Epilepsi (ferdig) Flashcards
(12 cards)
1
Q
Bakgrunn/Aktuelt
A
2
Q
Hva er epilepsi?
A
Epilepsi er en fellesbetegnelse for unormale elektriske impulser/utladninger i hjernen
Unormale aksjonspotensialer (mismatch mellom inhibitoriske og eksitatoriske impulser)
Kan oppstå overalt i hjernen. Synkronisert, men ukontrollert nevronaktivitet i hjernebarken.
3
Q
Gjør rede for fokale epileptiske anfall:
A
- patologisk elektrisk aktivitet i et avgrenset område i hjernen og i kun en hemisfære. De har derfor avgrensede, fokale symptom (kalles også partielle anfall). De kan være enkle eller komplekse, hvor enkle partielle anfall innebærer bevart bevissthet, og komplekse partielle anfall en eller annen form for bevissthetsreduksjon.
4
Q
Mer om fokale anfall
A
- Symptomer alt etter hvor i hjernen anfallet oppstår:
- Motoriske: fokale rykninger, hodet, øyne og/eller kropp kan være vendt mot en side (ofte vekk fra fokus), afasi, uartikulerte lyder, stønn.
- Sensoriske: Nummenhet, kribling, varmefølelse, smerte, synsforstyrrelser, hørselsforstyrrelser, smaksforstyrrelser, svimmelhet.
- Autonome: kvalme, brekninger, magesmerte, endret hudfarge, svette, gåsehud, spyttflod.
- Psykiske: Sjeldent ved enkle fokale anfall, men vanlig ved komplekse fokale anfall: dysfagi (ordsalat, omstokking av ord, repetisjon), drømmeaktighet, deja vu, forced thinking, angst, oppstemthet, kunstig latter og hallusinasjoner.
- Automatismer: meningsløse, gjentagende bevegelser (plukking, svelging, smatting, tygging, flytting på ting).
- Absenser: stopper opp, tomt stirrende blikk
- Fortsetter som ingenting etter anfallet
5
Q
Gjør rede for generaliserte epileptiske anfall:
A
- Patologisk elektrisk aktivitet i begge hjernehemisfærer.
- Påvirket bevissthet
- Symmetriske, bilaterale motoriske symptomer (men fokale anfall kan utvikle seg til generaliserte anfall).
- Myoklonier: plutselige muskelrykninger
- Toni: vedvarende muskelstivhet
- Atoni: plutselig tap av muskelstyrke
- Klonier: rykkende muskelkramper
6
Q
Hva er Generaliserte tonisk-klonisk anfall?
A
- Generaliserte anfall omfatter større deler av hjernen og begge hemisfærer (det er derfor de gir generaliserte, bilaterale utfall). Tidligere kalt Grand Mal, nå GTK
- Stivner plutselig til, mister bevisstheten
- Først: tonisk: vedvarende muskelstivhet, luften presses ut av kroppen (cri epileptique)
- Så: kloniske kramper: rykninger i hele kroppen
- Sammenpresset kjeve: luft og spytt danner fråde
- Tungebitt
- Cyanose
- Ufrivillig urin- eller fekal avgang
7
Q
Hva er Status Epilepticus?
A
- Medisinsk nødssituasjon
- Vedvarende epileptiske anfall eller tilbakevendende anfall uten at personen kommer
tilbake til normal bevissthet mellom anfallene. - 5 minutter med pågående kramper, og til 10 minutter for fokal og absens status epilepticus. Noen definerer med manglende effekt av 2 ulike anfallsstoppende medikamenter.
- livstruende
8
Q
Gjør rede for medikamentell behandling i akutt fase av epilepsi.
A
Medikamenter med anfalls kuperende effekt som:
- Benzodiazepiner
- Diazepam (rektalvæske)
- Midazolam buccalt (i slimhinnen mellom nedre tannkjøtt og kinnet)
9
Q
Effekt av anfallskupperende medikamenter:
A
Målet er å senke mengden med positive eksitatoriske signaler i CNS. Medisinene kan ha forskjellige virkemåter:
- virker på spenning styrte ione kanaler, noen virker på natrium og noen på kalium.
- hemmende effekt på glutamat (stimulerende signaler)
- øker effekten av GABA (hemmende signaler)
10
Q
Beskriv hvilke sykepleierfaglige observasjoner,
vurderinger og tiltak du vil iverksette ut ifra situasjonen til Karen.
A
- ABCDE
- Varsling
- Tid
- Observasjoner
- Beskyttelse
- medikamenter
- skjerming
11
Q
Mer sykepleiefaglige observasjoner, vurderinger og tiltak:
A
- Nøyaktige observasjoner kan i beste fall være med på å bestemme lokalisasjon av anfallet, hvorvidt det er psykogent eller somatisk, og vil også være viktig for videre behandling og valg av medikament.
- hvordan anfallet startet, hvilke kroppsdeler som er affisert, hvordan det utvikler seg, hvordan tonien og krampene arter seg, bevissthetsnivå, hudfarge, eventuelt tungebitt/bitt i munnen, urin- eller fekal avgang. Det er poengtert i forelesning og pensum at man alltid skal observere for å utrede årsak til epileptiske anfall (selv om man ofte ikke finner en slik årsak).
-Vridning av hode, øyne eller kropp til en side ofte indikerer at det epileptiske fokuset er på motsatt side. Noen vil kanskje også nevne at de bør notere seg eventuelle utløsende faktorer.
- viktigheten av å ta tiden, og at man bør tilkalle 113 ved varighet over 5 minutter (på grunn av faren for status utvikling).
- innleggelse i sykehus for videre utredning da det er snakk om et førstegangs epileptisk anfall, sannsynligvis sekundært til fall og hodetraume.
- gjøre sitt ytterste for å forhindre skade mens anfallet pågår. Dette kan være: fjerne skarpe gjenstander, legge en pute under hodet, gjøre sitt ytterste for å holde pasientens luftveier frie, eventuelt skjerme pasienten fra å bli sett i en slik sårbar situasjon, løsne stramme klær ol.
- Man skal imidlertid aldri legge noe i munnen til pasienten.
- Umiddelbart etter anfallet er over må pasienten legges i stabilt sideleie for å sikre frie luftveier. Personer som gjennomgår et GTK får luften presset ut av seg underanfallet og vil heve (voldsomt) etter pusten i etterkant. Blod, slim og eventuelle matrester vil kunne aspireres hvis personen blir liggende på ryggen.
- Like etter anfallet er over vil det også være naturlig å sjekke pasienten for skader forårsaker under anfallet (for eksempel tungebitt, skader etter fall osv).
12
Q
Beskriv (generelt) hva en person kan gjøre for å forebygge epileptiske anfall.
A
- Medikamenter
- Sunn livsstil
- Unngå triggere (stress , blinkende lys)
- nok sovn/hvile
- Regelmessig legebesøk
- Kosthold
- Viktigheten av compliance det kan ta lang tid å bygge opp tilstrekkelig serumkonsentrasjon av ulike antiepileptika, og autoseponering eller uregelmessig inntak av medisin medfører naturlig nok stor risiko for nye anfall, mens høy compliance forebygger anfall.
