Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Para vår 22 > Repetering > Flashcards

Repetering Flashcards

1
Q

Behandling sekretorisk mellomørebetennelse

A

nesedråper, ev samtidig ø.luftveisinfeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

årsak kronsiks mellomørebetennelse

A

hyppig gjennomgått sekretorisk eller akutte mellomørebetennelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

årsak sekretorisk

A

gjennomgått akutt, ofte kombinert med ø.luftveisinfeksjon. gir tette ører.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

symptom sektretorisk

A

nedsatt hørsel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

symptom kronisk

A

nedsatt hørsel og sekresjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

behandling kronsik

A

øredråper med glukokortikoider og andtibiotika

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

komplikasjoner ubehandlet kronisk mellomøre.

A

kolesteatom - bryter ned beinvev. må fjernes kirurgisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

er sekretorisk mellomørebetennelse inflammatorisk?

A

ingen tegn til akutt inflammasjon men er en inflammatorisk sykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

behandling neseblødning

A

presse 5 min, hode fremover. sitte oppreist. oppsøke lege om ikke stopper.

synlige blødende kar kan etses med sølvnitrat.

diffuse blødninger får traneksamsyre

gasbind med antibiotikasalve eler fibrinolysehemmer.

folykateter om blødningen sitter i bakre del og gastanponade i fremre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

ulike svulster i øre nese hals

A

beninge: nesepolypper, spyttkjertelsvulst (pleomorf) og i munnhulen (leukoplaki, fibrom eller papillom)
maligne: basakcarsinom (hudkreft nese og øre), nese bihulekreft, munnhule og stupekreft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

strupekreft symptomer

A

heshet, langvarig hoste, irritasjonsfølese hals og dysfasi.

stridor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

typer hørselstap 3, årsak

A

mekanisk - mekanisk hemming av lydledning. ofte barn med sekretorisk mellomørebetennelse

nevrale - inndeles i sensorisk, cochleært eller sentralt hørselstap. alder og de som fødes døve.

ørevoks

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hva er meiners sykdom, ca hvor mange har dette

behandling

A

anfall med plutselig svimmelhet, lydskyhet, tinitus og dottfornemelse.

2000

siden årsak er ukjent behandler man symptomer med ro og kvalmestillende. kan noen ganger hjelpe med diureeika.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

årsak akutt mellomørebetennelse

A

bakterie eller virusinfeksjon

ofte i forbindelse med ø.luftveisinfeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

symptomer akutt mellomørebetennelse

A

man får puss - gir ødem - tykk øretrompeten - sterke smerter (verst om liggende)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

behandling akutt mellomørebetennelse

når får man antibiotika

A

systemsik behandling uten antibiotika. ev penicillin, slimhinneavsvellende nesespray, høyt hode, smertelindrene som paracet og rikelig væske.

gis om pas er under 1 år eller perforasjon over 3 d. om man har hatt 3 betennelser siste 6mnd, eller 4 siste året skal og ha.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

disponerende faktorer akutt mellomørebetennelse

A

ikke ammet eller røyking hos mor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

komplikasjon akutt mellomørebetennelse

A

kan sprekke, mindre smerter men dårligere hørsel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

hva kan den beninge svulsten nesepolypper gi sekudært

A

sekundær sinusitt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

behandling beninge svulsten nesepolypper

A

fjerne utløsende årsak. glukokortikoider. ev fjerne kirurgisk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

hva er pleomorf

A

en hyppig bening spyttkjertelsvulst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

hva er leukoplaki
symptomer
årsak

A

bening svulst munnhulen.
hvite flekker som ikke kan skrapes bort.

slimhinneirriterende stoffer som røyking, defekte tenner eller protese.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

symptom malign kreft nese og bihule

A

smerte, varig sekresjon, nesetetthet og blødning.

hevelse

lymfekjertelmetastaser

dårlig fungerende øretrompet - nedsatt hørsel og dottfølelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

behandling strupekreft

A

strålebehandling

små kan fjernes med laser

kirurgi om mulig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

hva er laryngktomi, når gjøres dette

A

fjerne strupehodet og trakeaåpning sys på halsen. vil miste taleevne

gjøres noen ganger ved malign strupekreft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

hva er urticaria, to typer

A

elveblest

allergisk og ikke allergisk, akutt eller kronsik (over 6mnd)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

symptomer urticaria

A

sterk kløe

velavgrenset hevelse, sone blek hud. ofte på tykkutsatte områder. er fyktige. kan få allmenn påvirkning pga histaminfrigjørelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

årsak urticaria

A

allergi - type I straksreaksjon

ikke allergisk: kontakt med irriterende stoffer som brennenesle, opioider, trykk, varme og kulde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

behandling urticaria

behandlingsformål

A

ved allergi, unngå allergen.

kløe - systemsik behandling med H1-reseptoragonister.

kan bruke ev glukokortikoider og astmameds om svært alvorlig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

komplikasjoner urticaria

A

anafylaksi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

hva er atopisk dermatitt

hvilke andre tilstander ser man ofte sammen med dette

A

kronsik, inflammatorisk hudsykdom, ofte i barneår

astma og høysnue, allergi - dispoerer for tørr hud, kløe og eksemutvikling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

hva forverrer atopisk dermatitt

A

fuktighet, kulde, mangel på sollys, vinter.

ull direkte på hud

sitrusfrukt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

årsak atopisk dermatitt

A

multifaktoriell - arv og miljø.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

symptomer atopisk dermatitt

A

hovedsymptom kløe

tørr hud, flekkvis utbrudd.

alderstypisk utbredelse -
spebarn: ansikt, hals overkropp og strekkside armene

2-3 år knehals og albuebøy, håndledd og ankel og ansikt

pubertet - ansikt, nakke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

behandling atopisk dermatitt

ikke medisinske anbefalringer og medisinsk

A

mål dempe kløe, fjerne utslett og forebygge nye.

om utsatte foreldere: unngår kumelk i svangerskapet.

unngå irriterende stoffer.

fuktighetskrem og oljebad

helst lokaltvirkende - glukokortikoider. kan gis systematisk om alvorlig.

immundempende meds.

i tynne hudområder: glukokortikoidfri salve med antihistamin. ultrafiolett lys. kaluumpermanganat bat mot gule stafylokokker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

hvilke bakterie trives godt på en atopisk hudtype

A

gule stafylokokker - vil produsere stoffer som fremmer eksemutviling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

hvilke sekundære tilstander er pasienter med atopisk eksem utsatt for å utvikle

A

infeksjon gule stafylokokker. vortevirus. herpes simpeks virus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva er det viktigste tiltaket for en person som lider av kontaktdermatitt?

A

unngå med stoff som gir sykdom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Psoriasis hva

A

kronsik inflammasjon i øverste hudlaget. gir økt celledeling i epidermis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Psoriasis årsak

hva kan forverre

A

ukjent. arvelige faktorer.

stress, infeksjoner, visse legemdiler, stort inntak alko. vinter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Psoriasis behandling

Hva har særlig god effekt på psoriasisutslett?

A

dempe inflammasjon og den økte celledelingen.

kan vurdere å fjerne mandlene.

begrenset sykdom: lokaltvirkende meds. er symptomatisk, ikke kurrativ. kombinasjon vitamin d analog og glukokortikoider. tjæremidler. salisylsyre.

systematisk behandling: vitamin a analoger. immundempende. ultrafiolett lys.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hvordan kan akne

behandles?

A

skal normalisere talgproduksjon og dempe inflammasjon.

lokaltvirkdende vitamin a analoger og antiseptika eller antibiotika.

kan trenge systemvirkende. viamin a analog - isotretinoin.

p-piller kan bedre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Psoriasis symptomer

A

vulgaris vanligst. gir røde skjell på strekkside arm og bein og nederst på ryggen, hodebunn, håndflate, negler og forsåle. klør lite

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

er Psoriasis smittsomt

A

nei

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

hva er alvorlig variant av Psoriasis, symptomer

A

pustuløs psoriasis/erytorderm Psoriasis

gir hissige utslett, har nedsatt at, frostrier og væsketap. skal til sysehus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hvilke preparater kan utløse akne?

A

systemiske glukokoritkoider og anabole steroider.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

hva er impetigo

A

brennkopper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

årsak impetigo

A

gule stafylokokker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

behandling impetigo

A

lokaltvirkende antibiotika eller antiseptiske meds og god hygiene.

systemisk antibiotika.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

hvem spess utsat for impetigo, blir man immun etter gjennomgått sykdom?

A

barenhage, militærleir, skole. kan smittes flere ganger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

hva erysipelas

A

rosen, betennelse i huden som sprer seg med lymfebanen og overfladisk i huden. gir lettere rødhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

årsak erysipelas

disponerende årsaker

A

Erysipelas skyldes en infeksjon med bakterier som trenger gjennom huden på grunn av skade (rift, sprekk) eller sykdom i huden. Bakteriene sprer seg så under hudoverflaten.

Hvis erysipelas utvikles fra infiserte sår eller pussfylte hulrom, skyldes det oftere gule stafylokokker enn streptokokker.

Det finnes en rekke disponerende årsaker. De hyppigste er sprekkdannelser i huden, fotsopp, brennkopper, vannkopper, lymfødem, eksem, leggsår og hudskader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

behandling erysipelas

A

antibiotika, holde infisert del høyt og i ro. krem i ytterkant av utslett

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

herpes simplex hva

A

gir akutt og ofte kronsik tilbakevendene infeksjon i hud og slimhinne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

herpes simplex årsak

A

herpes virus 2 og to

smitter ofte sekuelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

herpes simplex behandling

A

antivirale midler forkorter infeksjon. starte raskest mulig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

herpes simplex symptomer

A

sviende vestikler i ansikt eller genetalia.

primærutbrudd ofte påvirket at, sekundær mildere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

komplikasjoner herpes simplex infkesjon i genitalia hos mor hos barn

A

barn kan få encefalitt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

hva er herpes zoster, årsak

A

helvetesild

vannkopper, variacella zoster, som har ligget latent og blusset opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

symtpmer herpes zoster

A

diffust ubehag

erytem og vesikler som svir, ofte som belte rundt halve kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

behandling herpes zoster

A

tidlige antivirale midler vil minske tiden og smerte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

hvorfor klør kroppen ved skabies

A

kroppen reagerer allergisk på skabbdyret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

vil man få skabbutslett i fjes og hodebunn?

A

barn ja, voksne aldri.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

hva er viktig i forkant av oppstart av skabbehandling

A

at man er sikker på diagnosen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

årsak venøs leggsår

A

svikt overfladiske, dype eller begge venerredusert klaffefunksjon. predisponerende faktorer knyttet ti vener, dvt, immobilitet,tidligere fraktur eller mangel på c og s protein.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

årsak arteriell leggsår

A

aterklerose - reduserer o2 og næring, gir vevsdød og dår

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

symtpomer og beliggenhet venøs leggsår

A

innsiden av leggen. overfladiske og ujevn sårkant. hyperpigmentering. ødem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

behandling venøs leggsår

A

variceroperasjon vanligste inngrepet. kompresjonsbehandling

kan behandle klaffesvikt vene.

god hygiene ved sårstell - rengjøring med saltvvann, fjerne nekrotisk vev, bandasjer for forebygging infeksjon og god fuktighet, ligge høyt med ekstremiteten.

hudtransplantasjon kan bli nødvendig

kartlegge smerte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

prognose leggsår

hva kan bedre prognose

A

dårlig prognose om man har hatt de i mange år uten at de tilheles. dårlig om dyp venøs insuffisient.

tidlig kirurgi vener kan bedre prognose

bruke kompresjonssokker hver dag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

symptomer og beliggenhet arteriell leggsår

hva lindrer smerte

A

er på tær, fot, beinfremspring, ankel eller legg.

dype, markert sårkant. kjølig ekstremitet, forsinket kapillærfyldning. ikke ødem.

smerte lindres om fot henger ned

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

behandling arteriell leggsår

A

ved arteriell insuffistient gjøres endovaskulær behandling. PTA. bypass

god hygiene ved sårstell - rengjøring med saltvvann, fjerne nekrotisk vev, bandasjer for forebygging infeksjon og god fuktighet,

hudtransplantasjon kan bli nødvendig

kartlegge smerte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

hvilken annen sykdom vil kunne øke risiko for arteriovenøse leggsår

A

diabetes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

hvorfor benytter man konpresjonsbehandling ved leggsår

A

reduere ødemer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

mest fryktet komplikasjon kroniske sår

A

infeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

hva er kritisk koloniserte leggsår

A

når bakteriene i såret er så dominerende at såret ikke tilheles, immunforsvaret er svakt og bakteriene overtar kontroll.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

skal lokal antobiotika gis ved leggsår

når

A

nei - fare for resistens og allergi.

spesis, nekrotiserende facitt og ostemyeolitt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

behandling basalcellekarsinom

A

unngå å bli solbrent

kirurgisk eksisjon med brenning, frysing, fotodynamisk behandling eller immunstimmulerende meds.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
78
Q

har man økt risiko for malignt melanom om man har en kropp med mange føflekker

A

oui

store fødselsføflekker, over 10cm kan utvikle seg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
79
Q

hvor vil ofte maligne malanom metastasere

A

lymfeknute, hud, hjerne, lunge, lever og skjelett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
80
Q

hva øker/minsker risiko for RA

A

Gravide mindre risiko, mens amming øker risikoen (pga hormonet prolaktin). overvekt og røyking kan øke risiko, mindre rødt kjøtt og inntak av fet fisk og olivenolje minsker. Infeksjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
81
Q

hvilke av de egentrligge typiske leddene er det skjeldent å ha RA

A

hofte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
82
Q

ved hvilken tid på døgnet er ofte stivheten værst

A

morning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
83
Q

hva er den vanligste komplikasjonen utenfor leddhulen ved RA

A

anemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
84
Q

hvor mye antar man at livet forkortes om man får RA

A

5-10 år, spes pga hjerte karsykdommer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
85
Q

hvor sitter smertene ved Bechterevs sykdom

A

korsryggen, skulderbladene og nakken. trykkende følelse i brystet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
86
Q

hvilken annen tilstand følger ofte Bechterevs sykdom

A

artritt i store ledd
senesmerter.

iridosyklitt

kan få inflammasjon i hjertet med rytmeforstyrrelse og endring hjerteklaffene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
87
Q

når gis DMARD ved Bechterevs sykdom

A

kun om artritt i perifere ledd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
88
Q

behandling Bechterevs sykdom

A

NDAIDS, TNF-alfa hemmere. trenigng.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
89
Q

er det en sammenheng mellom streptokokkinfeksjon og Psoriasisartritt

A

oui

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
90
Q

symptomer Psoriasisartritt

vanligst med symmetrisk eller usymetrosk artritt?

A

hovedsymptomer er smerte, hevelse og stivhet i ledd og senefester. ryggsmerter.

morgenstivhet, trøtthetsfølelse.

symmetrisk polyartritt vanligst

iridosyklitt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
91
Q

hvor sitter smertene ved spondylartritt - type Psoriasisartritt

A

i rygg og bekken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
92
Q

behandling Psoriasisartritt

A

NSAIDS, DMARD, TNF-alfa hemmere. glukokortikoid. trening.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
93
Q

hva er reiters syndrom

A

om reaktiv artritt, inflammasjon i urinrør og øyet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
94
Q

hvilke ledd rammes oftest med reaktiv artritt

A

kne, ankel og tå

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
95
Q

symtomer reaktiv artritt

A

inflammasjon i kne, ankel og tå.

smerte rygg

inflammsjon lyet.

hudutslett

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
96
Q

behandling reaktiv artritt

A

NSAIDS og glukokoritkoider. . vurdere DMARD.

klamma behandles med antibiotika.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
97
Q

hva er palpasjonsømt ved Fibromyalgi

A

bløtvevet

98
Q

hva er den hyppigste årsaken til uførepensjon

A

Fibromyalgi

99
Q

er Fibromyalgi livslangt?

A

er kronsik om noen ganger men ikke alltid livslangt.

100
Q

hva er tofi

A

små knuter som kan komme i huden ved Arthritis urica (urinsyregikt)

101
Q

behandling Arthritis urica (urinsyregikt)

A

injesjon glukokortikoider på betent område. NASIDSog kolkidin.

102
Q

komplikasjoner Arthritis urica (urinsyregikt)

A

blir det kronisk inflammasjon kan leddbrusk skades. få atrose. kan få nyrestein og skade på nyrene.

øker risiko for hjerte karsykdom.

–> funksjonnsvikt i affiserte ledd og nyresvikt

103
Q

hva er osteomyelitt

A

inflammasjon i bein

104
Q

årsak er osteomyelitt

A

akutt: bakterierer inn i beinet f.eks. ved åpne brudd. barn kan få bakterier overført via blodbanen ved halsinfeksjon.

105
Q

behandling osteomyelitt

A

antibiotika, ev tømme abcess.

106
Q

komplikasjoner kronisk osteomyelitt

A

vanskelig å bli kvitt. får en fistel fra bein til hud.

107
Q

årsak akutt arteriell okklusjon generelt?

A

karokkulusjon fra emboli, arteriell trombe eller penetrerende stumme traumer

108
Q

symptomer akutt arteriell okklusjon?

A

skutt smerte, blekhet, manglende puls, manglede stailitet og manglende evne til å bevege ekstremitet.

109
Q

behanlding akutt arteriell okklusjon?

A

leire ekstremitet lavt. bandasje. smertestillende. heparin. operasjon - embolektomi

110
Q

komplikasjon akutt arteriell okklusjon?

A

nekrose

sekundær infeksjon

muskellosjesyndrom

111
Q

hvor og hvem får oftest akutt arteriell okklusjon?

A

eldre, underekstremiteter

112
Q

symptomer akutt arteriell okklusjon underekstremitet

A

aterosklerose

113
Q

symptomer akutt arteriell okklusjon overekstremitet?

A

emboli

114
Q

Hvor lang tid tar det vanligvis for et brudd å gro?

A

6 uker til 4 mnd før tåle større påkjenning.

de fleste tilheles fra 6-12 uker.

115
Q

Hva er forutsetninger for god bruddtilheling?

A

ro, god blodtilførsel og kontakt mellom bruddene.

kan hvis ikkefå bindevev i stede for bein.

116
Q

Hva er det første du bør gjøre ved mistanke om brudd hos en person?

A

legge høyt, is

leire

117
Q

håndleddsbrudd, hvem

A

barn og kvinner over 55

118
Q

behandlign håndleddsbrudd

A

operativ reponering og intern fiksering om vesentli feilstilling. åpen reposisjon og stabilisering med skruer og plater.

brudd uten feilstilling - gips 5 uker.

ofte god 5-6 uker etter. 5-10% sliter med varig nedsettelse av funksjon.

119
Q

ysmptomer fraktura colli femoris

A

utoverrotert, forkortet og kan ikke belaste.

120
Q

behandling leggbrudd

A

tibia - margnagling. om stor infkesjonsfare - intern fiksasjon

121
Q

behandling ustabil bekkenfraktur

kompliaksjoer

A

ofte omfattende oerasjoner med reponering og stabilisering.

ofte feilstilling. nerveskder kan gi lammelse.

122
Q

behandlig ankelbrudd

A

om kun laterale malleol brudd med stabil ankelgaffel kan man bruke stabiliserende bandasje.

brudd over syndemosen - må gjennomrette stabilitet i ankelgaffelen med skrue

alvorlig: både brudd i laterale om malleole og bakre del av tibia: operativ med plate og skrue. må skje inne 6-8t.

brudd mediale malleol - ofte opereres.

123
Q

behandling ustabil solumnafrakturer

A

forflytte som en tømmerstokk.

ustabile - operasjonmed reponering og stabilisering. setter skruer inn i uskadd virvel over og under som festes med ståltrå.

124
Q

vanaligste brudd, 1 og 2

A

1 ryggvirvel

2 fcf

125
Q

hvor sitter kortbådnet

hvilket korsbånd ryker oftest, hvilke symptomer ser man da?

behandling korsbåndsskade

komplikasjoner

A

i kneet

oftest det fremre som skades. gir fremre instabilitet og leggen kan gå pateologisk langt frem.

50% trenger ikke operasjon.

operasjon ofte god men trenger lang opptrening

kan ofte samtidig få andre komplikasjoenr i kvendet, øker risiko for atroseutvikling.

126
Q

ankelvridnig - behandling

A

tre leddbånd går ut fra laterale malleol. 1 eller flere kan skades. noen gror spontant. kan gi økt risiko for nytt overtråkk fordi økt instibilitet.

kan være aktuelt å operere eller sy ligament sammen eller transplantere

127
Q

behandling skulderluksasjon

A

gli på plass, “Hipokrates” metode

viktig å undersøke nervefunksjon. skjer det habituelt kan man beøve stabilserinede operasjon.

128
Q

Hvorfor regnes kneleddluksasjon som så alvorlig skade?

A

kan gi kar og nerveskade og leddbåndsskade.

pas behøver langvarig rehabilitering. prognose leddfunksjon usikker.

129
Q

Hvorfor må hofteleddluksasjoner reponeres så raskt som mulig?

A

unngå nerveskade, blant annet fra isjasnerve og utvikling kaputnekrose.

130
Q

hvem, hva erwings sarkom. Hvordan

behandles vanligvis denne sykdommen?

A

barn, malign turmor i bein

kjemoterapi, operasjon og opfte amputasjon

131
Q

I hvilke organer sitter oftest primærtumoren når kreft metastaserer til skjelettet?

A

mammae, prostata, thyroidea, lungene eller nyrene.

kommer ofte til ryggvirvlene, bekkenbeinet, ribbebeina, humerus eller femur.

132
Q

hvilke ledd ofte artrose

A

hofte, kne og fingre.

133
Q

behandling artrose

A

lindrene, ofte nsaids.

fysio

kan tilby proteseoperasjon.

134
Q

årsak lumbago

A

flere; spondyloilistese, skoliose, medfødt deformiteter. forandringer mellomvirvelskiver og eller bueledd og knokler

135
Q

behandling lumbago

A

aktivitet.

smertesitllende - nsaids. ikke vanedannende

ev avstivningsoperasjon, usikker prognose

136
Q

hvilken behandling kan isjiaspasienter tilbys?

A

nukleusprolaps går ofte tilbake av seg selv og er den vanligste årsaken til smertene.

holde oppe aktivitet.

ev operasjon

137
Q

Når skal isjiaspasienter pasientene opereres?

A

om smerter ikke forvinner etter 8 uker. særlig om nevrotiske utfall, mindre hudfølelse eller droppfot

ved problemer blære eller rektumfunksjon skal man operere straks, kalles cauda equina-syndrom.

138
Q

Hvordan er prognosen for opererte isjiaspasienter?

A

om cauda equina-syndrom større risiko for varig nevrologisk utfall.

operasjon har normalt god effekt på smerter. til bein

139
Q

vanligste årsak ijjassmerter

A

nukleusprolaps (skiveprolaps)

140
Q

hva er et typisk gangrelatert symptom ved spinal stenose?

hva vil lindre

A

kraftløshet i bein når man går nedover.

setter man seg og krummer ryggen forsvinner de

141
Q

behandling spinal stenose?

A

mange trenger ikke behandling, tilrettelegge livet.

kan trenge operasjon - fjerner bein for å gi bedre plass.

142
Q

hva skjer på forten ved klumpfot

A

akillesen og sener på innsiden av legget er forkortet og stramme. . må ofte kutte akullesen.

143
Q

Hva er Calvè-Legg-Perthes sykdom

tidsforløp

A

aseptisk beinnekrose i hofteleddet. eldigvis går sykdommen over i løpet av 2 til 4 år. Hvordan det går videre med hofteleddet, avhenger av hvor skadet lårbeinshodet har blitt i løpet av sykdommen

mange vil få flatere leddhode og atrose i tidligere alder

144
Q

behandling skoilose

A

spesialkortsett eller operasjon

145
Q

hvem får ms

A

hvite kvinner i varme strøk, 20-40 år.

146
Q

begynnende symptomer ms

A

prikking, nummenhet eller lammelse i en arm eller bein eller tap av muskelkoordinasjon.

forbigående svekket syn.

mange får etter hvert psykiske problemer. oppleve tretthet og lite energi. kan få berøringsøs smerte.

147
Q

Hvilke typer deles MS inn i?

hvilke best prognose

A

relapserende-remiterende (anfallsvis ms, den vanligste). best prognose

sekundær progresiv ms (kronsik fase av sykdommen, større deler av de med typen over får dette etter 10-20år med nevrologiske utfall som ikke går tilbake til seg selv)

primær progresiv - liten andel som har jevn progresjon fra deby mot det verre

148
Q

behandling ms

A

kun symptomatisk, ikke kurrativ

kan gi glukokortikoider som anfalkuppering.

kan få immunmodulerende (betainterferon eller natalizuam) ved sekundær progresiv eller relapserende-remiterende

noen hardt rammede har fåt autolog stamcellestøtte. er relativt nytt, gode prognoser.

149
Q

Hvilken del av hjernen er skadet ved Parkinson sykdom?

A

det ekstrapyramidale system - kontrollerer og tilpasser kommunikasjon mellom hjerne og muskler i kroppen. tap av dopamin i basalgangliene.

150
Q

Hvor stor andel av Parkinsonpasientgruppen utvikler demensrelaterte problemer?

A

40-70

151
Q

Hva er myelitt?

A

akutt demyelinisering av ryggmargen, en autoimmun reaksjon.

152
Q

hvordan debuterer ofte poliomyelitt

behandling

A

akutt gastroenteritt og feber, derretter slappe refleksløse pareser. påvirket resp.muskel

finnes ingen effektiv antiviral behandling

153
Q

behandles nevroborreliose?

A

2 u antibiotika.

154
Q

diagnose nevroborreliose

A

antistoffer i blodet, undersøker spinalvæsken

155
Q

typer demens

A

Alzheimer, Frontaltemporal demens, Demens med lewylegemer og Vaskulær demens.

156
Q

symptomer Demens med lewylegemer

A

et første symptom kan være urolig nattesøvn. kan få synshallusinasjoner. Kjennetegnes med problemer med avstandsbedømming og å oppfatte ting tredimensjonalt, noe som medfører problemer med orientering og praktiske handlinger. Konsentrasjonsproblemer. Være mye trøtt. Kan få stive muskler og langsomme bevegelser. Kan få alvorlige bivirkninger om man bruker nevroleptika.

157
Q

symptomer Forntaltemporal demens:

A

vil påvirke mentale funksjoner. mest klassisk er endret adferd og personlighet. Noen uhemmet, andre svekket og passiv. Tildig tegn er mangel på insj. Kan virke oppmerksom og ha vanskeligheter med å gjennomføre handlinger. Hukommelse og språkfunksjon er god i tildig stadige, men blir verre etter hvert. Kan bli opphengt i detaljer når de forteller historie. Kan i sent stadie få motoriske symtomer som kan minne om parkinsson.

158
Q

Hvilke

infeksjonssykdommer er kjent for å gi demensutvikling?

A

herpes-simplex encefalitt og aids. Creutzfeldt-jakobs sykdom

159
Q

hvem får ofte vitamin B6 mangel

A

epleptikere som behandles med fenytoin

160
Q

Hvilke kjente faktorer/påvirkninger kan utløse et epileptisk anfall?

A

alko, søvnmangel, hypoglykemi, lys, hyperventilering som gir lav co2 nivå.

161
Q

Årsaken til migrene er til dels ukjent, men hvilke endringer i sirkulasjonen er assosiert
med migreneanfall?

A

forstyrret vasomotorikk i celbrale kar.

162
Q

Nevn faktorer som kan utløse migrene.

A

mens, søvnmangel, stress, næring som sjokolade og rødvin.

163
Q

Hydrocephalus (vannhode) hos voksne fører raskt til økt intrakranielt trykk.
Hvordan behandles vanligvis denne tilstanden?

A

drenasje, gjerne at det operers inn en shunt som drenerer.

164
Q

hva er Myasthenia gravis

A

autoimmun muskelsukdom med svekket impulsoverføring mellom nerve og muskel.

165
Q

årsak Myasthenia gravis

A

kroppens acetylkolin må konkurerer med antistoffer for å binde seg til motorikse reseptorer.

166
Q

hvilke muskler rammes først ved Myasthenia gravis

A

de små som øyelukkemuskele og stemmebåndet. kan få hengende øyelokk, svak stemme og dobbeltsyn.

167
Q

behnalding Myasthenia gravis

A

økt mengde acetylcolin, ofte ved øke nedbrytingstiden.

168
Q

hvilke nerver angripes ved ALS

A

de i ryggmarg og hjerne

169
Q

hva er typiske deputsymptomer ved tumor cerebri?

A

morgenhodepine, kvalme, lysskyhet, epleptiske anfall, nevrologiske utfall, personlighetsforstyrrele og endokrine forstyrrelser.

170
Q

hva er den hyppigste årsakn til DIC

A

sepsis

171
Q

behandling DIC

A

behandle årsaken som høyt bt

traneksamsyre og heparin forbeholdt spesielle situasjoner.

172
Q

Hva kan gi reversibel

beinmargssvikt?

A

ioniserende stråling - cytostatika

173
Q

hvilke celler stopper å modne ved malign lymfom

A

t og b (?)

174
Q

hvilke celler stopper å modne ved leukemi

A

hvite blodceller

akutt er det tidligere i forløpet til blastene enn ved kronisk

175
Q

Hva er mulige årsaker til utvikling av lymfomer?

A

immunpåvirkende faktorer - hiv, svekket immunforsvar. løsemidler, fargestoffer. legemdiler. autoimmune sykdommer.

176
Q

når brukes autolog stamcellestøtte

A

ved residivbehandling av lymfom.

177
Q

symptom kronisk leukoemi

A

ofte få, forstørret milt.

178
Q

hvor utgår kronsik myelogen leukemi fra

A

de myelogene stamcellene

179
Q

hvor utgår kronsik lymfatisk leukemi fra?

A

modne lymfocytter

180
Q

hvordan oppdages ofte kronsik myelogen leukemi

A

tilfeldig, har ofte forstørret milt, økt antall leukocytter.

mange har kromosomavvik.

181
Q

medisin mot kronsik myelogen leukemi, helbredende behandling

biviriknigner

A

imatinib

mage-tarm symptomer, ødemer og hodepine

helbrednede er beinmargstranplantasjon

182
Q

hvordan oppdages ofte kronsik lymfatisk leukemi

A

mangel på leukocytose

kan få anemi, infeksjoner eller blødning.

183
Q

når behandles kronsik lymfatisk leukemi

A

om symptomer

184
Q

hva skjer ved akutt leukemi cellevis

A

utgår fra den hemotopoetiske stamcellen, gir opphopning av blaster og beinmargssvikt.

185
Q

symptomer akutt leukemi

A

anemi, leukopeni med infeksjonstendens og trombocytopeni.

186
Q

kan allogen eller autolog behandling benyttes ved akutt leukemi

A

allogen beinmargstransplantasjon

187
Q

Hva er myelomatose?

A

kreftsykdom i plastmaceler i beinmarg som produserer immglobuin.

188
Q

hva gjør ofte at man oppdager myelomatose?

første symptomer

A

høy senkning

skjellettsmerter eller ryggsmerter. nyresvikt

anemisymptomer eller hyppige infeksjoner. hyperkalsemi

189
Q

behandling myelomatose over 65

prognose

A

melfan - sytostatika, predisolon - glukokortikoid og thalidom eller bortezomid

50 % overlevelse

190
Q

behandling myelomatose under 65

prognose

A

cytostatika, derreter autolog stamcellestøtte.

50 % overlevelse

191
Q

når brukes gjerne allogen beinmargstransplantasjon

A

akutt leukemi

noen ganger ved residivbehandling av lymfomer

192
Q

når brukes gjerne autolog stamcellestøtte

A

residivbehandling lymfom og ved myelomatose

193
Q

hva skal alle pasienter med myelomatose bruke i 2 år

hvorfor

A

bifosfonat - forebygge skjelettskade

194
Q

negative vevskonsekvenser Sigdcelleanemi

A

kan blokkere blodårer og gi iskemi

bør leve på en måte som unngå hemolytiske kriser - o2 krevende.

195
Q

Hva er trombofilier,

A

økt risiko for venøse tromber

196
Q

årsak trombofilier

A

nedsatt koagulasjonsfaktorer

197
Q

hvordan behandles prostatitt

A

antibiotika iv og tømme abcesser

198
Q

Hva er behandlingen epididymitt

A

antibiotika 10d

199
Q

hvilken kroppslig prosess påvirker varicocele

A

temperaturregulering - nedsetter spermiekvaliteten

200
Q

Hva disponerer for prostatakreft?

A

overvekt og en feminin vektfordeling

201
Q

hvor er det vanlig at testikkelkreft metastaserer via blodet

A

lunger, lever og hjerne

202
Q

Hvilke symptomer ses ved peniskreft?

A

sår som ikke vil gro, vorter som minner om kondylomer

203
Q

Hva ser ut til å virke forebyggende på

denne kreftformen?

A

å være omskjært.

204
Q

hva er priapisme

A

at erekjson ikke går ned

205
Q

hva er xantelasmer

A

godartet tumor øyet, ofte eldre kvinner. gir fettavløsning i øyelokkshuden

206
Q

hva er retinoblastom
symptom

behandling

A

malign kreft, ofte barn under 4. gir hvit pupill.

strålebehandling, kjemoterapi, ev fjerne øyet

207
Q

hvordan påvirker glaukom synsfeltet

A

blurry i utkanten

208
Q

hvordan påvirker alders… øyegenmu.. synet

A

flekvise hull

209
Q

hva er den eneste sikre måten å diagnostisere arteritis temporalis

A

vevsprøve tinningpulsåren, viser vaskulitt med kjempeceller.

210
Q

komplikasjoner lupus

A

varuge skader nyre og cns

211
Q

symptomer sjøgrens

A

tørre slimhinner, tretthet og leddsmerter.

212
Q

symptomer sarkoidose - løgrens

når oftest symptomer

A

knuteliknende betennelser som kan komme i de fleste organer.

løgrens leddinflammasjon, erythema nodosun (ofte legger) og forstørrede lymfeknyter i lungeroten

vår

213
Q

hvor lenge varer sarkoidose - løgrens

A

forsvinner ofte etter noen måneder

214
Q

hva er andre ord på cystitt

A

blærekatar

nedre uvi

215
Q

årsak hypertensiv nefropati

A

nefropati - protin i urin, lite albumin og ødemer

hypertensjon

216
Q

hvem får hyppigst tumor i blæren, er disse oftest maligne eller beninge

A

kun 1-2 er beninge

menn

217
Q

hva er de to vanligste årsakene til ulcerøs magesår

A

helicobacter pylori
nsaid

ikke alko

218
Q

behanlding 3 magesår

A

behandle infeksjon (helicobakter pylori), seponere meds som gir sår og hemme syresekresjon.

219
Q

Hvordan behandles ulcus perforatum?

A

kirurgi

220
Q

symptomer chrons

A

magesmereter, diaré, obstipasjon, lett grad av anemi, manglende vekst og slapphet. Kan og ha symptomer fra andre orgaer som leddplager, hudforandringer og øyeinflammasjoner

221
Q

vanligste komplikasjonen chrons

A

innsnevring tarm - strikturer. fistler og abcesser.

222
Q

hvilken aldersgruppe er perforert appendisitt (sprukken blindtarm)
en særlig alvorlig komplikasjon?

A

eldre

223
Q

hvilke meds bør ikke brukes mot Gastroenteritt

hvordan behandels?

A

motilitetshemmende. normlat ikke antibiotika, kun væske

224
Q

debysymptom diabetes I

A

sukker i urin, økt tørste

225
Q

debysymptom diabetes II

A

hyppig urinlatning, trøtt og slapp

226
Q

risikofaktorer som kan gi diabetes I

A

Er i stor grad arvelig, påvirkes av om man har gjennomgått enterovirus, manglende amming og d-vitaminmangel som barn.

227
Q

Nevn de viktigste symptomer/tegn på hypertyreose.

A

slapphet, vekttap, nedsatt varmetoleranse, diaré, endret matlyst og mensforstyrrelser. Irritabilitet, uro, rastlødhet, skjelving og apati. Gjerne atypisk hos eldre. Kan hos dem starte med depresjon og atrieflimmer, som videre blir angian og hjertesvikt.

228
Q

er det hypo eller hyperthyroidose som ofte henger sammen med graves

A

hyper

229
Q

hva kan dempe symptomer hyperthyroidose

A

betablokkere

230
Q

symptomer hypotyroidea

A

føler seg trett, frossen, uopplagt, nedsatt hukommelse, deprimert.vektøkning, forstoppelse, svimmelhet, stølhet i muskler, økt snrokning og mensforstyrrelser. Nedsatt senerefleks, bradykardi, nedsatt kroppstemp, hårtap, forstørret tunge, langsom tale, heshet, tørr og deifete hud.

231
Q

vanligste årsak hypotyroidea

A

Vanligste årsak primær er autoimmun tyreoiditt (kronsik inflammajson i thyroidea) – vil ødelegge evnen til å produsere hormonet

jodmangel kan gi mild versjon.

232
Q

Hvilke symptomer/tegn ses ved hyperkalsemi?

A

uspesifikke som høyt bt, depresjon, forstoppelsem tap matlyst og følelsen av å være sliten. Kan gu kvalme, oppkast, hodepine, magesmerter og nedsatt bevisther

233
Q

Hvilke symptomer/tegn ses ved hypokalsemi?

A

gir beinsmerter, muskelsvakhet og økt risiko for brudd.

234
Q

behandling hyperkalsemi

A

ev fjerne kjertel

få i seg nok væske

235
Q

behandling hypokalsemi

A

tilskudd d-vitamin og kalsium. Kan få stikking og prikking i fingrene, kramper, bronkospasmer og positivt chcosteks tegn - lett slag i pannen gir rykning i pannen.

236
Q

Nevn de vanligste symptomer/tegn på Cushing syndrom/sykdom.

A

fra den økte mengden kortisol. Vektøkning, omfordeling av fettvev til mage og nakke. Rundere ansikt, tynnere hud, røde strekmerker, dårlig sårtilheling. Mindre muskelmasse. Reduskjon kalsium fra bein. Høyt bt fordi redusert utskilling av na fra nyrene. Hypokalemi. Økt risiko for diabetes. Mensforstyrrelse. Økt hårvekst, akne, dypere stemme.

237
Q

kan cushings og Akromegali gi diabetes

A

ja

238
Q

vanligste årsak addison

A

autoimmun destruksjon av binyren.

tuberkolose

sekundær sykdom i hyotalamus eller hypofysen

239
Q

symptomer addison

A

generelle som tretthet, irritabilitet, tiltaksløshet, nedstt musklekraft, hodepine, anoireksi, vakttap mm. Reduskjon bt, økt svimmelhet og muskelsvekkelse. Vil få økt melanocyttutskilling – gir mørkere hud.

240
Q

når oppstår thyreotoksikose

A

fryktet komplikasjon hypertyreose

Para vår 22 (26 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions