Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Para vår 22 > Eksamen akuttmedisin > Flashcards

Eksamen akuttmedisin Flashcards

1
Q

hva skjer fysiologisk ved ventilasjonsstøtte? Hvordan kan bt påvirkes?

A

Men overtrykksventilerer i CE grep, og får ikke et naturlig undertrykk. Gir økt trykk i thoraks og man kan miste puls og dermed venøs retur. gir fall bt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er kiss prinsippet

A

keep it simple, stupid

- Per Kristian Hyldmo

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

hvordan reguleres pustearbeidet hos en normal person vs kolser

A

normal person reguleres etter co2 nivå. en kolser reguleres etter nivå 02

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

normalt tidalvolum voksen

A

400-500ml

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

normal vitalkapasitet voksen

A

3-5l

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

minuttvolum

A

5-8l

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hvordan vurderer man B

A 
Frekvens og dybde
hjerlpemuskulatur
cyanose
smerter ved palpasjon
inspeksjon
lytte- sidelike uten ulyder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

når går man over fra basal til avansert luftveishåndtering

A

om basal ikke gir fri luftvei, tilstrekkelig ventilasjon og oksygenering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Tiltak før igangsetting av avansert

luftveishåndtering

A
  • Alt utstyr inklusive sug tilgjengelig
  • Fjerning av løse gjenstander samt rensing av munnen
  • Tilstrekkelig plass og mulighet for gjennomføring
  • God posisjonering
  • Preoksygenering
  • Plan for mislykket nedleggelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

hva er preoksygenering - hvor lenge skal man gjøre dette før igangsetting av avansert luftveishåndtering

A 
Ventilasjon med rent oksygen i 
forkant av avansert 
luftveishåndering:
• 2-3 minutter eller 4-5 dype 
inspirasjoner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

fordeler superglottis hjelpemidler

A

Mindre invasivt enn intubasjon
•Mindre behov for trening
•Blind teknikk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

ulemper superglottis hjelpemidler

A

Lite beskyttelse mot aspirasjon
•Fare for luft i ventrikkelen
•Ikke varig metode

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

hvilken posisjon skal hodet ha ved innsetting av i-gel

A

sniffing posisjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

hva sjekker man etter innsatt i-gel

A

Thoraxbevegelse
• Lite lekkasjelyd
• Auskultasjon
• Kapnografi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

hva er godkjente kapnografverdi ved hjertekompresjoner

A

over 2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Intubasjon, forutsetninger

A

Minst en sikker venetilgang
• Pasient bevisstløs og/eller relaksert
• Ingen anatomiske hindringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Oppgaver for paramedics under

intubasjon:

A 
• Hold sug og tube, gi ved beskjed
• Klar for snuing av pasient ved beskjed
Press på skjoldbrusken 
(BURP)
Trekk ut mandreng ved beskjed
Luft i cuff ved beskjed
Hold tube etter plassering

•Korrekt tubeleie må kontrolleres fortløpende og

gjentakende.
- Kapnografi
- Thoraxbevegelse
- Lite lekkasjelyd
- Auskultasjon

fiksering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

hva står cpap for

A
  • Continuous
  • Positive
  • Airway
  • Pressure
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

hva gjør cpap enkelt fortalt

A

åpner både øvre og endre luftveier

Ofte effektivt som eneste tiltak ved respirasjonssvikt (lav PaO2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

forutsetninger cpap

A

• Våken og samarbeidende pasient

  • Respirasjonssvikt som følge av:
  • KOLS/astma
  • Hjertesvikt/lungeødem
  • Etter drukningsulykker
  • Tachypnoe med lave tidevolum
  • SaO2 <90%
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

kontraindikasjoner cpap

A
  • Pasient ikke våken og samarbeidende
  • Langsom respirasjon/apnoe
  • Ikke i stand til å beskytte luftvei (hoste)
  • Hypotensjon (SBT <90 mm Hg)
  • Pneumothorax
  • Hodeskade
Ansiktsskade
• Sirkulasjonssvikt
• Oppkast/GI-blødning
• Nylig mageoperert
• Pasient kan ikke sitte oppreist
• Tolererer ikke/får ikke tett maske
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

når brukes Cricothyriodotomi

A

som en siste utvei for å få frie luftveier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva øker risiko for AAA

A

at man er mann, at man røyker, at man er eldre enn 55 og familier historie med dette

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

hva kan indikere aortadisseksjon

A

om det er En forskjell på ca. 20 mm Hg vil være som forventet
ved mistanke om aortadisseksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Nevn 4 utløsende årsaker til kramper.

A

epilepsi, hypoksi, intoks, hypoglykemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

akutte og alvorlige årsaker til brystsmerter

A

aks, lungeemboli, perikarditt, pneumothorax, perforert magesår, gallestein, aortadisseksjon, aortaanurisme

Mindre alvolrige:
Pneumoni 
• Pleuritt 
• Øsofagitt 
• Interkostalmyalgi 
• Costafraktur 
• Panikklidelse 
• Depresjon 
• Somatoform smertelidelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

hvilken annen tilstand utenom de vanlig aks behandles som et stemi?

A

nyoppstått venstre grenblokk

fordi nedsetter blodtilførselen, og kan påvirke pumepkraften.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

når er det ved aks viktig å vurdere væsketilførsel

A

ved nedreveggsinfarkt.

st elevasjon i II III og avF

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

hva er typiske ekg tegn ved lungeemboli

A

diffuse forandringer med store s i I og i III har man dyp Q og konvergert T

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

behandling LE

A

rask transport sykehus
o2 5-10L
morfin

vurdere heparin

Om lang transport og klar mistanke etter konferering med lege - klexane

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

symptomer perikarditt

A 
Skarp smerte sentralt i brystet 
• Bedres av å sitte fremoverbøyd 
• Respirasjonsavhengig smerte 
• Perikardiell gnidningslyd over hjerte 
• Generaliserte ST-elevasjon eller PR depresjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

symptomer LE

A

dysene, hoste, sentrale brystsmerter, høy wells score og høy d-dimmer. BT fall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

symptomer endokarditt. hva. hvem

A

Endokarditt er en alvorlig infeksjon i de indre delene av hjertet. ofte injiserende rusmisbrukere

Langvarig feber 
• Sepsis hos pasienter med klaffe og/eller hjertefeil 
• Redusert allmenntilstand 
• Slapphet 
• redusert appetitt 
• dyspne 
• hoste 
• nyoppdaget bilyd over hjerte 
• Symptomer på embolisering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

symptomer spontanpneumothoraks

A 
Akutt innsettende skarp eller stikkende unilateral (ensidig) brystsmerte 
• Forverring ved respirasjon 
• Dyspne 
• Takypne 
• (Cyanose) 
• Redusert respirasjonslyd
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

hva er aortaanurisme

risikofaktorer

A

utvidelse av aorta. ruptur er 25-50% dødelig

røyking, hypertensjon, arv og alder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

symptomer Torakalt aortaaneurisme

A

Raskt innsettende smerter prekordialt, utstråling til rygg, kjeve, hals

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

symptomer AAA - abdominal aorta aneurisme

A

Rygg- eller magesmerter på grunn av trykk mot omgivende strukturer
• Ruptur —> Voldsom indre blødning —> Sirkulatorisk sjokk
• Debu: Akutt abdomen / syncope

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

symptomer aprtadisseksjon

A

lammelse i ben, hjerneslag, oliguri, synkope, hypovolemisk sjokk,

Akutt oppstått kraftig smerte sentralt i brystet eller ryggen
• Utstråling til hals eller overekstremiteter
• Hypovolemisk sjokk
• Syncope
• Apopleksi
• Ekstremitetsiskemi
• Paraplegi
• Oliguri
• Svekket eller manglende puls i a.carotis, axillaris eller femoralis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

hva er distributivt sjokk, hvilke tre typer sjokk er innenfor denne gruppen?

A

er når der det ikke er nok blodvolum i blodårene som følge av lekkasje.

anafylaktisk, septisk og nevrogent.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

hva er nevrogent sjokk

A

sjelden

er når nevrotransmittoerer fra sympatikus er forstyrret, og man ikke få en tilpasset fight og flight respons.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

hvilken annen tilstand kan man sammenlikne kardiogent sjokk med?

A

heftig hjertesvikt.

Hjertet klarer ikke pumpe nok blod til kroppens organer. Vanligste årsak er akutt hjerteinfarkt. Kan og komme ved rytmeforstyrrelse, overdose av kardiodepressive meds og ledningsforstyrrelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

behandling obstruktivt sjokk?

A

Behandle underliggende årsak, trykkavlastning, ABCDE, væskebehandlin, o2 evt ventrilasjonsstøtte. Ved mistange LE og lang transportvei vurdere heparin eller annen antikoagulantia.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

behandling kardiogent sjokk

A

sjokkleie (med mindre), forebygge hypotermi, grov venekanyle, væske, vurdere cpap, vurdere nitro, morfin, diazepam, atropin ved hypotensjon og puls høyere enn 70, furosemid ved mistanke lungeødem, stansberedskap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

hva er obstruktivt sjokk, hvilke andre tilstander kan gi dette?

A

Ikke nok blod som kommer til hjertet – manglende fylling.

LE, hjertetamponade og trykkpneumothoraks

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

hva kan sjokk sekundært medføre i andre organer

A

akutt nyre svikt, ARDS, koagulasjonsforstyrrelse, leversvikt, multiorgansvikt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Pneumoni behandling?

A

02 for metning over 94. Vurdere CPAP. Blodkultur med antibiotika. OBS på sepsis med SIRS og qSOFA. Vurdere væske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Symptomer pneumoni?

A

dyspne, feber, chills, brystsmerte og produktiv hoste

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva skjer i lungene ved pneumoni?

A

Alveolene fylles med væske og gir inflammasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

vHvilken vei er tyngst å puste med astma?

A

Ut fordi obstruksjon hindrer luft i å gå ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Nevn to typer supra ventrikulære rytmer?

A

Atrie flimmer og flutter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Nevn ventrikulære rytmer?

A

Ventrikkel takykardi (VT) og ventrikkel flimmer (VF)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hva er HIS DEBS?

A

Mnmonikk for årsaker til arytmier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hva betyr HIS DEBS?

A

Hypoksi, iskemi og irritasjon, sympatikus, drugs, elektrolyttforstyrrelse, bradykardi og strekk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hvordan ser QRS ut ved supraventrikulære arytmier (atrieflimmer og flutter)?

A

Er smalt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Hvordan ser QRS ut ved ventrikulær arytmi (VT og VF)?

A

Brede

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Hva er typisk årsak til venstre ventrikkel hypertrofi?

A

Ubehandlet hypertensjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Hva er typisk årsak til hypertrofi i høyre ventrikkel?

A

Kols

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Behandling hjertesvikt?

A

Symptomatisk med mål om å redusere stress på hjertet. anamnese, lytte etter væskelyder, bt – kan være skyhøyt eller lavt. Gi o2 om lav metning eller ved air hunger. Kapnograf for å bredre kunne oppdage ventilasjonssvikt. EKG. Mål å bedre gassutveksling og bedre cardiac output. Vurdere CPAP – vil redusere preload og venøs retur og bedre gassutveksling. Om bt over 100 – nitro – reduserer preload ved å virke vasodilaterende. Vurdere furix men dette er omdiskutert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Hva betyr kapnograf med haifinne-form?

A

Bronkospasme. Gir forlenget ekspirasjon, og dermed lenger tid på å kvitte seg med CO2.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Behandling kardiogent sjokk?

A

Leiring, meds mm? sjokkleie (med mindre), forebygge hypotermi, grov venekanyle, væske, vurdere cpap, vurdere nitro, morfin, diazepam, atropin ved hypotensjon og puls høyere enn 70, furosemid ved mistanke lungeødem, stansberedskap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Symptomer kardiogent sjokk?

A

Kald, klam, blek, rask resp., lavt bt, redusert bevissthet, urolig, engstelig. Lungestuvning, knatrelyder over lungene. Lav eller ingen diurese.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Hva er den vanligste årsaken til kardiogent sjokk? Hva er dette?

A

En ekstrem variant av hjertesvikt, med reduskjon i pumpefunksjonen slik at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppens organer. Årsak – akutt hejrteinfarkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Hvilke typer sjokk har man?

A

kardiogent, hypovolemisk, nevrogent, obstruktivt, septisk og anafylaktisk. «Hans Ole Kan Nesten Alle Sjokktypene»

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Komplikasjoner ulcus ventriculi og ulcus duodeni?

A

Blødning, perforasjon med peritonitt og innsnevring pylori

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Behandling ulcus ventriculi og ulcus duodeni?

A

Behandle infeksjon, speonere meds som gir magesår og gi meds som hemmer syresekresjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Symptomer ulcus ventriculi og ulcus duodeni?

A

svie øverst i abdomen, smerte som påvirkes av mat og sult. Nattlig oppvåkning. Melena og hematemese. Lav hb.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

EKG funn hjertetamponade?

A

Lav amplitude på QRS. Kan og få electrical alternas (?) – vanligst ved kronisk tamponade om mer skjelden ved akutt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Symptomer hjertetamponade?

A

Becks triade med hypotensjon, utstående halsvener og muffled hartsounds. Kan og få Kan i tillegg ha redusert eller ingen puls under inspirasjon. Kan ha kussmaulsk resp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Hva er den vanligste årsaken til anurisme? Risikofaktorer?

A

Aterosklerose valigste årsaker. Alder, hypertensjon, arv og røyking øker risiko – gjør årer mindre elastiske og er med på å gi aterosklerose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Ved hjertetamponade. Gir hypotensjon, utstående halsvener og muffled (?) hjertelyder.

A

Hvilkn tilstand ser man ofte ved beck´s triade? Hva er disse symotomene?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Hvorfor påvirker hypertensjon arteirer negativt?

A

Vil sammen med høyt kolesterol miste elastisitet. Aterosklerose er den vanligste årsaken til anurisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Hva er sammenhengen mellom anurisme og disseksjon?

A

Anurisme er en utvidelse av aorta, der risikoer er alder (mindre elastiske årer), arv, hypertensjon og røyking. Aorta vil kunne dilatere gradvis. Strekkes atreieveggen for langt kan den lekke eller ruptere. Om man får en ruptur kan blodet vandre mellom intima og adventitia og man får en disseksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Hva kan skje med arteriene til eldre?

A

Eldre har mindre elastiske årer, noe som medfører at de gradvis dilaterer. Gir anurisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

Hva skjer ved en aortadisseksjon?

A

Skade/svekkelse på intima som gir en rift slik at blod kan vandre til media, og ligger da mellom intima og adventitia.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

Symptomer aorta disseksjon?

A

akutt smerter sentralt i bryst eller rygg med utstråling til hals eller overekstremiteter, hypovolemisk sjokk, synkope, apopleksi, ekstremitetsiskemi, paraplegi, oliguri, svekket eller manglde puls i a.carotis, acillaris eller femoralis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

Hva kan forskjell i bt i armene indikere?

A

Kraftig bt fall i en av armene indikerer aorta disseksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

Symptomer torakal disseksjon?

A

kan stålen ned mot abdomen, eller brystsmerter samtidig med nevroligiske funn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
78
Q

Hvor kan torakal disseksjon brystmerte stråle?

A

Mot abdomen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
79
Q

Hva skjer ved aortaanurisme?

A

Er en utvidelse av aorta

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
80
Q

Hva heter aortas (aterier) sine tre lag?

A

Intima, media og adventitia

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
81
Q

Risikofaktorer aortaanurisme?

A

Alder, arv, hypertensjon og røyking

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
82
Q

Risikofaktorer spontanpneumothoraks?

A

Tynn ung mann, lungesykdommer. Røyking.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
83
Q

Hvorfor er trykkpneumothoraks farlig?

A

Man får økt trykk i thoraks, organene i medastinum forskyves og man får en medastinumforskyvning. Kan og få økt trykk på blodårer, og redusere venøs retur og preload og dermed lavt bt som kan gi sjokk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
84
Q

Symptomer spontanpneumothoraks? .

A

plutselig skarpe innsettende smerter og kortpusthet. Reduserte lungelyder. Forverring ved resp. Dyspne, takypne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
85
Q

Hva er og hva skjer kort fortalt ved spontanpneumothoraks, hvem?

A

Menn ca 20, tynne. Kommer plutselig uten traume. Er ruptur av lungeblære, gir luft i pleurahulen. Vil ved hvert innpust gi mer luft inn i hulrommer, gir lungekollaps.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
86
Q

Vanlige symptomer endokarditt?

A

langvarig feber, sepsisutvikling, redusert at, slapp, mindre apetitt, dyspne, hoste, nyoppdagede bilyder over hjertet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
87
Q

Symptomer perikarditt?

A

Skarpe smerter, kommer gradvis. resp.avhengige smerter. Generelle st-hevning i flere avledninger og PR depresjon Inspirasjon kan være smertefult. Kan ha feber, svakhet og fatigue.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
88
Q

Hvordan påvirkes perikarditt av sitteposisjon?

A

Bedres av å lene seg fremover, forverres av å lene seg bakover

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
89
Q

Hva er perikarditt?

A

Betennelse i hjerteposen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
90
Q

Behnadling perikarditt?

A

smertelindring med analgetika, nesaids og sterioide. Støttende behandling prehospitalt. Overvåkning, iv. Trenger ikke rushe inn til sykehus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
91
Q

Hva er endokarditt?

A

Inflammasjon i hjertemuskelen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
92
Q

Hvilken annen tilstand har liknende symptmer som LE?

A

Hva er anderledes? Pneumoni – vil her også ha feber og mindre akutt dyspne og smertedeby.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
93
Q

Klassiske symptomer LE?

A

Akutt insettende smerte og dyspne. Tørr hoste. Risikofaktorer for emboli, om årsak DVT – hovne legger. Takykardi. S1Q3T3.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
94
Q

EKG funn LE?

A

S1Q3T3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
95
Q

Hva kan være eneste funnet ved LE/PE?

A

Dyspne og lav metning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
96
Q

Hvilken tilstand kan PE gi sekundert?

A

Hypoksi. Kan ha negativ effet på blodforsyning til hjernen, og redusere GCS

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
97
Q

Hva kan man bruke memoniken PAPPA ved? Hva betyr det?

A

Ved brystsmerter; Perikarditt, AKS, pleumothoraks, LE, anurisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
98
Q

Hvilke typer celler består hjertet av?

A

Pacemaker, lednings og muskelceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
99
Q

Hva vil man se på EKG ved UAP under anfall?

A

St senkning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
100
Q

Hvordan er responsen på nitro ved UPA og NSTEMI?

A

Dårlig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
101
Q

Behandling AKS?

A

MONA

rask transport til PCI. Om mer enn 120 min trombolyse.

Morfin til smertefri,

oksygen om behov (Spo2 mindre enn 94),

nitro

asa.

Om behov gis kvalmestillende. Vurdere væskebehandling, særlig om nedreveggsinfarkt. Ikke nitro om viagra innen 24t. Overvåke EKG. Beredskap for stans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
102
Q

Hvilke diagnoser kan man ha ved brystsmerter?

A

Perikarditt, aks, LE, pleumothoraks, anurisme, aortadisseksjon, perforert magesår, gallesterin, myalgi, panikkangst, pneumoni, pleuritt, costafraktur mm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
103
Q

Komplikasjoner AKS?

A

Viktig med rask behandling for å minske skade på hjertevevet. AKS kan gi nekrose av hjertevev – hjertesvikt. Rytmeforstyrelse, kardiogent sjokk. Øker og risiko for embolier, kan gi slag, DVT og LE (pulmonal emboli).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
104
Q

Mulige årsaker bevissthetsendring generelt

A

Sukker, slag, sepsis og anfall

alkohol, acidose,

epilepsi, elektrolyttforstyrrelse, Endokrine endringer,

infeksjon, insulin,

opioider, andre meds/drugs,

uremi,

traume, tempendring,

slag, sjokk, sepsis, synkope, sub blødning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
105
Q

årsaker synkope

A

redusert blodforsyning til hjernen.
Hans Bjørn hansen disser veldig mc lee

Hjertet - arytmi/mi/klaffesvikt/stenose aorta/hypertrofi/anurisme

Blødning - subaraknoidal blødning

Hypoglykemi/hypovolemi

dehydrering

vasovagal refleks - økt aktivitet i vagusnerven.

meds - betablokkere

LE

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
106
Q

årsaker krampeanfall

A

ADE FHI TUSK

abscess, alko
diabetes
eclapsi

feber
hjernetraume
infeksjon, ideopatisk

Tumor
uremi
slag
kokain

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
107
Q

hva er egt svimmelhet, og hvor sitter sykdom?

A

Svimmelhet er et symptom, og stammer fra CNS eller likevektsorganet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
108
Q

hvilke årsaker gir sentral vertigo

A

Sentral vertigo kan skyldes slag (blødning eller iskemi), hjernerystelse, tumor, infkesjon, migrene, MS, toksiske stoffer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
109
Q

hvilke årsaker gir perifer vertigo

A

Perifer vertigo skydles forstyrrelse i likevektsorganet eller den 8 hjernenerven.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
110
Q

ved vertigo kan man ha nystagmus, hvor sitter ofte skaden da?

A

Kan ha nystagmus – skyldes forstyrrelse i hjertnestammen, likevekstorganet eller lillehjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
111
Q

hva kan være årsaker til akutt hodepine

A

Traume/blødning fra høyt bt - Sub blødning, temporalis artritt, migrene, meningitt,

Ved anamnese viktig å identifisere onsens, lokalisasjon og natur. Endring i syn? Lyssky? Feber? Kjent hypertensjon – blødning?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
112
Q

hva betyr ataxia?

Når kommer ofte dette symptomer?

A

tap av muskelkoordinasjon. gir ustabilitet.

Kommer ofte ved forstyrrelser i lillehjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
113
Q

hvile tilstander kan medføre økt ICP

A

om det blir for mye cerebrospinalvæske, eller om det blir problem å fjerne væsken.

Kan komme fra blødning eller ødem.

vil gjøre at hjernemassen presses mot foramen magnum og kan presse på resp.senteret. kan gi symptomer som ensidig dilatere pupill og bevistløshet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
114
Q

nedsatt bevissthet mnemonic

A

AEIOU-TIPS

A (alkohol, anafylaksi, AMI)
E (epilepsi, elektrolyttforstyrrelse, endokrine forandringer)
I (Insulin, infeksjon) 
O (opiater)
U (uremi)

T (traume)
I (interkranielt - infeksjon, blødning eller hypertensjon)
P (poison)
S (slag, sukker, synkope, sepsis)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
115
Q

endret nedsatt mental status mnemonic

A

SNOT

Slag, sukker, anfall og sepsis

Narkose - C02/opiater

Oksygen

Traume, temp, toksin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
116
Q

endret mental status mnemonic

A

SMASHED

Substrater - hyperglykemi, hypoglykemi, thiamin, sepsis

Meningitt og andre CNS infesksjoner

Alko

Slag, stimultanter

Hyper - hyperthyroidea, hypertermi. Hypotensjon, hypothyroidea, hypoksi

Elektrolyttednringeg, encefalitt (infeksjon i hjernevevet - hepatic, uremic, hypertensiv)

Drugs

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
117
Q

hvilke forandringer er hjernen sensitiv på?

A

temperatur, glukose og o2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
118
Q

hvilke to skalaer brukes for å vurdere bevissthethodeskade

A

AV(C)PU
GCS

Gsc ble tidligere benyttet for å vurdere hodeskade, men brukes nå også ved fall i bevissthet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
119
Q

hvilke tre elementer vurderer gcs

Hvor mange poeng er maks ved de ulike elementene?

A

Orienteringsevne - øyne - 4

kommunikasjonsevne - det verbale - 5

motorisk respons - bevegelse - 6

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
120
Q

tegn forhøyet icp

A

ikke kontaktbar og unilateralt dilatasjon av pupill

cushings refleks/triade - hypertensjon, bradykardi og uregelmessig resp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
121
Q

ved tap i bevissthet, hvilken måling skal alltid tas i følge nancy

A

Any patient with a sudden loss of consciousness will need a 12-lead ECG

(DEFG)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
122
Q

hvilke tre viktige reflekser påvirkes om bevisstheten påvirkes

A

blinkerefleksen, hoste og brekningsrefleksen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
123
Q

hva er ekspressiv afasi

hvilket område er rammet?

A

problemer med språkproduksjonen

om brocas området er påvirket
er hos de fleste på venstre hjereside

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
124
Q

hva er impressive afasi

hvilket område er påvirket

A

problemer med språkforståelsen

Wernickes område, er hos de fleste på venstre hjereside

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
125
Q

risikofaktorer hjerneslag type iskemi

A

Kommer fra en trombe eller emboli

Trombe dannes fra aterosklerose med hypertensjon og høyt kolesterol som risiko, embolidannelse fra endringer i blodstrøm som traume, operasjon, hormonelle forandringer, arytmier mm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
126
Q

hva heter området rundt en blodpropp ved hjerneslag

A

penumbra

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
127
Q

hvilken type hjerneslag er vanligst

A

iskemi vanligere enn blødning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
128
Q

risikofaktorer hjerneslag - blødning

A

er en arterie som sprekker

hypertensjon og blodfortynnende meds, aneurisme som sprekker (?)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
129
Q

hva kan skje sekundært til et blødnings hjerneslag som er dødelig

A

får økt icp, er vanskeligere å behandle enn iskemi der man drenerer

får hjernestamme herniering, og kan påvirke resp.senteret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
130
Q

konsekvenser økt ICP

A

bt kan reduseres fordi vevet presser på arteriene, og kan bli iskemisk.

hjernen kan herniere, presse på foramen magnum og kan gi tap av autonome funksjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
131
Q

ved hvilken tilstand brukes “time is brain”

A

hjerneslag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
132
Q

hvilke dagligdagse “ufarlige” funksjoner kan forverre et allerede høyt ICP

A

hosting, oppkast, tunge løft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
133
Q

hva er ønskelig systolisk bt ved økt icp

A

110-120

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
134
Q

hva skjer med arteriene i hjernen om nivået av co2 er høyt?

A

man får en vasodilatasjon - utvidelse av blodårer. gjør at mer blod får strømme.

vil gi mer blod til hjernen, men økt ICP

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
135
Q

hva skjer ved ICP om nivå av co2 synker

A

ved lavere nivå av co2 vil man få vasokonstriksjon - blodårene trekker seg mer sammen og man får mindre blod til hjernen. vil redusere icp.

Ved å da bedre ventilasjonen vil man redusere icp (bra), men man vil også redusere blodtilførsel til hjernen (dårlig)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
136
Q

hva er en tilstand som kan behandles og forebygge slag og tia

A

hypertensjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
137
Q

hva er den vanligste årsaken til at yngre besvimer, hva er den vanligste årsaken til at eldre besvimer. hvorfor besvimer man?

A

forstyrrelse i blodforsyningen til hjernen. fall i cerebral perkusjon.

Eldre - kardiogen årsak (ofte arytmi)

Yngre - vasovagal refleks

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
138
Q

hva ønsker man at pas skal gjøre på F i fast

A

be pasienten rynke på panne, blåse opp skinn, knipe øyne og smile

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
139
Q

hva er det man fysiologisk tester i F ved FAST

A

sjekke funksjonen til motorisk korteks og de nedadgående motoriske banene til muskulaturen

Oppblåste kinn forutsetter kontroll på leppemuskulatur. Kontroll over deler av leppemuskulatur kan opphøre ved hjerneslag.

Se etter hengende øyelokk eller manglende evne til å lukke øynene. Dette kan skyldes at nervebanene som forsyner muskulaturen rundt øyet er påvirket, tilhørende kjerne til nervebanen (nucleus fascialis/VII).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
140
Q

hvordan tester man A i FAST. hva skjenkes fysiologisk?

A

men sjekker sensorikk i ansikt, armer og bein - at det kan skjennes og at det føles likt. Ved kontroll sensibilitet sjekkes korresponderende deler oppadgående sensoriske baner og sensorisk korteks.

man tester og muskulatur ved at man ber pas klemme i armene, og trekke til og skyve i fra. gjør det samme på beinenen
Her sjekkes igjen motorisk korteks og de nedadgående motoriske banene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
141
Q

hva er dysartri?

A

tap av kontroll over talemuskulatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
142
Q

Hva er det man øsnker å skjekke på S og T i FAST

A

grov kontroll av pasientens kognitive status samt evnen til å forstå tale, prosessere informasjonen og forme tale.

Dette kan avdekke ulike former for afasi eller tap av kontroll over talemuskulatur, såkalt dysartri. impressiv eller ekspressiv afasi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
143
Q

hva er forskjell på afasi og dysartri?

A

Merk at begrepet dysartri betegner talevansker pga tap av kontroll over talemuskulatur mens afasi betegner tap av språklig prosseseringsevne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
144
Q

hva sjekker man ved nevrologisk pupilleksjekk

A

man sjekker størrelse, at størrelsen er lik mellom øynene. at pupillen man lyser inn i trekker seg sammen og at den andre også gjør dette (intakt indirekte lysrefleks). se at pupillene fasong er runde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
145
Q

hva er miose, når ser man ofte dette?

A

små pupiller

ved opiatintak og lesjoner i hjernestammen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
146
Q

hva er Anisokori, årsak

A

forskjell i pupillestørrelse, minst 1 mm

kan blant annet ses når nervefibrene som forsyner pupillenes kontraksjonsmuskulatur utsettes for trykk, eksempelvis hjerneblødning eller et aneurisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
147
Q

hvordan påvirker adrenalin pupillene

A

de dilateres

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
148
Q

hvilke preparater gir dilaterte pupiller?

A

entralstimulerende medikamenter som kan gi store pupiller er amfetamin og metamfetamin. Alkohol kan også gi noe forstørrede pupiller, men gir ikke store lysstive pupiller.

149
Q

hva indikerer intakt pupillerefleks fysiologisk?

A

En intakt pupillerefleks indikerer intakt signalgang fra øyet, ned til hjernestammen og tilbake til øynene igjen. Lesjoner andre plasser, eksempelvis hemisfærene eller cerebellum gir ingen påvirkning av denne refleksbuen.

150
Q

hvor i hjernen kan det tenkes at lesjonen sitter om man har Dobbeltsyn eller utfall av synsfelt ?

A

må tas alvorlig. Det kan skyldes manglende koordinering av øyemuskulatur og kan oppstå ved lesjoner i bakre kretsløp.

151
Q

hva er Propriosepsjon

A

Propriosepsjon er alle menneskers evne til å avgjøre sine egne kroppsdelers posisjon.

152
Q

hva tester finger nese testen, hvilken del av hjernen avdekkes om man har funn her?

A

Her testes blant annet lillehjernens funksjon. Ved å be pasienten lukke øynene sikrer man at pasienten ikke korrigerer muskelkoordinasjonen på bakgrunn av visuell informasjon, men gjennom oppadgående signaler om ledd- og muskelposisjon, såkalt proprisepsjon. Dette er signaler som skal behandles i lillehjernen. Manglende evne til å gjennomføre denne testen kan tyde på lesjoner i bakre kretsløp.

153
Q

hvilken del av hjernen testes ved å kontrollere gangen i nevrologisk undersøkelse?

A

avdekker ataksi - rykkete bevegelser

skyldes skade eller sykdom på lillehjernen og/eller dens forbindelser.

154
Q

hva er dysartri

A

problemer med å koordinere musklene for å snakke

Merk at begrepet dysartri betegner talevansker pga tap av kontroll over talemuskulatur

155
Q

hva er afasi?

A

problemer med sårkproduksjon eller språkforståelse, er tap av språklig prosseseringsevne.

156
Q

hva er ataksi?

A

rykkete gangbevegelse

157
Q

hvilke tester inngår for å teste dysmetri

A

finger nese test

fot på legg test

158
Q

hva er Facialisparese (Bells parese)?

A

asymmetrisk kontraksjon av
pannemuskulatur (tyder på perifer lesjon ved pareser i ansikt, dvs mistanke om Bells
parese)

159
Q

hvilken del av hjernen avdekker F og A (ikke sensorisk test)

A

Forutgående undersøkelser dekker hjernens fremre
kretsløp i grove trekk med tanke på lesjoner i motorisk korteks og nedadgående
baner i capsula interna.

160
Q

hvilken del av hjernen avdekkes ved sensorisk test ved A i fast

A

Grov sensorisk kontroll av ansikt samt over- og
underekstremiteter dekker sensoriske baner gjennom capsula interna og sensorisk
korteks.

161
Q

hva ønsker Finger-nese-test og hæl/skinnlegg-test å avdekke?

A

(begge undersøkelser med tanke på å avdekke

dysmetri og ataksi). Kan avdekke lesjoner i cerebellum og bakre kretsløp.

162
Q

ved en fullverdig FAST + pupille, ataksi og dysmertri, hvilke deler av hjernen testes?

A

Motorisk bark forran sentralfuren (del av forntallappen), sensorisk bark bak sentralfuren (del av parietallappen)

capsula interna

nedadgående
(motoriske) oppadgående (sensoriske) nervebaner

bakre kretsløp inklusive
cerebellum, hjernestamme og pupillerefleks.

163
Q

hva er spesielt med tanke på clusterhodepine og behandlingstiltak amb?

A

rammer ofte kun en side av ansiktet

kan ha god effekt av oksygen på maske, 15l full flow

164
Q

hva skyldes som regel spontane subaracnoidale blødninger

A

aneurisme som sprekker

165
Q

differensialdiagnoser hodepine + mnemnonic

A

MMMHH TPV

meningitt/encefalitt
migrene
medisinindusert hodepine
hjerneslag
hypertensiv krise

temporalisartritt
preeklampsi
vaskulære hendelser - disseksjon, aneurisme, arteriovenøse malformasjon og trombe/emboli

166
Q

vertigo er et symptom på sykdom hvor?

A

i CNS eller likevektsorganet

167
Q

hvilken tilstand kjennetegnes ofte med akutt innsettende hodepine som kjennes ut som hodet vil eksplodere, kan i dagene i forkant kjent på en mildere hodepine før den akutt blir verre.

A

subaracnoidal blødning

kan meldes som hjertestans med uregelmessig resp, med kramper pga heftig blødning

168
Q

akutt subaracnoidal blødning fra aneurisme som spontant sprekker behandling prehospitlat? vanlige funn?

hva må man være obs på om man velger å gi en spesiel medisin?

A

raskt inn til sykehuset, kontroll luftveier - kan trenge intubasjon. raskt til CT. sideleie om redusert bevissthet.

mål pulsfrekvens, resp.frekvens og bt. arytmefare
kan bli veldig bratykarde og hypertensive.

Har økt risiko for kramper - IV beredskap. benzo kan påvirke resp., viktig at pas ikke blir hypoksikse for dette vil forverre prognosen.

skal behandle kvalme og brekninger fordi dette vil øke icp

169
Q

hva kan være årsaker til sentral vertigo?

A

i CNS
Skal Ingen Hjelpe Bestefar Med Hoften, Eller Tror mange At tøys

Slag
Infeksjon, intoks
Hjernerystese
BPPV
Meniers
Hypotensjon
Elektrolyttforstyrrelse
Tumor
Migrene
Arytmier
Toksiner
170
Q

hvis man har hjerneslag med eneste symptom er akutt svimmelhet, hvor vil skaden mest sannsynlig sitte

A

i bakre kretsløp

171
Q

kjennetegn BPPV

Hva lindrer

A

kan være plutselig innsettelse, blir kvalm og svimmel spes om man beveger på hodet. Kommer i episoder. Kan få nystagmus mot det øret som er affisert.

Lindres av å ligge helt i ro

172
Q

Årsak BPPV

A

krystaller løsner, setter seg ofte på bakre semisirkulære kanalene.

173
Q

forutsetninger for normal bevissthet

A

glukose, temp, o2 og sirkulasjon

174
Q

i hjernestammen sitter senteret som holder oss bevist ved hjelp av nedadgående motoriske og oppadgående sensoriske signaler. Er også dette senteret som vekker oss om noen rister i oss når vi sover, eller at man reagerer på smertestimuli selv om redusert bevissthet. hva heter dette?

A

retikulærsubstansen

175
Q

hva skal man alltid mistenke som årsak til nyoppstått forvirring hos eldre

A

infeksjon

176
Q

hva er penumbra?

A

området som rammes av hjerneslag, men som kan reddes om man reetablerer blodforsyning.

177
Q

hvilken bildediagnostikk brukes ofte ved et wake up stroke

når kan man ikke bruke denne typen bildediagnostikk?

A

MR fremfor CT

Kan normalt ikke ta mr om pas har innoperert noe metal

178
Q

hva er wake up stroke

A

pas våker med symptomen, kan ikke angi oppstarttidpunkt.

179
Q

hva er tidsindikasjonen på oppstart av trombolyse ved hjerneslag

A

mindre enn 4,5t

180
Q

behandling iskjemisk hjerneslag

A

trombolyse og eller trombektomi

181
Q

behandling iskjemisk hjerneslag

A

o2 om spo2 under 95, ønsker 95-97%.

bt minimumm 120mmHg systolisk for å ivareta nok cerebral perfusjon.

Ønske hodeleie 15-30 grader,

den friske sidne ned om sideleie.

Hospitalt ønsker man ikke for høyt bs – gir insulin om bs over 10.

Temp over 37,5 får paracetamol. Feber vil øke metabolismen, og man mangler oksygen som er viktig ingrediens.

Behandle krampe og brekninger – øker ICP.

182
Q

hvordan regner man matematisk ut cerebral perfusjon

A

cerebral perkusjon = CPP

CPP = MAP - ICP

183
Q

hva er viktige elementer i anamnesen av hjerneslag

A

debutidspunkt / ev når var pas senest sett frisk?

om pas står på antikoagulatia

184
Q

hva er absolutte kontraindikasjoner for å gi trombolyse

A

INR over 1,7

om bruk av DOAK (finnes meds som kan brukes om man står på pradaxa)

om intrakraniell blødning

økt blødningtid

om ferske infarktbehandling i ormrådet som forsynes av a cerebri media,

betydelig hodetraume eller om kirurgi i CNSmindre enn 3 mnd siden,

om systolisk bt over 185 som ikke lar seg behadle og eller diastolisk 110,

aortadisseksjon,

akutt pankreatitt,

bakteriell endokarditt.

185
Q

hvor høy skal NIHSS score være før man tilbyr trombektomi, når best resultat

A

minimum over 6, bør være over 10

186
Q

hva er PNES

A

psykogene non epeleptic seizure

er ikke epileptisk aktivitet i hjernen - er andre årsaker men er ikke simulering. utløses gjerne av stress og vanskelige situasjoner. Mange har gjerne epilepsi i tillegg.

kan utløses av PTSD, misbruk, familier vanskelige forhold, kroniske sykdom, utviklingsvilinghemning.

187
Q

årsak epilepsi

A

noen ideopatisk/primær og uten kjent årsak

noen kommer sekundært f.eks. etter meningitt, slag, operasjon i hjernen mm

188
Q

hva heter det nevrotoksiske stoffet som kan hope seg opp om man opplever kramper?

A

glutamat

189
Q

hva er den vanligste krampetypen man rykker ut på

A

GTK - generaliserte tonisk-kloniske kramper

190
Q

hvordan er kroppen i klonisk og tonisk fase?

A

Tonisk = spent muskulatur. Klonisk = rykming

191
Q

hva er fokale anfall, hvorfor er det viktig å stoppe disse?

A

anfall som kun rammer deler av kroppen

må stoppes fordi de kan spre seg til resten av kroppen.

192
Q

ved en nevrologisk undersøkelse, hva ser man ofte etter før man starter på FAST

A

om blikkdeviasjon

193
Q

hva kan fremprovosere kramper - senke krampeterskelen

A

ekstrem søvnmangel, infeksjoner, hypoglykemi, toksiner, avstinenser, hypertermi

194
Q

hvilke kroppslige konsekvenser ser man om man får kramper

A

hypoksi, økt laktat, økt bs, acidose og hypertermi

195
Q

hva kan gi kramper?

A

ukjent, vaskulære hendelser, følge av CNS ingrep, følge av traumer, hypoksi, hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelse, intoks, eklampsi og tumor

196
Q

hva er frykten når man begynner å gi større mengder benzo?

A

resp.depresjon/stans

197
Q

hva er fryktede kroppslige konsekvenser om pas får status epileptikus

A

Får opphopning av nevrotoksiske stoffer,

anaerob forbrenning,

fare for arytmier og

hjerneødem,

hypoksi

198
Q

hva er reversibel årsaker til epilepsi som kan behandles om anfallet ikke stopper?

A

hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelse, intoks, eklampsi

199
Q

behandling pågående kramper

A

abc, benzo – om ikke respons innen 1 min ny dose – helst iv. 100% oksygenmaske. Benso kan gi resp. Depersjon eller stans så må passe på. Kapongraf kan derfor være nyttig.

200
Q

hva er stigen med medikamenter ved epilepsianfall som ikke stopper

A

benzo - antiepleptika - narkose

201
Q

hva er SUDEP

A

plutselig død hos person med epilepsi. Oppstår enten under anfall eller som følge av anfall. Risikofaktorer – hyppig GTC, dårlig anfallskontroll, dårlig compliance epileptika og hyppige og behandlingsresistente anfall. Antar at anfallet påvirker hjernestammen, påvirker luftveier/resp og evt gir arytmier.

202
Q

når får man langtidskonsekvenser av status epileptikus ved GTK og fokale anfall?

A

Ved GTK vil man etter 30 min få langtidskonsenkvenser. Ved fokale anfall med påvirket bevissthet får man langtidskonsekvenser etter 60 min.

203
Q

behandling postiktalt

A

om nedsatt bevissthet – sideleie, overvåke resp og auskultere lunger – aspirasjon?. Måle spo2, puls, bt, temp, bs, evt etco2.

204
Q

hva er synangisme

A

når stoffer forsterker hverandre, f.eks. alko og rusmidler

205
Q

hvilke tre strategier har man mot behandling av intoks

A

kan øke eliminasjonen, redusere opptak (ventrikkelskylling, kull og brekkmidler) eller bruke antidot

206
Q

ved hvilke stoffer brukes gjerne ventrikkelskylling, innen hvilken tid bør dette gjennomføres

A

bør skje innen 2t min, gjøres f.eks. med stoffer som forsinker tømming av magen som antikolinergika og opioider og trisykliske antidepressiva

207
Q

ved hvilke stoffer brukes gjerne medisinsk kull, ved hvilke stoffer funker kull dårlig, innen hvilken tid bør dette sje?

A

virker bra med de fleste legemidler og planter,

fungerer dårlig med små ioner som litium og væske

gis innen 4t som hovedsak

208
Q

ved hvilke stoffer brukes brekkmiddel, når brukes dette ikke? hva er tidsrommet dette bør skje innen

A

ikke ved etsende stoffer, alkaliske stoffer og stoffer med stor aspirasjonsfare,

brukes innen 2t/1t med flytende stoffer
- virker innen 30 min

209
Q

hva er toksidrom

A

Et toksidrom er en samling av symptomer og tegn som er karakteristisk ved eksponering for ulike agens

210
Q

hvilke 5 toksidromer har vi lært om

A

Antikolinergergt, kolinergt, sentralstimulerende, sedativt og opiat.

211
Q

Hvordan er puls, resp, hud, pupiller, tarmlyd og temp ved antikolinergergt toksidrom

A

Puls – takykard,

resp – ingen endring,

pupiller – store,

hud – knusk tørr,

tarmlyd – redusert og

temp - varm

–> blir varm og knusk tørr

212
Q

eksempler på antikolinerge stoffer - hvordan påvirker dette nervesystemet?

A

Hemmer parasympatikus,

anti psykotika, mange antidepisiva, antihistamina, sopp, planter. F.eks. atrovent, atropin

213
Q

Hvordan er puls, resp, hud, pupiller, tarmlyd og temp ved kolinergt toksidrom

A

Puls – bradykard,

resp – fuktig,

hud – svett,

pupiller – små,

tarmlyd – økt,

ingen endring temp

–>Blir veldig fuktig

214
Q

hvordan påvirker kolinerge stoffer nervesystemet. eksempel stoffer

A

Kolinergt - hemmer symptaikus,

nervegass, nikotin og sopp.

215
Q

eksempler på sentralstimulerende meds

Hva er behandling

A

Sentralstimulerende: amfetamin, kokain, MDMA/ecstesy. Hallusinasjon.

benhandling er benzo og nedkjøling

216
Q

Hvordan er puls, resp, bevissthet, hud, pupiller, tarmlyd og temp ved sentalstimulerende toksidrom

A

Puls – takykard,

resp – rask,

hud – veldig svett,

pupiller – store,

tarmlyd – økt,

temp økt – paracet vil ikke hjelpe,

bevissthet – fra lett aggert til rabiat – er motorisk urolig

–> varm i kroppen

217
Q

sentralstimulerende øker kroppens temp., hvilke negativ effekt har dette

A

har høy dødelighet, hypertermi og muskelarbeid gir en ond sirkel med acidose og rabdomyolyse med påfølgende hyperkalemi.

218
Q

Hvordan er puls, resp, bevissthet, hud, pupiller, og temp ved sedative toksidrom

Eksempler meds

A

Puls – både opp og ned, resp – nedsatt, hud –uendret, pupiller – store, ingen endring temp og tarmlyd, bevissthet – nedsatt

benzo, GHB

219
Q

Hvordan er puls, resp, bevissthet, hud, pupiller, tarmlyd og temp ved opiat toksidrom

A

Puls – påvirkes ikke direkte men ofte litt nedsatt,

resp – nedsatt frekvens,

hud –ikke direkte påvirket men finner disse pas ofte ute så derfor kalde

, pupiller – små,

bevissthet – nedatt,

lav tarmlyd,

ingen direkte endring temp

220
Q

praktisk behandling sentralstimulerende

A

prøve å deeskalere
om spytte prøv å gi o2 maske - unngå hypoksi.

prøve å sedere med benzo, midazolam er vannløselig og virker derfor bedre enn annen benzo. LA - ketamin

221
Q

hvorfor trenger intoks med alko ikke så lang observasjonstid

A

fordi raskt opptak, man når derfor raskt maks dose og deretter reduseres det

222
Q

farer alkointoks

A

er doserrelatert CNS depresjon med resp.depresjon

fare for aspirasjon. fare for hypoglykemi og hypotermi.

223
Q

hvilke reseptorer virker ghb på

A

ghb og gaba

224
Q

hvordan er bevissthet ved ghb

A

flukterende, kan ha gcs 3 med behov for bagging, deretter bevist og agerende

225
Q

kontraindikasjon aktivt kull

A

Effektivt ved de fleste molekyler, mindre effektivt ved små ladede stoffer.

Kontra:
ved Stor aspirasjonsfare
• kontraindisert etter inntak av etsende stoffer og stoffer der hovedproblemet er gastrointestinal irritasjon (vaskemidler m.m. ) eller aspirasjon (white spirit, tennvæske, lampeolje, bensin o.l.).

226
Q

hvorfor skal man ikke holde fast pas på sentralstimulernede drugs som er i agitert delirium

A

Hypertermi og muskerlarbeid acidose
og rabdomyelyse med påfølgende hyperkalemi. Noen rusmiddler gir
vasokonstriksjon i tillegg.

–>Fastholdelse gir risiko for forverring av
dette og hypoksi Hjertestans

227
Q

ved behandlingstrengende bradykardi ved ghb intoks, hvilket legemiddel kan man gi

A

atropin - hemmer parasympatikus

228
Q

behandling ghb intoks

A

vurdere intubasjon om ufri luftvei.

Hypotensjon korrigeres ofte greit med væskebehandling.
• Gi atropin 0,5 mg langsomt i.v. ved behandlingstrengende bradykardi.
• Gi diazepam ved kramper.
• Førstevalg ved agitasjon er diazepam.

229
Q

ved hilsen type skade må men utøve spesiell forsiktighet rundt bruk av flumazenil

A

om hodeskade ikke kan utelukkes. flumazenil øker icp

230
Q

hva er Cyanokit antidot mot

A

Cyanokit er et antidot til behandling av kjent eller mistenkt cyanidforgiftning i alle aldersgrupper.

231
Q

behandling karbondioksid CO intoks

A

o2 på maske, til trykktank

obs falsk høy spo2

232
Q

hva er mnmonicen DUMBELS brukt for å beskrive. hva står bokstavene for?

A

ved symptomer kolinergt toksidrom

Diarrhea,
Urination,
Miosis [constriction of the pupils]/muscle weakness, Bradycardia/Bronchospasm/Bronchorrhea [discharge of mucus from the lungs],
Emesis [vomiting],
Lacrimation [excessive tearing of the eyes],
Seizures/Salivation/Sweating

233
Q

hvilken del av hjernen påvirker alkohol

A

frontallappen

234
Q

symptomer alkoabstinens

A

such as hypertension, tachycardia, vomiting, hallucinations, and delirium tremens

( Øker risiko for fall – sub blødning, mageblødning, pancreatitt, hypolykemi, lungebetennelse, brannsør, hypotermi, anfall, arytmi, kreft)

235
Q

behandling alko intoks

A

Vurder 02 og bagging. IV. EKG. BS.

fare for aspirasjon, hypoglykemi og hypertermi

236
Q

hvilket medikament brukes som anfallskupering ved alkoholabstinens

A

benzo

237
Q

hva øker sentralstimulerende midler (kokain, meth, mdma) mengden av i cns?

A

katekolaminer

gir hypermetabolic aktivitet

238
Q

hvilke stoff øker kokain mengden av i kroppen

A

Cocaine enhances the release and activity of neurotransmitters in the body, including norepinephrine, dopamine, and serotonin.

When the effects of cocaine wear off, the user experiences a so- called crash, which is characterized by depression, irritability, and exhaustion. Fordi mangler active og tilgjengelige nevrotransmittorer. Noen tar derfor alcohol, benzo eller herorin for å slippe å kreasje.

239
Q

hva er farlig ved misbruk av benzo med tanke på mengde meds man må ta for å få effekt på sikt

A

Misbrukere oppnår tolerance, og må ha større dose for å få psykologisk effect, mens den kroppslige effekten er uforandret.

240
Q

hva er forskjell på opiat og opioid - eksempler på meds

A

. Opiat er fra opiumsplanten (f.eks. morfin), mens opioid er den syntetiske fremstillingen (fentanyl, tramadol mm).

241
Q

hvordan vil overdose med opiater påvirke mengde co2 i blodet?

A

men får hypoventilasjon, noe som øker mengden co2. kan gi respiratorisk acidose.

242
Q

hvordan virker cyanid på cellenivå

A

Cellene mister evnen til å ta opp oksygen og kvitter seg heller ikke med karbondioksid. Dette gir energimangel og acidose, og det vil raskt oppstå livstruende effekter. Acidose oppstår fordi anaerob metabolisme gir opphopning av laktat (melkesyre).

243
Q

hva skjer i pancreas ved diabetes type 1

A

er en autoimmun destruksjon av beta-cellene

244
Q

hva er LADA

A

LADA: Latent autoimmune diabetes in adults

245
Q

hva skjer i kroppen ved diabetes type 2 kort

A

utvikler insulinresistens

246
Q

hva skjer i kroppen ved lite insulin - hyperglykemi

A

større mengde glukose i blodet, økt muskelnedbryting, økt nedbryting av fettsyrer som gir ketoner og Økt glukogneogenese og glykogenolyse

247
Q

hva skjer med kalsium ved hypeglykemi

A

Kalium transporteres ut av cellene → Hyperkalemi/normokalemi, men
intracellulær hypokalemi

248
Q

hva heter tilstanden om man får veldig høyt bs og har diabetes type 2

A

Hyperosmolært koma

får endret mental status

249
Q

funn ved hyperglykemi

A 
Hypotensjon 
● Tachycardi
● Tegn til dehydrering
● Redusert bevissthet
● DKA: Hurtig, dyp respirasjon (Kussmal respirasjon), aceton ånde
● Elektrolyttforstyrrelser:
○ Hyperkalemi → Forvirring, muskulær svakhet, pareser, paralyse, hjertearytmi, uro og forvirring. 
EKG forandringer
250
Q

hvorfor skal pas med hyperglykemi ikke ha insulin prehospital

A

Ved DKA skal pasienten ikke ha insulin prehospitalt grunnet fare for å utvikle hypokalemi og
fordi for raskt fall i blodsukker og s-osmolalitet øker risiko for hjerneødem.

251
Q

prehospital behnaldin hyperglykemi

A

● Primærundersøkelse: ABCDE → Iverksette tiltak her
● Sekundærundersøkelse: Måle blodsukker, anamnese
● Væskebehandling:
○ Hypovolemisk sjokk: Væskestøt
○ Ellers: 10-15 ml/kg/time første 1-2 timene
○ Om våken: drikke vann
● Monitorere evt. T-bølgeavvik mtp. hyperkalemi
○ Gi tilbakemelding til AMK. Behandling skal skje på sykehus under hjerteovervåkning.

252
Q

hvorfor stiger blodglukosen om man mangler insulin?

A

fordi glukose ikke kommer inn til cellene

253
Q

symptomer ketoacidose

A

Ketoacidose → Magesmerter, kvalme +

kompensatorisk respirasjon - urtig, dyp respirasjon (Kussmal respirasjon), aceton ånde

254
Q

symptomer hyperosmolært koma

A

Endret mental status

255
Q

hva produseres i binyremargen

A

Katekolaminer (adrenalin, noradrenalin)

256
Q

hva produseres i binyrebarken

A

Aldosteron: Renin-angiotensin systemet
○ Kortisol
○ Androstendion

257
Q

hvilken tilstand gir binyrebarksvikt

A

addison

258
Q

symptomer addison, husk to hormoner

elektrolyttfunn

A
  • Kortisolmangel: Tretthet, vektnedgang, muskel- og leddsmerter, redusert apetitt, magesmerter,
    økt pigmentering, psykiatriske symptomer, redusert libido
    ■ Aldosteronmangel: Ortostatisk BT-fall, svimmelhet, salthunger

■ Funn:
Hypotensjon, hypoglykemi
hyponatremi, hyperkalemi, hyperkalsemi,

259
Q

årsak sekundær binyremargsvikt

A

Sekundær binyrebarksvikt:
○ Mangel på ACTH fra hypofysen → kortisol mangel eller Bråseponering av eks. predisolon

○ Symptomer: Kun kortisolmangel

260
Q

symptomer addison krise, årsaker

A

økt stress, infeksjon, feber, brå seponering av kortisol, traume, kirurgi

Svakhet, tretthet, forvirring, bevissthetstap, hypotensjon/hypotensiv sjokk, hypertermi, alvorlig
kvalme og oppkast

261
Q

behandling addison krise

A

rask transport, abc, korrigere væske, korrigere hypoglykemi

overvåk med ekg

262
Q

symptomer hyperthyroida

A

økt t3 og t4 - økt stoffskifte og metabolisme

Kardiovaskulært: Sinustachykardi, atrieflimmer, økt pulstrykk
○ Økt metabolisme: Vekttap, varmeintoleranse
○ Nervesystemet: Irritabilitet, humørsvingninger, søvnproblemer, skjelvinger
○ Mage/tarm: Diare, matlyst, tørste,
○ Hud: Svette, håravfall, ødemer
○ Thyroida: Struma
○ Øyne: Oftalmopatit/Exoftalmus

263
Q

symptomer (4) og behandling prehospital av Tyreotoksisk krise

A

Symptomer som hypertyreose,
glidende overgang
○ 4 hovedmanifestasjoner: Feber,
supraventrikkulær tachycardi (med eller uten
atrieflimmer/hjertesvikt), GI-symptomer
(kvalme, oppkast) og endret mental status

Håndtering:
○ ABC → Rask transport til sykehus
○ Krever rask behandling ved MIO (medisin intensiv overvåkning)

Årsak: Infeksjon, andre alvorlige sykdommer
og traume, thyroideakirurgi, etter
undersøkelser med jodholdig kontrast, etter
radiojodbehandling

264
Q

hvilken Tilstand kan oppstå etter langvarig, udiagnostisert lavt stoffskifte og som følge av en eller annen stressituasjon

A

Myxødem koma

gir svekket bevissthet, lav kroppstemperatur og andre symptomer som følge av langsommere funksjon i mange organer

265
Q

symptomer myxødem koma

A 
Symptomer: 
○ Hypotermi og redusert mental status 
○ Myxødem
○ Respirasjonssvikt, bradykardi, hypotensjon, perikardvæske
○ Hyponatremi, hypoglykemi.
266
Q

behandling myxødem koma

A

ABC:
■ Ofte behov for oksygentilskudd og respirasjonsstøtte
■ Hypotensjon: IV væske,
■ Hypotermi → Oppvarming
○ Unngå sedativa og medikamenter som påvirker CNS

267
Q

hvilke typer problmer kan man få i forbindelse med GI

A

Blodtilførsel - blødning og blodpropp

Syre i magen - sårdannelse

Peristaltikk - obstruksjon

Mikrobiota - infeksjon

Tarmens immunsystemet - immunmelierte tarmsykdommer

268
Q

hvilke elementer kan man ofte finne i en primærundersøkelse av GI

A

Klinisk undersøkelse

A - luftveier - oppkast

B - resp. Oppkast i luftveiene - aspirasjon

C - Sirkulasjonn - diare eller blødnign

D - bevissthet - bukspyttkjertel (diabetes - hypo eller hyper) og lever (leversvikt, skrumplever)

269
Q

hva er den farligste øvre gi blødningen?

A

øsofagus varicer blødning

270
Q

hva er forskjellen på Mallory-Weiss Syndrome and Boerhaave Syndrome

A

To summarize, forceful vomiting that results in a tear in the esophagus near the stomach thatdoes notgo entirely through the esophageal wall is Mallory-Weiss syndrome. Forceful vomiting that results in a tear in the esophagus that extends entirely through the esophageal wall, creating a hole, is Boerhaave syndrome.

Mallory: In this condition, the junction between the esophagus and the stomach tears, causing severe bleeding and potentially death.

Boerhaave syndrome: occurs
during vomiting. In this case, the esophagus tears longitudinally and the tear travels entirely through the wall of the esophagus. This creates a passage for blood, air, and food out of the
esophagus into the mediastinum

271
Q

hva kan gi blødning - melena

A

anal fistler

hemorider

272
Q

hva kan gi øvre blødning

A

oppkasttilstander, øsofagus varicer, magesår, gastroenteritt, mellomgulvsbrokk og refluks sykdom.

273
Q

undersøkelse av akutt abdomen

A

ABC, sampler, fokusert fysisk undersøkelse av fire kvadranter

oppkast, kvalme, diare, melena, hematemese, obstipasjon?

Truet luftveier? Hypotensjon? sjokkutvikling - hypovolemisk eller septisk?

274
Q

hvordan påvirker histamin blodårer

A

Histamin gir en vasodilatasjon i kar og man få en lekkasje av plastmaproteiner. tmp synker og man får hypotensjon. i koronarateriene vil histamin gi konstirksjon.

275
Q

hvilken stilling bør en anafylaktisk person ha ved transpont

A

ambulanse: bør ligge pga fare for bt-fall. kan stanse. bedre vena cava og høyre ventrikkel.

ev heve fotenden.

276
Q

symptomer anafylaksi

A

-Plutselig symptomer fra hud eller slimhinne (generell urtikaria, kløe, rødhet, hovne lepper, tunge eller drøvel).

• Plutselige symptomer og tegn på respirasjonsproblem (stridor, hveselyser, hoste, pusteproblemer, hypoksemi)

• Plutselig redusert blodtrykk eller symptomer på svikt i blodforsyning til organer (kollaps, inkontinens)
Voksne; systolisk BT mindre enn 90 mmHg eller større enn 30 % reduksjon fra pasientens vanlige trykk.

• Plutselige gastrointestinale symptomer (magesmerter, oppkast)

277
Q

hvordan vil betablokkere og ace hemmere påvirke en anafylaktisk/alleregisk reaksjon?

A

vil redusere fysiologiske kompensasjonsmekanismene og redusere effekten av arenalin.

278
Q

hvorfor er barn en risikofaktor ved allergiske reaksjoner

A

mindre reserveresarouarer

279
Q

hvorfor er eldre en risikofaktor ved allergiske reaksjoner

A

dårligere kompensasjonsmekanismer + står ofte på meds som betablokkere og ace hemmere som vil bidra til å vil redusere fysiologiske kompensasjonsmekanismene og redusere effekten av arenalin.

280
Q

hvilke tre mediterer er sentrale å huske som grisettes av mastceller ved eksponering av antigen, allergen, på ige antistoff reseptorene på mastcellen

A

histamin
leukotriener
arachidonsyre - cytokiner og prostaglandiner

281
Q

hvorfor bør anafylaksipasienter observeres?

A

bifasisk reaksjon. Andre fase kan oppstå alt fra 2-20 etter første reaksjon → anbefalt observasjonstid på 24 timer

282
Q

hvilke inhalasjonsmeds kan gi om man har allergi med påvirkning av lokal reaksjon i luftveiene

A

Inhalasjonsmedikamenter (beta2-
stimulator+antikolinergikum) kan gis ved lokale
reaksjoner i luftveiene.

283
Q

hvilken type immunglobin dominerer ved vaksine?

A

igM - langsomme antistoffer ved en primærrespons

igG - hurtige ved en booster-revaksine

284
Q

hva er faktorer som er tilstede for at man skal bli smittet? smittesirkelen

A

smittestoff - smittekilde - smitteutgang - smittemåte - smitteinngang - smittemottager

285
Q

hva skjer i kroppen når sepsis utvikles

A

all infeksjon gir lokal inflammasjon med kardilatasjon og økt permeabilitet . ved sepsis blir inflammasjonen systemisk, og karlekkasjen skjer systemisk. veske vandrer systemisk fra blod til vev og gir ødemer og hypovolemi

hjertet kompenserer med å øke frekvensen, men man vil etter hvert få vevshypoksi.

hypoksi i vev gir anaerob metabolisme, laktat og metabolsk acidose

resp vil prøve å kompensere og øker frekvensen. ødem i lungene vil forverre hypoksien

286
Q

kroppslige konsekvenser av sepsisutveksling

A

ødem i lungene - forverrer hypoksien

hjertets pumpeevne svekkes, gir mindre mv og dermed mindre bt

mindre urinproduksjon

nedsatt eller endret bevissthet

aktivering av koagulasjonssystemet - kan gi tromber og økt blødningtendens

287
Q

prehosp behandling sepsis

A

Sikre og overvåke ABCDE, gi O2, etablere IV tilgang/IO, starte væskebehandling

rask TRANSPORT

Ved lang transportid eller er veldig medtatt bør antibiotika startes, bør ta en blodkultur. ring en venn.

288
Q

symptomer meningitt

A

Tidlig ofte uspesifikke symptomer med feber med frysninger, hodepine, kvalme og oppkast, nedsatt at. kan utvikle seg raskt. andre symptomer er kernigs tegn og brudcinsisk tegn, lyssensitiv, kramtper. Barn kan ha få symptomer.

289
Q

prehospital behandling meningitt

A

se etter spesifikke tegn som nakkestivhet, endret mental status, petekkier, kvalme, hodepine og feber. ved mistanke om meningitt skal pas rasket mulig til sykehus

overvåke abcde, gi 02, iv væske og krampeberedskap. ved mistanke om meinngkoksykdom (med petekkier), der pas er medtatt og lengre enn 30min transport pmå antibiotika startes prehospital.

290
Q

hvem smittes oftest av rs virus

A

eldre, barn og immunkomprimerte

291
Q

behandling rs virus

A

typiske sympmer er økt resp, feber, våt hoste og betydelig respirasjonsarbeid. inndragninger og forlenget ekspirium. apenoel. fine knitrelyder og pipelyder ved auskultasjon. hypoksi.

292
Q

behandling rs virus

A

ro, o2, lett syg av slim fra nese og munn, ikke anbefalt med inhalasjon, rask transport med maske-bag beredskap.

293
Q

eksempler virus med dråpesmitte

A

rs, meningitt, monokluose, kikhoste, influensa,

294
Q

hvilke kjønnssykdommer er underlagt smittevernloven og krever smittesporing

A

hiv, gonore, syfilis, klamme og hepatitt a-c

prehospitalt mest støttende behandling

295
Q

behandling gonore

A

antibiotika

296
Q

behandling syfilis

A

penicilin

297
Q

hva er transmisjonsraten ved stikkskader med pas med hepatitt b

A

Transmisjonsraten etter stikkskade med smittet blod regnes til 10-­30 %.

298
Q

hva er transmisjonsraten ved stikkskader med pas med hiv

A

Transmisjonsraten ved stikkuhell er beregnet til ca. 0,3%.

299
Q

hva er en av de vanligste årsakene er levertransplantasjon

A

hepatitt c som er blitt kronisk - gir leverfibrose og kan gi levercirrhose med økt risiko for øsofagusvaricer

300
Q

hva er en fryktet akutt komplikasjon til hepatitt C

A

varicerblødning,

også ofte sett ved alkoholisme

301
Q

prehosp behandling varicerblødnign

A 
ABC! 
­Etabler i.v tilgang! 
­Informer behandlende enhet!
­Pas. Vil kaste opp! – Sittende ­
posisjon eller sideleie! 
­Rask transport!
302
Q

årsak øsofagusvaricer

A

økt trykk i vena portae, årsak økt trykk er ofte levercirrhose som gir stiv lever. dette vil øke motstanden mot blodstrømmen som kommer fra vena portae

303
Q

hvordan virker hiv ødeleggende

A

ødelegger CD4 t-celler. disse koordinerer og forsterker immunologkse reaksjoner. antall cd4 celler vil gradvis synke og gi immunsvikt.

304
Q

hvordan smitter hiv

A

smitter gjennom sekuell kontakt og blod

305
Q

symptomer syfilis

A

gir sår uten smerte som ikke gror

tre stadier

306
Q

hvor mange av de som bli infisert med hepatitt c blir kronisk bærer

A

20-­50% av de smittede vil spontant kvitte seg med viruset, vanligvis innen et år etter smitte. Resten, kronisk infeksjon!
• Kronisk hepatitt C fører til leverfibrose og leverkreft. Kronisk hepatitt C infeksjon er en av de største årsakene til levertransplantasjoner.

307
Q

hvordan smitter hiv

A

Smitter gjennom seksuell kontakt og blod.

308
Q

når blir hiv til aids

A

Når CD4 tallet blir lavt nok har pasienten per definisjon AIDS.

309
Q

hva har hiv aids pasienter økt risiko for å få

A

opertuniske infeksjoner og infeksjoner generelt. har nedsatt immunforsvar. derfor viktig med gode smitterverrutiner for å ikke smitte de

310
Q

tiltak/behandlin gastroenteritt / norovirus

A

Tiltak som paramedic: Symptomatisk, IV. Væske, unngå smitte med hansker og god håndvask!! Munnbind! Ved pågående diare og/eller oppkast brukes også gul smittefrakk.

311
Q

hvilken tilstand kan gi Hydrofobi - redsel for vann, Gradvis økende pareser og koma.

A

rabisinfesjon

312
Q

hvilken annen tilstand kan meningitt utvikle seg til

A

sepsis

313
Q

symptomer meningitt

A

–> spesifikke symptomer: Nakkestivhet, endret mental status, petekkier, kvalme, hodepine, feber?

feber med frysninger, hodepine, kvalme og oppkast, redusert allmenntilstand.

Ca 50%: Petekkier- kan være et tegn på utvikling av sepsis.
Andre symptomer:
-Kernigs tegn og Brudzinskis tegn
-Lyssensitivitet
-Mentale endringer – delir, forvirring, agitasjon
-Kramper
Barn kan ha lite karakteristiske symptomer!

314
Q

hvilen type sjokk er sepsis

A

Septisk sjokk er et distributivt

sjokk.

315
Q

hva heter stoffet som forårsaker sepsis?

A

Sepsis oppstår når utslipp av proinflammatoriske stoffer ved en infeksjon går utover de lokale grensene for en
infeksjon og blir generaliserte.

316
Q

hvilken del av cellen ødelegger proinflammatoriske stoffer

A

mitrokondrien

317
Q

hvilke organer påvirkes ved sepsis

A
  • sirukulasjonen
  • bevisstheten
  • GI
  • Lever
  • Lunger
  • Nyrene

Sirkulasjon:

  • Hypotensjon pga. Massiv vasodilatasjon.
  • Hypotensjon pga. Redistrubusjon fra intravaskulært til ekstravaskulært, en lekkasje av væske fra blodårene.
  • Redusert evne til å redistribuere blod fra ikke vitale til vitale organer.
  • Reduksjon av hjertets pumpekraft.
  • Alvorlig forstyrret mikrosirkulasjon (kapillærene) – dårlig vevsoksygenering.

Lunger:
-Dysfunksjon av endotel i de små blodårende rundt alveoler  lekkasje  lungeødem  dårlig ventilering og evne til å lufte ut CO2 og ta opp O2.

  1. GI – trakt:
    - Den normale barrieren er brutt ned  bakterier og endotoksiner blir tatt opp og forsterker inflammasjonsprosessen.
  2. Lever:
    - Lever dysfunksjon  klarer ikke å håndtere bakterier og endotoksiner som kommer over i blodet fra en syk tarm

Nyrer:
-Akutt nyresvikt som ofte krever dialyse.

  1. Nervesystemet:
    -Encefalopati - forvirring, somnolens.
    -Økt permeabilitet i blod-hjerne barrieren – leukocytter og toksiner
    når inn til sentralnerve systemet.
318
Q

hva skal pas score på qsofa for raskest mulig transport tul sykehus?

A

Ved en score ≥ 2 skal pas. Innlegges sykehus med raskest mulig transport!

319
Q

hva inngår i basale sittevern

A

er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer.

håndhygiene - håndvask eller hånddesinfeksjon

hostehygiene

pasientplassering

320
Q

hvilke personlig beskyttelsesutstyr har man

A

hansker, frakk, visir, munnbind

321
Q

hvilke elementer er ofte til stede om en fødel er nært forestående, og man bør vurdere å bli værende på adressen

A

Dersom regelmessige rier med mindre enn 2 minutter mellom riene, trykketrang og/eller JA på en av nedenstående punkter, er fødsel trolig nært forstående. Vurder å bli på stedet og klargjør for fødsel.

Ses deler av barnet? (hode, sete eller ekstremitet).
Navlestreng?
Perineum utspilt?
“Kroner” hodet til barnet seg? (spiler perineum kraftig ut).

322
Q

hvordan skal temp i sykekupe være om man føder her?

A

varmt

323
Q

hvordan er det ønskelig at kvinnen skal presse når hodet forløses ved fødsel

A

La kvinnen trykke slik hun selv vil, konsentrer deg om å ta imot barnet.

Forsøk å få kvinnen til å trykke forsiktig i det hodet blir forløst. Støtt godt i vevet rundt fødselsåpningen (perineum) til hele hodet er ute

324
Q

hva skal man tenke på etter at barnet er forløst

A

Tørk og stimuler barnet kraftig til det skriker, eventuelt masser på rygg eller under føtter.

Hvis liten/ingen reaksjon, vurder behov for nyfødtresuscitering.

Legg barnet på magen til mor.

Pakk inn barnet inn i varme/tørre tepper, dekk til hodet (pga. varmetap).

Avnavling er vanligvis ikke nødvendig, men kan være aktuelt ved lang transporttid til sykehus eller kort navlesnor.

Noter klokkeslett for fødsel.

Apgar score.

325
Q

hva er tegn på at placenta er løs og skal fødes

A

Tegn på at placenta er løs:

  • Kvinnen får rier igjen.
  • Livmoren stiger til navlen. Kjennes ut som et barnehode. -Hard og fast.
  • Mørk skvulpblødning.
  • Hvis kvinnen får rier igjen, la henne trykke.
  • Trekk forsiktig i navlesnoren.
  • Hvis placenta kommer, pakkes den i plastpose og bringes med til fødeavdeling for undersøkelse.
326
Q

hva er viktig etter at placenta er forløst

A

Kontroller at uterus kontraherer seg godt ved å klemme kvinnen på magen. Uterus skal kjennes hard og fast.

Normal blødning ved vaginal fødsel er inntil 500 ml.

327
Q

hva skal man gjøre dersom det nyfødte barnet ikke puster eller skriker?

A

Dersom barnet ikke puster eller skriker: Lytt på hjertet. Er hjertefrekvensen under 100 slag per minutt og barnet ikke puster, må det ventileres. De aller fleste vil da som regel komme seg.

Hos fullbårne barn startes ventilering med romluft (21% O2). Dersom barnet ikke responderer i løpet av få minutter, økes oksygenkonsentrasjonen til 50-100%

328
Q

hvor lenge skal man stimulere barnet før man starter ventilering?

A

maks 1 min

329
Q

barnet virker livløst om reagerer ikke på stimulering. man starter ventilering. hvilken type luft skal ma gi og hvor mange innblåsninger?

A

start ventilasjon med romluft i 1 min, gjøres 1-3 min før man går over til 100% o2.

30-60 puff

330
Q

hvilken hånd skal støtte perigeum, hvilken skal støtte hodet ved fødsel

A

Ikke dominerende hånd styrer hodets fart

•Dominerende hånd støtter perineum

331
Q

hva er prinsipper for tiltak ved skulderdystoci

A

Prinsippene for tiltak er:

  1. Øke den funksjonelle bekkendiameter
  2. Minske barnets skulderbredde
  3. Roter skulderbredden i en mer gunstig bekkendiameter
  4. Ingen aktiv trykking
332
Q

gangen i en setefødsel

A

Støtt perineum i utdrivningsfasen
2. Hands off til synlig navle
3. Løs evt ut underekstremitetene ved å flektere i kneet. Når
navlestedet er født: fast tak om barnets hofter med klede
Tommelen plasseres på hver side av ryggsøylen
4. Lett drag nedover mens mor trykker til et eller begge
skulderblad er synlig
5. Roter barnet med skuldrene i likevidden og løft kroppen opp,
for å løse ut bakre skulder (Løvsets manøver)
6.Roter kroppen slik at bakre skulder blir fremre, og før kroppen
ned for å løse skulderen ut under symfysen. Gjenta motsatt vei,
løft opp for å løse skulderen ut (Løvsets manøver)
7. Løs evt ut armene ved albuen, flektere og stryke armen ut langs
fremsiden av kroppen
8. La barnet henge til nakkeknuten er synlig (opptil 30 sek)
9. Høyre hånd finner barnets munn og appliserer lett trykk
10. Venstre hånd er plassert med pekefinger og langfinger på
nakkeknuten for å unngå overdreven ekstensjon i nakken (Mauriceau-Smellie-Veits)

333
Q

risikofaktorer postpartum blødning

A

Tidligere postpartum blødning
•Lavtsittende placenta/placenta previa
•Tidligere keisersnitt eller uteruskirurgi
•Flerlingsvangerskap, polyhydramnion, stort barn (overdistendert livmor)
•Maternell overvekt, høy alder, høy paritet
•Preeklampsi (koagulasjonsforstyrrelser)
•Bruk av antikoagulantia
•Intrauterin fosterdød, sepsis, embolier med gass/luft/fostervann
•Blødningssykdommer: ITP, von Willebrands sykdom, Hemofili A og B, Trombasteni

334
Q

årsak postpartum blødning og sen blødning

A

Årsaker
•Uterusatoni (60-80 %) - livmor som ikke er trekket sammen
•Trauma: rifter, hematom, uterusruptur, uterusinversjon (10%)
•Rester: placenta- og hinnerester (10-30%)
•Koagulopati/Disseminert Intravaskulær Koagulasjon (DIC) (1%)

Sen postpartum blødning
•Viktigste årsaker: Placenta- og hinnerester og/eller infeksjon i
uterus.

335
Q

hva er tegn på alvorlig øyesykdom

A 
Alvorlig øyesykdom, tegn:
• Sterke eller dype øyesmerter
• Redusert syn/synstap
• Lysskyhet
• Ensidighet
336
Q

hva er Keratitt

A

Betennelse i hornhinnen, ofte

etter skade

337
Q

hvordan bør man forholde seg til medisinering av eldre?

A

gi halv dose og vent doblet så lenge

338
Q

hva skjer med hosterefleksen når man blir eldre

A

blir dårligere

får derfor lettere pneumoni

339
Q

hva skjer med resp når man blir eldre

A

skjelettet synker sammen og det er mindre elastisitet. gir mindre vitalkapasitet og flow, og må derfor puste raskere ikke dypere for å øke inntak uttak o2/co2

340
Q

hvordan blir slagvolumet når man blir eldre

A

mindre slagvolum

mindre elastisitet sentralt og perifert, kan ikke endre diameter

341
Q

hva er viktig indikasjon på sjokk hos eldre?

A

kan ikke endre slagvolum, kar er stive så kan ikke endre perifer motsand, kan kun regulere hjertefrekvens, puls derfor viktigere indikasjon ved sjokk enn hos yngre.

342
Q

hvorfor har eldre økt fallfare

A

dårligere reflekser, vanligere å ta seg for, dårligere syn og hørsel.

343
Q

hva skjer med hjernen til eldre

A

minsker i volum, kan lettere gi blødning om man faller.

344
Q

hvordan påvirkes synet hos eldre - hva blir dårligere?

A

syn reduseres gradvis fra 40 års alderen. linsen mindre elastisk, akkomodasjnsevnen svekkes. trenger mer lys for å se.

345
Q

hva skjer med hørselen til eldre?

A

hørlstap utbredt, mister de høyeste frekvensene. kan slite med å forstå det som sies, kan oppfattes som svekket mental evne. tydelig tale viktig. rolig miljø, lite støy.

346
Q

hva er en farlig følgetilstand til pneumoni

A

LE

347
Q

auskultasjonslyder pneumoni

A

Surkelte lyder, mer purulent oppspytt enn ved hjertesvikt.

348
Q

behandling pneumoni

A

Behandling: ikke ligge helt flat, væske, vurdere cpap og oksygen

95 ikke o2, vurdere ved 94. hypoksi kan nedsette endra mer GCS. Kan gi mer forvirring.

Kan ofte trenge væske (symptomer likner på hjertesvikt, og disse skal ofte ikke ha væske)

349
Q

hvordan ser en blue bloater ut? hva skal disse pasienten ikke ha?

A

blu bloaters - (tømmebryst og overvekt)
ikke 02, Blue bloaters regulerer seg etter 02, derfor forsiktighet.

Pink puffers reagerer som andre på mengde co2.

350
Q

hvilke synlige tegn kan man se ved le

A

halsvenestuvning

elns ødemer i bein om årsak dvt

351
Q

hvilken annn tilstand ligner symptomatisk på hjertesvikt, hva er en viktig forskjell i behandlingen?

A

pneumonim

ved pneumoni bør man ofte gi væske, mens man med hjertesvikt skal være mer tilbakeholden med dette.

352
Q

hvilke to hovedtyper demens

A

alzheimers - hukommelsestap, endret personlighet

vaskulær demens - flere lakunære småinfarkt. risiko hypertensjon og aterosklerose - kan ha endret personlighet, hodepine, svimmelhet, synkopetenden.s

353
Q

ved GI blødning hos eldre gir man gjerne væske. hva er viktig å tenke på med tanke på mengde?

A

for mye væske vil tynne ut koagulasjonsfaktorer, og kan gjøre at man begynner å blø igjen

354
Q

hvilken hjertefrekvens regnes som stans hos nyfødte?

A

skal ha over 100.

resp ligger mellom 30-60

355
Q

barn - hva betyr PAT, hva er dette en del av?

A

del av undersøkelsen

“the pediratic assessment triangel” (PAT)- appearance, work of breating og circulation og skin.

356
Q

hva inngår i sekundærundersøkelse av barn?

A

full kroppsundersøkelse. fokusert undersøkelse av organ og organsystem.

  • hode, pupiller, nese, ører, munn og nakke. thorax, rygg, abdomen, ekstremiteter, kapillærfylning, dehydrering?

ikke bryt tillit - ikke gi valg om spørsmålet ikke er et valg. undersøk områdene som ikke er vonde først, igjen for å bygge tillitt.

357
Q

hvordan skal man håndtere fremmedlegemer i hals hos barn under og over 1 år?

A

under et år: fem slag mot ryggen, 5 langsomme brystkompresjoner.
eldre fem støt mot rygg, deretter 5 heimlisch.

ved stans: HLR der man ser ned i svelget før hver innblåsnign.

358
Q

symptomer rs virus, behandling

A

kan få våt hoste og betydeling respirasjonsarbeid. kan gi forlenget ekspirimum.

kan være vanskelig å skille fra astma. se på alder og årstid.

behandling er ro, oksygen, lett sug (obs med refleks) og rask transport).

359
Q

hva er den vanligste årsaken til stans hos barn

A

hypoksi er den vanligste årsaken til stans hos barn.

Lite reserver luftveiene + økt oksygenbehov –>
stor fare for hypoksi!

360
Q

behandling feberkramper

A

kle av barnet. kamper over 3-5 skal man gi diazepam.

361
Q

når regner man feber som “ufarlig” (alder)

A

over 3mnd

362
Q

hvilken anatomisk del er barn avhengige av ved resp.arbeidet

A

diafragma

363
Q

hvordan responederer pulsen på hypoksi

A

bradykardi.

puls under 60 trenger kompresjoner

364
Q

hvordan funker hjertet til barn

A

lite kontraktile elementer, derfor liten evne til å endre slagvolum. må derfor endre hjertefrekvens.

god evne til å konstrigere blodkar for å fordele blod til vitale kroppsdeler

365
Q

hvilke elementer kan vurderes i bevissthetsvurdering av barnet

A

tonus - ligger barnet i ro eller beveger det seg rundt

oppmerksomhet

fester barnet blikket

snakker/gråter barnet

kan det bli trøstet?

366
Q

hva ser man etter i vurdering av resp.arbeid

A
  • Abnomale lyder
  • Abnormal kroppstilling
  • Inndragninger
  • Nesevingespill
  • Cyanose

B – Breathing

  • Respirasjons frekvens
  • Inndragninger? Nesevingespill?
  • Thorax bevegelse – Symmetri?
  • Oksygenmetning med pulsoksymetri.
  • Askultasjon av lunger – midtaxillær linjen
    • Krepitasjoner / knatrelyder?
    • Piping?
    • Rhonchi?
367
Q

hva skal systolisk bt være barn

A

Minimum systolisk blodtrykk: 70 + (2 x alder i år)

368
Q

skeundær undersøkelse av fjes - hva ser man på og etter?

A 
Hode: 
Sår, skraper, hematom, fontaneller (Utstående/innsunken?)
• Pupiller: 
-Størrelse, symmetri, lysreaksjon
• Nese:
-Slim, væske? Nesevingespill?
• Ører
-Væskedrenasje? Blod? Puss? Battle sign?
• Munn:
-Blødning? Løse tenner? Sikling? Lukt? 
• Nakke:
-Hevelse over trakea? Sår? Nakkestivhet?
369
Q

hva kan man spør etter for å vurdere dehyrdering?

A

Grad av dehydrering:

-Tårer? Våte bleier? Har barnet vært på toalettet? Tørre slimhinner? Hudturgor, fontaneller.

Para vår 22 (26 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions