og sosiale roboter i helsevesenet, diskuter de potensielle fordelene og ulempene ved å inkorporere ledsagerroboter i omsorgen for eldre beboere med demens.
Fordeler:
Emosjonelt velvære: Roboter som Paro gir selskap, og reduserer følelser av ensomhet og depresjon.
Atferdsforbedring: Paro kan stimulere sosial interaksjon og fremme positive emosjonelle responser hos demenspasienter, noe som potensielt kan forbedre humøret og kommunikasjonen.
Ikke-invasiv assistanse: I motsetning til menneskelige omsorgspersoner opplever roboter ikke tretthet og kan gi konstant omsorg, noe som gjør dem verdifulle i underbemannede institusjoner.
Kostnadseffektiv: Roboter kan redusere den økonomiske byrden ved menneskelig omsorg ved å supplere omsorgsbehov uten de kontinuerlige kostnadene for menneskelige ressurser.
Ulemper:
Dehumanisering: Roboter kan risikere å erstatte ekte menneskelig kontakt, et grunnleggende element i person-sentrert omsorg. Dette kan føre til følelsesmessig distansering og svekke kvaliteten på omsorgen.
Etiske bekymringer: Det er en fare for bedrag, ettersom pasienter kan danne emosjonelle bånd med roboter og tro at de er ekte vesener. Dette kan påvirke deres autonomi og verdighet.
Infantiliserende behandling: Bruken av roboter til å gi omsorg til eldre personer kan utilsiktet behandle dem som barn, uten å ta hensyn til deres autentiske selv og redusere deres personlige handlingsfrihet.
Begrenset terapeutisk effekt: Selv om roboter kan gi kortsiktig emosjonell lindring, kan de ikke fullt ut etterligne kompleksiteten og dybden av menneskelige relasjoner som er nødvendige for ekte terapeutisk helbredelse.
What ethical considerations must health and welfare professionals address when implementing the technologies discussed in the case scenario and article into their practice?
Hvilke etiske hensyn må helse- og velferdspersonell ta når de implementerer teknologiene som er omtalt i case-scenarioet og artikkelen i sin praksis?
Respekt for autonomi: Helsepersonell må sørge for at pasientenes rettigheter og autonomi blir respektert når de interagerer med roboter. Dette inkluderer å unngå manipulering eller bedrag gjennom robotinteraksjon.
Person-sentrert omsorg: Innføringen av roboter må ikke erstatte menneskelige omsorgspersoner, men heller styrke omsorgsprosessen for å støtte ekte relasjoner og menneskelig kontakt.
Bedrag og verdighet: Helsepersonell bør være bevisste på de etiske risikoene ved bedrag, spesielt når pasienter tror at roboter er ekte følgesvenner. Dette kan undergrave deres verdighet, spesielt for demenspasienter som kan ha problemer med å skille mellom virkelighet og kunstighet.
Rettigheter og verdighet: Profesjonelle må være oppmerksomme på hvordan bruken av roboter påvirker verdigheten og respekten for eldre individer, særlig i situasjoner hvor deres sårbarhet (f.eks. kognitiv nedgang) kan gjøre dem mer mottakelige for å danne falske tilknytninger.
How might Sarah’s observations about changing resident-staff interactions relate to Sætra’s (2022) concerns about replacing human care with technology?
Hvordan kan Sarahs observasjoner om endrede interaksjoner mellom beboer og ansatte forholde seg til Sætras (2022) bekymringer om å erstatte menneskelig omsorg med teknologi?
Sarahs bekymring om endrede interaksjoner mellom beboere og ansatte samsvarer med Sætras argument om farene ved å erstatte menneskelig omsorg med teknologi. Sætra fremhever risikoen ved at sosiale roboter, selv om de gir trøst og selskap, kan føre til redusert menneskelig interaksjon. I Sarahs tilfelle har innføringen av roboter endret hvordan personalet samhandler med beboerne, noe som kan føre til dehumanisering av omsorgen.
Dette er en stor etisk bekymring for Sætra, som advarer om at mens roboter kan forbedre subjektivt velvære, risikerer de å redusere autentisiteten i relasjoner, noe som kan undergrave kvaliteten på omsorgen. Ved å fokusere for mye på teknologi for å møte emosjonelle behov, er det en potensiell fare for at meningsfulle menneskelige forbindelser, som er avgjørende for å opprettholde mental helse og verdighet i demenspleie, går tapt.
