Eksamen 13.Juni

Question 1

Beskriv generelle symptomer på Apoplexia Cerebri:

• kan være asymptomatisk avhengig hvor i hjernen skade oppstår.
• 85% av hjerneslag er infarkter (blodpropper, iskemi)
• 15% er hjerneblødninger

Answer 1

Symptomer: Prate-smile-løfte

FAST 80% av alle infarkt
Fjes - lammelser i fjes (smile, løfte , heve øyebryn test)
Arm - lammelser i arm (teste ved å løfte armen)
Språk - språkforstyrrelser (finner ikke riktig ord) lammelser i tunga som kan påvirke språk
Tid - Tid (viktig at pasienter kommer til sykehus innen kortest tid mulig)

Question 2

Risikofaktorer:

Answer 2

Dia 2, hypertensjon , røyking, overvekt , aterosklerose, arv.

Question 3

Sykepleie tiltak i akutt fase (første 24 timer) ved hjerneslag.

Answer 3

ABCDE - vitale målinger
GSKUV Nevro

• Scandinavian Stroke Scale – Bevissthet, øyemotorikk, språkfunksjon, armmotorikk, håndmotorikk, beinmotorikk.
• Trombolyse (innen 4,5 timer etter symptomdebut) OBS! Ved blødning må trombolysebehandling reverseres

Question 4

Beskriv hjerneinfarkt

Answer 4

Hjerneinfarkt : iskemi, trombe eller emboli. Klassifiseres eter årsak eller lokalisasjon i hjernen. Akutt stopp i blodsirkulasjon i hjernen ale etter hvor blobproppen sitter.

Storkarsykdom : aortabuen, på halsen , på hodet.
Småkarsykdom: mindre arterier inne i hjernen.
Kardioembolisk sykdom : blodpropp fra hjertet

Question 5

Beskriv hjerneblødning

Answer 5

• skyldes at en blodåre sprekker og blør ut i hjernevev og områder i hjernen.
• aneurysme

Question 6

Transitoriske iskemiske anfall (TIA)

Answer 6

Akutt forbigående iskemisk episode med nevrologiske symptomer og tegn som går fullstendig tilbake i løpet av 24 timer. Har ofte samme årsaker og symptomer og hjerneslag generelt og behandles deretter for å unngå nye hendelser.

Question 7

Beskriv medikamentell behandling ved Apoplexia Cerebri.

Answer 7

Medikamentell behandling i akutt fase v/ mistanke om hjerneslag:
* Oksygen etter behov
* Febernedsettende etter behov
* Optimalisere blodsukker ved hjelp av insulin eller glukose etter behov
* SBT <160 - blodtrykkssenkende eller væskebehandling etter behov.

Question 8

Gjør rede for hvordan du som sykepleier vil kartlegge en pasients hjelpebehov etter gjennomgått hjerneslag.

Answer 8

Hjernens plastisitet defineres som: «evnen til å forandre seg som følge av erfaring og til å restituere seg etter skade eller sykdom» à Hjernen blir som man bruker den
I restitusjonsfasen skjer det en mer eller mindre fullstendig læring av ferdigheter på nytt. Skadde nevroner erstattes i liten grad. Bedring av funksjon skjer ved en omorganisering mellom de friske delene av nervesystemet. Nevroner og gliaceller endrer seg og tilpasses situasjonen. Tilpasning ved enten substitusjon (nærliggende områder erstatter funksjonen) eller kompensasjon (gjenværende strukturer endrer funksjon, slik at symptomene dempes).
Oppgaveovertakelse: en oppgave kan overtas av et friskt område nært til det opprinnelige området (eksempelvis i motorisk bark). Etter ulik hjerneskade: optimalisere funksjon i den friske delen av hjernen.
Økt plastisitet i hjernen første 3 månedene etter et hjerneslag (og særlig de 4 første ukene).
Tidlig rehabilitering! Inhibisjonsrehabilitering. Aktiv hjernerehabilitering. Kontinuerlig vurdering av rehabiliteringspotensiale og rehabiliteringsbehov. Barthel Index, Modifisert Rankin Scale. Henvise til fysio/ ergo./ logoped. Hverdagsrehabilitering i hjemmet
Vedlikeholdsrehabilitering? (Språk, sjonglering). 3 måneder: Slagpoliklinikk

Question 9

Bruke VIPS-modellen for kartlegging innenfor alle dimensjoner:

Answer 9

Respirasjon: Okygeneringssvikt (aspirasjon, atelektaser, pneumoni osv).
Sirkulasjon: Underliggende hjerte- og karlidelser (som også kan være årsak til hjerneslag)
Bevissthet: Delir, epileptiske anfall (oftere like etter gjennomgått slag)
Eliminasjon: Inkontinens og/ eller obstipasjon
Ernæring: Svelgvansker, lammelser og apraksi (kan også medføre ulike sosial problemer pga. skam el.l). Økt risiko for feil- og/ eller underernæring og dehydrering.
Velvære: Muskel- og skjelettsmerter, Hodesmerter, feber, redusert evne til egenomsorg
Aktivitet: Lammelser, forandret muskeltonus (kan også henge sammen med høy alder hvis pas. får slag som gammel), Balansetap, nedsatt sensibilitet, synsforstyrrelser, fatigue.
Kognisjon: Neglekt, Rom- og retningsproblemer, vansker med kroppsoppfatning, vansker med tidsoppfatning, Agnosi, Apraksi
Kommunikasjon: Afasi, Dysartri (problemer med å artikulere), Oral apraksi (problemer med å lage riktige lyder)
Mental helse: Emosjonell labilitet, Depresjon, Aggresjon, Initiativløshet, kritikkløshet, benektelse og bagatellisering, hallusinasjoner og demens.

Question 10

Vanligste senvirkninger av hjerneslag:

Answer 10

• Lammelser
• Kroppslig fremmedgjøring, «ubehagelig kroppslig nærvær»
• Kommunikasjonsvansker
• Svelgevansker (og ernæringssvikt)
• Apati (NB! Rehabilitering)
• Fatigue
• Humørsvingninger, depresjon (skade eller normalreaksjon? sorgreaksjon?), angst
• Demens

Leie for å forebygge kontraktur og trykksår, feilstilling etc. slappe pareser vs. spastiske pareser. Ved behov må pasienten har hyppig hjelp til å snu på seg.
Mobilisering viktig innen 24 timer, men også på daglig basis. Bidra til å sikre balanse mellom aktivitet og hvile.
OBS! Ernæring – vurdere pasientens behov/ utfordringer. Svelgetest? Sonde? PEG? Kostkonsistens? Fortykningsmiddel i drikke? Egnede bestikk osv? NB! Neglekt
Informasjon forløpende til både pasient og pårørende. OBS! Falskt vs. realistisk håp. Man kan si lite om varig funksjonsnivå kort tid etter skade.