Gastromedisin Flashcards
(184 cards)
Økt størrelse milt hos unge, årsaker (3 + 1)
- Vaskulære årsaker (miltvenetrombose, karanomalier)
- Infeksjon (mononukleose, malaria)
- Maligne blodsykdommer (ALL, lymfom, Hodgkins lymfom, KLL, Myelofibrose)
- Gauchers sykdom (avleiring)
Trippelkur H. pylori
PPI (Somac 40 mg x 2) 10 d
Amoksicillin 10 d
Metronidazol 10 d
Sannsynlig årsak hos blodgiver som har HBsAg i blodet, mens alle andre prøver er negative
Nylig vaksinert
Årsaker til Pankreatitt
I GET SMASHED
I: idiopatisk
G: Gallestein, ductus choledocus
E: Etanol
T: traume
S: steroider M: Mumps, kusma A: Autoimmunitet S: skorpionbitt H: Hyperlipidemi E: ERCP D: Drugs
Gallestein årsak til 40 % av pankreatitt
Alkohol nest vanligste årsak
5-10 % av ERCP får pankreatitt
En 66 år gammel mann legges inn fordi han har sett blod i avføringen. Han bruker warfarin, lukter alkohol, og journalopplysninger tyder på at han drikker for mye. Du finner at han er litt medtatt, med kalde hender og føtter Blodtrykk 95/70, puls 100, Hgb 9 g/dL (ref.13,4 - 17,0 g/dL), PT-INR 4,5, avføringen er svart og hemofec er momentant positiv i avføringen.
Hvilket tiltak er det riktigst at legen gjør først? Hva er årsaken til plagene?
Gi erytrocyttkonsentrat, plasma, Octaplex iv
- Sannsynligvis mangel på k-vit-avhengige faktorer
- Vil kunne bedre mangel på sirkulerende blodvolum, RBC, og plasmakoagulasjonsdefekten
Du er fastlege for en 50 år gammel kvinne som har vært nokså frisk i alle år, men de siste årene har hun vært til konsultasjon hos deg på grunn av “urolig mage”. Hun gjennomgikk en coloscopi for ett år siden, som viste normale forhold med negative biopsier, ingen IBD. Hun er gift og har 3 barn i tenårene, stressende jobb med mye reising, uregelmessige måltider og mye kaffe.
Du har sagt til henne at hun mest sannsynlig har en tilstand som kalles irritabel tykktarm. Hun kommer nå igjen fordi hun har fått plager med anal inkontinens, det vil si slik at hun ikke kan utsette avføring i 15 minutter, hun har løs avføring 4-5 ganger daglig, hun kan lekke når hun hoster og nyser, og når hun går i trapper eller liknende. Hun har ikke hatt skade på sphincterapparatet når hun har født.
Bortsett fra kostholdsråd - hva vil være mest aktuelle tiltak å starte med?
Fiberpreparat og loperamid
Irritabel tarm sannsynligvis hovedårsaken
Du er fastlege og en 24 år gammel kvinne med kjent Morbus Crohn kommer på kontoret. Hun har tidligere fått påvist terminal ileitt og proktitt (endetarmbetennelse). Hun har nå over lang tid hatt løs og noe hyppig avføring. Det har nylig tilkommet smerter og ømhet perianalt samt følelse av sekresjon ved anus.
Hva er den mest sannsynlige årsaken til symptomene?
Tilkommet en eller flere perianale fistler
En 67 år gammel mann oppsøker sin fastlege på grunn av nyoppstått dyspepsi . Supplerende lab. status er uten anmerkning .
Hvilket tiltak vil du gjøre?
Henvise til gastroskopi
Mann på 70 år kommer til FL med dysfagi. Hvilken undersøkelse henviser du han til først og som nr 2.
Først:
- Gastroskopi med biopsi.
Deretter:
- CT thorax/abdomen
Kvinne 45 år, ubehag i epigastriet. Hvilken utredning henviser du til?
Gastroskopi med biopsi, deretter CT
Mann 70 år. Gul på sklera, ingen smerter. Hvor henviser du han (hvilke undersøkelser)?
UL —> CT abdomen —> MR
Mann 60 år, frisk rektalblødning. Hvordan håndterer du dette som FL?
- DRE + FOB
- Henvis til rektoskopi med biopsi og coloskopi
Videre utredning: CT thorax og MR bekken
Pasienter med ulcerøs colitt, hvor ofte skal de coloskoperes?
Hvert andre år
En 17 år gammel kvinne, elev ved videregående skole, kommer til deg i allmennpraksis. Hun forteller om magesmerter og vekslende hard og løs avføring. Plagene har vart i flere måneder og går nå ut over skolearbeid og lekselesing. Hun har stabil vekt og god matlyst, men tror hun reagerer på en del matvarer, bl.a. hvetebakst, med forverring av plagene. Det er ikke synlig blod i avføringen.
Hva er mest sannsynlige diagnose? A Cøliaki B Irritabel tarm-syndrom C Ulcerøs kolitt D Crohns sykdom
B Irritabel tarm-syndrom
Hvorfor ikke:
- Cøliaki: gir ikke magesmerter som regel
- UC: ikke forenlig med klinikken
- CD: kunne vært, men er mindre forekommende enn IBS og derfor mindre sannsynlig
Dyseteri
- Hva er det?
- Typiske årsaker
- Behandling
Dysenteri = diaré med blod og slim. Tenesmer. Feber
Årsaker: inflammatoriske gastroenteritter
- Gram negative staver
- Shigella
- Campylobacter jejuni
- E. Coli (EHEC)
- Salmonella
AB: Salmonella/Shigella = Ciprofloxacin Yersenia: Doxycyklin Campylobacter: Erytromycin Giardia, Enteromøbe: Metronidazol
Ved eksokrin pancreassvikt er det nesten alltid grunn til å tilføre pasienten pancreasenzymer per os. Vi kombinerer ofte denne behandlingen med potent syrehemming. Hvorfor gir vi en slik medikamentkombinasjon?
A: Syre i duodenum hemmer måltidsutløst galleblæretømming
B: Syre i duodenum hemmer eksokrin pancreassekresjon
C: Syre i duodenum påskynder diabetesutvikling ved kronisk pancreatitt
D: Syre i duodenum destruerer pancreasenzymer
D: Syre i duodenum destruerer pancreasenzymer
Vanligste årsaken til kronisk diare er irritabel tarm, men flere alvorlige tilstander kan også ligge bak.
Ved hvilket avføringsmønster vil du som fastlege kunne føle deg ganske trygg på at endoskopisk utredning ikke er nødvendig hos en etnisk norsk kvinne på 35 år?
- Hvilken underliggende lidelse indikerer de ulike alternativene?
A: Avføringen er grøtete, fet og flyter i toalettskålen
B: Sterk avføringstrang
C: Vekslende perioder med diare og fast avføring, samt noe abdominalsmerter
D: Avføringen er grå og illeluktende
Avføring som ikke utløser behov for endoskopisk utredning hos etnisk norsk kvinne:
C: Vekslende perioder med diare og fast avføring, samt noe abdominalsmerter
__
Hva indikerer de ulike avføringsmønstrene:
a) Avføringen er grøtete, fet og flyter i toalettskålen
- —— Malabsorpsjon på bakgrunn av sykdom i tynntarm eller pancreas. Bør utredes.
b) Sterk avføringstrang
- —— Urge kan skyldes inflammasjon i rectum, dvs behov for utredning.
c) Vekslende perioder med diare og fast avføring, samt noe abdominalsmerter
- —— Irritabel tarm (IBS= Irritabel bowel syndrom), spesielt hos yngre og middelaldrende kvinner. Hos eldre kan mønsteret være et malignitetstegn.
d) Avføringen er grå og illeluktende
- —— Mistanke om cøliaki eller kronisk giardiasis. Bør utredes
Øvre/nedre/midtre GI-blødning
- Hvor kan lesjonen sitte ved de ulike stedene?
- Hva er vanligst?
Øvre:
- Øsofagus, ventrikkel, duodenum
___
Nedre:
- Terminale ileum, colon, rectum
___
Midtre:
- Jejunum, ileum
___
Vanligst = øvre
Risikofaktorer for øvre GI-blødning (5 stk)
- Alder
- Medikamenter
(NSAIDs, SSRI, Albyl-E, Plavix, Antikoagulasjon, Prednisolon) - Komorbiditet
- Tidligere GI-blødning
- H. pylori
Mann på 70 år. Har mye frisk blod i avføringen. Lavt BT, høy HR. Blek.
Hvor tror du blødningskilden er?
Øvre GI
GI-blødning
- Øvre/nedre vanligst? Farligst?
- Vanligste årsak/årsaker ved øvre?
- Vanligste årsak/årsaker ved nedre?
- Risikofaktorer for å få GI-blødninger
- Alarmsymptomer ved GI-blødning
- Triagering, gruppe A-B-C
- Utredning
- Medisinsk behandling av GI-blødning
- Intervensjonsbehandling av GI-blødning (2 ulike typer: forberedelse, prosedyre)
- Hva sier: Blatchford, Forrest og Rockall-score noe om?
- Sekundærprofylakse etter GI-blødning
- Risikofaktorer for død (7 stk)
Øvre/nedre vanligst? Farligst?
- 75 % er øvre GI-blødninger
- Øvre er farligst: har høyest mortalitet og størst kar som kan blø
___
Vanligste årsak/årsaker ved øvre?
- 50 % er ULCUS PEPTICUM
___
Vanligste årsak/årsaker ved nedre? - DIVERTIKKELBLØDNINGER - HEMOROIDER - Øvre GI-blødning - Cancer \_\_\_
Risikofaktorer for å få GI-blødninger
- Alder
- Medisiner: Albyl-E, Plavix, SSRI, Warfarin, DOAK, NSAIDs (naproxen, voltaren), Prednisolon
- Tidligere GI-blødning
- H. pylori
- Komorbiditet: hjertesvikt, cancer, leversvikt
___
Alarmsymptomer ved GI-blødning
- Hypotensjon
- Store blødninger/hyppige blodige tømminger
- Ustabil pasient med frisk rektalblødning
- Redusert allmenntilstand (eks influensa)
- Blødninger hos inneliggende pasient
___
Triagering, gruppe A-B-C
- A = ustabil pasient = skal på intensiv/overvåkning. Gastroskoperes ØH etter stabilisering. PPI iv.
- B = stabil. Skal på medisinsk avdeling. PPI iv (40 mg x2). Gastroskopi etter hvert.
- C = stabil. Skal på medisinsk avdeling. PPI po (40 mg x 2). Gastroskopi etter hvert.
___
Utredning
1: Klinisk vurdering av pasienten- stabil eller ustabil?
2: Gastroskopi// coloskopi (vanligst: gastroskopi, da 3/4 blødninger er øvre)
3: Negativ gastroskopi ==> CT abdomen m/kontrast (= blødnings-CT)
4: Negativ annen diagnostikk: tynntarmsdiagnostikk (eks: kapselkamera)
Etter akuttfase: MR abdomen (finn årsak), MECKELS SCINTIGRAFI
___
Medisinsk behandling av GI-blødning
1: Stabiliserende behandling (opprettholde BT): Iv klar væse, blodtransfusjon ved Hb 7-8
2: Syrehemmende: PPI iv/po (forebygge reblødning, fremskynde tilheling)
3: Seponere utløsende medisiner (ASA, plavix, antikoagulantia osv)
(Unntak: mekanisk hjerteventil, fersk koronar-stent)
___
Intervensjonsbehandling av GI-blødning
1: Endoskopisk behandling
- Hvem: ut fra klinikk (Stabil/ustabil) og Blatchford-score
- Hvordan: adrenalin injeksjon + hemostaseKLIPS // koagulasjon (alternativ: hemostase-pulver)
- Forberedelse: Øvre GI-blødning må ha ERYTROMYCIN først
- Nedre GI-blødning endoskoperes i rolig fase, sjeldent behov akutt
2: Radiologisk behandling
- Hvem: kontraindikasjoner mot endoskopisk behandling, reblødninger, høy Rockall-score (høy risiko for reblødning under/etter endoskopisk behandling)
- Hva: COILING
___
Hva sier: Blatchford, Forrest og Rockall-score noe om?
- Blatchford: pre-endoskopisk risiko. SANNSYNLIGHET FOR BEHOV FOR INTERVENSJONSTILTAK
- Forrest: under endoskopi risiko. SJANSE FOR REBLØDNING UT FRA ENDOSKOPIFUNN.
- Rockall: post-endoskopisk risiko. RISIKO FOR REBLØDNING OG DØD
___
Sekundærprofylakse etter GI-blødning
- PPI po (40 mg/d)
- Hvem: komplisert ulcus (alvorlige, perforasjoner), MEDISINER GJENSTARTES, ikke fjernet H. pylori, alder/komorbiditet
___
Risikofaktorer for død:
- Alder > 70 år
- Komorbiditet
- Sirkulasjonspåvirket ved ankomst mottak
- Blødningslokalisasjon
- Frisk rektalblødning som følge av stor øvre GI-blødning
- Reblødninger
- Annen samtidig sykdom
Variceblødninger
- Vanligste årsak
- Patofysiologi, hvorfor utvikler man varicer
- Vanligste 2 lokalisasjoner
- Hvor mange øsofagusvaricer vil blø?
- Hvor vanlig er det at de stopper å blø spontant?
- Mortalitet ved første variceblødning
- Reblødningsfare: hvor stor, hva er den relatert til
- Medikamentell behandling akutt + profylaktisk
- Akutte tiltak ved øsofagusvariceblødning
- Hva er faren med ukritisk væsketilførsel?
- Intervensjonstiltak ved øsofagusvariceblødning
Vanligste årsak:
- Levercirrhose
___
Patofysiologi, hvorfor utvikler man varicer
- Levercirrhose – økt trykk i portal kretsløpet (portal hypertensjon).
- Blodet klarer ikke gå gjennom, blod shuntes utenom lever
___
Vanligste 2 lokalisasjoner:
- Øsofagusvaricer
- Gastriske varicer (= ventrikkel).
___
Hvor mange øsofagusvaricer vil blø?
- 30 % blør
___
Hvor vanlig er det at de stopper å blø spontant?
- Bare 40 % stopper spontant
___
Mortalitet ved første variceblødning:
- 30 %
___
Reblødningsfare: hvor stor, hva er den relatert til
- Høy reblødningsfare, > 60 %
___
Medikamentell behandling akutt + profylaktisk
- Akutt: GLYPRESSIN IV
- Profylaktisk BETABLOKKER (PROPRANOLOL)
___
Akutte tiltak ved øsofagusvariceblødning
1: Medikamentelt senke portalkretsløpets trykk = GLYPRESSIN IV + PPI iv
2: Resuscitering: restriktiv, Hb transfusjonsgrense = 7-8
3: Sikre luftveier
4: Forebygg multiorgansvikt:
- AB-profylakse
- Laktulose: forebygge encefalopati
- Seponere medisiner som gir redusert BT
- Endoskopi ila 12 t (Erytromycin ventrikkeltømming først)
___
Faren ved ukritisk væsketilførsel:
- Vil heve BT slik at blødningen starter igjen
___
Intervensjonstiltak ved øsofagusvariceblødning:
- Endoskopisk behandling med STRIKKLIGERING av varicene
Dyspepsi - forslag til utredning som FL:
- Alder < 45 år — ingen alarmsymptomer (2 alternativer)
- Alder > 45 år — med ny dyspepsi
- Alarmsymptomer i alle aldersgrupper
- NSAID/ASA-reIatert dyspepsi
- Pasienten bekymret for alvorlig sykdom
Alder < 45 år — ingen alarmsymptomer
- Alternativ 1: Ingen utredning. Symptomatisk behandling (antacida/H2 blokker) og avtal kontroll
- Alternativ 2: test for H. pylori ved vedvarende plager etter symptomatisk behandling, og henv. test-positive til gastroskopi
___
Alder > 45 år — med ny dyspepsi
- Henvis til: Gastroskopi
___
Alarmsymptomer i alle aldersgrupper
- Henvis til: Gastroskopi
- Ikke nødvendig med H. pylori-test (serologi) før henvisning, det gjøres ved gastroskopi hvis indikasjon
___
NSAID/ASA-reIatert dyspepsi
- Henvis til: Gastroskopi (kan ha ulcus uten HP)
___
Pasienten bekymret for alvorlig sykdom
- Henvis til: Gastroskopi
Alarmsymptomer ved H. pylori
ALARMED
Alarmsymptomer: A: Anemi (jernmangel) L: Loss of weight A: Anorexi R: Recet onset progressive symptoms (< 3 mnd) M: Melena, hematomese E: Eldre D: Dysfagi