Gastromedisin Flashcards

(184 cards)

1
Q

Økt størrelse milt hos unge, årsaker (3 + 1)

A
  1. Vaskulære årsaker (miltvenetrombose, karanomalier)
  2. Infeksjon (mononukleose, malaria)
  3. Maligne blodsykdommer (ALL, lymfom, Hodgkins lymfom, KLL, Myelofibrose)
    - Gauchers sykdom (avleiring)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Trippelkur H. pylori

A

PPI (Somac 40 mg x 2) 10 d
Amoksicillin 10 d
Metronidazol 10 d

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Sannsynlig årsak hos blodgiver som har HBsAg i blodet, mens alle andre prøver er negative

A

Nylig vaksinert

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Årsaker til Pankreatitt

I GET SMASHED

A

I: idiopatisk

G: Gallestein, ductus choledocus
E: Etanol
T: traume

S: steroider
M: Mumps, kusma
A: Autoimmunitet
S: skorpionbitt
H: Hyperlipidemi
E: ERCP
D: Drugs

Gallestein årsak til 40 % av pankreatitt
Alkohol nest vanligste årsak

5-10 % av ERCP får pankreatitt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

En 66 år gammel mann legges inn fordi han har sett blod i avføringen. Han bruker warfarin, lukter alkohol, og journalopplysninger tyder på at han drikker for mye. Du finner at han er litt medtatt, med kalde hender og føtter Blodtrykk 95/70, puls 100, Hgb 9 g/dL (ref.13,4 - 17,0 g/dL), PT-INR 4,5, avføringen er svart og hemofec er momentant positiv i avføringen.

Hvilket tiltak er det riktigst at legen gjør først? Hva er årsaken til plagene?

A

Gi erytrocyttkonsentrat, plasma, Octaplex iv

  • Sannsynligvis mangel på k-vit-avhengige faktorer
  • Vil kunne bedre mangel på sirkulerende blodvolum, RBC, og plasmakoagulasjonsdefekten
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Du er fastlege for en 50 år gammel kvinne som har vært nokså frisk i alle år, men de siste årene har hun vært til konsultasjon hos deg på grunn av “urolig mage”. Hun gjennomgikk en coloscopi for ett år siden, som viste normale forhold med negative biopsier, ingen IBD. Hun er gift og har 3 barn i tenårene, stressende jobb med mye reising, uregelmessige måltider og mye kaffe.

Du har sagt til henne at hun mest sannsynlig har en tilstand som kalles irritabel tykktarm. Hun kommer nå igjen fordi hun har fått plager med anal inkontinens, det vil si slik at hun ikke kan utsette avføring i 15 minutter, hun har løs avføring 4-5 ganger daglig, hun kan lekke når hun hoster og nyser, og når hun går i trapper eller liknende. Hun har ikke hatt skade på sphincterapparatet når hun har født.

Bortsett fra kostholdsråd - hva vil være mest aktuelle tiltak å starte med?

A

Fiberpreparat og loperamid

Irritabel tarm sannsynligvis hovedårsaken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Du er fastlege og en 24 år gammel kvinne med kjent Morbus Crohn kommer på kontoret. Hun har tidligere fått påvist terminal ileitt og proktitt (endetarmbetennelse). Hun har nå over lang tid hatt løs og noe hyppig avføring. Det har nylig tilkommet smerter og ømhet perianalt samt følelse av sekresjon ved anus.

Hva er den mest sannsynlige årsaken til symptomene?

A

Tilkommet en eller flere perianale fistler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

En 67 år gammel mann oppsøker sin fastlege på grunn av nyoppstått dyspepsi . Supplerende lab. status er uten anmerkning .

Hvilket tiltak vil du gjøre?

A

Henvise til gastroskopi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Mann på 70 år kommer til FL med dysfagi. Hvilken undersøkelse henviser du han til først og som nr 2.

A

Først:
- Gastroskopi med biopsi.

Deretter:
- CT thorax/abdomen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kvinne 45 år, ubehag i epigastriet. Hvilken utredning henviser du til?

A

Gastroskopi med biopsi, deretter CT

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Mann 70 år. Gul på sklera, ingen smerter. Hvor henviser du han (hvilke undersøkelser)?

A

UL —> CT abdomen —> MR

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Mann 60 år, frisk rektalblødning. Hvordan håndterer du dette som FL?

A
  1. DRE + FOB
  2. Henvis til rektoskopi med biopsi og coloskopi

Videre utredning: CT thorax og MR bekken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Pasienter med ulcerøs colitt, hvor ofte skal de coloskoperes?

A

Hvert andre år

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

En 17 år gammel kvinne, elev ved videregående skole, kommer til deg i allmennpraksis. Hun forteller om magesmerter og vekslende hard og løs avføring. Plagene har vart i flere måneder og går nå ut over skolearbeid og lekselesing. Hun har stabil vekt og god matlyst, men tror hun reagerer på en del matvarer, bl.a. hvetebakst, med forverring av plagene. Det er ikke synlig blod i avføringen.

Hva er mest sannsynlige diagnose?
A Cøliaki
B Irritabel tarm-syndrom
C Ulcerøs kolitt
D Crohns sykdom
A

B Irritabel tarm-syndrom

Hvorfor ikke:

  • Cøliaki: gir ikke magesmerter som regel
  • UC: ikke forenlig med klinikken
  • CD: kunne vært, men er mindre forekommende enn IBS og derfor mindre sannsynlig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Dyseteri

  • Hva er det?
  • Typiske årsaker
  • Behandling
A

Dysenteri = diaré med blod og slim. Tenesmer. Feber

Årsaker: inflammatoriske gastroenteritter

  • Gram negative staver
  • Shigella
  • Campylobacter jejuni
  • E. Coli (EHEC)
  • Salmonella
AB: 
Salmonella/Shigella = Ciprofloxacin
Yersenia: Doxycyklin
Campylobacter: Erytromycin
Giardia, Enteromøbe: Metronidazol
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Ved eksokrin pancreassvikt er det nesten alltid grunn til å tilføre pasienten pancreasenzymer per os. Vi kombinerer ofte denne behandlingen med potent syrehemming. Hvorfor gir vi en slik medikamentkombinasjon?

A: Syre i duodenum hemmer måltidsutløst galleblæretømming
B: Syre i duodenum hemmer eksokrin pancreassekresjon
C: Syre i duodenum påskynder diabetesutvikling ved kronisk pancreatitt
D: Syre i duodenum destruerer pancreasenzymer

A

D: Syre i duodenum destruerer pancreasenzymer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Vanligste årsaken til kronisk diare er irritabel tarm, men flere alvorlige tilstander kan også ligge bak.

Ved hvilket avføringsmønster vil du som fastlege kunne føle deg ganske trygg på at endoskopisk utredning ikke er nødvendig hos en etnisk norsk kvinne på 35 år?
- Hvilken underliggende lidelse indikerer de ulike alternativene?

A: Avføringen er grøtete, fet og flyter i toalettskålen
B: Sterk avføringstrang
C: Vekslende perioder med diare og fast avføring, samt noe abdominalsmerter
D: Avføringen er grå og illeluktende

A

Avføring som ikke utløser behov for endoskopisk utredning hos etnisk norsk kvinne:
C: Vekslende perioder med diare og fast avføring, samt noe abdominalsmerter
__

Hva indikerer de ulike avføringsmønstrene:

a) Avføringen er grøtete, fet og flyter i toalettskålen
- —— Malabsorpsjon på bakgrunn av sykdom i tynntarm eller pancreas. Bør utredes.

b) Sterk avføringstrang
- —— Urge kan skyldes inflammasjon i rectum, dvs behov for utredning.

c) Vekslende perioder med diare og fast avføring, samt noe abdominalsmerter
- —— Irritabel tarm (IBS= Irritabel bowel syndrom), spesielt hos yngre og middelaldrende kvinner. Hos eldre kan mønsteret være et malignitetstegn.

d) Avføringen er grå og illeluktende
- —— Mistanke om cøliaki eller kronisk giardiasis. Bør utredes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Øvre/nedre/midtre GI-blødning

  • Hvor kan lesjonen sitte ved de ulike stedene?
  • Hva er vanligst?
A

Øvre:
- Øsofagus, ventrikkel, duodenum
___

Nedre:
- Terminale ileum, colon, rectum
___

Midtre:
- Jejunum, ileum
___

Vanligst = øvre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Risikofaktorer for øvre GI-blødning (5 stk)

A
  • Alder
  • Medikamenter
    (NSAIDs, SSRI, Albyl-E, Plavix, Antikoagulasjon, Prednisolon)
  • Komorbiditet
  • Tidligere GI-blødning
  • H. pylori
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Mann på 70 år. Har mye frisk blod i avføringen. Lavt BT, høy HR. Blek.

Hvor tror du blødningskilden er?

A

Øvre GI

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

GI-blødning

  • Øvre/nedre vanligst? Farligst?
  • Vanligste årsak/årsaker ved øvre?
  • Vanligste årsak/årsaker ved nedre?
  • Risikofaktorer for å få GI-blødninger
  • Alarmsymptomer ved GI-blødning
  • Triagering, gruppe A-B-C
  • Utredning
  • Medisinsk behandling av GI-blødning
  • Intervensjonsbehandling av GI-blødning (2 ulike typer: forberedelse, prosedyre)
  • Hva sier: Blatchford, Forrest og Rockall-score noe om?
  • Sekundærprofylakse etter GI-blødning
  • Risikofaktorer for død (7 stk)
A

Øvre/nedre vanligst? Farligst?
- 75 % er øvre GI-blødninger
- Øvre er farligst: har høyest mortalitet og størst kar som kan blø
___

Vanligste årsak/årsaker ved øvre?
- 50 % er ULCUS PEPTICUM
___

Vanligste årsak/årsaker ved nedre? 
- DIVERTIKKELBLØDNINGER
- HEMOROIDER
- Øvre GI-blødning
- Cancer
\_\_\_

Risikofaktorer for å få GI-blødninger
- Alder
- Medisiner: Albyl-E, Plavix, SSRI, Warfarin, DOAK, NSAIDs (naproxen, voltaren), Prednisolon
- Tidligere GI-blødning
- H. pylori
- Komorbiditet: hjertesvikt, cancer, leversvikt
___

Alarmsymptomer ved GI-blødning
- Hypotensjon
- Store blødninger/hyppige blodige tømminger
- Ustabil pasient med frisk rektalblødning
- Redusert allmenntilstand (eks influensa)
- Blødninger hos inneliggende pasient
___

Triagering, gruppe A-B-C
- A = ustabil pasient = skal på intensiv/overvåkning. Gastroskoperes ØH etter stabilisering. PPI iv.
- B = stabil. Skal på medisinsk avdeling. PPI iv (40 mg x2). Gastroskopi etter hvert.
- C = stabil. Skal på medisinsk avdeling. PPI po (40 mg x 2). Gastroskopi etter hvert.
___

Utredning

1: Klinisk vurdering av pasienten- stabil eller ustabil?
2: Gastroskopi// coloskopi (vanligst: gastroskopi, da 3/4 blødninger er øvre)
3: Negativ gastroskopi ==> CT abdomen m/kontrast (= blødnings-CT)
4: Negativ annen diagnostikk: tynntarmsdiagnostikk (eks: kapselkamera)

Etter akuttfase: MR abdomen (finn årsak), MECKELS SCINTIGRAFI
___

Medisinsk behandling av GI-blødning
1: Stabiliserende behandling (opprettholde BT): Iv klar væse, blodtransfusjon ved Hb 7-8
2: Syrehemmende: PPI iv/po (forebygge reblødning, fremskynde tilheling)
3: Seponere utløsende medisiner (ASA, plavix, antikoagulantia osv)
(Unntak: mekanisk hjerteventil, fersk koronar-stent)
___

Intervensjonsbehandling av GI-blødning

1: Endoskopisk behandling
- Hvem: ut fra klinikk (Stabil/ustabil) og Blatchford-score
- Hvordan: adrenalin injeksjon + hemostaseKLIPS // koagulasjon (alternativ: hemostase-pulver)
- Forberedelse: Øvre GI-blødning må ha ERYTROMYCIN først
- Nedre GI-blødning endoskoperes i rolig fase, sjeldent behov akutt

2: Radiologisk behandling
- Hvem: kontraindikasjoner mot endoskopisk behandling, reblødninger, høy Rockall-score (høy risiko for reblødning under/etter endoskopisk behandling)
- Hva: COILING
___

Hva sier: Blatchford, Forrest og Rockall-score noe om?
- Blatchford: pre-endoskopisk risiko. SANNSYNLIGHET FOR BEHOV FOR INTERVENSJONSTILTAK
- Forrest: under endoskopi risiko. SJANSE FOR REBLØDNING UT FRA ENDOSKOPIFUNN.
- Rockall: post-endoskopisk risiko. RISIKO FOR REBLØDNING OG DØD
___

Sekundærprofylakse etter GI-blødning
- PPI po (40 mg/d)
- Hvem: komplisert ulcus (alvorlige, perforasjoner), MEDISINER GJENSTARTES, ikke fjernet H. pylori, alder/komorbiditet
___

Risikofaktorer for død:

  • Alder > 70 år
  • Komorbiditet
  • Sirkulasjonspåvirket ved ankomst mottak
  • Blødningslokalisasjon
  • Frisk rektalblødning som følge av stor øvre GI-blødning
  • Reblødninger
  • Annen samtidig sykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Variceblødninger

  • Vanligste årsak
  • Patofysiologi, hvorfor utvikler man varicer
  • Vanligste 2 lokalisasjoner
  • Hvor mange øsofagusvaricer vil blø?
  • Hvor vanlig er det at de stopper å blø spontant?
  • Mortalitet ved første variceblødning
  • Reblødningsfare: hvor stor, hva er den relatert til
  • Medikamentell behandling akutt + profylaktisk
  • Akutte tiltak ved øsofagusvariceblødning
  • Hva er faren med ukritisk væsketilførsel?
  • Intervensjonstiltak ved øsofagusvariceblødning
A

Vanligste årsak:
- Levercirrhose
___

Patofysiologi, hvorfor utvikler man varicer
- Levercirrhose – økt trykk i portal kretsløpet (portal hypertensjon).
- Blodet klarer ikke gå gjennom, blod shuntes utenom lever
___

Vanligste 2 lokalisasjoner:
- Øsofagusvaricer
- Gastriske varicer (= ventrikkel).
___

Hvor mange øsofagusvaricer vil blø?
- 30 % blør
___

Hvor vanlig er det at de stopper å blø spontant?
- Bare 40 % stopper spontant
___

Mortalitet ved første variceblødning:
- 30 %
___

Reblødningsfare: hvor stor, hva er den relatert til
- Høy reblødningsfare, > 60 %
___

Medikamentell behandling akutt + profylaktisk
- Akutt: GLYPRESSIN IV
- Profylaktisk BETABLOKKER (PROPRANOLOL)
___

Akutte tiltak ved øsofagusvariceblødning
1: Medikamentelt senke portalkretsløpets trykk = GLYPRESSIN IV + PPI iv
2: Resuscitering: restriktiv, Hb transfusjonsgrense = 7-8
3: Sikre luftveier
4: Forebygg multiorgansvikt:
- AB-profylakse
- Laktulose: forebygge encefalopati
- Seponere medisiner som gir redusert BT
- Endoskopi ila 12 t (Erytromycin ventrikkeltømming først)
___

Faren ved ukritisk væsketilførsel:
- Vil heve BT slik at blødningen starter igjen
___

Intervensjonstiltak ved øsofagusvariceblødning:
- Endoskopisk behandling med STRIKKLIGERING av varicene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Dyspepsi - forslag til utredning som FL:

  • Alder < 45 år — ingen alarmsymptomer (2 alternativer)
  • Alder > 45 år — med ny dyspepsi
  • Alarmsymptomer i alle aldersgrupper
  • NSAID/ASA-reIatert dyspepsi
  • Pasienten bekymret for alvorlig sykdom
A

Alder < 45 år — ingen alarmsymptomer
- Alternativ 1: Ingen utredning. Symptomatisk behandling (antacida/H2 blokker) og avtal kontroll
- Alternativ 2: test for H. pylori ved vedvarende plager etter symptomatisk behandling, og henv. test-positive til gastroskopi
___

Alder > 45 år — med ny dyspepsi
- Henvis til: Gastroskopi
___

Alarmsymptomer i alle aldersgrupper
- Henvis til: Gastroskopi
- Ikke nødvendig med H. pylori-test (serologi) før henvisning, det gjøres ved gastroskopi hvis indikasjon
___

NSAID/ASA-reIatert dyspepsi
- Henvis til: Gastroskopi (kan ha ulcus uten HP)
___

Pasienten bekymret for alvorlig sykdom
- Henvis til: Gastroskopi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Alarmsymptomer ved H. pylori

ALARMED

A
Alarmsymptomer:
A: Anemi (jernmangel) 
L: Loss of weight
A: Anorexi
R: Recet onset progressive symptoms (< 3 mnd)
M: Melena, hematomese
E: Eldre
D: Dysfagi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Hvem skal testes for H. pylori?
- Påvist ulcus pepticum (Ulcus duodenum, ulcus ventriculi) - MALT-lymfom - Jernmangelanemi - B12-mangel - ITP - Atrofisk gastritt - Førstegradsslektninger med ventrikkelkreft
26
H. pylori - Fullt navn - Hvem blir infiserte? - Patogenese - Hvor mange infiserte får symptomer? - Sykdomsutvikling - forskjell på ulcus duodeni og ventriculi - Kreftrisiko - Diagnostikk: 4 måter - Behandling: trippelkur + varighet - Kontroll etter behandling - Hva gjør du ved behandlingssvikt? - Hvem skal behandles og testes for H. pylori? (Dyspepsi??) - Alarmsymptomer ved H. pylori
Fullt navn: - Helicobacter pylori ___ Hvem blir infiserte? - Oftest barn - smittes av foreldrene - U-land, trangboddhet, dårlig sosioøkonomiske forhold ___ Patogenese - Koloniserer SLIMHINNELAGET i ventrikkel - UREASEPRODUSERENDE - lager en basisk lomme for bakterien ___ Hvor mange infiserte får symptomer? - Alle infiserte får mikroskopisk, overflatisk, kronisk gastritt - Bare 20 % av infiserte får symptomer ___ Sykdomsutvikling - forskjell på ulcus duodeni og ventriculi - Bare 20 % av smittende får symptomer. - Av de som får symptomer får 80 % antrumgastritt - økt gastrin - økt syreproduksjon - risiko ulcus duodeni. (ventrikkelslimhinnen er uskadet, ikke kreftrisiko) - Av de som får symptomer får 20 % corpusgastritt - destrksjon parietalceller - redusert syreproduksjon - risiko ulcus ventriculi (ventrikkelslimhinnen er skadet + generell inflammasjon - metaplasi - dysplasi - cancer ventriculi-risiko) - Hvilket spor du kommer på avgjøres av genene og kan ikke endres. ___ Kreftrisiko - Ved corpusgastritt, pga ventrikkelslimhinnen er skadet + generell inflammasjon - metaplasi - dysplasi - cancer ventriculi-risiko - Ved ventrikkel-ulcus ___ Diagnostikk: 4 måter - GASTROSKOPI MED BIOPSI: bør gjøres på alle før man starter behandling (PCR, dyrkning, ureasetest, histologi) - SEROLOGI: kan ikke brukes til kontroll av behandling, holder seg positiv i mange år. Positiv serologi henvises til gastroskopi - Ureasetest - Avføringsprøve ___ Behandling: trippelkur + varighet - Trippelkur i 10 dager: PPI + amoxicillin + metronidazol - Gjelder bare etnisk norske oppvokst i Norge - mye resistensproblematikk. - Alltid gastroskoper før behandling ___ Kontroll etter behandling - Ulcus duodeni: ingen kontroll. Ved behandlingssvikt får pasienten symptomer, kan da re-gastroskoperes - Ulcus ventriculi: alltid kontroll. 5 % er maligne ulcer. Skal alltid gastroskoperes/følges opp ___ Hva gjør du ved behandlingssvikt? - Complience? - AB-resistens: ta dyrkning med resistensbestemmelse - Ikke tilstrekkelig behandling: endre behandling, øke behandlingsvarighet - Feil diagnose: 80 % av de med H. pylori er asymptomatiske. Da vil ikke H. pylori ha noe med klinikken å gjøre, men pasienten slår fortsatt ut p åserologiske prøver. Vil ikke ha effekt/symptombedring av H. pylori-behandling. ___ Hvem skal behandles og testes for H. pylori? - Påvist ulcer (ulcus duodeni/ulcus ventriculi) - MALT lymfom - Jernmangelanemi - ITP - Atrofisk gastritt - B12-mangel - Førstegradsslektning med ventrikkelcancer (bør gastroskoperes i ung alder) - Langvarig bruk av NSAIDs/ASA - Pasientens ønske Dyspepsi alene er for uspesifikt til å indisere H. pylori-utredning, men sammen med alder, komorbiditet, alarmsymptomer, familiehistorie, kan det utgjøre klinikken som fører til henvisning/utredning. ___ ``` Alarmsymptomer ved H. pylori: A- anemi L - loss of weight A- anorexi R- recent onset of progressive symptoms (< 3 mnd) M- melena, hematomese E- eldre D- dysfagi ```
27
Obstipasjonsbehandlingstrappen 1: Ved manifest obstipasjon (1, 2, 3) 2: Ved forebygge obstipasjon (0, 1, 2, 3)
``` Manifest obstipasjon: 1: LAKTULOSE 10-20 mg x 3-4 /// MOVICOL 2: Kontaktlaksantia, ex 2-4 tabletter/kveld (dråper) 3: KLYSTER ___ ___ ``` Obstipasjonsprofylakse: 0: Fjern utløsende årsak 1: Laktulose/movicol, 2-3 x pr dag 2: Trinn 1 + kontaktlaksantia (noen dager pr uke) 3: Trinn 1 + trinn 2 + Bulk-laksantia (volumøkende midler)
28
Kolangitt-triade:
Ikterus + smerter + feber
29
Ikterus + smerter + feber =
Kolangitt (Charcots triade)
30
Komplikasjoner ved langvarig syrehemming (7 stk)
- Bittelitt økt cancerrisiko - Redusert jernopptak - Infeksjonsutsatt (Clostridium difficile, pneumoni) - Malabsorpsjon: Ca (osteoporose), Mg, B12 (anemi) - Kronisk nyresykdom - Rebound hypersekresjon - H2-blokker: toleranseutvikling
31
Mann 21 år. Smerter sentralt i abdomen i ca 6 måneder. Periodevis smerter av verkende karakter. Ingen sikker måltidsforverring. En episode svart avføring. Stabil vekt Lab. Hb 12.2, ferritin 10, ellers normale verdier Hvilken diagnose? Differensialdiagnoser? Hvilken utredning?
Hvilen diagnose er det: Meckels divertikkel ___ ``` Differensialdiagnoser: - Meckels divertikkel - Magesår - Crohns (Ikke ulcerøs colitt pga lite magesmerter ved UC) ___ ``` Utredning: 1: Gastroskopi (normal ved meckels) 2: Kalprotektin (normal ved meckels) 3: Endoskopi 4: Bildediagnostikk: først CT (normal) ----- deretter MECKELS SCINTIGRAFI
32
Meckels divertikkel - Hva er det - Klinikk - Utredning - Behandling
Hva er det: - Divertikkel på DISTALE ILEUM (tynntarm) - Rest etter ductus vitellinus - Kan inneholde ektopisk vev: 80 % har ventrikkelslimhinne/syreproduserende, 20 % har pankreasvev. ___ ``` Klinikk - Asymptomatiske vanligvis - Smerter (inflammasjon) - Tarmobstruksjon/ileus (Vanlig) - Langvarige magesmerter - Blødninger - Ulcus ___ ``` ``` Utredning - Gastroskopi - Koloskopi - CT - Meckels scintigrafi ___ ``` Behandling - Symptomatisk = kirurgisk reseksjon
33
MRCP og ERCP - Hva er de? - Når brukes de? (ERCP 2 stk) - Komplikasjoner ved MRCP? - Komplikasjoner ved ERCP?
MRCP = Diagnostisk - MR-bilder uten kontrast, T2-vektede. Væske blir lys - Diagnostikk av galleganger (ser steiner) ___ ERCP = Behandling/terapeutisk = intervensjon = invasiv - Fjerne gallesteiner, sikre avløp (papillotomi, stent ifm tumor osv) - Gjøres i gjennomlysning - Komplikasjoner: pankreatitt
34
Hva er Zollinger-Ellisons sykdom?
Gastrinproduserende tumor. Aggressiv årsak til magesår. Terapiresistent ulcus. H. pylori negativ. Klinikk: høy S-gastrin. Behandling: syrehemmende
35
Kvinne, 62 år. Kjent refluxøsofagitt som ble diagnostisert for 3 år siden og behandlet med ranitidin (H2-blokker). Først 300mg/d, senere 300mg x 2 pga dårlig effekt. De siste 2 årene også dårlig effekt av 300mg x 2. Ny gastroscopi — øsofagitt grad II, uendret fra diagnose-tidspunktet og verre enn ved kontroll ved 6 mnd behandling. Hva kommer dette av? Patofysiologi? Hva gjør man?
Hva er det: TOLERANSEUTVIKLING ved H2-blokker ___ Patofysiologi: - H2-blokker har kompetitiv inhibering av histamin H2-reseptor på parietalcellen - Ved redusert syre (= effekten til H2-blokker) vil ventrikkel forsøke å "piske i gang" syreproduksjonen = Økt gastrin -- økt effekt på ECL-celler -- økt histaminfrigjøring - Økt Histamin [] som H2- blokker på konkurrere i mot. Når Histamin > H2-blokker vil hitamin binde til reseptoren og stimulere parietalcellen til syreproduksjon ___ Løsning: - Bytt til PPI
36
Sure oppstøt hos gravid, hvilket medikament bruker du?
Gaviscon
37
Syrehemmende behandling (H2-blokker, PPI), forklar: - Toleranseutvikling + når sees dette + håndtering - Rebound hypersekresjon + når sees dette + klinikk
Toleranseutvikling: - Sees ved H2-blokader. - H2-blokker har kompetitiv inhibering av histamin H2-reseptor på parietalcellen - Ved redusert syre (= effekten til H2-blokker) vil ventrikkel forsøke å "piske i gang" syreproduksjonen = Økt gastrin -- økt effekt på ECL-celler -- økt histaminfrigjøring - Økt Histamin [] som H2- blokker på konkurrere i mot. Når Histamin > H2-blokker vil hitamin binde til reseptoren og stimulere parietalcellen til syreproduksjon Håndtering: - Bytt til PPI ___ Rebound hypersekresjon: - Sees ved all form for syrehemmende behandling som brukes > 1-3 mnd - Klinikk: dyspepsi etter seponering, kan vedvare i uker. - Patofysiologi: Langvarig syrehemming gir økt gastrin, som øker stimulering av ECL-celler. GIr økt ECL-celle vekst/antall og økt histamin - Fjerner syrehemmingen; ECL-cellene overaktive med høy histaminfrigjøring. Flere (antall) ECL-celler => frigjør MYE histamin => MYE syreproduksjon
38
56 år gammel mann. Innlagt med nyrestensanfall. Under oppholdet oppdaget ikterus Lab: Bilirubin 79, ALAT 46, ALP 75 , INR 1,1, Hb 14,0. Normal urin/avføring Ultralyd: Normal lever, Slanke galleganger Hvilken diagnose mistenker du?
Gilberts syndrom normale prøver utenom litt økt ukonjugert bilirubin
39
Gilberts syndrom - Hva er det - Hvor vanlig - Årsak - Patofysiologi - Klinikk - Labfunn - Diagnostikk - Tiltak
Hva er det: - Arvelig tilstand med REDUSERT KONJUGERINGSEVNE AV BILIRUBIN ___ Hvor vanlig - Vanligste årsak til ikterus i Norge ___ Årsak - Genmutasjon, gir redusert konjugeringsevne av bilirubin i lever ___ Patofysiologi: - Ikterus ved situasjoner som "stresser leveren": faste, feber, trening, stress ___ Klinikk - Lett ikterus, ellers normal. EPISODER MED IKTERUS - Normal urin ___ Labfunn - Litt forhøyet bilirubin, ellers normale labprøver ___ ``` Diagnostikk - UKONJUGERT HYPERBILIRUBINEMI MED NORMALE LEVERPRØVER ELLERS - GENTEST - Symptomfri, ikke-kløende ikterus - Normal urin ___ ``` Tiltak: - Ta gentesten, JOURNALFØR at pasienten har Gilberts
40
Hva er dyspepsi?
Symptomer fra øvre GI-traktus, uten påvises organisk årsak. IBS er samme, bare i nedre del av GI-traktus
41
Å fjerne galleblæren (cholecystectomi) er et av de vanligste inngrepene i gastrokirurgien og det gjøres stort sett på grunn av gallesteinsykdom. Selv om galle er sentralt i fordøyelsen av fett ser vi ikke tegn til under- eller feilernæring. Hva er mulig forklaring til dette? A: Gallen blir mer konsentrert B: Galle kommer fortsatt til tarmen C: Gallen øker i volum D: Gallen har mer gallesyrer
B: Galle kommer fortsatt til tarmen Galleblærens funksjon er lagring og oppkonsentrering av galle.
42
En kvinne på 78 år innlegges i sykehus pga. tjæreaktig avføring (melena) de siste tre dagene. Hun hadde kjent skrumplever og portal hypertensjon. Hb ved innkomst var 8 g/dl (ref.verdi 11,7-15,3) og blodplater 82 (165-370). Undersøkelse på blod i avføringen (Hemofec) var momentant positiv. Hun var sirkulatoisk stabil ved innkomst. Hva er mest sannsynlig årsak til at pasienten har reduserte blodplater (trombocytter)? A: Redusert produksjon av blodplater i benmarg som følge av skrumplever B: Økt nedbrytning av blodplater pga. stor milt som følge av portal hypertensjon. C: Forbruk av blodplater pga. gastrointestinal blødning. D: Skrumplever fører til økt nedbrytning av blodplater i leveren.
B: Økt nedbrytning av blodplater pga. stor milt som følge av portal hypertensjon.
43
En 78 år gammel mann innlegges akutt etter at han besvimte på toalettet. Han ble funnet av sin kone som ser at toalettskålen inneholder mye friskt blod. Pasienten har tidligere hatt to hjerteinfarkt som er behandlet med PCI og bruker Albyl-E og Lipitor. Ved ankomst mottak er pasienten hypotensiv, men dette korrigeres med tilførsel av væske/blod. Ved gastroskopi ble det funnet et sår i magesekken som ble behandlet endoskopisk. Albyl-E ble seponert ved innkomst. Han var Helicobacter pylori positiv. Hva bør man gjøre videre? A: Behandle H. pylori med trippelkur, fortsette behandling med Albyl-E og gi livslang behandling protonpumpehemmer. B: Behandle H. pylori med trippelkur og fortsette behandling med Albyl-E C: Behandle H. pylori og seponere Albyl-E D: Seponere Albyl-E og behandle med protonpumpehemmer på ubestemt tid
A: Behandle H. pylori med trippelkur, fortsette behandling med Albyl-E og gi livslang behandling protonpumpehemmer.
44
Autostoffer ved autoimmun hepatitt? Hva "tester" de andre? A: Anti-scl-70 og anti-sp100 B: anti-F-actin og IgG C: ANA og p-ANCA D: anti-M2 og IgM
Autoimmun hepatitt: B: anti-F-actin og IgG ``` Anti-scl70 = sklerodermi Anti-sp100 = Primær biliær cholangitt ANA: SLE p-ANCA: revma, GPA, EGPA, PAN anti-M2 = Primær biliær cholangitt ```
45
En 42 år gammel kvinne er ø.hj. innlagt på sykehus med 24 timers sykehistorie og sentrale abdominalsmerter med utstråling til rygg. På bakgrunn av signifikant forhøyet serum amylase og lipase stilles første døgn diagnosen akutt pankreatitt. UL abdomen viser små stein i galleblære. Hvilket av tiltakene nedenfor hører med i oppfølgingen de første dagene etter innleggelse? A: Daglig CRP. CRP er et mål på inflammasjon, og nyttig for å monitorere det videre forløp B: CT innen 48 timer. Diagnosen akutt pankreatitt skal alltid bekreftes med tidlig CT. C: Serum amylase måles daglig første uke for å monitorere alvorlighetsgrad av forløp D: ERCP innen 48 timer. De fleste tilfeller av akutt pankreatitt skyldes migrerende gallestein
A: Daglig CRP. CRP er et mål på inflammasjon, og nyttig for å monitorere det videre forløp CRP forteller noe om omfang av inflammasjon og nekroser i tidlig fase, og kan være på flere hundre uten at infeksjon foreligger. Den har dokumentert prognostisk verdi for det videre forløp. Når prosessen er i heling avtar CRP. Senere i forløp vil en abrupt stigning være et varsel om noen form for infeksjon - Tidlig CT: bare ved usikker mtp diagnose
46
Pankreatitt, diagnosere
Klassisk klinikk Forhøyet amylase/lipase > 3x normalverdi CT ila 48 t ved tvil om diagnosen
47
En 25 år gammel kvinnelig student oppsøker deg på fastlegekontoret. Hun har tidligere ikke hatt noen symptom fra GI-tractus, men fått dysfagi som har tiltatt gradvis over de siste to-tre år. Hun holder vekten, men sliter mye med å få ned fast føde. Kan kaste opp ufordøyd mat og få intense retrosternale smerter. Hva anser du som mest sannsynlig diagnose? Hva er de ulike diagnosene? A: Zenker divertikkel B: Peptisk esofagus striktur C: Achalasi D: Cancer esofagi
C: Achalasi ___ Achalasi: - Motilitetssykdom i øsofagus - redusert peristaltikk i nedre 2/3 av øsofagus, manglende relaksasjon av nedre sfinktermuskel - Konsekvens: ØKT TRYKK I ØSOFAGUS, dårlig øsofagustømming til ventrikkel. Øsofagus dilaterer. - Behandlingsprinsipp: redusere trykk/motstand i sfinkter for å tømme mat fra øsofagus til ventrikkel - Klinikk: dysfagi, kaster opp ufordøyd mat. Går bedre å spise flytende føde initialt. SMERTER BAK STERNUM. - GRADVIS PROGREDIERENDE - Diagnostikk: 1) Gastroskopi (utelukke d/dx), 2) RTG THORAX (dilatert øsofagus, "Fuglenebb" distalt) - Behandling: hovedsakelig kirurgisk/intervensjon (medikamentelt i påvente av operasjon), Botox hvis ikke tåler operasjon (dele muskellagene ved sfinkter - trykket faller ===> bivirkning er reflux) ___ Zenker divertikkel - Øsofagusdivertikkel - utposning helt øverst på øsofagus (farynx-området) - Oppstår pga forsinket åpning av øvre øsofagussfinkter som følge av tap av elastisitet. Blir økt trykk - forplanter seg til veggen. Utposning i muskulært svekket område - Gradvis progredierende, hyppigst hos ELDRE - Klinikk: SVELGEVANSKER, hoste (nattlig), DÅRLIG ÅNDE, heshet, vekttap - GIR INGEN SMERTER - Diagnostikk: 1) Gastroskopi (utelukke d/dx), 2) RTG ØSOFAGUS - Behandling: asymptomatiske observeres. Symptomatiske opereres. - Komplikasjon: aspirasjonspneumoni ___ Peptisk øsofagus striktur: - Etter langvarig refluksproblematikk (refluks: retrosternale sviende brystsmeter, hals/bryst-brann, sure oppstøt) - Langvarig inflammasjon i øsofagus gir fibroseforandringer - Blir trangt, får svelgvansker, kommer ikke ned med skopet. - Hyppigst hos eldre ___ Ca. øsofagus: - Aldersgruppe > 70 år - Vil ha ledsagende vekttap, anemi - Kortere sykehistorie enn 2-3 år (ca. øsofagus har < 25 % 5 års overlevelse)
48
Achalasi: hva er det, patofysiologi, behandlingsprinispp, klinikk, utredning, behandling
Hva er det og patofysiologi: - Motilitetssykdom i øsofagus - redusert peristaltikk i nedre 2/3 av øsofagus, manglende relaksasjon av nedre sfinktermuskel - Konsekvens: ØKT TRYKK I ØSOFAGUS, dårlig øsofagustømming til ventrikkel. Øsofagus dilaterer. ___ Behandlingsprinsipp: - Redusere trykk/motstand i sfinkter for å tømme mat fra øsofagus til ventrikkel ___ Klinikk: - Dysfagi, kaster opp ufordøyd mat. Går bedre å spise flytende føde initialt. SMERTER BAK STERNUM. - GRADVIS PROGREDIERENDE ___ Diagnostikk: 1) Gastroskopi (utelukke d/dx), 2) RTG THORAX (dilatert øsofagus, "Fuglenebb" distalt) ___ Behandling: - Hovedsakelig kirurgisk/intervensjon (medikamentelt i påvente av operasjon), Botox hvis ikke tåler operasjon Botox: brukes hvis ikke tåler operasjon ELLER ved usikker diagnose (= Botox i sfinkter som gir symptomletting kan støtte diagnosen) Kirurgi: dele muskellagene ved sfinkter - trykket faller - Komplikasjon/bivirkning = reflux - motvires ved å gjøre fundus-operasjon (trekker magesekken litt opp og rundt øsofagus) Medikamentelt: Ca-blokkere eller nitrater tatt før måltid - I påvente av operasjon. - Eks: Nifedepin, Verapamil, sublingual nitrat.
49
Refluksplager, hvem skal henvises til gastroskopi (4 grupper)? Hvem trenger ikke (1 gruppe)?
``` Henvis til gastroskopi: - Alle med alarmsymptomer - Nyoppstått hos eldre (> 45 år) - Langvarig reflukssykdom (> 5 år) - Ikke respons på PPI ___ ``` Ikke behov gastroskopi: - Unge med effekt av PPI
50
Refluks: - Patofysiologi - Disponerende faktorer - Klinikk - Alarmsymptomer - Diagnosekriterier - Utredning - Hvem skal henvises til endoskopi? - Hvem trenger man ikke henvise til endoskopi? - Behandling (4 ) - Komplikasjoner (4 stk)
Patofysiologi - Refluks/oppstøt av ventrikkel/duodenalinnhold til øsofagus (og luftveier). - Det er ikke for høy syreproduksjon - Dysfunksjon av nedre øsofagale lukkemuskel viktigste årsak - Refluksbarriere: nedre lukkemuskel, diafragma, klaffeventil øsofagus-ventrikkel, motilitet i spiserøret, spyttproduksjon (inneholder bikarbonat). Refluksbarrieren er forstyrret - Hiatushernie ___ Disponerende faktorer - 1/3 genetisk - 2/3 livsstil: overvekt, fettholdig kosthold, røyk, graviditet, medisiner, alkohol ___ Klinikk: - HALSBRANN/brystbrann: POSTPRANDIALT, øker ved fremoverhøying - SURE OPPSTØT - SVIENDE SMERTE I EPIGASTRIET: oppadstigende sviende ubehag, opp epigastriet/bak sternum. - ANTACIDA LIDRER raskt - Brystsmerter - Hals/luftveissymptomer: hoste (nattlig), tungpustet episodevis (nattlige), sårhet i halsen, heshet, kremting, TANNSKADER Søvnvansker, pga plager ifm søvn. Astmaforverrelser – legg til PPI hvis ikke bedre med økt astmabehandling. ___ ``` Alarmsymptomer - VEKTNEDGANG - SVELGVANSKER - BLØDNING: blødning eller sett blod ___ ``` Diagnosekriterier - Klinikk - Test-behandling styrker mistanke: Refluksplager uten alarmsymptomer, få PPI 1-2 u, lindring ___ Utredning - GASTROSKOPI MED ENDOSKOPI - Rtg øsofagus/thorax (eks d/dx achalasi, Zenkers divertikkel, hiatushernie, cancer) - Mannometri/impedans: måler pH og elektrisk ledningsevne ila 24 t. ___ ``` Hvem skal henvises til endoskopi? - Alle med alarmsymptomer - Nyoppstått hos eldre (> 45 år) - Langvarig reflukssykdom (> 5 år) - Ikke respons på PPI ___ ``` Hvem trenger man ikke henvise til endoskopi? - Unge med effekt av PPI ___ Behandling 1: LIVSSTIL: vektnedgang, røykeslutt, kosthold, heve hodeenden på sengen 2: RESEPTFRIE legemidler, antacider (ex: GAVISCON). Umiddelbar effekt, tas ved behov 3: SYREHEMMENDE behandling - Ved behovsbehandling: H2-BLOKKER (Effekt etter 15 min). Obs: TOLERANSEUTVIKLING - Ved kontinuerlig behov (= beste behandling) = PPI (Effekt etter 2-3 dager), ingen toleranseutvikling. Forebygger kreft. 4: KIRURGI - Korrigere hiatushernie. Effekt = PPI. Forebygger kreft - Særlig bra ved hiatushernie + nattlige plager ___ Komplikasjoner - ØSOFAGITT: slimhinne erosjoner. - PEPTISK ØSOFAGUS STRIKTUR: innsnevring av lumen, langvarig øsofagitt gir fibrosering. Svelgevansker og vekttap, kaster opp mat, bedre å spise flytende mat. Kommer etter MANGE ÅR med refluks. - BARRETS ØSOFAGUS: intestinal metaplasi (plateepitel omdannet til sylinderepitel etter langvarig syreeksponering). Skal ha gastroskopikontroller + PPI somac 40 mg x 2. - ADENOKARSINOM (ca. øsofagus)
51
Barrets øsofagus: - Patofysiologi - Kreftrisiko - Hyppigst hos - Klinikk - Diagnostikk - Håndtering
Patofysiologi Intestinal metaplasi i distale øsofagus. Normalt flerlaget plateepitel  sylinderepitel ved syreeksponering ___ Kreftrisiko: - Predisponerer for adenokarsinom. - Kreftrisiko: < 0.3% pr år ___ Hyppigst hos: - Hyppigst hos hvite, middelaldrende, røykende, overvektige menn ___ Klinikk: - Refluks (halsbrann, sviende smerter i epigastriet, sure oppstøt). ___ Diagnostikk: - Gastroskopi og biopsi – Z-linjen (overgangssone sylinder-plate-epitel) ligger ovenfor cardia ___ Håndtering: - Kontroller med gastroskopi og biopsi. Dysplasigrad avgjør kontrollfrekvens. - PPI (Somac 40 mg x 2) - Høygradig dysplasi: endoskopisk slimhinnereseksjon, ablasjon eller kirurgi.
52
Årsaker til kronisk dysfagi (7)
- GØRS - Akalasi - Cancer - Øsofagus divertikkel (Zenker) - Øsofagitt - Nevrologisk: Alzheimers, Parkinsons, MS, myasthenia gravis, muskelsykdommer - Hjerneslag, TIA
53
Ulcus og erosjoner (magesår) - Størrelse og dybde - Risikofaktorer - Klinikk - Tiltak - Behandling
Ulcus: > 5 mm, går ned til muskellaget Erosjon: < 5 mm (< 3 mm), går ikke ned til muskellaget ___ ``` Risikofaktorer: - NSIAIDs, ASA, SSRI, Prednisolon, antikoagulantia - H. pylori - Røyking - Alder > 40 år ___ ``` ``` Klinikk: - Fra refluksplager, til GI-blødninger - Episodiske magesmerter som lindres av mat og antacida - Nattlige smerter - Lindres av mat ___ ``` Tiltak: - Prøvebehandling med PPI - Gastroskopi med biopsi ___ Behandling: - H. pylori: PPI + amoxicillin + metronidazol - Seponere medikamenter - PPI i 6-8 uker
54
IBS: - Kriterier/definisjon (inkl varighet og hyppighet) - Klinikk - Klinikk som ikke er forenlig med IBS - D/dx - Utredning - Behandling: generelt, diaré, obstipasjon
Kriterier/definisjon (inkl varighet og hyppighet): - Residiverende magesmerter > 1 dag/uke i > 3 mnd, total varighet > 6 mnd, + ≥ 2 av følgende: 1: Lindres av defekasjon 2: Endring i avføringsfrekvens 3: Endring i konsistens ___ ``` Klinikk: - MAGESMERTER - LUFTPLAGER - DIARE - FORSTOPPELSE ___ ``` ``` Klinikk som ikke er forenlig med IBS - NATTLIGE smerter - NATTLIG diaré - BLOD i avføringen - VEKTTAP - Feber - Funn ved klinisk undersøkelse - Debut > 45 år ___ ``` ``` D/dx - Cøliaki - Infeksjoner - Cancer - IBD: UC, CD - Hypo/hypertyreose - MEDIKAMENTER - Eksokrin pankreassvikt ___ ``` Utredning 1: ANAMNESE: 2: Blodprøver: Hb, MCV, f-ferritin, cøliaki (anti- TG2 IgA), TSH, fT4, SR, CRP 4: Avføring: calprotektin, elastase. DYRKNING parasitter/bakterier Endoskopi/coloskopi (koloskopi): - indisert ved > 45 år, - mistanke om organisk sykdom/tvil om diagnose/ikke bedre over tid. ___ Behandling: generelt, diaré, obstipasjon - Generelt: fysisk aktivitet, kosthold (FOODMAP), væskeinntak, informasjon, - Diaré: IMODIUM /Loperamid: hemmer persistaltikken - Obstipasjon: 1: LAKTULOSE, 2: Movicol, 3: LINAKLOTID (Constella)
55
Risikofaktorer for gallestein: 8 stk
``` Fat Female Forty Fair Fertile Family ``` Stort vekttap Levertransplantasjon
56
Hva utgjør de dype gallegangene?
Ductus hepaticus + ductus choledocus + intrahepatiske galleveier
57
Operasjon ved cholecystitt? Når?
Opereres i samme innleggelse - Hvis klinikk < 7 dager => opereres før forlater sykehuset - Hvis klinikk > 7 dager => opereres etter 3 mnd, da med AB i mellomtiden
58
UL-funn ved cholecystitt: 4 stk
- Gallestein - Dilatert galleblære - Veggfortykket galleblære - Trykkøm galleblære med transducer
59
Cholecystitt og cholangitt - Hva er forskjellen - Hvor er lesjonene?
Cholecystitt - Betennelse i galleblæren pga obstruksjon av ductus cysticus, gir GALLESTASE - Gallesyre og lipider irriterer galleblæreveggen, inflammasjon. - Påvirker sirkulasjonen, over tid: PERFORASJON pga iskemi og overstrekk av veggene - Ikke bakteriell (initialt) ___ Cholangitt: - Obstruksjon av ductus CHOLEDOCUS + BAKTERIELL INFEKSJON - Sepsislignende bilde - Ikterus + smerter + feber
60
Cholecystitt: - Hvor er lesjonen - Patofysiologi - Skille fra "vanlig gallesteinsanfall" - Diagnosekriterier - Klinikk - 4 UL funn - Blodprøver - Behandling
Hvor er lesjonen: - Betennelse i galleblæren pga obstruksjon av ductus cysticus, gir GALLESTASE ___ Patofysiologi - GALLESTASE - Gallesyre og lipider irriterer galleblæreveggen, inflammasjon. - Påvirker sirkulasjonen, over tid: PERFORASJON pga iskemi og overstrekk av veggene - Ikke bakteriell (initialt) ___ Skille fra "vanlig gallesteinsanfall" - Symptomatisk gallesteinsanfall har lignende klinikk, men INGEN FEBER ELLER BLODPRØVEUTSLAG (ikke økt CRP/leukocytter) - Gallesteinsanfall: 30 min - 6 t ___ Diagnosekriterier - Klinikk - 3 av 4 funn på UL ___ Klinikk - Smerter høyre costalbue/epigastriet, kvalme/brekninger, FEBER, LEUKOCYTOSE - Starter som et gallesteinsanfall, men smertene vedvarer > 12 t og tilkommer feber - 15 % utvikler lett ikterus - Murphys tegn: palpasjonssmerter over galleblæren, særlig ved dyp inspirasjon ___ ``` 4 UL funn - VEGGFORTYKKET galleblære - DILATERT galleblære - GALLESTEINER - TRYKKØM med transducer ___ ``` ``` Blodprøver - LEUKOCYTOSE, økt CRP, - ALP, Bilirubin, amylase/lipase: hvis økt; pankreatitt, kolangitt - Ta blodkultur hvis i tvil ___ ``` Behandling - Alle: ingen inntak p.o. - Smertestillende: NSAIDs im/iv - Konservativt/preoperativt: væske iv, AB, kvalmestillende iv Kirurgi: cholecystektomi - Innen 3-7 dager fra sykdomsdebut - Hvis > 7 d: opereres etter 3 mnd. AB I MELLOMTIDEN AB = ampicillin + gentamicin + metronidazol Skal ELEKTIVT CHOLECYSTEKTOMI ETTER 3 MND
61
Cholangitt: - Hvor er lesjonen - Patofysiologi - Skille fra cholecystitt - Klinikk - Blodprøver - Annen utredning - Hvor fort skal de behandles? - Behandling
``` Hvor er lesjonen: - Obstruksjon av ductus CHOLEDOCUS + BAKTERIELL INFEKSJON - Sepsislignende bilde - Ikterus + smerter + feber ___ ``` Patofysiologi - BAKTERIELL INFEKSJON - IKTERUS fordi stein i choledocus ___ Skille fra cholecystitt - Feber, betydelig redusert allmenntilstand, sepsislignende bilde ___ Klinikk - FEBER/frysninger + EPIGASTRIESMERTER + IKTERUS + HYPOTENSJON - Endret mental fungering, allmenntilstanden er dårlig - Tilløp til sepsis ___ Blodprøver - LEUKOCYTOSE, økt CRP, ALP, bilirubin, ALAT - Ta blodkultur ___ Annen utredning: - UL, MRCP - Ved tydelig klinikk og sepsistruet gjør man ikke MRCP/UL, men går rett på ERCP/cholecystektomi ___ Hvor fort skal de behandles? - ØH INNLEGGES. BRUK HELIKOPTER ___ Behandling: - Stein i choledocus skal fjernes - GALLEDRENASJE - AB: ampicillin, gentamicin, metronidazol - FJERNE STEIN: ERCP med PAPILLOTOMI
62
Komplikasjoner ifm cholecystektomi: (under operasjonen + etter operasjonen)
- Skade dype galleveier/choledocuslesjon - Infeksjoner 10 % får komplikasjoner postoperativt: - Dyspepsi - Kolangitt - Anfallsvise magesmerter - Diaré: pga gallesyre i tarmen
63
Gallestein: - Hvor mange har gallestein? - Hvor mange har symptomer? - Klinikk - Utredning - Behandling: asymptomatisk, anfall, residiverende - Hvem skal legges inn? Kan noen reise hjem?
Hvor mange har gallestein? - 20 % av befolkningen har gallestein ___ Hvor mange har symptomer? - 15 % får symptomer fra gallesteiner ___ Klinikk - Smerter: øvre høyre kvadrant abdomen, utstråling til rygg/høyre skulder - Smerter kommer etter måltider (særlig fettrike) - Samtidig BEVEGELSESTRANG, urolig pasient - Kvalme og brekninger - Varighet smerteanfall: 30 min – 6 t. ___ ``` Utredning - Klinikk - Blodprøver: normale, normal CRP, afebril - UL ___ ``` Behandling: asymptomatisk, anfall, residiverende - Asymptomatisk: ingen behandling - Anfallsbehandling: NSAIDs im + kvalmestillende/afipran (Alternativ: Buscopan) - Residiv-behandling: laparoskopisk cholecystektomi ___ Hvem skal legges inn? Kan noen reise hjem? - Reise hjem: fin form, afebril, normal CRP, god effekt av smertestillende - Legges inn: feber, økt CRP, ikke effekt smertestillende, > 24 t varighet
64
Gallesteinsrelatert pankreatitt - Diagnosekriterier: 3 stk, hvor mange må man ha? - Overvåkning - Behandling - Når skal de behandles?
Vanligste årsak til akutt pankreatitt ___ ``` Diagnosekriterier: 3 stk, hvor mange må man ha? 1. Klinikk: belteformede smerter 2. Lab: amylase > 2x ref /økt lipase 3. Bildefunn ___ ``` ``` Overvåkning - CRP DAGLIG - Urinproduksjon - Respirasjon ___ ``` ``` Behandling - Støttende: væske iv, smertestillende, kvalmestillende - FJERNE GALLEBLÆREN - ERCP med PAPILLOTOMI ___ ``` Når behandling? - Cholecystektomi + papillotomi skal GJØRES I SAMME INNLEGGELSE, FÅR IKKE REISE HJEM FØR DET ER GJORT
65
``` Intervensjonsbehandling av øvre GI-blødning: Endoskopisk, radiologisk - Hvem skal ha de ulike - Hva gjør man på de ulike - Pasientforberedelser ```
1: Endoskopisk behandling Hvem: - ut fra klinikk (Stabil/ustabil) og Blatchford-score Hvordan: - adrenalin injeksjon + hemostaseKLIPS // koagulasjon (alternativ: hemostase-pulver) Forberedelse: - Øvre GI-blødning må ha ERYTROMYCIN først - Nedre GI-blødning endoskoperes i rolig fase, sjeldent behov akutt ``` Radiologisk behandling Hvem: - Kontraindikasjoner mot endoskopisk behandling, reblødninger, høy Rockall-score (høy risiko for reblødning under/etter endoskopisk behandling) Hva: - COILING ```
66
Fulminant colitt ved ulcerøs colitt (Truelov and Witts kriterier) 1: Antall toalettbesøk pr dag, blod eller ikke blod? + > 1 av 4 2: Trenger pasienter å føle seg syke? 3: Håndtering 4: Behandling
1: Kriterier: - > 6 blodige defekasjoner pr dag + 1 av følgende: - ANEMI - TAKYKARDI - FEBRIL - SR > 30 // CRP > 20 // Leukocytose ___ 2: Trenger pasienter å føle seg syke? - NEI - Tegnene kommer tidlig i forløpet, før pasienten føler seg syk ___ 3: Håndtering: - SYKEHUSINNLEGGELSE - Medisinsk avdeling, tilsyn av gastrokirurg ___ 4: Behandling: - Steroider, tromboseprofylakse, iv. væske/ernæring - Ny vurdering etter 3. dager => manglende terapirespons: colectomi/bio-beh - Ny vurdering etter 7. dager => manglende terapirespons = colectomi
67
Hva er pseudomembranøs colitt? - Agens - Når får man denne? - Patofysiologi - Definisjon - Når oppstår symptomene - Klinikk - Utredning - Indikasjoner for fæcesprøver generelt (4 stk) - Behandling - Når indisert medikamentell behandling? - Noe medisiner man bør unngå? - Komplikasjoner (3)
Tarminfeksjon pga CLOSTRIDIUM DIFFICILE-bakterien. Gir kraftig colon-infeksjon, med PSEUDOMEMBRANER (= hvitlige fibrinholdige flekker) + ULCERASJONER ___ Agens: - Clostridium difficile - toksiner ___ Når får man dette: - Sekundært til AB-behandling - Særlig bredspektret AB ___ Patofysiologi: - Utløsende = forstyrrelse i mikroflora i tarmen - Koloniseres av C. difficile - toksinmediert kolitt - Toksinene gir inflammasjon i colon - PSEUDOMEMBRANØS: dannes FALSKE MEMBRANER PÅ OVERFLATEN TIL COLONSLIMHINNEN ___ Definisjon: - > 3 løse avføringer ila 24 t + positiv avføringsprøve på C. difficile / (eller)/ endoskopisk påvist pseudomembranøs colitt ___ Når oppstår symptomene - 2-4 uker etter oppstart AB (kan oppstå fra dag 1 til 3 mnd etter oppstart) ___ ``` Klinikk: - Hyppig og løs avføring - Avføring med blod/slim - Noen har feber, magesmerter, leukocytose. ___ ``` ``` Utredning: - Avføringsprøve: PCR --> Dyrkning - Endoskopi (ser pseudomembraner: fibrinøse hvitlige flekker) + ulcerasjoner - Rtg, CT ___ ``` ``` Indikasjon for fæcesprøver: - Vedvarende blodig diaré - Kraftig/hyppig/langvarig diaré - Allmennsymptomer - Epidemiologi ___ ``` Behandling: - Seponer AB (- Da er sykdommen selvbegrensende) - AB: Metronidazol ___ Når indisert med AB? - > 5 tømminger pr døgn ___ Noe medisiner man bør unngå? - Imodium - Opiater ___ Komplikasjoner: - paralytisk ileus - Colon-dilatasjon - Perforasjon
68
Middelaldrende kvinne med forhøyede leverprøver /staseprøver. Har anti-M2. Hva er diagnosen?
PBC | Primær biliær cholangitt
69
PBC og PSC - Fullt navn - Forskjeller: hvem får sykdommene, patofysiologi, radiologifunn, klinikk, utredning, antistoffer, behandling, oppfølging, komplikasjoner
PBC: primær biliær cholangitt PSC: primær skleroserende cholangitt ___ Hvem får sykdommene: - PBC: middelaldrende kvinner - PSC: Ulcerøs colitt, menn ___ Patofysiologi: - PBC: Autoimmun. Inflammatorisk destruksjon av intrahepatiske galleganger. Gir gallestase, portal inflammasjon, fibrose og leversvikt. - PSC: OBSTRUKTIV KOLESTASE. Inflammasjon gir progredierende fibrosering og strikturer (avstengte) galleganger. Avstengte galleganger gir gallestase. Opphopning av gallesalter og gallestein gir ytterligere skade av gallegangene. ___ Radiologifunn: - PBC: ingen radiologifunn - PSC: KALIBERVEKSLING (Strikturer) på MRCP ___ Klinikk: - PBC: kløe, slapphet, HYPERLIPIDEMI, ikterus, hyperpigmentering, XANTELASMER, leverstigmata - PSC: kløe, ikterus, slapphet, epigastriesmerter. Kolangitter (Feber, ikterus, epigastriesmerter), leverstigmata. ___ Utredning: - Klinikk - blodprøver - radiologi - leverbiopsi - Blodprøver = stasemønster = økt ALP + økt GT - PSC: MRCP = kaliberveksling («perler på snor»)/stenoseringer i intra/ekstrahepatiske galleveier ++ COLOSKOPI ved ikke-kjent UC (leter etter UC) - PBC: ingen radiologiske funn. Slanke galleveier ___ Antistoffer: - PSC: ingen - PBC: anti-M2, anti-sp100. (+ diverse ulike autoimmune sykdommer) ___ ``` Behandling: - PBC: URSOFALK (bjørnegalle - fortynner gallen, utsetter transplantasjonsbehovet) - PSC: ingen kurativ behandling. - Begge: levertransplantasjon - Kløe: Questran før måltider ___ ``` Oppfølging: - PBC: Jevnlig mellomrom - PSC: MRCP årlig + UL galleblære årlig (Avdekke cholangiocarsinom på kurativt stadium) ___ Komplikasjoner: - Felles: kolestase (mangel FETTLØSELIGE VITAMINER/ADEK, osteoporose/D-vit, dårlig nattsyn/A-vit, økt INR, vekttap, steatore, xantomer), CIRRHOSE/leverstigmata (ascites, variceblødninger, infeksjoner, encefalopati, leverkreft, HCC) - PBC: autoimmune sykdommer, HYPERKOLESTEROLEMI - PSC: gallegangskreft (cholangiokarsinom), galleblærekreft
70
Organer man typisk får ekstraintestinale manifestasjoner ved IBD: (4 stk)
Hud Øye Lever Nyrer
71
3 indikasjoner for kirurgi ved ulcerøs colitt
1. Fulminant colitt - truende toksisk megacolon 2. Kronisk refraktær/terapiresistent UC (> 20 mg prednisolon/d // ikke effekt av biologisk behandling) 3. Cancer/dysplasi
72
Post-operativ smertebehandling av IBD (Crohn og UC)
PARACET + Epidural ___ Skal IKKE HA - NSAIDs: kan utløse/forverre IBD - Opioider: avhengighetspotensiale (smertelindrende + fjerner diaré)
73
Ulcerøs colitt: - Hvilken del av tarm er affisert? - Hvor dypt i veggen er affeksjonen? - Sammenhengende eller intermitterende affeksjon? - Røyking: - Assosierte sykdommer: - Klinikk: - Ekstraintestinale manifestasjoner: - Utredning: - Coloskopi-funn: - Behandlings-prinsipper: - Behandling proktitt: Aktiv + vedlikehold - Behandling totalcolitt/venstresidig colitt: Aktiv + vedlikehold - Oppfølging: av hvem, hvor ofte? - Kirurgi-indikasjoner (3 stk) - Kirurgi-prinsipper - Komplikasjoner
``` Hvilken del av tarm er affisert? - KUN COLON og RECTUM - Proktitt = rektumaffeksjon ___ Hvor dypt i veggen er affeksjonen? - Kun SLIMHINNEN (mucosa) ___ ``` Sammenhengende eller intermitterende affeksjon? - Sammenhengende affeksjon ___ Røyking: - Røyk beskytter mot UC (typisk at UC debuterer etter man slutter å røyke) ___ Assosierte sykdommer: - Andre autoimmune sykdommer (DM1, tyroidea, pernisiøs anemi osv) ___ ``` Klinikk: - DIARE: blodig, slimete, puss - TENESMER: kramper ifm avføring - URGE - avføringstrang - Diffuse magesmerter. STERKE MAGESMERTER ER UTYPISK UC - NATTLIGE SYMPTOMER = IBD ___ ``` ``` Ekstraintestinale manifestasjoner: - Hud: erytema nodosum, pyoderma gangrenosum - Lever: PSC - Ledd/artritt - Øye: episkleritt, uveitt - FEBER, vekttap ___ ``` ``` Utredning: - Blodprøver: Hb, SR/CRP, lever, nyre, blodbildet, ferritin, albumin, elektrolytter - Avføring: KALPROTEKTIN - COLOSKOPI + BIOPSIER - Rtg / CT ___ ``` Coloskopi-funn: - Sammenhende, start i rectum - Ulcerasjoner, eksudater, granulering ___ Behandlings-prinsipper: 1: 5-ASA /// Steroider ----> Immunmodulerende (anti-TNF) /// Kirurgi 2: Starter lokalbehandling ---> Lokal + po ___ Behandling proktitt: Aktiv + vedlikehold Aktiv: - Lokal 5-ASA --> 5-ASA po/steroider klyster --> 5-ASA po/steroider systemisk - Biologisk behandling: anti-TNF // Kirurgi Vedlikehold: - 5-ASA po, behovsstyrt ___ Behandling totalcolitt/venstresidig colitt: Aktiv + vedlikehold Aktiv: 1: Lokal + oral 5-ASA 2: Komb: lokal 5-ASA + oral 5-ASA + steroider (lokale, systemiske) 3: Biologisk behandling (anti-TNF// Azatioprin), Kirurgi Vedlikehold: - 5-ASA oral livslangt ___ Oppfølging: av hvem, hvor ofte? - FL kan følge opp - Coloskopi hver 1-2 år ved > 10 års sykdom - MRCP årlig + UL galleblære årlig ved PSC ___ ``` Kirurgi-indikasjoner (3 stk) 1. Fulminant colitt/toksisk megacolon 2. Behandlingsrefraktær UC 3. Cancer/dysplasi ___ ``` Kirurgi-prinsipper - Resektere colon/rectum - Enten lage ileostomi i høyre fossa (standard stomi), eller en anastomose - Barneønske: anastomose ileum til rektum (er kontinent) - Ellers: bekkenreservoar (ileum pouch til anus), kock pouch (ileum pouch til abdominalveggen - tømmes med sonde) - begge er kontinente ___ Komplikasjoner: - Kreft - PSC - Malabsorpsjon - Osteoporose (malabsorpsjon + prednisolon) - Fulminant kolitt - Hud, øyne
74
Crohns, CD: - Hvilken del av tarm er affisert? - Oftest lokalisert til - Hvor dypt i veggen er affeksjonen? - Sammenhengende eller intermitterende affeksjon? - Røyking: - Klinikk: - Ekstraintestinale manifestasjoner: - Utredning: - Coloskopi-funn: - Behandlings-prinsipper: - Behandling aktiv ileo-cøkal CD - Behandling Colon CD - Behandling tynntarms CD // Øvre GI CD - Oppfølging: av hvem - Kirurgi-indikasjoner - Kirurgi-prinsipper - Komplikasjoner
Hvilken del av tarm er affisert? - Hele GI ___ Hyppigst: - TERMINALE ILEUM ___ Hvor dypt i veggen er affeksjonen? - Transmural, gjennom hele veggen ___ Sammenhengende eller intermitterende affeksjon? - Segmental (intermitterende) ___ Røyking: - Røyk øker CD ___ Klinikk: - STERKE MAGESMERTER ER TYPISK CD - kolikkpreg - Perianale lidelser: fistler, fissurer, abscesser - VEKTTAP, MALABSORPSJON, veksthemming, ernæringsproblemer - Kvalme, oppblåst, brekninger, anoreksi - Diaré, sjeldent blodig - NATTLIGE SYMPTOMER = IBD ___ ``` Ekstraintestinale manifestasjoner: - Hud: erytema nodosum, pyoderma gangrenosum - Ledd/artritt - Øye: episkleritt, uveitt - FEBER - Slapp, vekttap, anemi, VEKSTHEMMING ___ ``` Utredning: - Blodprøver: Hb, SR/CRP, lever, nyre, blodbildet, ferritin, albumin, elektrolytter - Avføring: KALPROTEKTIN - COLOSKOPI + BIOPSIER (+ gastroskopi + kapselendoskopi tynntarm) - Rtg / CT. MR bekken = fistler ___ ``` Coloskopi-funn: - Fibrinbelagte, utstansede sår - Dype furer ned i muskellaget. Kan ha blødninger - Granuleringer ___ ``` Behandlings-prinsipper: 1: Steroider ----> Immunmodulerende (anti-TNF) /// Kirurgi ___ ``` Behandling aktiv ileo-cøkal CD: 1. BUDESONIDE (po, frigjøres i tarmen) 2. Systemisk steroid 3. anti-TNF // Kirurgi ___ ``` Behandling Colon CD 1. Systemisk steroid 2. anti-TNF // Kirurgi ___ Behandling tynntarms CD // Øvre GI CD 1. Systemisk steroid 2. anti-TNF // Kirurgi ___ Oppfølging: av hvem - Følges av spesialist ___ Kirurgi-indikasjoner (3 stk) - Akutt: ileus, stenose, perforasjon, fulminant colitt, GI-blødning - Elektiv: terapisvikt, komplikasjoner (smerter, subileus, feber, diaré, ernæringsvansker ___ ``` Kirurgi-prinsipper - Tarmsparende kirurgi er viktig - Ikke kurativt som ved UC - Komplikasjonskirurgi ___ ``` Komplikasjoner: - Malabsorpsjon - Osteoporose (malabsorpsjon + prednisolon) - Fulminant kolitt - Hud, øyne - Fistler - Abscesser - Perianal sykdom - Diaré: ileocøkalt får ikke reabsorbert gallesyrer, gir diaré i colon - Veksthemming hos barn
75
Eksokrin pankreassvikt - Hva er eksokrin funksjon i pankreas? - Hva er eksokrin pankreassvikt: - Hvor lav er produksjonen i pankreas når det oppstår eksokrin pankreassvikt: - Hva er endokrin pankreassvikt: - Hva er eksokrin pankreassvikt - Årsaker til eksokrin pankreassvikt - Utredning eksokrin pankreassvikt: - Klinikk ved eksokrin pankreassvikt - Behandling av eksokrin pankreassvikt - Hvorfor får eksokrin pankreassvikt PPI ved behandling?
Hva er eksokrin funksjon i pankreas: - Spalte stivelse, fett, protein: proteaser (trypsin, elastase), lipaser, amylase, nukleaser - Bikarbonat: nøytraliserer syre, optimaliserer pH (så enzymer kan fungere), beskytte duodenum ___ Hva er eksokrin pankreassvikt: - Sviktende sekresjon av væske og fordøyelsesenzymer - Så lav eksokrin funksjon at FORDØYELSEN SVIKTER - OBS: betydelig reservekapasitet ___ Hvor lav er produksjonen i pankreas når det oppstår eksokrin pankreassvikt: - < 10 % ___ Hva er endokrin pankreassvikt: - Sviktende sekresjon/produksjon av insulin og glukagon ___ Årsaker til eksokrin pankreassvikt: - Kronisk pankreatitt - Fjernet pankreas - Cystisk fibrose - Alkohol kronisk pankreatitt - CØLIAKI: destruksjon duodenum, får ikke produsert aktiveringssignaler til pankreas - Operasjon i øvre GI: mangler aktiveringssignaler til pankreas - Vagusskade: manglende aktivering av pankreas ___ ``` Klinikk ved eksokrin pankreassvikt: - Malabsorpsjon - Steatore (Fett-avføring) => diaré - Vektnedgang - Magesmerter ___ ``` Utredning ved eksokrin pankreassvikt: - Avføringsprøver: ELASTASE - Bildediagnostikk: UL / CT Normal elastase + ingen bildefunn pankreas = normal pankrasfunksjon ___ ``` Behandling av eksokrin pankreassvikt: 1: PANKRASENZYM-SUBSTITUSJON (Creon) 2: PPI 3: Kosthold: hyppige, små måltider ___ ``` Hvorfor får eksokrin pankreassvikt PPI ved behandling? - Pankreas-enzymer fungerer på høy pH. For at Substutisjonen skal ha effekt, må man HEVE PH I VENTRIKKEL/TARM (gjøre arbeidet til Bikarbonatet). - Unngå at syre bryter ned pankreasenzymene
76
Mann, 46 år. Alkoholproblemer men under kontroll i flere år. Diagnostisert kronisk pancreatitt med steatore for 6 år siden. God effekt av enzymsubstitusjon. Kommer nå med steatorrhoe på nytt. Tar medisiner som avtalt. Fett i avføringen: 14g/døgn. Har forsøkt å øke dosen pancreasenzym uten effekt. Hva gjør du?
Legg til PPI Kronisk pankreatitt/inflammasjonen har gått videre selv om han er alvholden fra alkohol. Det kommer av strukturforandringene i pankreas fortsetter, strikturer - trykkforandringer o.l., men går saktere enn det gjorde da han drakk. Nå fungerer ikke gangapparatet i pankreas lenger. Gangapparatet produserer blant annet bikarbonat som øker pH i ventrikkel, slik at enzymene har effekt. Ved bortfall av bikarbonatet, blir enzymene inaktivert av lav pH.
77
Mikroskopisk kolitt - Definisjon - Patofysiologi - Klinikk - Diagnostikk - Coloskopi-funn - Behandling
Definisjon: - Kollagen kolitt og Lymfocytær kolitt ___ ``` Patofysiologi: - Ukjent årsak - Kollagen: kollagenavleiringer - Diaré-volum er relatert til inflammasjonsintensitet i lamina propria - Medikamentutløst ___ ``` Klinikk: - VEDVARENDE VANDIG DIARE, ingen blod - NATTLIG diaré - Intermitterende forløp 50 % har magesmerter ___ Diagnostikk: - Lab: Hb, SR/CRP, lever, nyre, blodbildet, ferritin, albumin, elektrolytter, IgA-TG2, HLADQ2/DQ8 - Avføring: kalprotektin, elastin, iFOB, bakteriell/parasitt - COLOSKOPI + biopsi ___ Funn ved coloskopi - Ser makroskopisk normalt ut, derfor det må tas biopsier - Synlig på histologi ___ Behandling: - BUDESONID: steroid po, virker lokalt i tarmen. 1 pose/d i 8 uker, avtrappende - IMODIUM, Vi-Siblin
78
Galle - Produseres hvor - Funksjon (2 stk) - Reabsorberes - Hva kalles gallesirkulasjoen (med reopptak osv)
Produseres: - Lever: hepatocytter - Lagres i galleblæren ___ Funksjon - Absorpsjon av fett, kolesterol - Utskillelse av avfallsstoffer ___ Reabsorberes: - Terminale ileum ___ Gallesirkulasjon = - Enterohepatisk sirkulasjon
79
Hvilken farge har avføringen og urinen dersom det er mangel på bilirubin?
Avføring = - Avbleket, lys, grå ___ Urin = - Mørk
80
Bilirubin - Hva er det? - Metabolisme - Vannløselig og ikke-vannløselig, når?
Hva er det? - Endenedbrytningsprodukt av heme. Heme brytes ned i makrofager og hepatocytter. ___ Metabolisme: - Heme -> biliverdin -> ukonjugert bilirubin (makrofager i RES) -> konjugert bilirubin (hepatocytter) ___ Vannløselig og ikke-vannløselig, når? - Ikke-vannløselig = ukonjugert, transporteres bundet til albumin i sirkulasjonen - Vannløselig = konjugert
81
Ikterus årsaker - Prehepatisk - Hepatisk - Posthepatisk + hvilken bilirubin er høy?
``` Prehepatisk: - Hemolyse - Økt produksjon av bilirubin - Høy ukonjugert bilirubin ___ ``` ``` Hepatisk: - Leverskade/hepatocyttskade - Viral hepatitt - Medikament hepatitt - Leversvikt - Gilberts syndrom - Kronisk leversykdom (PBC, autoimmun hepatitt, alkohol, PSC) - Graviditet ___ ``` Posthepatisk: - Obstruksjon av galleveier - Tumor, ødem - Gallestein - PSC: primær skleroserende kolangitt
82
Hvor sitter problemet dersom det er høy: - Ukonjugert bilirubin - Konjugert bilirubin
Ukonjugert: - Før lever ___ Konjugert: - Etter lever (avførsel/drenaseje)
83
Utredning av ikterus: - Basiskriterier 3 stk (Hva ser man etter?) - 4 andre brukte bildeundersøkelser
- KLINIKK: smerter, akutt?, feber, bevissthet, frisk/syk, leverstigmata, urin (mørk?), avføring (lys?) - LAB: - UL: dilaterte galleveier, konkrementer i galleblæren ___ Bildeundersøkelser: - MRCP - CT - MR - ERCP
84
Hvilken farge har avføring hvis det er kolestase?
Avføring = - Avbleket, lys, grå ___ Urin = - Mørk
85
Klinikk ved kronisk kolestase: (6 stk)
- Kløe - Ikterus - Mørk urin, lys avføring - Kolesterolavleiringer: xantomer - Malabsorpsjon av fett: steatore, vekttap, mangel vitamin ADEK - Leverstigmata/cirrhosetegn
86
Hvorfor får kronisk kolestase (eks pankreascancer): - Xantomer - Steatore - Avmagret - Mangel på vitamin A, D, E, K (hvilke kliniske konsekvenser kan dette få? - Mørk urin, lys avføring
- Kolestase = mangel på galle i tarmen, kommer pga noe obstrukerer gallegangen/utførsel fra lever/galleblære - Galles funksjon er bryte ned fett så FETTOPPTAKET fungerer - Uten galle = ingen FETTOPPTAK eller KOLESTEROLELIMINASJON ___ Xantomer: - Mangel på galle medfører redusert eliminasjon av kolesterol - Xantomer = kolesterolopphopning i kroppen ___ Steatore: - Mangel på galle i tarmen medfører REDUSERT OPPTAK AV FETT - Fett skilles ut i avføringen ___ Avmagret: - Malabsorpsjon når mangler galle i tarmen, får ikke tatt opp fett - KCAL-mangel ___ Mangel på vitamin A, D, E, K (hvilke kliniske konsekvenser kan dette få?): - ADEK = FETTLØSELIGE VITAMINER - Mangel på galle i tarmen medfører redusert fettopptak, og redusert opptak av fettløselige vitaminer fra tarm ___ Mangel vitamin D: - Osteoporose ___ Mangel vitamin A: - Nattsyn ___ Mangel vitamin K: - Økt INR, blødningstendens ___ Vitamin E er en - Antioksidant ___ Mørk urin, lys avføring: - Pga obstruksjon av galleganger - får ikke galle (Som inneholder BILIRUBIN) til avføring/urin - Mangel på bilirubin i tarmen gir mørk urin og lys avføring
87
Leverstigmataer: - Portal hypertensjon (4 stk) - Lever syntesesvikt (2 stk) - Annet (4 stk)
``` Portal hypertensjon: - Øsofagusvaricer - Splenomegali (==> LAV TROMBOCYTTER) - Ascites - Caput medusa ___ ``` Lever syntesesvikt: - Ødem - Ekkymose ___ Annet: - Ikterus - KLØE/rødhet i håndflater - Testikkelatrofi - Gynekomasti
88
Ikterus, hva er årsaken: - Ikterus + smerter: (hvor sitter lesjonen?) - Ikterus + smerter + feber - Ikterus + smertefri + ingen encefalopati + ingen leverstigmata - Ikterus + smertefri + leverstigmata - Ikterus + smertefri + encefalopati + ingen leverstigmata
Ikterus + smerter: (hvor sitter lesjonen?) = Gallestein - Konkrement i ductus choledocus ___ Ikterus + smerter + feber: - KOLANGITT ___ Ikterus + smertefri + ingen encefalopati + ingen leverstigmata: - Pankreascancer ___ Ikterus + smertefri + leverstigmata: - Cirrhos med leversvikt ___ Ikterus + smertefri + encefalopati + ingen leverstigmata: - Akutt leversvikt = Paracet-intox
89
Akutt leversvikt: - Vanligste årsak: - Andre årsaker: - 3 hovedkjennetegn: - Akutt leversvikt har ingen.... - Annen klinikk - Dødsårsaker: 3 stk
Vanligste årsak: - Paracetamolintox ___ Andre årsaker: - Hepatitt (viral), medikamenter, autoimmunitet ___ ``` 3 hovedkjennetegn: - ENCEFALOPATI: redusert/endret bevissthet - INR > 1.5: koagulopati - IKTERUS ___ ``` Akutt leversvikt har ingen.... - Leverstigmata ___ ``` Annen klinikk: - Nyresvikt - Sepsis - Hjerneødem - hypoglykemi - Acidose ___ ``` Dødsårsaker: - Hjerneødem - Multiorgansvikt - Sepsis
90
Encefalopati + INR > 1,5 + Ikterus | hvilken tilstand?
Akutt leversvikt
91
Leverprøver: - Parenkym/leverskade: - Staseprøver: - Funksjonsprøver:
Parenkym/leverskade: - ALAT (ASAT) ___ ``` Staseprøver: Gallegangsepitelet - ALP - GT - Bilirubin ___ ``` Funksjonsprøver: - INR - Albumin - Bilirubin
92
Hva slags blodprøvemønster har du ved: - Hepatitt (stille ikterus) - Obstruksjon (smerte-ikterus) - Leverscikt, cirrhose (leverstigmata) - Hemolyse (stille ikterus)
Hepatitt: - Normal leverfunksjon: Normal INR, Albumin - STOR STIGNING I PARENKYMPRØVER: HØY ASAT, ALAT - Lett stigning i staseprøver: litt økt ALP, GT, bilirubin ___ Obstruksjon: - Normal leverfunksjon: Normal INR, Albumin - STOR STIGNING I STASEPRØVER: HØY GT, ALP, bilirubin - Litt høy ALAT ___ ``` Leversvikt: - Høy INR, Lav Albumin - Litt økt GT, ALP, bilirubin - Normal ALAT ___ ``` Hemolyse: - BARE BILIRUBIN ØKER - Høy LD
93
Dame i 50 årene. Litt gul på sklera, ingen smerter. ``` Blodprøver: ALAT 1900 (<45), ALP 250 (<105), GT 130 (<115), Bilirubin 162 (<25), INR 1.1 (< 1.2), Albumin 38 (36-45). ``` Hva tror du er årsaken?
HEPATITT Hepatittmønster i blodprøver: svært høy parenkymmarkører
94
Pasient med sterke smerter i abdomen, under høyre costalbue. Ikterisk ``` Blodprøver: ALAT 250 (<45), ALP 523 (<105), GT 750 (<115), Bilirubin 132 (<25), INR 1.2 (< 1.2), Albumin 36 (36-45). ``` Hva tror du er årsaken?
Cholecystitt (smerteikterus) Stigning i gallestasemarkører
95
Pasient med stor buk, ascites, perifere ødemer. Leverstigmata ``` Blodprøver: ALAT 35 (<45), ALP 230 (<105), GT 190 (<115), Bilirubin 125 (<25), INR 2.5 (< 1.2), Albumin 23 (36-45). ``` Hva tror du er årsaken? Hvorfor?
Leversvikt Syntesemarkører er avvikende
96
Kvinne i 50-årene. Ikterisk, ingen smerter. ``` Blodprøver: ALAT 25 (<45), ALP 100 (<105), GT 80 (<115), Bilirubin 110 (<25), INR 1.1 (< 1.2), Albumin 40 (36-45). ``` Hva tror du er årsaken? Hvorfor? Hvilke andre prøver vil du forvente at er avvikende? Videre utredning?
HEMOLYSE - Det er kun avvik i bilirubin, derfor er sannsynligvis årsaken utenfor leveren (ved leveraffeksjon er det avvik i flere prøver samtidig) ``` Andre prøver: - Hb Lav - LD HØY (1900) - Ukonjugert bilirubin > konjugert bilirubin ___ ``` Utredning: - DAT-positiv = AIHA (autoimmun) - Blodprøver: haptoglobin LAV, - Blodutstryk: Schiztocytter = MAHA (Årsaker = TTP, DIC, HUS) - -- Må ta APTT, INR, trombocytter: normal APTT/INR = ikke DIC. Begge har økt D-dimer, lav trombocytter.
97
Skille hepatitt (høy ALAT) og gallestein i tidlig fase (Høy ALAT, ikke rukket å stige ALP): Begge har ikterus
Hepatitt har ingen smerter | = Høy ALAT + ikterus + smerter => utred for gallestein
98
Stille ikterus, tar UL - UL viser dilaterte galleganger - hva er sannsynlig årsak - UL UTEN dilaterte galleganger - hva er sannsynlig årsak?
UL viser dilaterte galleganger - hva er sannsynlig årsak - PANCREAS-cancer - Dilaterte galleganger = posthepatisk årsak ___ UL UTEN dilaterte galleganger - hva er sannsynlig årsak? - Hemolyse - Økt sannsynlighet for at det ikke er posthepatisk årsak
99
Hvilke 2 ting er de viktigste å lete etter med UL ved ikterus?
1. Dilaterte galleveier | 2. Konkrementer i galleblæren
100
Hva tyder dilaterte galleveier (UL) på ved stille ikterus
Posthepatisk årsak | pankreaskreft
101
Stille ikterus. UL viser dilaterte galleganger. Hvilken undersøkelse gjør du neste?
CT
102
Definisjon kronisk diaré
> 3 tømminger pr dag i > 4 uker tømmingene er løse, uformelige
103
Diaré - Vandig, inflammatorisk og steatorie - 2 typer vandig: årsaker, hva skiller de (faste, volum, pH) - Inflammatorisk: klinikk, årsaker, mekanismer, utredning - Steatore: årsaker + utredning ved de 3 typene
``` Vandig diaré: - Store væskevolum - Årsaker: toksiner, medisiner, hormoner, cytokiner - To typer: osmotisk og sekretorisk ___ ``` Osmotisk diaré (vandig diaré) - Karbohydrater i tarm som holder igjen væske/har osmotisk effekt - STANSER VED FASTE i 1-3 døgn (stopp inntak av utløsende substans) - Høyt osmotisk gap - Middelt stort volum - LAV pH - Årsaker: -- Karbohydratmalabsorpsjon: laktasemangel -- Inntak av ikke-absorberbare karbohydrater: laktulose, sorbitol -- Inntak av divalente ioner: laksantia, antacida ___ Sekretorisk diaré (vandig diaré) - Elektrolyttsekresjon og/eller hemming av normal aktiv elektrolyttabsorpsjon - Stanser IKKE VED FASTE - STORT VOLUM - pH ≈ 7 - Lavt osmotisk gap - Årsaker -- Redusert epiteloverflate: slimhinnesykdom, tarmreseksjon -- Unormale mediatorer --- Luminale STIMULI: bakterie-TOKSINER (akutt diaré), GALLESYRER (reabsorpsjonssvikt ileum), FETTSYRER, laksantia ---ENDOGENE stimuli: hormoner, cytokiner. Serotonin fra NET-turmor – gir 20-30 tømminger/d + flushing ___ Inflammatorisk diaré: - BLODIG DIARE - Årsaker: IBD (UC, CD), stråleskadet tarm (gyn-cancer), cancer - Sekretoriske + osmotiske mekanismer - Utredning: anamnese - blodprøver (inflammasjon?) - avføring (mikrobiologi + calprotectin) ___ ``` Steatore: = Fettdiaré - MALABSORPSJON AV FETT - Frie fettsyrer øker vannutskillelsen i colon (blir SEKRETORISK diaré) ___ ``` 1: Preepitelial diaré (steatore) - Luminal mal-digestesjon - Årsaker: -- Eksokrin pankreassvikt: enzymmangel (bryter ikke ned triglyserider osv) -- Bakteriell overvekst: bakterier dekonjungerer gallesyrene -- Lever/galle-sykdom (kolestase): gallesyremangel gir fritt fett i colon - diaré - Utredning: -- Elastase i avføring (pankreasfunksjon) -- Blodprøver -- Bildediagnostikk ___ 2: Epitelial diaré (steatore) - Mucosadefekt - Årsaker: -- Generalisert tynntarmssykdom: CØLIAKI - Utredning: -- Anti-vevstransglutaminaser -- HLA-DQ2/HLA-DQ8 -- Gastroskopi + duodenalbiopsi ___ 3: Postepitelial diaré (steatore) - Transportdefekt - Årsaker: - - Lymfeobstruksjon - - Vaskulitter - Utredning: - - Blodprøver - - Bildediagnostikk
104
Kvinne 24 år. Diare etter reise til India. Nå 2 måneder siden hjemkomst. Syk 3 ganger under oppholdet, vekttap 5 kg da (65 til 60 kg), gått opp 2 kg igjen (62 kg nå). 4-6 tømninger / d uten synlig blod. - Ting å spørre om i anamnesen - Utredning? Skal du henvise til gastroenterolog? - Sannsynlig diagnose
``` Anamnese: - Fått AB i utlandet - Tenesmer - Tidligere plager med avføring - Matinntak osv - Andre som var syke? ___ ``` Utredning: 1: AVFØRINGSPRØVER: infeksjoner, parasitter, C. difficile (Her: den er negativ) 2: CALPROTEKTIN (avføring) + inflammasjonsmarkører blodet (Her: normalt) Skal du henvise til gastroenterolog? - Dersom ingen IBD i familien, alle blodprøver er normale, god allmenntilstand kan du avvente hos så ung pasient ___ Sannsynlig diagnose: - POSTINFEKSIØS IBS (Må utelukke organiske sykdommer, infeksjoner først)
105
Postinfeksiøs IBS - Forholdsregler før diagnosen settes - Funn på blodprøver og avføringsprøver - Hvor vanlig - Risikofaktorer
Forholdsregler før diagnosen settes: - ALLE PRØVER SKAL VÆRE NORMALE - Utelukket infeksjon og organisk sykdom: skal ha undersøkt avføring, kalprotektin, coloskopi (Ved behov) ___ Funn på blodprøver og avføringsprøver: - ALLE PRØVER SKAL VÆRE NORMALE ___ Hvor vanlig: - 10 % får dette innen 6 uker etter bakteriell infeksjon (bakteriell gastroenteritt) ___ Risikofaktorer: - Ung alder - Feber - Angst - Depresjon
106
Utredning av malabsorpsjon - Generell utredning (5 punkter) - Spesifikke tester (5 Stk)
Anamnese: - Generell malabsorpsjon: voluminøs, avbleket, illeluktende avføring? - Anemi, nevrologi, osteoporose, nattesyn osv ___ Blodprøver: - Spesifikke mangler? ___ Avføringsprøver: - Calprotektin - Elastase: pankreas eksokrin funksjon ___ Endoskopi: - Øvre og nedre endoskopi med tynntarmsbiopsi - Mistenker: Cøliaki, Crohn, lymfom ___ ``` Bildediagnostikk: (Av tarm og pankreas) - CT - MR - Mistenker: Tarmsykdom, kronisk pankreatitt ``` __ __ Spesifikke tester: - Karbohydrater: LAKTOSETEST (glukosebelastning), Laktase-gentest - Pankreastest: ELASTASE I AVFØRING - Pankreasfunksjon: PRØVEBEHANDLING MED CREON - Gallesyremalabsorpsjon: SEHCAT - Bakteriell overvekst: forsøker 14 dager AB (metronidazol) - bedring? Finnes en egen test for alle stoffene i maten
107
Cøliaki - Definisjon - Hva inneholder gluten? - Patofysiologi - Histologifunn/forklaring - Autoantistoff: - Genetisk funn - Hva er nytten av genetisk test - Ikke typisk klinikk - Klinikk barn - Klinikk voksne - Dermatitis herpetiformis (hva er det, patogenese, klinikk, utredning, behandling) - Forhåndsregel/krav før utredning - Diagnosekriterier voksen - Diagnosekriterier barn - Utredning - Behandling - Komplikasjoner - Behandlingsresistent cøliaki - hva skal du vurdere?
Definisjon: - Genetisk, AUTOIMMUN, kronisk inflammasjon i DUODENUM (/jejunum) ___ Gluten finnes i: - Bygg, rug, hvete - Egentlig ikke i havre ___ Patofysiologi: - Inntak av glutenholdige matvarer utløser en IMMUNOLOGISK REAKSJON - Gluten presenteres for T-CELLER på HLA-DQ2/-DQ8 - Assosiert med andre autoimmune tilstander ___ Histologifunn/forklaring: - HYPERPLASI av krypter og INFILTARSJON AV LYMFOIDE celler i mucosa gir ATROFI AV TARMTOTTENE - Medfører REDUSERT ABSORPSJONSAREALE ___ Autoantistoff: - Anti-vevstransglutaminaser (IgA Tg2). SKAL ALLTID MÅLES SAMMEN MED TOTAL IgA ___ Genetisk funn: - HLA-DQ2/HLA-DQ8 ___ Hva er nytten av genetisk test - HØY NEGATIV PREDIKTIV VERDI - HLA DQ2/8 sees hos > 99 % av de med cøliaki (hos 40 % av totalbefolkningen) - Dersom pasienten IKKE HAR DQ2/8, er det lite sannsynlig at det er cøliaki ___ Ikke typisk klinikk: - MAGESMERTER ___ ``` Klinikk barn: - Voluminøs diaré - Oppblåst mage - Diffust ubehag i magen - VEKSTHEMMING - Næringsmangel, vektnedgang - Anemi, jernmangel, nevrologisk ___ ``` ``` Klinikk voksne: - Anemi - SLAPP OG SLITEN - GI: oppblåst, flatulens, STEATORE, VEKTTAP, DIARE. - Steatoré: store tømminger av illeluktende, hvit avføring - Vektnedgang - Hudmanifestasjoner ___ ``` Dermatitis herpetiformis (hva er det, patogenese, klinikk, utredning, behandling) - Autoimmun hudsykdom med glutensensitivitet - Patogenese: Granulære IgA-nedslag i huden. Finnes autoantistoffer. De fleste har HLA-DQ2/-DQ8. > 90 % har histologiske funn i duodenum, selv om få har GI-klinikk - Gradvis debut: KLØENDE, SVIENDE, STIKKENDE, BRENNENDE, fornemmelser i hud – særlig albuer, knær, nates - UTSLETT: kløende papulovesikuløst – kan ha bulla. Kan ha lesjoner på hud, i munnhule og i GI. - Utredning: anti-vevstransglutaminase/IgA, Hudbiopsi (STANSEBIOPSI) fra frisk hud ved siden av utslett: granulære IgA-nedslag i huden. - Behandling: GLUTENFRITT kost + Dapson (gir kontroll over hudsymptomer i påvente av effekt fra glutenfritt) ___ Forhåndsregel/krav før utredning: - Må stå på GLUTENHOLDIG KOSTHOLD FØR UTREDNING ___ Diagnosekriterier voksen: - Serologi (IgA Tg2) + gastroskopi med biopsi ___ Diagnosekriterier barn: - Symptomer + anti-trasglutaminase (IgA Tg2) > 10 x øvre-ref: ikke behov gastroskopi m/biopsi - Symptomer + anti-trasglutaminase (IgA Tg2) < 10 x øvre-ref: behov gastroskopi m/biopsi - Ikke symptomer, men økt risiko (eks DM1): test for HLA-DQ2/DQ8. Positiv HLA DQ2/DQ8: ta IgA Tg2 årlig. Gastroskopi ved økt ___ Utredning - Blodprøver: blod + lever + nyrer + inflammasjon. Mangeltilstander. IgA tg2 + TOTAL IgA, HLA-DQ2/8. - Avføring: kalprotektin + elastase? - GASTROSKOPI MED DUODENAL BIOPSI -- finner MARSH-score ___ Behandling = Glutenfritt kosthold ___ ``` Komplikasjoner: - Kreftrisiko ved langvarig inflammasjon i tarm - Osteoporose - Depresjon - Ernæringssvikt - Mangeltilstander - Andre autommune sykdommer, eksokrin pankreassvikt ___ ``` Behandlingsrefraktær cøliaki - Ny gastroskopi med biopsi - Complience? - Vurder mulighet for lymfom
108
Årsaker til kronisk diaré:
- UC: blodig - CD: ikke blod - Mikroskopisk colitt: ikke blodig, er vandig - IBS: kan veksle, magesmerter - Post-infeksiøs IBS - Cholecystektomi: gallesyrer i colon - Kolestase: mangel på gallesyrer i colon gir frie fettsyrer som er osmotiske - AB-assosiert: endring av mikroflora, gi metronidazol i 10 d - Cøliaki - Infeksjoner: parasitter - Pankreassvikt, eksokrin: mangel på enzymer til spalte triglyserider osv - Laktasemangel: laktose virker osmotisk, trekker til seg vann - Tarmiskemi - Kronisk pankreatitt (eksokrin pankreassvikt) - Tyroideasykdom - Ileum-sykdom/ileocøkal reseksjon/hø. hemicolectomi: gallesyremalabsorpsjon
109
Hvis du får avvikende leverprøver, hvilke tilstander skal du utrede for (6 ting), og hvordan gjør du dette? + Behandling
``` Differensialdiagnoser ved avvikende leverprøver (ex FL): (6 stk) - NAFLD/NASH/MAFLD - Alkohol - Viral kronisk hepatitt - Autoimmun hepatitt - PBC - Hemokromatose ___ ``` 1: NAFLD/NASH/MAFLD: - Bildediagnostikk (UL, ELASTOGRAFI, CT) + biopsi - Behandling = livsstil, vektnedgang ___ 2: Alkohol: - PEth, ASAT > ALAT, økt IgA + UL-funn - Behandling = avholden til alkohol, Campral/Antabus ___ 3: Viral kronisk hepatitt: - HbsAg, Hep-C-antistoff, Hep D - Behandling = antiviral behandling ___ 4: Autoimmun hepatitt: - anti-F-actin, økt IgG - Behandling = Prednisolon, Budesonid ___ 5: PBC: - anti-M2, 95 % kvinner - Behandling = URSOFALK ___ 6: Hemokromatose: - ferritin, jern/TIBC, gentest (hepcidin er lav) - Behandling = venesectio
110
Hvem øker mest ved alkoholisk leversykdom: ALAT eller ASAT
ASAT > ALAT
111
Når skal du utrede avvikende leverprøver videre?
Dersom de holder seg høye > 6 mnd
112
UL-kjennetegn på cirrhose: (4 stk)
Nodularitet Irregularitet Økt ekkogenisitet Atrofi
113
Komplikasjoner ved levercirrhose: (11 stk)
- Ascites - Varicer + variceblødninger - Perifere ødemer: hypoalbuminemi - Hepatisk encefalopati: pga AMMONIAKK - Blødningstendens: høy INR (pga ikke laget koagulasjonsfaktorer) - Stor milt - trombocytopeni - Infeksjoner - Spontan bakteriell peritonitt - Hepatorenalt syndrom - Hepatocellulært karsinom, leverkreft - Katabolisme, vektreduksjon, avmagring
114
Hvem er i risko for utvikle alkoholisk fettlever?
Menn > 3 enheter/dag// Kvinner > 2 enheter/dag i > 5 år
115
Ikterisk pasient: innlegges av fastlege. Ingen magesmerter, ingen feber. INR 1.2, bilirubin 440, albumin 38. ALAT331, ASAT 289, ALP 680, GT 768, Bilirubin: konjugert 394 > ukonjugert 46. MRCP: slanke galleganger, ikke tegn til svulster Startet et kosttilskudd 4 uker siden, importert selv 1: Har pasienten leversvikt? 2: Hvilken tilstand? 3: Årsak 4: Hvorfor er bilirubin høy? Hvilket fenomen?
1: leversvikt? - INR er ok, normal albumin - indikerer at syntesefunksjonen er bevart. Så ikke noe stor leversvikt 2: Tilstand: - Intrahepatisk kolestase = ikke leversvikt, slanke galleganger, høy konjugert bilirubin, blandet enzym-bilde 3: Årsak: - Medikamentell leverskade gir inflammasjon i leveren. Ødem => galle slipper ikke ut. Blir gallestase 4: Høy bilirubin, fenomen: - Høy konjugert bilirubin betyr at leverens funksjon fungerer - Det er ødem i leveren som gir kolestase/Gallestase
116
Mann 65 år. Kjent høyt alkoholinntak i mange år. En halv flaske sprit daglig, noe mer siste måned. Nytt siste uken: Redusert allmenntilstand, ikterisk ``` Ved innleggelse: Feber 38.2, mørk icterisk, ascites, slanke u.ex. Lab: - CRP 50, SR 40 - ALAT 156, ASAT 198, GT 689, ALP 140, - INR 1.3, albumin 32, bilirubin 512 ``` 1: Hvilken tilstand? 2: Utredning? 3: Håndtering?
1: Hvilken tilstand? - Alkoholisk hepatitt - Akutt på kronisk tilstand - forverring av alkoholisk leversykdom - Hvorfor: redusert allmenntilstand + feber + CRP/SR ca 50 + kjent alkoholmisbruk. - ASAT> ALAT = alkoholbilde - Høy mortalitet ___ 2: Utredning? - Må utrede/lete etter infeksjoner, som utløsende årsak - Feks kan det være spontan bakteriell peritonitt - Skal KARTLEGGE HELE KROPPEN - TA PRØVER AV ASCITES, BILDER, UL, BLP ___ 3: Håndtering? - Langvarig innlagt - Noen får prednisolon
117
Hva er et blandet bilde i leverenzymer?
(både kolestatisk bilde/ ALP > 3 x ref + hepatitt/ASAT+ALAT > 5 x ref)
118
Leverfunksjon: 6 stk
1: Metabolisme: - blodsukkerregulering 2: Syntese: - Plasmaproteiner, albumin, koagulasjonsfaktoerer, koagulasjonshemmere, transportproteiner, komplementsystemet. 3: Lager: - Glykogen, jern, vitaminer, triglyserider 4: Nedbrytning/metabolisme - Mat, medikamenter, hormoner, ammoniakk 5: Sekresjon: - Rense blodet - Gallestoffer 6: Absorpsjon - Fett, fettløselige vitaminer (via galle)
119
Portal hypertensjon ved dekompensert leversvikt - Patofysiologi - Kliniske funn/symptomer - Typisk BT/HR/trombocytt-tall
Patofysiologi: - Leverfibrose --> økt motstand i leveren --> økt trykk i portvenesystemet => endret sirkulasjon: SHUNTER, KOLLATERALER (øsofagusvaricer, encefalopati) => Vasodilatasjon: dilaterte vener i abdomen binder opp sirkulerende blodvolum, mindre blod i sirkulasjonen => Takykardi => Stor milt ___ ``` Kliniske funn/symptomer - HYPOTENSJON (pga vasodilatasjon) - ØKT HR (Kompensering for lavt BT) - Øsofagusvaricer/blødninger (portalhypertensjon, endret sirkulasjon, shunter) - Encefalopati ___ ``` Typisk BT/HR/trombocytt-tall: - LAVT BT - HØY HR - LAV TRC
120
Hva er et transudat, hvordan oppstår det? Hvilken farge har transudat? Gi eksempel på transudat. Hva er eksudat? Hvordan oppstår det? Farge? Gi eksempler.
Transudat - Vandig, CELLEFRI væske - Farge = strågul - Dannes pga HØYT TRYKK i kapillærer og VÆSKEOVERSKUDD. - Oppstår når: VANN SKVISES OVER MEMBRANER/endotelveggen pga for lite protein til å holde det igjen - KJENNETEGN: LAV ALBUMIN-INNHOLD - Eks: ascites, pleuravæske - Situasjoner: leversvikt, nefrotisk syndrom, hjertesvikt - Eks: lever produserer for lite albumin - vann over membraner i abdomen => ascites ___ Eksudat: - PROTEINRIK væske - Kommer ved bentennelsesreaksjoner - ØKT KARPERMEABILITET VED BETENNELSE => større proteiner kan gå gjennom membranen. - ALBUMIN går gjennom membranen/til vevet => opprettholder ødemet. - - KJENNETEGN: HØYT ALBUMIN-INNHOLD
121
Hva skjer med Na-[] ved ascites/leversykdom. Hvorfor? Hvordan behandler man dette?
Ved ascites får pasienten LAVT S-Na. ___ Hvorfor: - Portal hypertensjon --> endret sirkulasjon, vasodilatasjon --> lavt s-BT - lavt s-BT --> RAAS-aktivering (salt + vann-retensjon) // --> ADH-aktivering (VANN-retensjon) - ADH reabsorberer RENT VANN (ikke salter) => gir en FORTYNNING AV BLODET. Pasientene har NOK Na, FOR MYE VÆSKE. ___ Behandling: - IKKE GI Na: har NOK Na, FOR MYE VÆSKE - Behandling = SALT - OG VÆSKERESTRIKSJON
122
Ascites: hvorfor flytter flankedempningen seg når pasienten flytter seg fra en side til en annen?
Tarmene henger fast i krøset, men flyter i ascitesvæsken
123
Hvorfor rammes leveren sjeldent av iskemi?
Dobbel blodforsyning - V. porta - A. hepatica
124
Leverens mikroanatomi - Hva inneholder portalfeltet? - Hva er lobuli? - Mikroskopisk forskjell på akutt og kronisk hepatitt:
``` Portalfeltet: - Portalvene (Stor) - Portalarterie - En gallegang ___ ``` Lobuli: - Det lever deles inn i. Har sentralvenen i midten, portalfelt ytterst (sekskant) ___ Mikroskopisk forskjell på akutt og kronisk hepatitt: - Begge har LYMFOCYTTER - Skilles: MENGDE BETENNELSESCELLER og SKADEMØNSTER (= fibrose)
125
Autoimmun hepaitt, AIH - Hva er det + Patofysiologi - Blodprøvemønster - Klinikk - Diagnostikk / diagnosekriterier - Annen utredning - Behandling
Hva er det + patofysiologi - Hepatitt = inflammasjon i hepatocyttene. - Immunologisk mediert hepatocytt-destruksjon. Utløses av ulike infeksiøse agens, assosiert med ulike HLA-er. - Autoimmun tilstand ___ Blodprøvemønster: - ALAT/ASAT > 5-10 x øvre ref ___ Klinikk: - Asymptomatisk med økte transaminaser - Akutt hepatitt: redusert allmenntilstand, ikterus, kvalme, anoreksi - Uspesifikt: slapp, trett, tap av matlyst, kvlame, magesmerter, kløe, ikterus, leddsmerter små ledd - Levercirrhose/stigmata ___ Diagnostikk / diagnosekriterier: - Eksklusjonsdiagnose - utelukke andre årsaker til hepatitt 1: AUTOANTISTOFFER = anti-F-actin + ØKT IgG 2: STEROIDE-effekt 3: Leverbiopsi: dersom usikker diagnose/manglende effekt av steroider ___ Annen utredning: - Blodprøver: utelukke andre årsaker til hepatitt (viralt, medisiner/Toksiner, fett, alkohol) - Høy ALAT, ASAT. Litt økt ALP. Initialt normal INR/bilirubin/albumin. - UL: slanke galleveier ___ Behandling: - PREDNISOLON (+ PPI + calcigran forte / vurder bisfosfonat) - Azathioprin - Andre immundempende behandlinger - Levertransplantasjon
126
Diagnostikk av NAFLD, NASH, alkoholisk fettlever, alkoholisk hepatitt
1: Økte LEVERTRANSAMINASER (ASAT/ALAT) 2: Ta BLODPRØVER med for å utelukke virushepatitt, autoimmun hepatitt, medikamenter, toksiner 3. UL / CT / Elastografi Alkoholinntak > 2 enheter/d = ALKOHOLISK fettlever/hepatitt Alkoholinntak < 2 enheter/d = Ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD/NASH)
127
Pasient kommer inn med ikterus, bilirubin > 400, lett økte transaminaser (ASAT > ALAT), lett feber. Dårlig allmenntilstand. Hva skal du tenke?
Alkoholisk hepatitt
128
Hepatitt A + B + C - Meldepliktig? - Smittemåte - Kan man bli kronisk bærer? Hvor mange blir det? Immunitet? - Patofysiologi - Inkubasjonstid - Klinikk - Utredning - Blodprøvefunn - Behandling
Hepatitt A: Meldepliktig: - MSIS A ___ Smittemåte: - Fekalt-oralt ___ Kan man bli kronisk bærer? Hvor mange blir det? - Nei ___ Immunitet? - Blir immun etter infeksjon ___ Patofysiologi - Absorberes i GI-kanalen, transporteres til lever. Replikeres i hepatocyttene. - Immunrespons ødelegger hepatocytter. ___ Inkubasjonstid - 2-6 uker ___ Klinikk - Preikterusk fase: slapp, trøtt, feber, redusert allmenntilstand, vekttap, magesmerter, leddsmerter, diaré - IKTERUS: mørk urin, lys avføring ___ Utredning - Blodprøve: HØY ALAT OG ASAT (ALAT > ASAT) - SEROLOGI ___ Serologi - ANTI- HAV IgM og IgG - Positiv anti-HAV IgM = tidlig i forløpet/infeksjon - Positiv anti- HAV IgG = tidligere hatt hepatitt A-infeksjon = immun ___ Behandling: - Selvbegrensende, støttebehandling. - 30 % innlegges for hepatitt-komplikasjoner - Profylakse = vaksine ___ ___ Hepatitt B: Meldepliktig: - MSIS A ___ Smittemåte: - Parenteralt = BLOD, SÆD ___ Kan man bli kronisk bærer? Hvor mange blir det? - Ja - > 90 % av de smittet i barndom blir kroniske bærere ___ Patofysiologi - Immunrespons ødelegger hepatocytter. ___ Inkubasjonstid - 1-6 mnd ___ ``` Risikogrupper: - Menn sex med menn - Rusmisbrukere - Ubeskyttet sex i endemiske områder - Høy ALAT - Innvandrere - Sprøytestikk-uhell ___ ``` Klinikk - 30 % ingen symptomer - 30 % INFLUENSA: feber, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter, magesmerter, vekttap. - 30 % HEPATITT: IKTERUS, mørk urin, lys avføring, magesmerter ___ Utredning - Blodprøve: HØY ALAT OG ASAT (ALAT > ASAT) - SEROLOGI ___ ``` Serologi - HBsAg + anti-HBc IgM/IgG - HBeAg + anti-HBe - Anti-HBs ___ ``` ``` Hva betyr: - HBsAg = smittsom - HBeAg = smittsom, kronisk infeksjon - Anti-HBs = tidligere smittet eller vaksinert. Hvis eneste positive/utslag = vaksinert - anti-HBc IgG = tidligere vært smittet med HBV. Tidligere gjennomgått infeksjon - anti-HBc IgM = nylig smittet HBV ___ ``` ``` Behandling akutt hepatitt B: - Antiviral behandling => Kun til de med cirrhose, avvikende ALAT - Symptomlindring ___ ``` ``` Behandling kronisk hepatitt B: - Antiviral behandling => Hvem? ==== 1: Alle med dekompensert cirrhose ==== 2: Voksne med vedvarende høy ALAT / HBV DNA høy - Mål: redusere cirrhoseutviklingen ___ ``` Hepatitt B og graviditet: 1: Undersøker man for hepatitt B? - --> Alle undersøkes for hepatitt B i 1. trimester - --> Dersom positiv Hep B => ny us i 2. trimester 2: Beskyttelsestiltak barna? - --> Immunoglobulin + vaksine innen 24 t etter fødsel dersom mor HBsAg-positiv 3: Kan HBsAg- positiv mor amme? ---> JA ___ Hvilket virus er assosiert med hepatitt B /kan bare forekomme ved hep B? - HEPATITT D ___ ___ Hepatitt C/HCV: Meldepliktig: - MSIS A ___ Smittemåte: - Parenteralt = BLOD, SÆD ___ Kan man bli kronisk bærer? Hvor mange blir det? - Ja - 60-70 % utvikler kronisk hepatitt ___ ``` Immunitet? - NEI - Etter gjennomgått HCV er man IKKE IMMUN - Ikke immun selv med anti-HCV i blodet ___ ``` Patofysiologi - Immunrespons ødelegger hepatocytter. ___ Inkubasjonstid - 1-3 mnd ___ ``` Risikogrupper: - Menn sex med menn - RUSMISBRUKERE - Ubeskyttet sex i endemiske områder - Sprøytestikk-uhell ___ ``` Klinikk - 80 % ingen symptomer ved akutt HCV - Akutt: influensafølelse, slapphet, ikterus - Kronisk: økende leverfibrose/cirrhose - stigmata ___ Utredning - Blodprøve: HØY ALAT OG ASAT (ALAT > ASAT) - SEROLOGI ___ Serologi - HCV-RNA - anti-HCV ___ Henvisning: - Alle med POSITIV HCV-RNA skal til spesialist ___ Behandling hepatitt C: ALLE TILBYS ANTIVIRAL BEHANDLING = 1 tablett per dag i 3 mnd - Avvent til 3 mnd etter eksponering tilfelle spontant tilheler
129
Komplikasjoner til levercirrhose - Hva innebærer "dekompensert" leversykdom? - Hva er Child Pugh score? Patofysiologi, kliniske funn, tiltak ved - Portal hypertensjon - Væskeretensjon (OBS: Na) - Hepatorenalt syndrom - Blødningstendens - Hepatisk encefalitt - Redusert immunforsvar - Spontan bakteriell peritonitt - HCC
Hva innebærer "dekompensert" leversykdom? = Når en pasient utvikler komplikasjoner til cirrhose - Forverrelse av leverfunksjonen - Ofte en utløsende faktor som velter lasset STILLE IKTERUS + LEVERSTIGMATA = dekompensert leversykdom ___ Hva er Child Pugh score? - Risikoscore for komplikasjoner ved leversykdom ___ ___ PORTAL HYPERTENSJON 1: Patofysiologi - Leverfibrose gir økt motstand i lever gir økt portalvenetrykk ==> ENDRET SIRKULASJON: shunter, kollateraler ==> VASODILATASJON: stuvning abdominale kar => LAVT BT ==> TAKYKARDI (kompensatorisk til lavt BT) ==> HYPERSPLENISME (trombocytopeni) ___ 2: Kliniske manifestasjoner - Øsofagusvaricer, encefalopati - LAVT BT - HØY HR - LAVE TROMBOCYTTER ___ 3: Tiltak - FOREBYGGE øsofagusvariceblødning: PROPANOLOL - Akutt ved øsofagusvariceblødning: glypressin ___ ___ VÆSKERETENSJON 1: Patofysiologi - Portal hypertensjon gir endret sirkulasjon og vasodilatasjon, medfører LAVT BT ==> RAAS-AKTIVERING = reabsorpsjon SALT og VANN + tørste - RAAS: konstringerer efferent arteriole, heve BT i kroppen ==> ADH-aktivering = reabsorpsjon VANN Reabsorpsjon rent vann gir FORTYNNING AV NA. PASIENTENE FÅR TILSYNELATENDE LAVT NA, MEN HAR NOMRALT NA OG FOR MYE VÆSKE ___ 2: Ascites-patofysiologi: - Væskeretensjon ved lavt BT = væskeoverskudd - Høyt trykk i portalkretsløpet - SYNTESESVIKT i lever (lav albumin) = lavt kolloidosmotisk trykk => væske presses over membraner, transudat ___ 3: Kliniske manifestasjoner - Lav Na: ikke reell. Normal mengde Na, for mye væske - Ødemer - TØRSTE - Ascites ___ 4: Tiltak - SALT OG VANNRESTRIKSJONER - Diuretika -> Spirix, loop (furix) - ASCITESTAPPING ___ ___ HEPATORENALT SYNDROM 1: Hva er det? - Nyresvikt hos pasient med alvorlig leversvikt. Funksjonell nyresvikt – nyrene er normale anatomisk og strukturelt. - Tiltagende reduksjon i nyreperfusjon som følge av stadig dårligere leverfunksjon ( s-BT) - Utløsende: infeksjoner, blødninger, diuretika, ascitestapping (ting som gir ytterligere  s-BT) ___ 2: Patofysiologi - Portal hypertensjon gir endret sirkulasjon og vasodilatasjon, medfører LAVT BT ==> RAAS-AKTIVERING - RAAS: konstringerer efferent arteriole, heve BT i kroppen ==> Svikt i nyrenes autoregulering - Vasokonstriksjon i både efferente (RAAS/AT-II-indusert) og afferent (pga prostaglandinmangel) arteriole Blir en massiv aktivering av RAAS, som egentlig skal bedre flow i nyrene/GFR, men svikter. Konsekvens = FALLENDE GFR ___ 3: Diagnosekriterier - CIRRHOSE MED ASCITES - KREATININ > 133 - Ikke annen årsak til nyresykdom ___ 4: Kliniske manifestasjoner - Leversvikt: ikterus, ascites - Nyresvikt: anoreksi, kvalme, oppkast, magesmerter, encefalopati - Perifere ødemer, hypotensjon ___ 5: Tiltak - OPPHEV SALT OG VANNRESTRIKSJONER - SEPONER diuretika + BT-medisiner - IV: Væske, albumin, glypressin ___ ___ BLØDNINGSTENDENS 1: Patofysiologi - Reduksjon av syntese av koagulasjonsfaktorer - Reduksjon av antikoagulasjons-faktorer (protein C/S) - Hypersplenisme = lave trombocytter - Lite galle i tarmen = malabsorpsjon fett/Fettløselige vitaminer (ADEK) => syntese ikke vit K-avhengige faktorer ___ 2: Kliniske manifestasjoner - Trombose: portvenetrombosering - Blødninger: variceblødninger, blåmerker ___ ___ HEPATISK ENCEFALITT 1: Hva er det? - Hjernesvikt - Nevropsykiatriske forandringer, fra milde til koma. - Vanligere jo mer akutt leversvikten/dekompenseringen er. - Akutt leversvikt = INR > 1.5 + encefalopati + ikterus. - Utløses av infeksjoner, blødninger, dehydrering, medikamenter osv. PASIENTENE SKAL IKKE HA FØRERKORT ___ 2: Patofysiologi - Skyldes AMMONIAKK - Bakterier produerer urea/nitrogenforbindelser (ammoniakk). Normalt tas urea opp i portvenene og brytes ned i lever. - Ved leversvikt skjer dette ikke - - LITE FUNKSJONELL RESERVEKAPASITET: klarer ikke bryte ned urea - - MYE BLODVOLUM GÅR UTENOM LEVEREN - RENSES IKKE. Opphopning av ulike avfallsstoffer. Konsekvens: ammoniakk til hjernen - Tas opp i hvitsubstans - danner da OSMOTISK GRADIENT - trekker vann inn i hvitsubstans => HJERNEØDEM ___ 3: Kliniske manifestasjoner - Redusert hukommelse - Konsentrasjonssvikt - Personlighetsforandringer - Forandret stemmeleie, oppførsel - Forvirring, uro, aggressjon - Redusert bevissthetsnivå: søvnig - Koma ___ 4: Tiltak - Behandle utløsende årsak - TØM TARMEN - ALLE FÅR LAKTULOSE VED INNLEGGELSE - Rehydrering - Hemodialyse ___ ___ REDUSERT IMMUNFORSVAR 1: Patofysiologi - Leversvikt gir syntesesvikt av viktige immunkomponenter og komplementfaktorer - Utsatt for infeksjoner ___ 2: Kliniske manifestasjoner - OBS: akutt-fase reaksjoner er avhengige av lever (CRP, feber, frostanfall). - Pasienter med dekompensert leversvikt får ikke CRP-stigning, feber og frostanfall ved infeksjoner. ___ ___ ``` SPONTAN BAKTERIELL PERITONITT 1: Hva er det? -Bakteriell infeksjon av ascitesvæsken, uten at det foreligger et infeksjonsfokus som kan behandles med kirurgisk inngrep. - Mortalitet 20 %. ___ ``` 2: Patofysiologi - Bakterier i luftveier/lymfe/urinveier -> BAKTERIEMI - > KOLONISERING AV ASCITESVÆSKEN ___ 3: Kliniske manifestasjoner - Kan ha lite symptomer - PASIENTER MED CIRRHOSE SOM UTVIKLER REDUSERT ALLMENNTILSTAND - Feber/frysninger - Magesmerte - Endret mental status - Ortostatisk svimmelhet - Diaré/oppkast ___ 4: Utredning - ASCITESPUNKSJON --- GRANULOCYTTER > 0.25 --- DYRKNING - Blodkultur ___ 5: Tiltak - CEFOTAXIM ___ ___ HEPATOCELLULÆRT KARSINOM, HCC 1: Hva er det? - Leverkreft, 80 % er pga HBV/HCV. ___ 2: Patofysiologi - Utgår fra hepatocytter ___ ``` 3: Kliniske manifestasjoner SKAL VURDERES VED ALLE MED CIRRHOSE SOM HAR REDUSERT ALLMENNTILSTAND ELLER ØKENDE LEVERSVIKT. - Kan ha lite symptomer - Stille ikterus - Kløe - Redusert allmenntilstand - Leverstigmata ___ ``` 4: Utredning - UL --- CT ------ MR - AFP i blod (tumormarkør) - Leverbiopsi ved behov ___ 5: Tiltak - Kirurgi (= kurativt) // palliativ tilnærming
130
En 68 år gammel mann med kjent, avansert alkoholisk leversykdom innkommer som ØH på sykehus. De siste dagene er han blitt tiltagende slapp, mer uklar med økende bukomfang. Ved klinisk undersøkelse er han klart encefalopatisk, bare såvidt vekkbar, buken er utspilt og spent som ved massiv ascites, BT 105/50 mmHg. Det aspireres 10 ml asictes hvor det er normalt antall leukocytter. Han er anurisk. Frem til innleggelsen behandlet med diuretika - spironolakton 100 mg x 2 og furosemid 40 mg x 2. Blodprøvene viser: Kreatinin 240 (ref < 80) S-Na: 121 (ref 133-140) S-K: 5.4 (ref 3.2-4.6) Hvilket tiltak er korrekt? Hva feiler det mannen? A: Stanse all diuretika, gi albumin og terlipressin (vasokonstriktor) B: Umiddelbart tappe 5-10 liter ascites C: Igangsette dialyse så raskt som mulig D: Korrigere S-Na med hypertont saltvann i løpet av 3-4 timer
A: Stanse all diuretika, gi albumin og terlipressin (vasokonstriktor) Feiler han: - Hepatorenalt syndrom - livstruende tilstand.
131
75 år gammel mann har over 5 år hatt progredierende dysfagi. Føler noen ganger en klump på venstre side av halsen og hører gurglelyder når han svelger. Kaster også i blant opp ufordøyde matrester. Hva er mest sannsynlige diagnose? A Achalasi B Øsofagus cancer C Sklerodermi D Zenker's divertikkel
D: Zenker's divertikkel Typisk med dysfagi og "klump" på halsen, "gurglelyder" passer også.
132
30 Som fastlege har du en 48 år gammel mann som har hatt reflukssykdom siden tenårene og har vært behandlet med en protonpumpehemmer (PPI), med effekt på brystbrann og oppstøt. Han ble gastroskopert ved symptomdebut og igjen for ca. 5 og 2 år siden. Han forteller at han har tatt sin PPI mest ved behov, når symptomene har vært spesielt plagsomme. Han har nå bestilt time hos deg fordi han føler at maten stopper opp under svelging. Hva er riktig tiltak nå? A: Henvise gastroskopi med mistanke om kreft (kreftforløp) B: Be ham ta sin medikasjon (omeprazole) fast hver morgen før frokost i 4-8 uker, for så å komme til kontroll C: Bestille manometri og 24t pH-måling i oesophagus, idet han nå kan trenge kirurgisk behandling D: Gastroskopi anbefales hvert 3. år og det kan nå bestilles frem i tid
A: Henvise gastroskopi med mistanke om kreft (kreftforløp) Nytilkommet dysfagi hos reflukspasienter gir mistanke om utvikling av øsofaguscanser. Pasienten skal gastroskoperes innen 4 uker.
133
Mann, 55 år, tidligere stort sett frisk, bortsett fra lettgradig hypertensjon. Han innlegges med takvise øvre abdominalsmerter, først og fremst under høyre costalbue. Disse intense smertene har han utviklet over 12 timer, og han angir 8 på VAS smerteskala. Pasienten utvikler raskt høy feber, CRP 200 mg/L (referanseområde < 5), bilirubin 170 micromol/L (referanseområde 5 - 25) og amylase 300 U/L (referanseområde 25 - 120). Hvilken diagnose er mest sannsynlig? A Basal pneumoni B Pankreatitt C Perforert ulcus duodeni D Cholecystitt E Cholangitt
Cholangitt
134
Du er fastlege for en 30 år gammel mann som har ulcerøs colitt. Mageplagene er under kontroll med daglig Salazopyrin tabletter. Han har nå fått ett sår på magen som er smertefullt, og som bekymrer ham. Det startet som ei lita kvise for 2-3 uker siden, og har deretter nærmest eksplodert i størrelse. Ved undersøkelse finner du like til høyre for umbilicus et 3 x 2,5 cm stort sår med en lilla misfarget sårkant, underminering og mye nekroser. Noen av sårkantene ser nesten morkne ut. Hva er mest sannsynlig diagnose? A Leukocytoklastisk vaskulitt B Lichen sclerosus C Necrobiosis lipoidica D Pyoderma gangrenosum
Pyoderma gangrenosum
135
En ALAT / ASAT ratio > 1-1,5 i serum registreres typisk ved ? A Virushepatitt B Malign biliær obstruksjon C Primær biliær cirrhose D Alkoholtoksisk hepatitt
Virushepatitt - Ved alkoholindusert hepatitt er ASAT > ALAT > 2
136
Funksjonelle mage-tarm lidelser er vanlige i allmennpraksis med en forekomst på ca. 1 pr 20 konsultasjoner. Non-ulcer dyspepsia (NUD) forårsakes sannsynligvis av visceral sensitivisering og motilitetsendringer. Diagnosen forutsetter en grundig anamnese i tillegg til undersøkelse Etter at du som allmennpraktiker har tatt en grundig anamnese, hva er den beste undersøkelsen for å diagnostisere NUD? A Skåring i følge Roma II kriteriene B Ekskludere somatisk ulcuslidelse ved gastroskopi hvis det ikke er gjort tidligere C Syremåling i ventrikkelen hvis det ikke er gjort tidligere ``` D Helicobacter pylori (HP) serologi ```
Ekskludere somatisk ulcuslidelse ved gastroskopi hvis det ikke er gjort tidligere
137
Hvilke leverprøver (blodprøver) er best for å vurdere alvorlighetsgrad ved en akutt hepatitt? A ALP, GT, bilirubin B ALAT, ASAT C ALAT, albumin, ALP D INR, bilirubin
D: INR, bilirubin ___ ALP, GT, bilirubin => gallestase ALAT, ASAT => celleskade ALAT, albumin, ALP => albumin vil si noe om leverfunksjon, men kan ikke brukes ved akutt hepatitt pga lang halveringstid
138
Hvilken blodprøveanalyse vil best skille akutt fra kronisk leversykdom? A: Albumin B: INR C: ALP D: ASAT
Albumin ___ Albumin bruker flere dager på å bli påvirket ved leversvikt. Vil derfor (initialt) ikke være lav/påvirket ved akutt leversvikt. INR stiger raskt ved akutt leversvikt, og er derfor påvirket/avvikende ved både akutt og kronisk tilstand.
139
En mann i 70 årene har fått påvist en lokalavansert cancer recti som anses umulig å fjerne ved operasjon fordi den vokser inn i laterale bekkenvegg. Det er ikke tegn til stenosesymptomer og han har avføring hver dag. Det er ingen tegn til fjernmetastaser. Hvilken palliativ behandling er mest aktuell? A Smertestillende behandling B Endecolostomi C Strålebehandling D Kjemoterapi E Steroider
Strålebehandling
140
En 60 år gammel mann har fått påvist cancer ventriculi. Han har tidligere vært frisk. Utredningen har vist at mannen kan opereres, og det er ikke funnet tegn til fjernspredning. Hvilke behandlingsmuligheter er mest aktuelle for denne mannen? A Preoperativ strålebehandling og gastrectomi B Gastrectomi og postoperativ strålebehandling C Preoperativ strålebehandling, gastrectomi og postoperativ kjemoterapi D Kjemoterapi, gastrectomi og postoperativ kjemoterapi
Kjemoterapi, gastrectomi og postoperativ kjemoterapi ___ Bruker vanligvis ikke stråleterapi ved ventrikkelcancer som radikalopereres
141
44 år gammel dame, har asteni, kløe og lett ikterus, utviklet over siste 6-9 mnd. Ikke tidligere syk, ingen form for abdominalplager. ALAT 85 (< 70), ALP 865 (40-120), GT 795 (< 110), bilirubin 56 (2-25), IgG 12.4 (N), IgA 3.4 (N), IgM 8.6 (1.2-3.4). Mitokondrieantistoff kraftig positiv, glatt muskel-antistoff negativ. ANA negativ. Hva er sannsynlig diagnose? a) Alkoholisk hepatitt b) Autoimmun hepatitt c) Primær biliær cholangitt (PBC) d) Primær skleroserende cholangitt (PSC)
c) Primær biliær cholangitt (PBC) - Høy IgM, positiv M2 (anti-mitokondrie-antistoff, AMA), høye gallestaseparameter, høy bilirubin ___ Feil: - Autoimmun hepatitt: - -> normal IgG, høy IgM, positiv AMA, bare lett økt ALAT, høy gallestase - Alkoholisk hepatitt: - -> høye transaminaser, sykere pasient, akutt forløp - PSC: - -> Tidligere abdominalplager - -> Ikke PSC ved høy IgM og AMA-positiv
142
Dame 45 år har: Høy IgM, positiv M2 (anti-mitokondrie-antistoff, AMA), høye gallestaseparameter, høy bilirubin. Hva er diagnosen?
Primær biliær cholangitt (PBC)
143
Flushing (daglige episoder med kraftig rødme og varmefølelse i ansiktet), diaré (vanndige tømminger 6-8 ganger pr dag) og vekttap hos en 41 år gammel kvinne med magesmerter. Hvilken diagnose?
Nevroendokrin tynntarmstumor med levermetastaser
144
Kronisk diaré, med avføring som er grå og illeluktende. Hvilken differensialdiagnose har du?
Cøliaki | Giardiasis
145
Avføring som er grøtete, fet og flyter i toalettskålen. Diagnoser/differ?
Malabsorpsjon pga sykdom i tynntarm eller pankreas
146
Anemi (Hb 11.2) hos en pasient (30 år) med biopsiverifisert cøliaki. Hva er mest sannsynlig årsak til anemien? a) Tarmblødning b) Jernmangel c) Vit B12-mangel d) Vit K-mangel
Riktig: Jernmangel - totteatrofi gir manglende jernopptak ___ B12-opptaket påvirkes ikke ved duodenalpatologi K-mangel vil gi generell blødningstendens / koagulopati
147
90 år gammel kvinne på sykehjem har RA. Hun har god effekt av NSAIDs (naproxen og ibuprofen), men får ulcus begge gangene. Hun er avhengig av å kunne bruke slikt medikament. Hvordan kan ulcus best forebygges?
Gi PPI samtidig. ___ H2-blokker er ikke tilstrekkelig. Det hjelper ikke å bruke et annet NSAIDs-preparat - vil ikke gi mindre ulcus
148
56 år gammel man får ved CT påvist en lesjon med kraftig kontrastopptak i arteriell fase nedad i lever, med litt buklete overflate. I portovenøs fase er kontrastopptaket lavt (utvasking). CT-bildet viser også splenomegali. Før CT-undersøkelsen ble pasienten tappet for 6 L ascites. Hva er mest sannsynlige diagnose? a) Hemiangiomer i lever b) Metastaser fa adenokarsinom i pankreas c) Hepatocellulært karsinom d) Metastase fra nevroendokrin tumor
c) Hepatocellulært karsinom - Har utvasking + splenomegali ___ Feil: - b) Metastaser fa adenokarsinom i pankreas: har ikke massiv splenomegali - Metastase fra nevroendokrin tumor / hemiangiomer: ikke utvasking eller splenomegali
149
Hvilket medikament er sterkest assosiert til å øke risiko for sårdannelse i øsofagus? a) NSAIDs b ) marevan c) prednisolon d) bisfosfonater (alendronat)
d) bisfosfonater (alendronat) - Setter seg fast i øsofagus-slimhinne, gir ulcer ___ NSAIDs og prednisolon gir ulcus i ventrikkel/duodenum
150
En 22 år gammel mann kommer til FL pga mageplager siste 2 mnd. Har hatt løs avføring opptil 8 ganger pr dag, alltid iblandet friskt blod. Har urge - gir problemer i sosiale sammenhenger. God allmenntilstand, ingen smerter. Rutinemessige blodprøver (Hb, CRP, ferritin, lever, galle) er normale. Hva vil være viktigste tiltak for pasienten? a) Henvise til CT abdomen og bekken b) Behandle for hemorroider c) Undersøke calprotectin i avføring d) Henvise til koloskopi
d) Henvise til koloskopi - Anamnestisk er dette ulcerøs proktitt, men hele colon må kartlegges og det skal tas biopsier - Kalprotektin vil være positiv uansett, siden det er blod i avføringen. Uansett svar på kalprotektin må han koloskoperes.
151
Hva er første undersøkelse ved: 45 år gammel kvinne hos FL pga anfallsvise magesmerter. Sitter øverst i abdomen og stråler bak i ryggen. Varer fra 30 min til 2 t, er takvise og kraftige. Ellers frisk. Alle blodprøver (lever, galle, CRP, HB) normale.
UL abdomen | EKG er atlernativ, men dette er anamnestisk gallesteinskolikk - der er UL sensitiv
152
65 år gammel kvinne kommer til akuttmottaket med magesmerter rundt umbilicus. Oppstå etter middagen for 3-4 timer siden. Har vært kvalm og uten matlyst, men ikke oppkast. Smerter VAS 3-4, temperatur 38.5, HR 65, BT 130/65. Er noe adipøs. Ved undersøkelse av abdomen er hun trykkøm i høyre halvdel av abdomen, hun strammer reflektorisk, men buken er ikke utspilt. Blodprøver: CRP 32, leukocytter 10 (3.5-11), bilirubin 19 (N), ALAT 35 (N). Ustix pos leukocytter, negativ nitritt. Du tenker på appendicitt, men hvilken differensialdiagnose er sannsynlig? a) cholecystitt b) ulcus duodeni-ventriculi c) ukomplisert urinveisinfeksjon d) divertikulitt
a) cholecystitt - Starter som et gallesteinsanfall, som øker i intensitet og gir etter hvert inflammasjonsklinikk/feber - Har lokalisert peritonitt og defence (muskelrigiditet) ved palpasjon - Kvalme, konstante smerter, lokalisert høyre costalbue/epigastriet - UL-verifisering (stein i blæra, fortykket vegg, distendert blære, trykkøm) - Behandling: cholecystektomi ila 3-7 d etter debut, eller etter 3 mnd (hvis > 7 d siden debut). Skal da ha AB i mellomtiden. - Konservativ tilnærming: NSAIDs, ingen inntak po, AB, kvalmestillende
153
70 år gammel kvinne kommer til akuttmottaket med magesmerter rundt umbilicus. Oppstå etter for 3-4 timer siden. Har vært kvalm og uten matlyst, men ikke oppkast. Smerter VAS 6, subfebril ( 37.8), HR 65, BT 130/65. Ved undersøkelse av abdomen er hun trykkøm, slippømhet og kontralateral slippømhet lokalisert til høyre for umbulicus. Blodprøver: CRP 12, leukocytter 10 (3.5-11), bilirubin N, ALAT N. Gamma-GT lett forhøyet. Ustix pos leukocytter, negativ nitritt. Hvilken bildediagnostikk kan best bidra til videre planlegging av behandling? a) UL abdomen b) Rtg oversikt abdomen c) MRCP d) CT abdomen
d) CT abdomen - Høy sensitivitet for begge differensialdiagnosene (=> appendicitt og cholecystitt)
154
Hvilket symptom tilhører gruppen av alarmsymptomer for personer i 30-årene? a) abdominale nattsmerter b) slapphet c) postprandial kvalme d) sure oppstøt
a) abdominale nattsmerter
155
23 år gammel mann, kommer til FL fordi han er utslitt. Har problemer med å følge studieundervisning. Har gått ned 8-10 kg siste året. Perioder med lave magesmerter, som kommer etter måltider, noen ganger kvalme og oppkast. Avføringen vært vekslende, med mest løs i konsistensen, lys brun farge. Han er tynn. Vekt 54 kg, 180 cm høy. Let øm ved palpasjon av abdomen. Hb 11 (L, > 13.4), CRp 76. Hva er mest sannsynlige diagnose? a) Ulcerøs colitt b) Mb. Crohn c) Cøliaki d) Ulcus duodeni
b) Mb. Crohn - Cøliaki og ulcus vil ikke gi slikt alvorlig sykdomsbilde - Ulcerøs clitt vil ha lite smerter, ingen oppkast og mer blodig diaré
156
En 38 år gammel mann som klager over dysfagi som øker når han har spist en stund. Ofte gulper han opp matrester og hoster idet han legger seg om kvelden. Han er gastroskopert uten funn og biopsier fra duodenum og øsofagus er normale. Hva er riktig å gjøre videre? A Gi resept på en protonpumpehemmer som omeprazol og vurdere effekten av denne behandlingen etter 4 uker B Sette ham opp til manometri i oesophagus C Sette opp pasienten til ny gastroskopi for å se om noe er oversett D Henvise for scintigrafi av ventrikkeltømming av fast føde, på mistanke om gastroparese
B Sette ham opp til manometri i oesophagus (OBS: etter eksamensappellen ble denne også vurdert som korrekt: D Henvise for scintigrafi av ventrikkeltømming av fast føde, på mistanke om gastroparese)
157
Som fastlege har du en 48 år gammel mann som har hatt reflukssykdom siden tenårene og har vært behandlet med PPI, med effekt på brystbrann og oppstøt. Han ble gastroskopert ved symptomdebut og igjen for ca. 5 og 2 år siden. Han forteller at han har tatt sin PPI mest ved behov, når symptomene har vært spesielt plagsomme. Han har nå bestilt time hos deg fordi han føler at maten stopper opp under svelging. Hva er riktig tiltak nå? A Henvise gastroskopi med mistanke om kreft (kreftforløp) B Be ham ta sin medikasjon (omeprazole) fast hver morgen før frokost i 4-8 uker, for så å komme til kontroll C Bestille manometri og 24t pH-måling i oesophagus, idet han nå kan trenge kirurgisk behandling D Gastroskopi anbefales hvert 3. år og det kan nå bestilles frem i tid
A Henvise gastroskopi med mistanke om kreft (kreftforløp) ___ - Nytilkommet dysfagi hos reflukspasienter gir mistanke om utvikling av øsofaguscanser. Pasienten skal gastroskoperes innen 4 uker.
158
Det kommer en 70 år gammel mann til fastlegekontoret. Han har det siste halve året har hatt gradvis redusert allmenntilstand med redusert matlyst, muskelsmerter og vekttap. Han forteller at han føler seg slapp, og blir kortpustet ved fysiske anstrengelser. Ikke hatt feber. Ved klinisk undersøkelse ser du at han er litt blek, HR 92 regelmessig, BT 135/85, forøvrig normale funn. Blodprøver: Hb 10 (13.4-17), Ferritin 40 (15-150) Hvilket tiltak bør man iverksette? A Legge inn på sykehus via pakkeforløp for kreft B Utrede i allmennpraksis for eventuell grunnsykdom C Gi næringstilskudd for å bedre allmenntilstanden D Starte med jerntilskudd og kontrollere på nytt om 2 måneder
B Utrede i allmennpraksis for eventuell grunnsykdom
159
En 27 år gammel mannlig student kommer til deg som fastlege. Han føler seg slapp siste halvåret og orker ikke å trene som før. Han har normal klinisk undersøkelse, men du synes han er blek og du finner at han har Hb 10,4 (13,0-16,5), s-ferritin 4 (20-300) og s-folat 4 (> 5,7), vitamin-B12 320 (170-650), CRP 1 og differensialtelling av leukocytter er normal. Han har ikke sett blod på avføringen og Hemofec tatt 3 ganger er negative. Hva er mest sannsynlige diagnose? A Crohns sykdom B Pancreasinsuffisiens C Ulcerøs colitt D Cøliaki
D Cøliaki
160
En 45 år gammel kvinne plages med asteni og hudkløe, men har ikke synlig eksem ut over noen kloremerker. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose. ``` Hun har fått påvist følgende leverenzym-verdier: ASAT 56 (15-35) ALAT 50 (10-45) ALP 195 (35-105) GT 152 (10-75) ``` I supplerende blodprøver er det påvist IgM over normalområdet og positivt mitokondrie antistoff. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer? A Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH) B Autoimmun hepatitt (AIH) C Primær biliær kolangitt (PBC) D Alkoholisk fettleversykdom (ASH)
C Primær biliær kolangitt (PBC) ___ - PBC har positiv M2-antistoff (= mitokondrieantistoff) - Typisk med HUDKLØE ved PBC (samt hyperlipidemi, xantelasmer, ikterus) - Ved PBC viser blodprøvene stasemønster (= ØKT ALP OG ØKT GT). Ingen radiologiske funn ved PBC (PSC har kaliberveksling). - PBC: kvinner > menn. - PBC behandles med ursofalk. - AIH har har ALAT/ASAT > 5-10 X ØVRE VERDI (mye høyere enn i oppgaven) - --> Asymptomatiske lenge, med snikende slapphet og tretthet, kvalme og anoreksi. - -> Autoantistoff: ANTI-F-ACTIN - -> AIH har god effekt/respons på steroider
161
En 56 år gammel kvinne med 30-årig diabetes type-1 sykehistorie kommer til deg og klager over oppblåsthet og sure oppstøt etter måltider. Ved flere anledninger har hun kastet opp. Undersøkelse viser forsinket tømming av ventrikkelen og du diagnostiserer diabetisk gastro parese. Hvilket medikament ville vært mest nyttig hos denne pasienten? A Metoklopramid - antiemetikum B Omeprazol - protonpumpehemmer C Ondansetron - antiemetikum D Famotidine – H2 blokker
A Metoklopramid - antiemetikum ___ Metoklopramid = afipran - Stimulerer til tarmmotilitet og ventrikkeltømming gjennom blokkering av inhiberende nevroner
162
Person med tidligere stabilt avføringsmønster. Utredning ved endret avføringsmønster i > 4 uker hos person: - >40 år - < 40 år
>40 år: - HENVISER TIL KOLOSKOPI / COLOSKOPI (PAKKEFORLØP TYKKTARMSKREFT) ____ < 40 år: - Utreder avhengig av årsak, men kartlegg blødninger, gjør ano-/rektoskopi osv.
163
Kronisk pankreatitt - Hyppigste årsak? - Hvor lav enzymsekresjon er det når man ser malabsorpsjon? - Klinikk - Hvilken prøve skal du ta for utredning - Behandling?
Hyppigste årsak? - Kronisk alkoholmisbruk - Annet: residiverende ubehandlet gallesteinssykdom, idiopatisk, autoimmun ___ Hvor lav enzymsekresjon er det når man ser malabsorpsjon? - 10 % ___ Hvor mange får diabetes? - 30-50 % ___ ``` Klinikk: - Smerter: MÅLTIDSUTLØSTE EPIGASTRIESMERTER - VEKTTAP - Obstipasjon - Steatore - Diabetes ___ ``` Hvilken prøve skal du ta for utredning: - viktigste er FEKAL ELASTASE: verdier < 200 = eksokrin svikt - Annet: amylase/lipase, lipider, HbA1c ___ Behandling: - Smertebehandling - Livsstil - Pankreasenzymer (Creon) - PPI / H2-blokker (Mangel på PPI/H2-blokker kan gjøre at Creon ikke har effekt. Pankreasenzymer i duodenum trenger høy pH.)
164
Du er vikar på et allmennlegekontor. Neste pasient er en tidligere frisk 40 år gammel mann som nylig har vært til gastroskopi på sykehuset, der en ikke fant noe patologi. Han er fortsatt plaget med smerter i epigastriet, tidlig metthet og kvalme. Har forsøkt Titralac (antacidum) uten effekt. Det er ingen funn ved undersøkelse. Hvilken diagnose er mest sannsynlig? A: Gastroøsofagal reflukssykdom (GØRS) B: Funksjonell dyspepsi C: Crohns sykdom D: Duodenalt ulcus
B: Funksjonell dyspepsi ___ - Funksjonell dyspepsi er mest sannsynlige diagnose pga ingen funn ved gastroskopi, ingen effekt av antacida, alder og at dette er en hyppig forekommende lidelse. - GØRS: da ville man forventet noe bedring med antacida, og kunne sett øsofagitt ved gastroskopi - Crohns: Gir mer abdominalsmerter, diaré, blødninger, malabsopsjon, sår i GI traktus. - Duodenalt ulcus: ingen funn ved gastroskopi, samt at det der skulle vært tatt H. pyloriprøve, gir lite sannsynlig ulcus
165
En 40 år gammel kvinne ønsker å søke om grunnstønad pga. at hun har økte utgifter for glutenfri mat. Du kjenner pasienten og vet at hun ikke har vært utredet for cøliaki. Hvilken undersøkelse eller prøve må være gjort før dere kan søke om grunnstønad? A: CT abdomen B: Transglutaminase C: Endoskopi med påvist totteatrofi D: Vevstyping med HLA-DQ2
C: Endoskopi med påvist totteatrofi
166
Mann, 48 hos FL. Han har fått påvist forhøyede leverprøver ved rutineundersøkelse hos bedriftslegen, ASAT 156 (ref. 10-60), ALAT 125 (ref. 10-70). Han er tidligere frisk, BT 150/100, høyde 178, vekt 108, han bruker ingen medikamenter og du har ingen holdepunkter for misbruk av rusmidler, verken nå eller tidligere. Hvilken undersøkelse bør prioriteres i den videre utredning? A: Leverbiopsi B: MR abdomen C: Elastografi D: UL av lever
D: UL av lever ___ - Man mistenker NAFLD (fettlever), som først undersøkes av UL lever. - Elastografi kan være aktuelt senere i utredningen, men gir ingen info om årsak eller diagnose
167
En 18 år gammel kvinne innkommer i akuttmottaket. Hun tok 10 g paracetamol for 2 dager siden. Hun virker sliten. Orienterende blodprøver viser INR 3.4 (< 1.2), ALAT 7400 (15-60), Albumin 34 (34-42). Hb/trombocytter/leukocytter N. Hvordan skal en slik pasient håndteres videre? A: Sendes hjem, foreldrene kan observere henne, henvises DPS som øyeblikkelig hjelp B: Innlegges overvåkningsenhet, og monitoreres for encephalopatiutvikling C: Innlegges sengepost og forberedes for dialyse D: Innlegges sengepost og gis ferskfrosset plasma
B: Innlegges overvåkningsenhet, og monitoreres for encephalopatiutvikling ____ Paracetamolintox er den vanligste årsaken til akutt leversvikt i denne delen av verden. Denne pasienten er svært syk, livstruende tilstand, og må følges nøye i sykehus. INR er den beste prognostiske parameteren - det er ingen grunn til å korrigere den her, og å gi plasma (korrigere INR) gjør at man mister muligheten til å monitorere pasienten.
168
En tidligere helt frisk, 43 år gammel mann blir innlagt for akutt oppståtte magesmerter og diaré med antydet blodtilblanding. Dette startet ett døgn før innleggelsen. Blodprøver: Hb 14,7 (13,4-17,0), leukocytter 17,3 (3,5-10,0), CRP 211 (<5). CT abdomen og bekken viser veggfortykkelse og hyperemi i distale ileum, caecum og colon ascendens. Hvilken av disse prøvene/undersøkelsene er viktigst nå? A Laparoscopi B MR tynntarm C Tarmpatogene mikrober D Ileocolonoscopi
C Tarmpatogene mikrober ___ - Det er infeksjonshistorie og infeksjonsmistanke ut fra blodprøver. CT-funnet er forenlig med infeksiøs eneterocolitt. - Infeksjon må avklares først. Når CT er tatt gir MR ingen tilleggsinformasjon. - Laparoskopi har ingen diagnostisk verdi
169
Kvinne, 27 år, med IBS (flatulens, magesmerter, vekslende obstipasjon og diaré). Stabil vekt, ingen nattlige plager, ingen blod i avføringen. Hvordan skal hun behandles i første omgang? Hva skal man gjøre dersom dette ikke har effekt?
Første omgang: - Stressmestring og generelle kostråd ___ Dersom det ikke har effekt: - FODMAP-diett Ved IBS kan man generelt forsøke Constella (laksantia) for obstipasjon og Loperamid for diaré (dersom andre tiltak ikke har effekt). Hos denne pasienten vil loperamid øke obstipasjonstendensen. Man bruker ikke medikamenter som første del av håndteringen
170
Clostridium Difficile-infeksjon - Tiltak ved kort varighet og god allmenntilstand? - Når er det indisert med Metronidazol?
Tiltak ved kort varighet og god allmenntilstand? - ISOLASJON AV PASIENTEN - Rehydrering med små porsjoner glukose-elektrolyttpulver - Dette gjelder dersom god allmenntilstand, oppegående, < 5 tømminger/d, ikke dehydrert og ikke feber ___ Når er det indisert med Metronidazol? - Ved medtatt pasient - > 5 tømminger/dag - Feber, dehydrert osv
171
En mann ble operert for cancer recti for fire dager siden da det ble utført lav fremre reseksjon. På morgenvisitten er han i svært dårlig allmenntilstand. Temperatur 39,8, har dårlig perifer sirkulasjon, hurtig respirasjon, puls 105 og BT 95/75, saturasjon 98%. Ved auskultasjon over lungene er det spredte fremmedlyder. Operasjonssåret ser normalt ut. Abdomen er lett oppblåst og generelt noe palpasjonsøm. Ingen diurese de siste par timene. Hvordan skal man behandle denne pasienten? A Gi væske og antibiotika intravenøst, ta urin stix og dyrke urin B Gi væske og antibiotika intravenøst, dyrke urin og bestille CT abdomen C Gi væske og antibiotika intravenøst og bestille rtg. thorax, ta urin stix og dyrke urin D Gi væske intravenøst og bestille lungescintigrafi
B Gi væske og antibiotika intravenøst, dyrke urin og bestille CT abdomen
172
Utredning ved forhøyede leverprøver hos pasient med BMI 34-35, BT 150/100, ingen medikamentbruk eller alkohol/rusmidler. ASAT 156 (ref. 10-60), ALAt 125 (ref. 10-70). Hvilken undersøkelse brukes først?
UL av lever
173
En 55 år gammel tidligere frisk mann innlegges med 20 timers sykehistorie med øvre abdominalsmerter. Han angir 8 på VAS smerteskala. Han har puls 105, BT 100/70 og er noe tachypneisk. Han har temperatur 39,2. Blodprøver viser: CRP 200 (<5 ), LPK 21.0 (3.5-10.0), amylase 95 (10-65), bilirubin 105 (3-20). Hva er den mest sannsynlige diagnosen? A Cholecystitt B Perforert ulcus duodeni C Cholangitt D Pancreatitt
C Cholangitt ___ Kort sykehistorie med høy feber, tachycardi, lavt BT, tachypne, høye LPK og høy CRP gir et bilde av sepsis, og med høy bilirubin må dette sykdomsbildet klassifiseres som cholangitt
174
Mann, 35 år, oppsøker sin fastlege pga. diaré. Han var i India for en måned siden da diaréen startet, han har ventet med å gå til lege fordi han håpet at det skulle gå over av seg selv. Han har magesmerter, er oppblåst, han har påfallende illeluktende luftoppstøt og flatulens. Han har litt feber, er slapp og har gått ned 3 kg i vekt. Han svarer nei på spørsmål om blod i avføringen. Hvilken mikroorganisme er han mest sannsynlig smittet av? A Campylobakter B Clostridium difficile C Giardia lamblia D Shigella
C Giardia lamblia ___ Giardia lamblia: - Parasitt, utbredt i områder med dårlige sanitærforhold og redusert vannkvalitet - Sees på som en importsykdom hovedsakelig _ Campylobacter: - Symptomer: moderat feber, influensalignende, magesmerter, VANNTYNNDIARE som kan være blod- og slimtilblandet - Går oftest over ila få dager, 20 % har symptomer > 1 uke _ C. difficile: - Utløses oftest UNDER AB-KUR - Oftest milde og kortvarige symptomer, kan være alvorlig (gi pseudomembranøs kolitt; da er diaréen kraftig, med blod og høy feber) _ Shigella: - S. sonnei / S. flexneri gir fra 2-3 til 10 løse avføringer det første døgnet, deretter avtar avføringshyppigheten ila 1 uke
175
En 22 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege og vil søke om grunnstønad fordi hun mener hun har cøliaki. Hun har lenge hatt noe magesmerter, variabel avføring og mye luft fra tarmen. Siste årethar hun spist glutenfritt og har det generelt mye bedre. Hva vil du gjøre for henne? A Be henne spise gluten i 8 uker og komme tilbake for ny vurdering B Ta anti-vevstransglutaminase 2 IgA og la svaret på denne avgjøre diagnosen C Bestille vevstyping HLA DQ2 og DQ8, hvis forenlig med cøliaki må hun starte igjen med gluten før andre blodprøver tas D Bestille vevstyping HLA DQ2 og DQ8, hvis forenlig med cøliaki er diagnosen bekreftet
C Bestille vevstyping HLA DQ2 og DQ8, hvis forenlig med cøliaki må hun starte igjen med gluten før andre blodprøver tas ___ - Ikke symptomer, men økt risiko (eks DM1): test for HLA-DQ2/DQ8, ta antistoffer hvis positiv HLA-DQ2
176
Hvordan utrede noen som mistenker de har cøliaki, og som bruker glutenfritt kosthold?
Mål HLA-DQ2 og -DQ8 (gentest har høy negativ prediktiv verdi, > 99 % av de med cøliaki har denne genvarianten). Dersom de har positiv HLA-utredning, må de slutte på glutenfritt kosthold og måle antistoffer
177
En 40 år gammel mann kommer til fastlegen og ber om ny resept på omeprazol. Han har brukt denne til og fra i 5-6 år for halsbrann, før dette brukte han i mange år ulike antacida han kjøpte på apoteket. Han har vegret seg for å bli gastroskopert tidligere. Med omeprazol har han lite symptomer, men er han uten medikamentet i bare 3-4 dager, kommer halsbrann tilbake og kan forstyrre ham i arbeid og i søvn. Hva gjør du nå? A Du henviser for impedans-pH-måling for å verifisere diagnosen B Du ber ham avslutte behandlingen og henviser for gastroskopi C Han har god nytte av omeprazol og får ny resept for 12 måneder D Han fortsetter med omeprazol men henvises også for gastroskopi mens han bruker medikamentet
D Han fortsetter med omeprazol men henvises også for gastroskopi mens han bruker medikamentet ___ Det viktige ved gastroskopi er å vurdere om han har Barretts oesophagus, en premalign tilstand som er hyppigere dersom symptomer har vart >5 år. Om det å slutte på medikamentene før gastroskopi: Det kan være lenge å vente på gastroskopi og det er av mindre interesse å vite om han har, og hvilken grad han har av øsofagitt. Det er symptomene som skal behandles.
178
En 46 år gammel kvinnelig lege, født i Norge med vietnamesisk far og norsk mor, får følgende svar etter at hun er testet umiddelbart etter stikkskade: Anti HBcAg: negativ Anti HBsAg: positiv HBsAg: negativ Hvilket utsagn er korrekt? A Hun har gjennomgått HBV infeksjon B Hun har kronisk HCV infeksjon C Hun er vaksinert mot HBV infeksjon D Hun har kronisk aktiv HBV infeksjon
C Hun er vaksinert mot HBV infeksjon
179
En 56 år gammel mann får ved en rutinemessig helsekontroll på arbeidsplassen påvist forstørret milt omkring 6-7 cm nedenfor venstre costalbue. Han har følt seg sliten de siste 3-4 månedene og har registrert litt økt bukomfang de siste 4 ukene. Blodprøver viser følgende verdier: Hb 11,2 (12,3 -15,0), leukocytter 3,2 (3,3 - 8,5), trombocytter 88 (125-300), albumin 33 (34-40), INR 1,2 (<1,2), bilirubin 28 (5-25). Hva er den mest sannsynlige årsak til pasientens forstørrede milt? A Kronisk leversykdom B Idiopatisk trombocytopeni C Kronisk myeloproliferativ sykdom D Malignt lymfom
A Kronisk leversykdom ___ Kronisk leversykdom fordi: - Trombocytemi + grense-avvikende synteseparametre (INR og Albumin) + lett økt bilirubin - Økende bukomfang kan være ascites under utvikling - Stor milt: kan være fordi blodet shuntes utenom leveren. (Derfor har han lave trombocytter også, fordi de ødelegges i milten) - Splenomegali er vanlig ved KML
180
En 75 år gammel mann har hele livet vært plaget med periodevis vekslende forstoppelse og diare. Du er fastlegen hans, og har gitt ham diagnosen irritabel tarm-syndrom. I dag kommer han til deg på legekontoret fordi plagene hans har tiltatt de siste tre månedene. Ingen endringer i matlyst, vekttap eller allmenntilstand. HemoFec negativ. Kalprotektin negativ. Ingen hereditet for inflammatorisk tarmsykdom eller tykk- og endetarmskreft. Hva er det mest hensiktsmessig å gjøre?
Henvise til colonoskopi. ___ > 40 år med endret avføringsmønster > 3 uker (?) skal henvises til kolonoskopi. Nyoppstått malignitet må utelukkes, da pasientens alder gir ham høy pretestsannsynlighet for tykk- og endetarmskreft. Irritabel tarm-syndrom er en utelukkelsesdiagnose.
181
En 45 år gammel kvinne plages med asteni og hudkløe, men har ikke synlig eksem ut over noen kloremerker. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose. ``` ASAT 56 (15-35) ALAT 50 (10-45) ALP 195 (35-105) GT 152 (10-75) ``` I supplerende blodprøver er det påvist IgM over normalområdet og positivt mitokondrie antistoff. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer? A Alkoholisk fettleversykdom (ASH) B Primær biliær kolangitt (PBC) C Autoimmun hepatitt (AIH) D Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH)
B Primær biliær kolangitt (PBC) ___ - PBC har anti-M2 (= mitokondrieantistoff) - Autoimmun hepatitt har anti-F-aktin (f-aktin-antistoff)
182
En 56 år gammel kvinne med 30-årig diabetes type-1 sykehistorie kommer til deg og klager over oppblåsthet og sure oppstøt etter måltider. Ved flere anledninger har hun kastet opp. Undersøkelse viser forsinket tømming av ventrikkelen og du diagnostiserer diabetisk gastro parese. Hvilket medikament ville vært mest nyttig hos denne pasienten? A Famotidine – H2 blokker B Metoklopramid - antiemetikum C Omeprazol - protonpumpehemmer D Ondansetron - antiemetikum
B Metoklopramid - antiemetikum = Afipran ___ Metoklopramid øker muskelaktivitet i glatt muskulatur som fremmer tømming av magesekk og tynntarm. Denne virkningen skjer pga. agonistisk virkning på 5-HT4 reseptoren.
183
Mann, 88 år gammel. For to uker siden falt han og slo ryggen og høyre hofte. På legevakten fant man intet brudd, men han var kraftig forslått. Legevaktlegen startet smertelindring med paracetamol/kodein (paracetamol + opioid) 500/30mg, og han har siden da tatt én tablett tre ganger daglig. Ryggen er fortsatt litt vond, men mye bedre enn da han var på legevakten. Nå kommer han til fastlegen på grunn av økende magesmerter siste uka. Han hadde litt avføring i går, men synes det går lenger mellom hver avføring enn det pleier. Vannlatingen er som vanlig. Ved undersøkelse er han i god allmenntilstand, afebril og har puls 76 min-1. Magen er myk, lett utspilt, og han er lett trykkøm over det hele, men ikke slippøm, ingen oppfylninger. Tarmlyden er normal. CRP < 5. Urin stix er negativ. Du starter med laktulose (laksantium). Hvilken smertebehandling bør foretrekkes videre? A Bytte fra paracetamol/kodein til naproksen (NSAID) B Fortsatt smertelindring med paracetamol/kodein C Bytte fra paracetamol/kodein til kun paracetamol D Bytte fra paracetamol/kodein til tramadol (opioid)
C Bytte fra paracetamol/kodein til kun paracetamol ___ - Han er sannsynligvis forstoppet pga kodein (skulle brukt laksantia samtidig!) - Trenger sannsynligvis ikke opioidanalgetika lenger, og det vil være vanskelig å få obstipasjonen til å løsne så lenge han bruker et opioid. - Vil da ikke hjelpe å bytte til tramadol, som er et annet opioid. - NSAIDs bør unngås i hans alder
184
En 34 år gammel syrisk flyktning som har bodd i Norge i to år ble innlagt for tre dager siden med sterke magesmerter, og har hatt 5-6 slike anfall i løpet av de siste 10 år. Smertene kom som før gradvis over noen timer, var jevne og satt over hele magen som var trykk- og slippøm. Temperatur var 38,5 ved innleggelsen. CT abdomen var normal utover litt fri væske i buken og et solitært konkrement i en reaksjonsløs galleblære. Han ble gradvis bedre uten behandling. Blodprøver gjennom de tre dagene viste CRP 64 - 150 - 90 (ref: <5) og leukocytter 10,8 - 21,0 - 11,2 (ref: 3,5-11). Ellers var alle prøver (lever- galleprøver, lipase, kreatinin, urin stix) normale/negative. Hva er mest sannsynlige diagnose? A Familiær middelhavsfeber B Porfyrianfall C Gallesteinsanfall D Akutt pankreatitt
A Familiær middelhavsfeber ___ - Etnisitet + klinikk + FRI VÆSKE (CT) og blodprøver + SPONTAN BEDRING gjør familiær middelhavsfeber sannsynlig - Porfyrianfall: har ikke så ofte feber og økt crp/leukocytter - Gallesteinsanfall: passer ikke med klinikk/CT - Akutt pankreatitt: har ikke normal lipase