3. Jobbseleksjon Flashcards
(20 cards)
Jobbseleksjon prosess
Jobbseleksjon handler om å velge den rette personen til rett stilling, og er dermed en avgjørende prosess for organisasjonens suksess. Disse metodene er viktig innenfor jobbseleksjon:
- Strukturert intervju
- Strukturert intervju hvor kandidater får samme spørsmål og svarene vurderes etter forhåndsdefinerte kriterier
- Evnetester
- Evnetester som tester kognitive ferdigheter som logisk tenking, problemløsning, språk- og tallforståelse hos kandidaten
- Arbeidsprøver
- Arbeidsprøver som kan vise hvordan man presterer i praksis
- Yrkesrelaterte personlighetstester
- Yrkesrelatert personlighetstest som måler personlighetstrekk som er relevante i arbeidslivet – ofte basert på «big five»
- Integritetstest
- Integritetstest brukes for å vurdere ærlighet, pålitelighet og holdninger til etikk
- Referansesjekk
- Referansesjekk for å få informasjon om prestasjoner, samarbeidsevner og pålitelighet basert på tidligere arbeidsgivere
- Utdannelse
- Utdannelse brukes som indikator på teoretisk kunnskap og evne til å lære
- Arbeidserfaring
- Arbeidserfaring som kan indikere faglig modenhet og praktisk innsikt.
- Grafologi
- Grafologi som er analyse av håndskrift for å vurdere personlighet
Jobbanalysen
Jobbanalysen er prosessen som skjer før arbeidsgivere møter jobbsøkere. I jobbanalyse inngår spørsmålene: «hvilke arbeidsoppgaver», «hvilke egenskaper», «hvilke suksesskriterier», «hvilke metoder» og «hvem». Problemet er ofte at arbeidsgiverne fokuserer nesten utelukkende på match og hva de vil ha, og glemmer fokuset på hva de IKKE vil ha. Her kan bakgrunnssjekker, arbeidspsykologiske tester og strukturerte intervjuer være faktorer som hjelper.
Hvorfor er personlighetstester viktig?
Personlighetstester er viktig for å vurdere personlighetstrekk hos jobbsøkere og ansatte. Det er med på å gi gode prediksjoner for ansattes atferd og ytelse.
Trekkteori
Trekkteori er en teori som beskriver personlighet som stabile egenskaper eller tendenser som påvirker hvordan individer tenker, føler og handler over tid. I følge trekkteori består personligheten vår av tre nivåer:
1. Grunnleggende trekk – egenskaper som danner grunnlaget for atferd
2. Typisk atferd – hvordan trekkene kommer til uttrykk i dagliglivet
3. Tilpasning – hvordan man tilpasser atferd etter situasjoner og erfaring
Hva er femfaktormodellen (Big Five)?
Femfaktormodellen (Big Five) er en av de mest kjente og brukte personlighetsteoriene. Denne beskriver personlighet gjennom fem brede dimensjoner som er stabile over tid og relevante i mange livssituasjoner – spesielt jobb og samhandling med andre. Modellen består av:
- Åpenhet for erfaring
- Åpenhet for erfaring – som dekker grad av intellekt, nysgjerrighet og estetisk følsomhet. Høye skåringer viser til intellektuell åpenhet, fantasi og sans. Personer som skårer lavt er ofte mer tradisjonelle, praktiske og foretrekker det kjente.
- Medmenneskelighet/omgjengelighet
- Medmenneskelighet/omgjengelighet – dette trekker beskriver hvor varm, tillitsfull og samarbeidsvillig man er. Høye skåringer kjennetegnes ved empati, omtanke og ønske om å hjelpe andre. Lave skåringer tyder på mer konkurranseorientert stil.
- Ekstroversjon
- Ekstroversjon – dette trekket handler om graden av sosial energi, utadvendthet og behov for stimulering. Ekstroverte er sosiale, energiske og pratsomme, mens introverte er mer reserverte og trives godt i eget selskap.
- Planmessighet
- Planmessighet – dette er ofte det viktigste trekket i arbeidslivet, og handler om selvdisiplin, struktur, ansvarlighet og målretthet. Høye skåringer tyder på personer som er organisert, pålitelig og jobber systematisk. Lave skåringer forbindes med impulsivitet og lav utholdenhet.
- Emosjonell stabilitet
- Emosjonell stabilitet (motsatt av nevrotisisme) – handler om hvor lett man opplever stress, angst og følelsesmessig ustabilitet. Høye skåringer betyr at man er rolig og robust, mens lave skåringer (høy nevrotisisme) forbindes med uro og humørsvingninger
Narsissisme
Narsissisme beskriver et personlighetstrekk eller en lidelse preget av overdrevet fokus på egen betydning. Det er langt mer enn bare selvopptatthet, og det finner ulike former som kan komme til uttrykk på sunne og destruktive måter.
Vi skiller gjerne mellom grandios narsissisme (klassisk form), sårbar narsissisme (skjult bak lav selvfølelse) og fellesskaps-narsissisme (underliggende behov for å bli sett på som gode). Selv om narsissisme forbindes med negative egenskaper som egoisme, kan det ha funksjonelle sider som selvtillit, ambisjoner og evner til å tiltrekke oppmerksomhet.
