Seminar task week 20 Flashcards
(8 cards)
Describe the challenges that nurses face when they suspect child abuse, according to the article “Neglected nursing responsibility when suspecting child abuse” by Skarsaune et al. (2015).
Beskriv hvilke utfordringer sykepleiere møter når de mistenker overgrep mot barn, ifølge artikkelen «Forsømt sykepleieansvar ved mistanke om overgrep mot barn» av Skarsaune et al. (2015).
Ifølge Skarsaune et al. (2015) står sykepleiere overfor flere utfordringer når de mistenker barnemishandling:
Tvil og usikkerhet: Sykepleierne i studien opplevde at det ofte er vanskelig å definere og kjenne igjen tegn på mishandling, særlig ved psykisk vold eller omsorgssvikt. Mange beskrev en “magefølelse” av at noe ikke stemte, men hadde problemer med å sette ord på det.
Manglende kunnskap: Sykepleierne uttrykte at de hadde for lite opplæring i å identifisere mishandling og etterlyste tydeligere retningslinjer og rutiner for hvordan man går frem ved mistanke.
Dokumentasjon og rapportering: Mange var usikre på hvordan de skulle dokumentere observasjonene, og fryktet konsekvensene av å dokumentere “for mye”. Det ble uttrykt frykt for å bli innkalt som vitner i rettssaker.
Mangel på støtte: Flere fortalte om manglende støtte fra leger og ledere. I tilfeller hvor legen ikke støttet mistanken, ble det ofte ikke gjort noe videre – noe som gjorde at sykepleierne følte seg alene med ansvaret.
Redsel for å ta feil: Sykepleierne fryktet å påføre barnet og familien unødig skade, og bekymret seg for egne konsekvenser, som represalier eller tap av tillit.
Discuss the ethical dilemmas that arise when a nurse suspects child abuse, as outlined in the article.
Diskuter de etiske dilemmaene som oppstår når en sykepleier mistenker overgrep mot barn, som skissert i artikkelen.
Artikkelen beskriver flere etiske dilemmaer sykepleiere står overfor:
Omsorg vs. avsløring: Sykepleierne opplevde konflikt mellom rollen som omsorgsperson for barnet og familien, og rollen som varsler. Å skulle konfrontere foreldre oppleves som svært vanskelig, særlig uten sikkerhet i observasjonene.
Rettferdighet vs. ikke-skade: De ønsket å beskytte barnet, men fryktet samtidig å skade familien unødig dersom mistanken viste seg å være feil. Dette kunne medføre mistilitt mellom pleier og familen, noe som kan resultere i dårligere behandling.
Profesjonelt ansvar vs. personlig frykt: Selv om de juridisk hadde rett og plikt til å varsle, vegret mange seg på grunn av personlig usikkerhet, frykt for å ta feil og redsel for konflikter.
Støtte vs. selvstendighet: Sykepleierne ønsket at rapportering skulle gå via leger eller ledere, noe som kan føre til at mistanker ikke blir fulgt opp dersom støtten uteblir.
Reflect on how the issues discussed in the article regarding child abuse detection and reporting might apply to other professions that also encounter child welfare concerns.
Reflekter over hvordan problemstillingene som er omtalt i artikkelen om avsløring og rapportering av overgrep mot barn kan gjelde for andre yrker som også møter bekymringer for barnevernet.
Mange av problemstillingene i artikkelen gjelder også andre yrkesgrupper som jobber med barn og unge:
Lærere, barnehageansatte, helsesykepleiere og psykologer kan også oppleve usikkerhet, mangel på kunnskap og redsel for å ta feil.
Skarsaune et al. viser at både sykepleiere og andre profesjoner ofte mangler opplæring i vold og overgrep.
Etikk og ansvar gjelder på tvers av yrker: Også lærere og leger uttrykker behov for støtte og retningslinjer i slike saker.
Tverrfaglig samarbeid er avgjørende – både i forebygging, varsling og oppfølging av barnemishandling.
Connect the case of Sarah and Jack to the findings of Skarsaune et al. (2015) and reflect on the potential consequences of reporting suspected child abuse -how should Sarah balance the well-being of Jack and his family with her professional obligations as a nurse?
Koble saken til Sarah og Jack til funnene til Skarsaune et al. (2015) og reflektere over de potensielle konsekvensene av å rapportere mistenkt barnemishandling – hvordan skal Sarah balansere trivselen til Jack og hans familie med hennes profesjonelle forpliktelser som sykepleier?
Sarah kjenner en uro for Jacks situasjon, og Skarsaune et al. (2015) gir innsikt i hvordan hun kan håndtere dette:
Magefølelse er gyldig: Mange sykepleiere i studien beskrev hvordan noe “føles feil” selv uten klare tegn. Sarah bør stole på sin profesjonelle intuisjon og ikke overse signalene.
Redd for å gjøre skade: Som mange i studien frykter Sarah å påføre familien unødig belastning. Samtidig viser forskningen at å unngå å handle kan føre til fortsatt skade for barnet.
Søk støtte: Sarah bør ta saken opp med sin leder eller en kollega, og etterspørre støtte for hvordan gå frem. Å stå alene øker risikoen for at man ikke handler.
Dokumentasjon og rutiner: Hun bør dokumentere funnene nøyaktig og følge etablerte rutiner for rapportering. Selv om hun ønsker å skjerme familien, veier hensynet til barnet tyngst.
Etisk refleksjon og mot: Sarah må finne balansen mellom omsorg og ansvar. Som artikkelen sier: “Children need brave nurses who dare to become involved.”
Describe what a ‘silo-mentality’ means and outline factors that might create such a mentality in NAV, the CWP, and other service-providing institutions.
Beskriv hva en ‘silo-mentalitet’ betyr og skisser faktorer som kan skape en slik mentalitet i NAV, CWP (barnevernet) og andre tjenesteytende institusjoner.
Silo-mentalitet refererer til et system der ulike velferdstjenester opererer isolert fra hverandre, uten å samarbeide eller dele informasjon. Dette fører til fragmenterte tjenester hvor brukere som Dora, med komplekse behov, risikerer å “falle mellom stolene”.
Pedersen (2020) peker på flere faktorer som bidrar til silo-mentalitet:
Ulik profesjonskultur og manglende kjennskap til andres arbeidsmetoder.
Lovverk og regelverk som er sektorspesifikke og ikke tilpasset samarbeid.
Finansieringssystemer som belønner individuelle resultater heller enn samarbeid
Manglende felles mål og forståelse for hverandres kompetanse og perspektiver.
Kommunikasjonsproblemer, som hindrer koordinering og planlegging.
I praksis kan dette bety at barnevernet og NAV har ulik forståelse av Dora sin situasjon, og at ingen tar helhetlig ansvar.
Based on the article by Pedersen (2020), discuss how “enthusiasts” (ildsjeler) might play a crucial role in fostering interprofessional collaboration, particularly in the case of youths like Dora.
Basert på artikkelen til Pedersen (2020), diskuter hvordan «entusiaster» (ildsjeler) kan spille en avgjørende rolle for å fremme tverrprofesjonelt samarbeid, spesielt når det gjelder ungdommer som Dora.
Pedersen (2020) løfter frem betydningen av såkalte “ildsjeler” – enkeltpersoner med sterk motivasjon og kunnskap om flere sektorer, som tar initiativ til samarbeid.
I saker som Dora sin, kan ildsjeler:
Bygge bro mellom tjenester, ved å kjenne til både NAV, barnevern og skolehelsetjeneste.
Sikre at brukerens behov blir satt i sentrum, på tvers av systemgrenser.
Bidra til langsiktige og koordinerte tiltak, ved å engasjere ulike aktører rundt et felles mål.
Overkomme strukturelle hindringer, som tungrodde prosedyrer og manglende ansvarsfølelse.
Slike personer kan være avgjørende for at unge med komplekse behov faktisk får hjelp – til tross for systemets svakheter.
According to the article by Pedersen (2020), interprofessional collaboration is needed to provide help to people with complex needs. Account for how various service providers in the health and welfare sector could play a role in helping youths like Dora.
I følge artikkelen til Pedersen (2020) trengs tverrprofesjonelt samarbeid for å gi hjelp til mennesker med sammensatte behov. Redegjør for hvordan ulike tjenesteleverandører i helse- og velferdssektoren kan spille en rolle i å hjelpe ungdommer som Dora.
Pedersen (2020) viser at personer med sammensatte behov, som Dora, trenger hjelp fra mange ulike aktører. Tverrprofesjonelt samarbeid gjør det mulig å:
NAV kan støtte med tiltak for arbeid, utdanning og økonomisk sikkerhet.
Barnevernet (CWP) har kunnskap om omsorg og trygghet, og kan bidra med helhetlig kartlegging.
Skole og oppfølgingstjeneste (FUS) kan følge opp fravær, motivasjon og tilrettelegging for videre utdanning.
Helsesykepleiere og psykisk helsevern kan tilby behandling og forebygging for selvskading og rusproblemer.
Frivillige organisasjoner kan gi sosial støtte og trygge fritidsarenaer.
Gjennom felles planlegging og målsetting kan tjenestene hjelpe ungdommer som Dora på en koordinert og helhetlig måte.
Sharing of data and joint planning and intervention are detected as important factors in NAV’s collaboration with other welfare services in the article by Pedersen (2020). Reflect on why this is often difficult to accomplish.
Deling av data og felles planlegging og intervensjon avdekkes som viktige faktorer i NAVs samarbeid med andre velferdstjenester i artikkelen til Pedersen (2020). Reflekter over hvorfor dette ofte er vanskelig å få til.
Pedersen (2020) identifiserer flere barrierer:
Personvernlovgivning og taushetsplikt skaper usikkerhet om hva som kan deles.
Manglende felles datasystemer gjør deling teknisk utfordrende.
Uklare roller og ansvar fører til at tjenester venter på hverandre – eller overlater ansvar til brukeren.
Mangel på felles mål og kultur gjør det vanskelig å enes om tiltak.
Tids- og ressursmangel hindrer møter og koordinering.
I Dora sitt tilfelle kan dette føre til at hun selv må være “budbringer” mellom NAV og barnevern, noe Pedersen beskriver som en uholdbar situasjon – særlig for sårbare unge.
