1. Selvkonsept og sosial persepsjon Flashcards
(13 cards)
Selvbilde
Et individs selvbilde handler om personens selvtillit og selvevalueringer. Spørsmål som «hvem er jeg» og «hvordan føler jeg meg om meg selv» er med på å veilede våre beslutninger. Vi sier gjerne at selvbildet vårt defineres på tre nivåer: individuelt, relasjonelt og kollektivt. Individuelt selvbilde handler om dine egne personlige trekk, relasjonelt handler om ditt selvbilde knyttet til venner, familie og kollegaer og kollektivt handler om hvordan du ser på deg selv i en større gruppe.
Kjennetegn ved selvbilde
Et individs selvbilde beskrives av de tre kjennetegnene: kompleksitet, konsistens og klarhet. Kompleksitet handler om hvor mange ulike sider du har ved deg, som du anerkjenner. Konsistens handler om hvorvidt disse sidene henger sammen (en rød tråd). Klarhet handler om det er klart for deg hva du vil, hvem du er og hva målene dine er. Psykologisk velvære er ofte høyere blant individer med høye tegn på disse tre.
4 prosesser selvbilde
Det er fire prosesser som former selvbilde og motiverer beslutninger og atferd:
- Selvforbedring som handler om den iboende motivasjonen for å ha et positivt selvbilde, og bli sett positivt på
- Selvbekreftelse er motivasjonen for å bekrefte og opprettholde ens eksiterende selvbilde
- Selvevaluering defineres av selvtillit, selveffektivtet og kontrollplassering
- Sosialt selv handler om behovet for å være distinkt og for inkludering
Nr 2 «selvbekreftelse» kan bli en felle dersom en holder ved et selvbilde som ikke gagner en selv, og dermed blir et hinder for utvikling og trivsel. Det kan føles trygt og forutsigbart, men holder en unna situasjoner du velger å ikke oppsøke.
Persepsjon
Persepsjon handler om hvordan vi oppfatter og opplever oss selv, andre mennesker og omgivelsene rundt oss. Vi skiller gjerne mellom tre grunnleggende teorier om persepsjon:
Direkte persepsjon handler om at man oppfatter omgivelsene slik de faktisk er i virkeligheten. Her har teorien fått en betydning for utformingen.
Persepsjon som mentale konstruksjoner handler om at man oppfatter omgivelsene basert på tidligere erfaringer.
Den perseptuelle syklusen kombinerer disse to teoriene, og persepsjonen vil da stadig være i aktivitet da den justeres etter både ytre verden og nye egne erfaringer.
Kognisjon: system 1 og 2
Kognisjon også kalt tenking, er hjernens behandling av informasjon eter at de kommer fra sanseorganene. All bearbeiding av informasjon i hjernen kalles kognisjon.
Vi kan dele kognisjonen i hjernen i to ulike systemer:
System 1 tenking skjer ofte intuitivt, raskt og nærmest på autopilot. Vi tar mange tusen valg hver dag, og de fleste av disse skjer i system 1, hvor ofte valgene man tar ikke har de største konsekvensene.
System 2 tenking er en mer langsom, analytisk og krevende tenking, hvor man trenger bevisst innsats og oppmerksomhet. System2 kobler seg ofte på når det er snakk om valg som har større konsekvenser, og oppleves som viktige.
Problemet oppstår når viktige og større valg som krever system 2 tenking, skjer i system 1. Det kan da oppstå systematiske feil og dårlige vurderinger. Grunner til at valg blir heller tatt i system 1, kan eksempelvis være tidspress, mangel på informasjon eller begrensede ressurser.
Hukommelse
Hukommelsen kan beskrives som hvordan informasjonen vi mottar bearbeides og lagres i hjernen. Vi beskriver ofte hukommelsen vår med en tretrinnsmodell:
1. Sensorisk hukommelse er informasjon mottatt fra sanseorganene som sendes videre til hjernen
2. Korttidshukommelsen er informasjon som lagres i hjernen, men med begrenset kapasitet
3. Langtidshukommelse er hvor viktig informasjon lagres, gjerne i lengre tid
Emosjoner
Emosjoner handler om menneskets følelser, både HVA vi føler og HVORDAN vi føler oss. Et verktøy som kan brukes er følelseshjulet, som legger til grunn at følelser varier fra ubehagelige til behagelige. Intensiteten av en følelse kan variere fra stor aktivitet til liten aktivitet.
Attribusjon
Attribusjon handler om hvordan vi forklarer årsaker til det som skjer, både med oss selv og andre. Vi skiller mellom indre og ytre attribusjon. Den indre (personlige) attribusjonen handler om at vi mener at personlige egenskaper er årsaken til et utfall. Mens ytre (situasjonsbestemt) attribusjon handler om at vi mener det er situasjonen, altså eksterne faktorer som er årsaken til et utfall.
Feilvurderinger og attribusjonsbias
Feilvurderinger og attribusjonsbias handler om at en tolker situasjoner eller årsaker feil. Det er systematiske skjevheter i hvordan vi forklarer hendelser. Dette skjer fordi hjernen vår forsøker å ta «mentale snarveier», som kan føre til unøyaktighet og urettferdighet.
Med fundamentale attribusjonsfeil handler dette om at når vi vurderer andre mennesker, har vi en tendens til å undervurdere situasjonsbestemte forhold og overvurdere personlige faktorer.
Selvisk bias handler om at vi forklarer vår egen suksess i form av personlig attribuering, og nederlag utfra situasjonsbestemt attribuering.
Holdninger
Holdninger er relativt stabile innstillinger vi har ovenfor andre mennesker, sosiale situasjoner eller objekter. En holdning innebærer forestillinger, følelser og atferdstendenser rettet mot andre mennesker situasjoner eller ting.
Holdningsendringer kan forekomme, men det skal litt til og er derfor viktig for ledere å identifisere holdninger de selv ønsker.
Dersom det står to holdninger i konflikt med hverandre i hjernen, skapes det ubalanse og ubehag – kalt kognitiv dissonans. Hjernen ønsker å få balanse, som kan være med på å forklare endringer i atferd eller holdninger.
Stereotyper
Stereotyper er stabile og generelle, men unyanserte oppfatninger av andre personer og særlig gruppers egenskaper og atferd. Disse kan være både positive og negative.
Fordommer
Fordommer er særlig negative, fastslåtte og unyanserte holdninger vi har ovenfor andre mennesker. Man har allerede på forhånd gjort seg opp en negativ holdning – negativ forutinntatthet.
Årsaken til stereotyper og fordommer
Både stereotyper og fordommer er et resultat av hjernens forsøk på å forenkle sin oppfattelse av verden, og derfor ta snarveier i system 1. Problemet oppstår når disse holdningene fører til feilhandlinger, manglende læring, diskriminering og urettferdig behandling av enkeltpersoner. En løsning på dette kan være samtalegrupper.
