Seminar task week 22 Flashcards
(8 cards)
Shortly, account for the shift from street- to screen- and system-level bureaucracy.
Gjør kort rede for skiftet fra byråkrati på gate- til skjerm- og systemnivå.
Artikkelen beskriver hvordan digitalisering har ført til en overgang fra det Lipsky kalte «gatebyråkrati» – hvor saksbehandlere har direkte og fysiske møter med brukere – til det Bovens og Zouridis kaller «skjermnivåbyråkrati» og «systemnivåbyråkrati».
I skjermnivåbyråkratiet foregår saksbehandlingen hovedsakelig foran dataskjermer og gjennom digitale skjemaer, mens systemnivåbyråkratiet er preget av automatiserte prosesser der menneskelige vurderinger i stor grad reduseres eller fjernes. Overgangen innebærer derfor mindre profesjonell skjønnsutøvelse og mer standardiserte prosedyrer styrt av digitale systemer
Based on the article by Kvakic and Larsson and the scenario, discuss how the use of ICT can be both beneficial and problematic for case workers like Billy and Vera.
Basert på artikkelen til Kvakic og Larsson og scenariet, diskuter hvordan bruk av IKT kan være både fordelaktig og problematisk for saksbehandlere som Billy og Vera.
Artikkelen viser at IKT kan gjøre saksbehandlere mer tilgjengelige og skape bedre relasjoner, særlig med yngre brukere – noe Vera i scenarioet opplever som positivt. Dette samsvarer med funnene om at bruk av SMS og e-post kan være effektivt og fremme fleksibilitet.
Samtidig peker artikkelen på utfordringer som Billy uttrykker: usikkerhet rundt hvilke digitale plattformer som er akseptable å bruke, økt krav til dokumentasjon, samt risikoen for brudd på personvern. Manglende retningslinjer gjør at skjønnsrommet øker, noe som kan føre til varierende praksis og uforutsigbarhet i tjenestene
The article focuses on discretion in the digital decision-making process in a child welfare context, but similar dilemmas might also be relevant in other health and welfare services. How might the findings from the article be relevant to other professional fields?
Artikkelen fokuserer på skjønn i den digitale beslutningsprosessen i barnevernssammenheng, men lignende dilemmaer kan også være aktuelle i andre helse- og velferdstjenester. Hvordan kan funnene fra artikkelen være relevante for andre fagfelt?
Artikkelen fremhever at digital teknologi endrer skjønnsutøvelse og samhandling med brukere – noe som også gjelder i andre helse- og velferdstjenester hvor det kreves individuell vurdering og tett kontakt med tjenestebrukere.
Bruken av digitale verktøy som sosiale medier og e-post, samt utfordringene knyttet til informasjonstilgang og personvern, kan også påvirke beslutningsprosesser i tjenester som psykisk helsevern, rusomsorg eller NAV. Økt skjønn, etiske dilemmaer og manglende retningslinjer er tverrsektorielle problemstillinger
The article highlights the lack of regulation on the use of digital tools and informal information. How can Billy and Vera find ways to integrate digital information gathering with more traditional means of collecting information?
Artikkelen belyser manglende regulering av bruk av digitale verktøy og uformell informasjon. Hvordan kan Billy og Vera finne måter å integrere digital informasjonsinnsamling med mer tradisjonelle måter å samle informasjon på?
Ifølge artikkelen bruker saksbehandlere ofte informasjon fra digitale kanaler som supplement til tradisjonelle metoder. De kombinerer informasjon fra for eksempel sosiale medier med åpne spørsmål i samtaler med brukere for å få innsikt uten å nødvendigvis referere direkte til digitale funn.
Artikkelen understreker behovet for at fagpersoner utøver profesjonelt skjønn for å vurdere hva som er relevant og etisk forsvarlig informasjon. Billy og Vera kan derfor bruke digital informasjon som inspirasjon for videre undersøkelse og dialog, men uten å gjøre dette til eneste kilde eller beslutningsgrunnlag
Måter Billy og Vera kan integrere digital informasjonsinnsamling på;
Skjønnsutøvelse og etikk:
Billy og Vera kan bruke digital informasjon som utgangspunkt for samtaler, uten å vise til kilden, for å ivareta etisk forsvarlighet samtidig som informasjonen gjøres relevant.
Felles praksis og retningslinjer:
De kan utvikle interne rutiner og diskutere felles praksis i sin avdeling for å håndtere manglende nasjonale retningslinjer og sikre likebehandling.
Kombinert metodebruk:
Digitale verktøy kan brukes til relasjonsbygging, mens informasjon fra sosiale medier bør etterprøves gjennom tradisjonelle metoder som samtaler og hjemmebesøk.
Kompetanse og refleksjon:
Ved å bruke digitale erfaringer som utgangspunkt for faglig refleksjon og teamdiskusjoner, kan de styrke etisk bevissthet og profesjonell skjønnsutøvelse.
Shortly, describe the Kvello Assessment Framework as a standardised tool used by Norwegian Child Welfare professionals.
Beskriv kort Kvello Assessment Framework som et standardisert verktøy brukt av norske barnevernspersonell.
Kvello-metoden (Kvello Framework, KF) er et ikke-lisensiert vurderingsverktøy utviklet for å systematisere kartlegging av barns omsorgssituasjon.
Den deler informasjon i ulike «bokser», som barnets egen opplevelse og foreldres forståelse.
KF inkluderer risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer og strukturerte foreldreintervjuer, men er ikke manuellbasert. Verktøyet brukes i varierende former i over halvparten av norske barnevernstjenester
Based on the article by Sletten and Bjørkquist (2021), discuss how standardised tools, like the Kvello Assessment Framework or the parental intervention program COS-P, can be both supportive and challenging for professionals’ assessment and counselling practices.
Diskuter med utgangspunkt i artikkelen til Sletten og Bjørkquist (2021) hvordan standardiserte verktøy, som Kvello Assessment Framework eller foreldreintervensjonsprogrammet COS-P, kan være både støttende og utfordrende for fagpersoners vurderings- og veiledningspraksis.
Verktøyene støtter fagfolk ved å gi struktur, begreper og fokusområder som risikofaktorer og emosjonell omsorg, noe som kan fremme kvalitet og konsistens i arbeidet. Deltakere i studien rapporterte at de ble mer bevisste på alvorlige forhold i familiene.
Samtidig opplevdes verktøyene som rigide og uklare, spesielt når de ikke passet brukernes behov eller når begreper var vanskelige å operasjonalisere. Dette kunne utfordre både yrkesetikk og arbeidsmengde, og noen uttrykte usikkerhet om hvordan informasjonen skulle analyseres og brukes i praksis
The article focuses on the use of standardised tools in a child welfare context, but similar mapping tools are also used in other health and welfare services. How might the findings from the article be relevant to other professional fields?
Artikkelen fokuserer på bruk av standardiserte verktøy i barnevernsammenheng, men tilsvarende kartleggingsverktøy brukes også i andre helse- og velferdstjenester. Hvordan kan funnene fra artikkelen være relevante for andre fagfelt?
Funnene er overførbare til andre tjenester der standardiserte kartleggingsverktøy benyttes, som psykisk helsevern, NAV eller skolehelsetjenesten. Studien viser at slike verktøy både kan styrke faglig vurderingsevne og skape etiske og praktiske dilemmaer.
Behovet for skjønnsutøvelse og tilpasning til kontekst gjelder på tvers av sektorer, særlig når verktøyene ikke fanger kompleksiteten i brukerens situasjon eller utfordrer profesjonell autonomi
The study highlights the continued relevance of discretion and professional expertise. Using arguments from the article, discuss how both Maria and her managers can share a commitment to deviate from guidelines.
Studien fremhever den fortsatte relevansen av skjønn og faglig ekspertise. Bruk argumenter fra artikkelen, diskuter hvordan både Maria og hennes ledere kan dele en forpliktelse til å avvike fra retningslinjer.
Artikkelen viser at profesjonelle og ledere ofte samarbeider om å tilpasse verktøyene lokalt. Ledere kan støtte fagfolks skjønnsutøvelse når verktøyene blir for omfattende, ikke samsvarer med lovkrav, eller ikke passer til enkeltsaker. I eksempelet med KF ble «hurtigundersøkelser» utviklet for enklere saker, med ledelsens støtte.
Dette viser et delt engasjement for å balansere struktur og fleksibilitet, og for å sikre at praksis er både lovmessig og etisk forsvarlig. Maria kan derfor, i samarbeid med sin leder, tilpasse rapporten slik at den reflekterer både skjønn og nødvendige vurderinger, uten å bli for omfattende eller juridisk problematisk
Videre viser artikkelen at både fagpersoner og ledere ofte samarbeider om å tilpasse verktøy til praksis. Maria og hennes leder kan dele et engasjement for å avvike fra retningslinjene når det er faglig og etisk begrunnet. Ledelsen i studien støttet tilpasninger for å redusere arbeidsmengde og sikre at rapporter ble relevante og lovmessige. Dette gir Maria rom til å bruke skjønn og kun inkludere vesentlig informasjon i rapporten, i tråd med profesjonell etikk og konteksten i saken
