Ortopedi Flashcards

Question

En 45 år gammel mann faller på isen og pådrar seg en venstresidig humerus fraktur. Når du ser ham på legevakten klarer han ikke å ekstendere det venstre håndleddet eller fingrene. Du finner nedsatt sensibilitet på håndbaken og tommel, peke- og langfinger. Hvilken nerveskade er mest forenlig med det kliniske bildet? A: Utfall i nervus radialis B: Utfall i nerverøtter fra C3 nivå C: Utfall i nervus medianus D: Utfall i nervus ulnaris

Answer 1

A: Utfall i nervus radialis

Answer 2

Definisjon: - Destruksjon tverrstripet muskulatur med frigjøring av muskelcelle-stoffer ut i blodet, medfølgende nyreskade og elektrolyttforstørrelser ___ Årsaker: - Traume, utmattelse, muskelhypoksi, muskelsykdommer, infeksjoner, elektrolyttforstyrrelser ___ Patofysiologi: - Direkte skade i muskelceller - økt intracellulær ATP => ukontrollert økt intracellulær Ca - Gir en VEDVARENDE KONTRAKSJON OG ENERGITØMMING AV CELLEN - Gir destruksjon av muskelcellene - Muskelcellen tømmes ut i blodet: myoglobin, CK, kalium, magnesium, fosfor, urinsyre - Akutt tubulær nekrose: Urin blir rødbrun når nyrenes evne til å håndtere myoglobin overskrides ___ ``` Triade: - Muskelsmerter (proksimale) - Svakhet - Mørk urin ___ ``` ``` D/dx: - Kompartmentsyndrom - Heteslag - Kompartmentsyndrom - DIC ___ ``` ``` Klinikk: - Muskelsmerter - Muskelømhet - Hevelser - Blodutredelser - Svakhet - Tefarget urin (myoglobin) - Feber - Slapp - Kvalme, brekninger - Forvirret, endret cerebral - Delir - Anuri ___ Høye blodprøver: - CK > 5 x normalverdi - Kreatinin - Kalium (hyperkalemi) - Fosfat (hyperfosfatemi) ___ ``` Lav elektrolytt: - Ca (hypokalsemi) ___ Blodgass: - Metabolsk acidose - Høy anion-kap ___ ``` Urin: - Farge: rødbrun - Ustix: pos utslag blod - Mikroskopi: ikke se intakte RBC ___ ``` Behandling: - Væske- og elektrolytt-behandling - Dialyse

Answer 3

Abdusere skulderleddet. ___ Hvorfor? - Ved abduksjon vil supraspinatus senen dra på tub. major fragmentet med fare for dislokasjon av dette og impingement under acromion.

Answer 4

D: Du setter 20 mL bupivacain 5% intraartikulært og reponerer skulderen med en skånsom metode ___ Kar og nerve påvirkning er kjent komplikasjon til skulderluksasjon, reponering bør derfor skje snarest mulig etter skade for å redusere risiko for komplikasjoner. Ofte blir det vanskeligere å reponere skulder luksasjonen dersom det har gått lang tid etter skade. Reponering i narkose gjøres kun dersom skulderen ikke kommer i ledd med lokalanestesi evt med tillegg av f.eks. morfin/diazepam.

Answer 5

D Haematogen purulent gonarthritt | hematogen

Answer 6

Sende pasienten hjem for å avvente på mistanke om rumpert Bakercyste.

Answer 7

M. popliteus

Answer 8

Ruptur av senen til musculus ekstensor pollucis longus som oppstår i forløpet etter bruddet

Answer 9

A Røntgen Alltid start med rtg

Answer 10

A Osteoid osteom (= Benign bentumor)

Answer 11

C Monteggia fraktur ___ Galeazzi: - fraktur i radius, med dislokasjon av caput ulna - Frakturen er i distale deler av radius, ulna dislokert distalt Barton - fraktur i distalt radius - går inn i ledd Smiths - omvendt colles, distal radius - ekstraartikulær Monteggia - Fall på underarm med fraktur i ulna skaft og medfølgende luksering fremmover eller bakover i caput radius. Skade av skaft enten i ulna eller radius medfører som oftes skade av det andre benet fordi de danner en funksjonal enhet og er tett tilkoplet med blant annet membrana interossea. En skal derfor altid mistenke fraktur eller luksajon i det andre ved skade på det ene.

Answer 12

D: innoverrotasjon

Answer 13

Belaste inntil smertegrense, deretter opptrening med eksentriske øvelser. Initialt nedising, krykker og belasting til smertegrense. Opptrening gjerne med fysioterapeut

Answer 14

E | Total ruptur av supra- og infraspinatus

Answer 15

Legge pasienten inn for strekkbehandling og videre utredning med tanke på mulig mishandling.

Answer 16

Epifysiolyse i caput femoris venstre side

Answer 17

``` A: - Ekstraartikulære frakturer - 50 % - Enklest å behandle - Eksempel på frakturer --> Colles fraktur --> Smiths ___ ``` ``` B: - Intraartikulære frakturer - 10 % - Nesten alltid operativ behandling - Eksempel på frakturer: --> Bartons --> Sjåfør ___ ``` C: - Knusningspreget fraktur - Både intra- og ekstraartikulær fraktur - 40 % av distale radius - Oftest operasjon - Vanskelige å tilhele - dårligst prognose

Answer 18

Primær: - = Endosteal - Beinvev vokser direkte over frakturlinjen, med innvekst av osteoklaster og osteoblaster ___ Sekundær - = Periosteal - Callusdannelse - Dannes pga mye bevegelse i frakturen, callus skal stabilisere

Answer 19

Ved smerte i malleol-området, + >1 av følgende: - Palpasjonssmerter langs distale 6 cm av tibia / tuppen av medial malleol - Palpasjonssmerter langs distale 6 cm av fibula / tuppen av laterale malleol - Kan ikke ha vektbæring (max 4 steg)

Answer 20

- Pseudoartrose - Smerter - Tilheling i feilstilling (malunion) - Vaskulær nekrose av det som er distal - Skade av sener, muskulatur og blodkar - Redusert funksjon

Answer 21

- Oppstår når fraktur ikke tilheler innen forventet tilhelingstid. - Diagnosen stilles når tilhelningsprosessen har stoppet helt opp. - -> Lange rørknokler: etter 6-8 mnd (inkl 3 mnd uten tegn til tilheling) Ofte brukes kirurgiske tilnærminger for å stabilisere/behandle

Answer 22

Skademekanisme: - Fall på utstrakt arm eller direkte på skulderen ___ Aldersgrupper - > 50 % er barn < 12 år - Unge menn og eldre personer ___ Hvor i benet er frakturen - 85 % er i midtre del - der er benet tynnest ___ Klinikk - HEMATOM + synlig FEILSTILLING (endret skulderkontur) - Distinkt SMERTEPUNKT ved PALPASJON over clavicula - Smerter og krepitasjoner ved palpasjon/bevegelse. ___ Forklar feilstillinger - skulderen er skjøvet medialt og caudalt, støttes av den friske armen. - Laterale fragment «peker» kaudalt (nedover) pga armens vekt. - Mediale fragment «peker» oppover pga drag fra m. sternocleidomastoideus. ___ Assosierte skader - Distal nevrovaskulær status: sensibilitet, motorikk, sirkulasjon - Plexus brachialis - Pneumothorax - Andre frakturer - Floating shoulder: alle benede og ligamentære strukturer er skadet ___ ``` Konservativ behandling = Avlasting + smertestillende (nobligan + paracet) - CC-bandasje eller fatle i 2 uker - Deretter starte pendeløvelser - Ingen tung vektbæring på > 6 uker ___ ``` Kirurgi - Indikasjoner: - -> Forkortning > 2 cm - -> Assosierte skader - -> Stor dislokasjon - Prosedyre: --> Osteosyntese ___ Prognose/forløp (tilheling) - Mest smertefullt den første uken - Klinisk tilheling ila 3-4 uker, rtg-tilheling kan ta flere mnd - Kan få pseudoartrose etter 3-6 mnd; smertefullt - må opereres

Answer 23

``` Fremre eller bakre vanligst? - Fremre (> 95 %) >> Bakre - Fremre = caput ligger foran cavitas - Bakre = caput ligger bak cavitas ___ ``` Typisk skadeanamnese: - Kraftig utoverrotasjon av abdusert arm, ofte ifm fall på utstrakt arm ___ Forskjell på luksasjon og subluksasjon? - Luksasjon: Glenohumerale leddflater er adskilt - Subluksasjon: fortsatt kontant mellom leddflatene ___ Hvilke to skader kan forekomme? = Bankhart og Hill-Sachs 1. BANKHART - Avrivning av glenohumerale ligamentkompleks og labrum glenoidale - Skaden sitter på scapula; nedtil på fossa glenoidale 2. HILL-SACHS lesjon - Kompresjonsfraktur på baksiden av caput humeri - Skaden sitter på humerus ___ Klinikk - Smerter - Fremre: --> Lett abdusert og utoverrotert arm, støttes i albuen --> Endret skulderkontur; søkk i skulderbuen ___ ``` Utredning - Rtg - Distal nevrovaskulær status - Humerus: kontinuitet? Paradoks bevegelighet (beveger på skulder, men arm beveger seg ikke) = frakturmistanke ___ ``` Behandling - Reponeres i sedoanalgesi (Ex stesolid + morfin) Bør tas rtg før reponering, men ved langt til sykehus må man utelukke fraktur (eks paradoksal bevegelighet i armen/skulderen) - Kontroller DNVS status før og etter reponering ___ Når skal du ikke reponere? - Humerus: kontinuitet? Paradoks bevegelighet (beveger på skulder, men arm beveger seg ikke) = frakturmistanke ___ Videre behandling - Ved reponert prehospitalt bør pasienten til rtg - Etter reponering: immobilisering med fatle/collar-n-cuff i noen dager, deretter kun bruk immobilisering om natten i 3 uker. MÅ UNNGÅ UTOVERROTASJON OG ABDUKSJON > 30 GRADER - Fysioterapi ___ Kontroller: - Etter 2 og 6 uker ___ Assosierte skader - ROTATORCUFF-RUPTUR - -> Særlig hos eldre. Sjeldent de skal opereres, men kan vurderes ved vedvarende smerter og instabilitet - POST TRAUMATISK INSTABILITET - -> Særlig unge - Bør operers ila 3 uker - DNVS - -> Axillaris (over deltoiudeus) - -> Sirkulasjon i a. radialis - -> Kraft: n. axillaris, n. medianus, n. radialis, n. ulnaris

Answer 24

``` Labrium glenoidale, Leddkapsel, Leddflatene, Knokkelformene, De glenohumerale ligamentene, Det negative intraartikulære trykket Den muskulære balansen ```

Answer 25

Skademekanisme: - Oftest stumpt traume - fall mot bordkant eller slag i siden fra en albue ___ Symptomer: - Smerter, FORVERRES VED RESPIRASJON, HOSTE, DYP INSPIRASJON - Distinkt palpasjonsøm over costa - Smerter ved bevegelse ___ Komplikasjoner: - PNEUMOTHORAX (Sidelik respirasjons- og perkusjonslyd?) - Skade av store kar (Særlig ved frakturer i øvre costa) - Redusert ventilasjon: hypoksi, pneumoni ___ Utredning: - Klinisk diagnose: undersøkelse (direkte og indirekte palpasjonsømhet) - METNING (Sat O2) - Lytt og perkuter lunger (pneumothorax) - Er respirasjonen tilstrekkelig? - RTG: ser ikke costa, men tas for utrede komplikasjoner ___ Hvem skal legges inn? - Vurderes ved: fraktur i costa 1-4 og 10-12 (hyppige assosierte skader) - > 3 frakturer - Eldre: (tåler dårlig den smertefulle respirasjonen og risikerer etter få dager å utmattes og bli respirasjonsinsuffisiente.) ___ ``` Behandling/tiltak: - SMERTESTILLENDE - Rask mobilisering - Sikre god respirasjon ___ ``` Forløp: - Økende smerte den første uken - Smertene varer ofte 3 uker, smertetopp mellom dag 7 og 14 - Smertefrie etter 2-4 uker

Answer 26

Skademekanisme: - fall på strak arm - Direkte slag mot skulder ___ Forekomst - Tredje vanligste fraktur hos eldre (Etter radius og FCF) ___ Klassifikasjonssystem: - NEERS - baserer seg på dislokasjon av caput, skaftet, tuberculum majus og tuberculum minus. - Dislokert fraktur = > 1 cm dislokalisasjon av frakturfragmentet ___ Obs ved fraktur i collum chirurgicum: - Sirkulasjonen kan påvirkes - AVASKULÆR NEKROSE CAPUT ___ Klinikk: - Smerter og hevelse over caput humeri. - Ømhet og krepitasjon over tuberculum majus. ___ ``` Undersøkelser: - Redusert aktiv funksjon i skulder etter fraktur - N. axillaris-funksjon - DNVS ___ ``` ``` Utredning: - RTG: AP-projeksjon, transscapulært og axillært (Vurdere: - head-split - tub majus, minus - dislokasjon - glenoidfraktur? ___ ``` ``` 4 faktorer som påvirker behandling: - Alder over/under 60 år - Benkvalitet: kan osteosyntese støtte frakturen - Frakturmønster - kan caput reddes? - Tidspunkt for kirurgi ___ ``` Behandling: 1. KONSERVATIVT = Gillchrist-bandasje i 2 UKER, deretter STARTE MOBILISERING - Øvelser for finger, hånd, håndledd, albue bør startes umiddelbart - Mobilisering = pendel - Ikke heve arm over skuldernivå på 6 uker - Starter med aktive øvelser etter 6 uker 2. KIRURGI - Indikasjoner --> tub majus fragment dislokasjon > 5 mm - Bruker osteosyntese ___ Tub. majusfrakturer skal være forsiktige med...: - ABDUKSJON i 6 uker ___ Prognose/komplikasjoner - Tilstivning i skulder - Infeksjoner i osteosyntesemateriale - Sårproblematikk - Tilhelingstid er 6-8 uker

Answer 27

Skademekanisme: - lavenergitraumer hos eldre - høyenergiskader, som ofte fører til mer komminutte frakturer. - Fall, trafikkulykker, patologiske frakturer ___ Forekomst - Sjeldnere enn proksimale humerusfrakturer ___ Type frakturer - tverrfraktur, spiralfraktur og komminuttfraktur ___ Klassifikasjonssystem - AO - A: Enkle torsjonsfrakturer med eller uten bøyekile, hvor hovedfragmentet har god kontakt. - B: Komminutte brudd hvor hovedfragmentene fremdeles har kontakt. - C: Komminutte/segmenterte brudd hvor hovedfragmentene ikke har kontakt. ___ Klinikk - Hevelse, smerte og krepitasjon, samt feilstilling og instabilitet. ___ Komplikasjoner/samtidige skader: - DROPHÅND, parestesier i hånden, redusert sensibilitet - -> skade n. radialis - Affisert SIRKULASJON ved skade av a. brachialis. - BURSITT subacromialt - ROTATORCUFFRUPTUR - Inflammasjon i AC-leddet - FROZEN SHOULDER ___ Undersøkelser: - DNVS - Hevelse, misfarging, feilstilling, paradoks bevegelse (armen følger ikke med når forsøker å bevege skulderen) ___ Utredning - Rtg front og side ___ Behandling: 1. Konservativt (vanligst) - Funksjonell skinne - Holder armen inntil kroppen - > tyngdekraften reponerer - Overgang til ortose etter hvert - Starter PENDELØVELSER så fort smertene tillater det 2. Kirurgi - Margnagle - Plate ___ ``` Indikasjoner for kirurgi: - Overvektige (vanskelig holde i stabil konservativ posisjon) - Multitraume - Bilateral fraktur - Floating elbow - Intraartikulært - Nerveutfall som progredierer - Stor karskade - Patologisk fraktur ___ ``` Nerveskade: tilheling, prognose, utredning: - det tar ca. 2-3 måneder før man kan se tegn til regenerasjon i nervens forsyningsområde dersom funksjonen er helt ute. - Vil oftest bli helt bra, trenger sjeldent opereres - NEVROGRAFI: indisert hvis det ikke tilkommer spontan bedring i nervefunksjonen innen 4-6 uker. ___ Prognose: - 95 % tilheler med konservative tiltak - Drop-hånd god prognose - Kan ta 6-30 mnd før funksjonen er tilbake

Answer 28

D | Meget god prognose, trenger sjelden å opereres.

Answer 29

``` Klassifisering: - AO - A: ekstraartikulær - B: intraartikulær unikondylær - C: intraartikulær bikondylær ___ ``` Skademekanisme: - fall hvor det oppstår stukebelastning på ekstendert albu. ___ ``` Utredning: - RTG (Må ofte ta CT for å kartlegge, men rtg tas først) - DNVS - Lokal status: sår, hevelse, blemmer ___ ``` Behandling: - Oftest operativt, dette er leddnære frakturer - Eldre kan ofte bruke konservativt - fatle i 2 uker, deretter bevegelsestrening ___ Prognose: - Mange mister en del funksjon/får stiv albue - albue er leddet som stivner først - Det som er viktig er å få funksjon nok til å få armen opp til ansiktet => spise, gre håret osv.

Answer 30

``` Består av 3 ting: - Dislokasjon av albuen - Caput radi fraktur - Processus coronoideus fraktur ___ ``` Behandling: - Alltid KIRURGI

Answer 31

Er de fleste albuedislokasjoner brudd? - Nei ___ Ofte assosiert med: - Fraktur i proksimale antebrachium ___ Hva skal du alltid undersøke dersom du har en albuedislokasjon? - HÅNDLEDDET ___ Hva skjer patofysiologisk/mekanisk-sett? - Ulna går bakover eller forover, slik at humerus "smetter ut av" plassen sin på ulna - Kan være slik at ulna og radius går til hver sin side, slik at humerus blir stående mellom dem ___ ``` 3 primære stabilisatorer i albuleddet? 1. Laterale ulnare collaterale ligament (= viktigste) -> stramt i ekstensjon og i fleksjon 2. Caput radii 3. Processus coronoideus ulnae ___ ``` Behandling: - KONSERVATIVT: 2 uker gipslaske, så fysioterapi - Kontroll etter 6 uker: test stabilitet. Dersom de lukserer ved 30 grader opereres de

Answer 32

Hva er spesielt med barns skjelett? - Det er fortsatt i vekst - Veksten skjer i vekstsonene - Affeksjon av vekstsoner kan gi vekstforstyrrelser - Skjelettet er det svakeste punktet, det er mindre mineralisert og mekanisk svakere - Bløtdelene er relativt sett sterkere enn skjelettet, slik at ligamentskader hos barn er relativt sjeldne. (Barnet vil da ofte få en avulsjonsfraktur i muskelfestet osv) ___ Sammenlign tilhelingstid hos barn og voksne (frakturer): - Barn tilheler 30 % raskere ___ Barn og feilstillinger ifm frakturer: - Barns skjelett har stort evne til spontan korrigering - Ben som skal vokse har potensial til å korrigere seg bort fra feilstillinger. - Feilstillinger aksepteres ved behandlingsstart (ikke hos voksne) - Aksepterer ofte 10 grader feilstilling ___ Er det forskjell på hvor i benet frakturen er ift feilstillinger man aksepterer? - Jo nærmere en vekstsone bruddet er, jo større feilstilling kan man akseptere, og jo mer korreksjon kan man forvente - Midt på skaftet er potensialet til feilstillingkorreksjon mindre. ___ Kontroll av skader hos barn - Dersom SKADE AV EPIFYSESKIVEN: kontroll etter 1 ÅR og 2 ÅR (oppdage vekstforstyrrelser) ___ Behandling av barnebrudd: 1. Distal radius - -> reposisjon og gips 2. Antebrachium fraktur --> Mange får reposisjon og gips, men her er det lavere toleranse for feilstillinger (vil gi akseavvik og rotasjonsfeil) + tendens til redislokasjon => Derfor får mange perkutane pinner for å stabilisere 3. Suprakondylære humerusfrakturer --> Skade ofte i n. radialis, n. medianus, a. radialis --> Sjeldent intraartikulære frakturer (i motsetning til voksne) --> FETTPUTETEGN PÅ RTG --> Behandling = reponere fraktur for å korrigere aksene (Voksne må operereres pga intraartikulær fraktur) --> Vurdering: -----> Fremre humerallinje, FETTPUTETEGN, - Behandling av suprakondylær humerusfraktur = lukket reposisjon og PERKUTAN PINNEFIKSASJON, man ligger 1-2 dager på sykehuset 4. fraktur i distale humerus. - -> Distale fragment disloseres oftest bakover. - -> Skade på arteria brachialis og en eller begge av nervene n. radialis og n. medianus 5. Epikondylebrudd - Kan være alt fra enkle avulsjonsfrakturer som kan gipsbehandles, til alvorlige operasjonskrevende intraartikulære frakturer - Rtg => ta rtg av frisk side også. LIBERAL MED CT - Operasjon ved: > 1 cm dislosert fragment - Gir stor feilstilling hvis oversett 6. Femurfraktur for barn --> De minste (< 10 kg): strekk + hoftegips etter 2 uker --> 1-3 år: pinnestrekk til tilheling (4-5 uker) --> 4-12 år: fleksible nagler, belaste inntil smertegrense --> > 12 år: Margnagler ___ Korreksjon av feilstillinger etter brudd: - Epifysiodese - Dersom ulik lengde på ekstremiteten: forlengelse av ene eller epifysiodese - Korrigerende osteotomi

Answer 33

C: Volar Barton’s fraktur som trenger operativ behandling

Answer 34

Bennett’s fraktur, operativ behandling.

Answer 35

Triggerfinger ___ - Hvis triggerfinger ikke blir behandlet kan den årsake helt stiv finger, der senen har låst seg inn i første del av seneskjeden - Dupuytrens ville hatt strengdannelse

Answer 36

B: Monteggia fraktur __ - Fraktur i ulna + dislokasjon av caput radii - Galeazzi er fraktur i radius

Answer 37

C: Innsetting av hemiprotese

Answer 38

Det utføres så raskt som praktisk mulig åpen operasjon med reposisjon av leddet

Answer 39

B: Absolutt stabilitet og dermed primær bruddtilheling

Answer 40

Skade av nervus radialis

Answer 41

Få flyttet pasienten kontrollert over på vakuummadrass, og legge ham i tilnærmet traumesideleie før han straks transporteres til sykehus

Answer 42

Feber, vil ikke belaste/vondt i et ledd, CRP> 40-60/SR > 40, leukocytt-tall over 12

Answer 43

Synovitt i synovial hinnen (tenosynovitt) rundt ekstensorsenene har ødelagt senene til fingrene. Du henviser til Håndkirurgisk vurdering.

Answer 44

MR av venstre hofte ___ Dette er det mest korrekte videre bildemessige utredningsalternativet. Man bør basert på klinikken og negativ røntgen mistenke en innkilt FCF. Dette kan ikke utelukkes med CT, men med stor grad av sannsynlighet utelukkes på MR.

Answer 45

MR og skjelettscintigrafi

Answer 46

Avstand(en) mellom bruddfragmenter

Answer 47

Epifysiolyse i caput femoris venstre side

Answer 48

Den posterolaterale bunten er stram i ekstensjon

Answer 49

Du henviser han til innleggelse med mistanke om postoperativ infeksjon i kneprotesen. ___ - Det er mistanke om dyp postoperativ infeksjon etter operasjon med protese i et kneledd. Pasienten skal legges inn for operasjon slik at adekvate vevsprøver kan tas før antibiotikabehandling startes. - Væskende sår mer enn 2 uker etter operasjon i metall i et ledd skal alltid tolkes som en postoperativ infeksjon og skal vurderes av spesialisthelsetjenesten. - Man kan sanere infeksjonen med bløtdelsrevisjon hvis man opererer innen 4 uker etter primærinngrep. Man skal derfor henvise pasienten direkte til spesialisthelsetjenesten.

Answer 50

Hun går med inntåing på grunn av en øket anteversjon i øvre femurende. Tilstanden vil som regel rette seg av seg selv slik at operasjon ikke blir nødvendig.

Answer 51

Skade på arteria brachialis og en eller begge av nervene n. radialis og n. medianus

Answer 52

Indikerer økt intraratikulær væske/blod og er sterkt suspekt på SUPREKONDYLÆR HUMERUSFRAKTUR

Answer 53

Torus fraktur

Answer 54

Bandasjere inntil kroppen Vil tilhele nesten uansett behandling

Answer 55

Hva er det? - Barnefraktur - Brudd i cortex på en side, den andre siden er bøyd/deformitet ___ Stabil/ustabil? - ___ Behandling - Noen anbefaler å lage en komplett fraktur, deretter reponere. Ellers er det risiko for ny feilstilling inni gipsen

Answer 56

Metallpinner, glatte pinner

Answer 57

Mistenker: - Suprakondulære humerusfrakturer ___ Hvordan utrede nervefunksjon? 1. Motorikk: - -> Lek STEIN, SAKS, PAPIR - -> Helmax-tegn (AIN) = n. medianus - -> PIN (n. radialis) = tommel opp - -> N. medianus = stein - -> N. radialis = papir - -> N. ulnaris = klippe i lufta, jugekors 2. Sensorikk - -> n. medianus, ulnaris, radialis 3. Vaskulær/sirkulasjon --> puls, kapillærfylling ___ Hvem skal ØH på operasjon? - Hvit hånd - Pulsløs hånd - Rødt flagg = AIN-skade (kan ikke gjøre helmaxtegn)

Answer 58

- Avaskulær nekrose i caput femoris | - Fraktur i collum femoris

Answer 59

Hva er knekt? - skaftfraktur av både radius og ulna ___ Skademekanisme: - indirekte traumer: fall på strak arm - direkte traume: slag eller støt mot underarmen. ___ ``` Klinikk: - oftest sterkt DISLOKERT, med akseknekk og forkortning. - Betydelig hevelse og total dysfunksjon - SMERTER ___ ``` Utredning: - Åpenbar feilstilling gir mistanke om diagnosen, man være vanskelig å skille fra Monteggia (ulnafraktur, radiusdislokasjon) - RTG ___ ``` Behandling: - Akutt: grovreponerer før sykehus dersom sirkulasjon eller hud er truet - ØH til sykehus - Oftest brukes gips + reponering - OPERASJON ved dislokasjon - Barn => Mange får PERKUTANE PINNER ___ ``` Komplikasjoner til behandling: - Muskellosjesyndrom/kompartment - Nerveskader - Pseudoartrose - Redusert pronasjon og supinasjon

Answer 60

0. HUSKEREGEL - MUgGeR ___ 1. MONTEGGIA Hva er det? - Fraktur i KUN ULNA (proksimale tredjedel) - Ofte DISLOKASJON av caput radii (proksimal ende) Klinikk: - Mest smerter i håndleddet/armen - Barn > voksne Diagnostikk: - Rtg med albuebilde + håndledd Behandling: - Voksne/ > 12 år: OPERASJON (plate/skruer ulna) - -> Immobilisering totalt 6 uker (initialt gips, så ortose) - -> Skal til fysioterapeut - Barn < 12 år: lukket reponering + gips ___ 2. GALEAZZI Hva er det? - Fraktur i KUN RADIUS (distal del) - Ofte DISLOKASJON av caput ulna (distal del, nære håndleddet) Diagnostikk: - Rtg med albuebilde + håndledd Behandling: - Voksne: OPERASJON (plate/skruer ulna) - -> Immobilisering totalt 6 uker (initialt gips, så ortose) - -> Skal til fysioterapeut

Answer 61

Underarmen er en funksjonell enhet ___ Behandles med operasjon (plate-skruer) oftest hos voksne

Answer 62

Definisjon: - Frakturer INNENFOR 3 CM FRA LEDDFLATEN I HÅNDLEDDET ___ Hvor vanlige? - 20 % av knokkelskader - Osteoporosebrudd ___ Skademekanisme: - Fall på utstrakt hånd - Hvilken vei hånden "bøyes" påvirker hvilken frakturtype ___ Hyppigste distale radiusfraktur: - Colles (90 %) ___ ``` Inndeling - Etter AO - A: --> Ekstraartikulære brudd (Utenfor leddet, men fortsatt innenfor 3 cm) --> EKS: Colles, Smiths --> Utgjør 50 % ``` - B: - -> Intraartikulære brudd - -> Eks: Bartons (dorsal + volar), Sjåfør - C: --> Knusningspreget, kan være både intra- og ekstraartikulært --> Utgjør 40 % --> Stigende forekomst, særlig ved høyenergi ___ Normal vinkel i distal radius: - Bruker SIDEBILDER Rtg - Normalt har radius en vinkel på 20 grader mot gulvet (volar v __ ``` Ulnar variance (normalt) - Normalt: ulna like høy som radius (ev 1 mm kortere) - Ulna plus: ulna lenger enn radius --> Komplikasjoner: trykk, impingement ___ ``` ``` Utredning: - Klinikk - Rtg - CT tas ved uavklarte leddfrakturer ___ ``` ``` Instabilitetstegn: - > 10 grader dorsal vinklung av radius leddflate - Ulna plus > 2 mm - Intraartikulær trinn-dannelse > 2 mm - Inkongruens i distale radioulnare ledd - Knusning/substanstap ___ ``` Behandling: - Konservativt ved udislokerte og stabile frakturer - Operasjon ved ustabile/dislokerte frakturer ___ Konservativ behandling: - Reponering i bruddspalteanestesi med rtg gjennomlysning - Gips - Rtg kontroll etter reponering, nytt rtg etter 10 dager og 5 uker - Dersom reponeringen ikke er tilfredsstillende er det kirurgi ila 5 dager

Answer 63

1. COLLES FRAKTUR - Vanligste distale radiusfraktur (= < 3 cm fra leddflaten) Intra/ekstraartikulær? - Ekstraartikulær __ Hvor i AO-klassifiseringen? - Klasse A (ekstraartikulær) __ Skademekanisme: - Fall på utstrakt arm, med dorsalflektert hånd (man har tatt seg for) __ Symptomer og klinikk: - FEILSTILLING: GAFFEL (bajonett) (= hånda er mer dorsal enn armen) - Smerter, hevelse, palpasjonsømhet __ ``` Undersøkelse: - DNVS - Feilstilling - Hud: skadet? __ ``` ``` Utredning: - RTG front + side - Funn --> Distal ende vinklet dorsalt __ ``` ``` Hva ser du på frontbildet rtg: - Vinkel/inklinasjon (linjen mellom radius og ulna) - Forkortning - Radial deviasjon __ ``` Hva ser du på sidebildet på rtg: - Dorsal dislokasjon av frakturen/distalt fragment __ Instabilitetskriterier som indikerer operativ behandling: - > 10 grader dorsal vinklung av radius leddflate - Ulna plus > 2 mm - Intraartikulær trinn-dannelse > 2 mm - Inkongruens i distale radioulnare ledd - Knusning/substanstap __ ``` Behandling av stabile frakturer: - Reponering --> Gips - Gips i 4-5 uker - Kontroll etter 2 uker __ ``` Behandling av ustabile frakturer: - Operasjon: Volarplate __ Hva gjør du med ustabile frakturer før operasjon? 1. Grovreponer 2. Sett på gipslaske __ Skal de ha gips postoperativt? - Gips = smertelindrende (Stabiliserende). Mange får gips __ Komplikasjoner ved hevelser i gipsen, 2 stk: - Kompartmentsyndrom - KOMPLEKS REGIONALT SMERTESYNDROM __ ``` Andre komplikasjoner: - EXERNUS POLLICIS LONGUS-skade (seneskade) => klarer ikke strekke ut tommelen - stivhet - smerter - manglende tilheling, pseudoartrose - malunion, tilheler i feilstilling - vaskulær nekrose av det som er distalt ___ ___ ___ ``` 2. SMITHS fraktur Intra/ekstraartikulær? - Ekstraartikulær __ Hvor i AO-klassifiseringen? - Klasse A (ekstraartikulær) __ Skademekanisme: - Fall på utstrakt arm, med VOLARflektert hånd __ Symptomer og klinikk: - Smerter, hevelse, palpasjonsømhet __ ``` Undersøkelse: - DNVS - Feilstilling - Hud: skadet? __ ``` ``` Utredning: - RTG front + side - Funn --> Distal ende vinklet VOLART __ ``` ``` Hva ser du på frontbildet rtg: - Vinkel/inklinasjon (linjen mellom radius og ulna) - Forkortning - Radial deviasjon __ ``` Hva ser du på sidebildet på rtg: - Dorsal dislokasjon av frakturen/distalt fragment __ Ustabil eller stabil fraktur? - USTABIL (skal "aldri" behandles konservativt, i motsetning til colles som kan være stabile) __ Behandling: - OPERASJON - Osteosyntese Konservativ behandling: reponering, volar gipslaske. Gips i 6 uker - Skal da ha TIDLIG KONTROLL - Skal gipses med EKSTENSJON i håndleddet __ Hva gjør du med frakturer før operasjon? 1. Grovreponer 2. Sett på gipslaske __ Skal de ha gips postoperativt? - Gips = smertelindrende (Stabiliserende). Mange får gips __ Komplikasjoner ved hevelser i gipsen, 2 stk: - Kompartmentsyndrom - KOMPLEKS REGIONALT SMERTESYNDROM __ Andre komplikasjoner: - Komplikasjoner ligner/som for colles - Tilheling med stor volar knekk kan gi carpaltunnelsyndrom - EXERNUS POLLICIS LONGUS-skade (seneskade)

Answer 64

EXERNUS POLLICIS LONGUS-skade (seneskade)

Answer 65

Fall på volarflektert hånd gir hvilke brudd? - Smiths - Barton volar ___ Fall på dorsalflektert hånd gir hvilke brudd? - Colles - Dorsal Barton - Sjåfør

Answer 66

- > 10 grader dorsal vinklung av radius leddflate - Ulna plus > 2 mm - Intraartikulær trinn-dannelse > 2 mm - Inkongruens i distale radioulnare ledd - Knusning/substanstap

Answer 67

To typer, hvilke: - Volar og dorsal __ Intra/ekstraartikulær? - Intraartikulær __ Hvor i AO-klassifiseringen? - Klasse B (intraartikulær) __ Skademekanisme: - Volar barton: - -> Fall på volarflektert hånd - Dorsal barton: --> Fall på dorsalflektert hånd __ Hva slags fraktur? - Skråfraktur - Frakturlinjen er skrå __ Stabil/ustabil: - USTABIL __ Symptomer og klinikk: - Smerter, hevelse, palpasjonsømhet __ ``` Undersøkelse: - DNVS - Feilstilling - Hud: skadet? __ ``` ``` Utredning: - RTG front + side - Funn --> Volar barton: Dislokert fraktur i radius med frakturlinjen på skrå fra volar side proksimalt og inn mot radius leddflaten distalt. __ ``` Hva ser du på frontbildet rtg: - Ikke så mye - MÅ BRUKE SIDEBLIDET __ Hva ser du på sidebildet på rtg: - MÅ BRUKE SIDEBLIDET Volar barton rtg sidebilde: - Volar del av ekstremiteten står volart - Frakturlinjen kommer på skrå fra volar side - Dislokert fraktur i radius med frakturlinjen på skrå fra volar side proksimalt og inn mot radius leddflaten distalt. (Kan ha løst fragment volart) Dorsal barton rtg sidebilde: - Distal del av ekstremiteten står dorsalt - Frakturlinjen kommer på skrå fra dorsal side (Kan ha løst fragment dorsalt) __ Behandling: - Dette er MEGET USTABILE BRUDD (= ustabile + intraartikulære!) som skal OPERERES - Får volar/dorsal plate __ Hva gjør du med ustabile frakturer før operasjon? 1. Grovreponer 2. Sett på gipslaske __ Skal de ha gips postoperativt? - Gips = smertelindrende (Stabiliserende). Mange får gips __ Komplikasjoner ved hevelser i gipsen, 2 stk: - Kompartmentsyndrom - KOMPLEKS REGIONALT SMERTESYNDROM __ Andre komplikasjoner: - EXERNUS POLLICIS LONGUS-

Answer 68

Fraktur av processus styloideus radii. ___ Mekanisme: - direkte slag mot håndbaken ___ Intra/ekstraartikulær? - Intraartikulær ___ Hvor i AO-klassifiseringen? - Klasse B (intraartikulær) ___ Behandling: - Operativ, fiksere fragmentet

Answer 69

Hva slags skade? - Subluksasjon av radiushodet (caput radii) __ Mekanisme: - Strekk i ekstendert, pronert arm når barnet løftes etter armene, eller når barnet forsøker å rive seg løs - Drag i armens lengderetning __ Sykehistorie/klinikk: - Etter et rykk i armen får barnet SMERTER ved bevegelser og VIL IKKE BRUKE ARMEN - Drag i armens lengdeakse fører til akutt smerte og tap av bevegelighet i albuen. - Barnet holder armen passiv, og det er ømhet over caput radii - Ofte lite smerter så lenge armen ikke brukes __ ``` Funn: - Albuen holdes lett pronert og flektert - Smerter ved palpasjon av caput - Bevegelse i albuen og særlig forsøk på supinasjon gir smerter __ ``` Utredning: - DNVS - Oftest ikke behov for rtg __ Behandling: - Reponering. Hører ofte et lite klikk ved vellykket reponering Hyperpronasjon: - legg barnets albue i ene hånden, hold rundt distale underarm med den andre, press underarmsbena sammen. - Roter til maksimale pronasjon - så barnets håndrygg vender opp Supinasjon-fleksjon: - Legg barnets albue i den ene hånden, trykk lett med tommelen på caput radi - Hold rundt distal underarm med den andre - Flekter albuen - Supiner underarm - så barnets håndflate vender opp

Answer 70

Hva er skjedd? - Ruptur av ulnar collaterale ligament i tommel __ Skademekanisme typisk - ABDUKSJON av tommel (RADIAL RETNING), eks hekte fast i skistav __ Hvilken del av hånden er affisert? Hvor er skaden lokalisert? - Tommel - MCP-leddet (grunnleddet til tommelen) __ Hvor er UCL lokalisert? - Innsiden, medialsiden til tommelen - Normalt ligger UCL under adduktoraponeurosen __ Ulike typer skader: 1. "Ren" UCL-skade - -> Vil ha RTG UTEN FUNN 2. UCL + AVULSJONSFRAKTUR - -> I 25 % av tilfellene - -> Frakturbit ofte avgått fra basis av proksimal phalang - -> Frakturen kan være dislosert dersom leddflatene ikke passer til hverandre 3. STENER --> UCL er dislosert, ene delen av UCL ligger oppå adduktoraponeurosen (ingen kontakt mellom UCL-delene) __ Klinikk: - Smerter i TOMMELEN, BASIS AV TOMMELEN - PÅ INNSIDEN - Hevelse __ Utredning: - Klinisk: (sammenlign alle undersøkelser med frisk hånd) - -> DNVS - -> PALPASJON av MCP-leddet ulnart og radialt - -> Bevegeligheten i MCP leddet passiv og aktivt - -> Bevegeligheten i PIP leddet passiv og aktivt - -> TEST UCL - ---> Test stabiliteten i MCP-leddet både radialt og ulnart - BILDE: RTG (rtg vanlig + "stresset" + frisk tommel) --> Kan se normalt ut, eller ha avulsjonsfrakturer. Kan være disloserte __ Behandling: - Total avrivning UCL = operasjon - Partiell skade = gips/ortose - Stener-lesjoner = operasjon - Dislokert fragment = operasjon Etter operasjon skal det være immobilisering i 5 uker __ Oppfølging: - Kontroll 5 uker postop - ta rtg - Fysioterapi __ Prognose: - Kan ta 1-2 år før de er helt bra/helt symptomfrie

Answer 71

Hvilket ben? - Første metakarp - Tommel __ Hvor er skaden lokalisert i forhold til en UCL-ruptur? - I samme ben, men andre enden av benet - UCL er i MCP-leddet (tommels grunnledd) __ Intra/ekstraartikulær? - Intraartikulær __ Hva er det? - Fraktur i basis av 1. metacarp - Gjennom leddflaten __ Feilstilling? - Radial luksasjon av tommelen. METAKARPEN ER DISLOKERT - DET ER FRAKTURFRAGMENTET SOM ER PÅ RIKTIG PLASS __ Hvorfor oppstår feilstillingen? - APL-muskel drar i tommelen - Abductor policis longus __ Skademekanisme: - Forsert abduksjon av tommelen __ Ustabil eller stabil? - Svært ustabil __ Utredning: - Rtg - Klinikk (kjenner du deformiteten) __ ``` Behandling = alltid OPERASJON med Pinne/skruefiksasjon - Gips i 4-5 uker - Håndtrening __ ``` Komplikasjoner: - Artrose i CMC-leddet

Answer 72

Hvor vanlige: - Utgjør 80 % av håndrotsskadene __ Skademekanisme: - Fall på ekstendert håndledd - Slag mot håndroten __ Blodforsyning i scafoid, hva har det å si for frakturer? - Blodforsyningen kommer fra a. radialis - Scafoid forsynes med blod fra distalt - Dårlig prognose dersom det er brudd i proksimale deler av skafoid - PROKSIMALE POL HAR DÅRLIG BLODFORSYNING __ Diagnostikk: 1. Klinikk - > SNUFF-BOX palpasjonsøm (mellom extensor longus og brevis) - -> STUKNINGSØM ved stukning av tommelen 2. RTG håndrot med SKAFOIDSERIE -> Front + side + skrå __ Hva gjør du dersom klinikk gir mistanke om skafoidfraktur, men rtg akutt er negativt? - Legg på skafoid-gips - Deretter ta CT/MR etter noen dager (Alternativ: ny rtg skafoidserie etter 10 dager) __ Hvorfor kan man se frakturen etter noen dager: - Resorpsjon i frakturspalten __ Behandling udislosert fraktur: - Skafoidgips i 8-12 uker - Fraktur i distal pol tilheler etter 4 uker __ ``` Indikasjoner for operasjon: - Dislokert fraktur - Ikke tilhelt etter 12 u gips - Bruddspalte > 1 mm - > 2 uker mellom skade og diagnose __ ``` Behandling operasjon: - Skrue eller pinne - Proksimal pol: osteosyntese __ Komplikasjoner - Fraktur i proksimal pol => AVASKULÆR NEKROSE + PSEUDOARTROSE - ARTROSE i håndleddet

Answer 73

Oftest kombinert med andre skader __ Må ofte ta rtg + CT/MR __ Isolerte frakturer behandles med gips __ Lunatum: skal pinnefiksasjon

Answer 74

Hva er det svært viktig å undersøke? Hvordan gjør man dette? - ROTASJONSFEILSTILLINGER => alle fingre skal peke mot skafoid __ METAKARPALE FRAKTURER Hvilke metacarper (II-V) er det vanligst å få fraktur i? - II og V => utgjør yttergrensende av hånden og er stabiliserende ramme _ ``` Hvilke feilstillinger aksepteres? - Forkortning inntil 2-3 mm. - Ingen rotasjonsfeilstilling. - Volar vinkling: aksepterer større vinkling i 4-5 metakarp enn 2-3 metakarp _ ``` Dersom en pasient har rotasjonsfeilstillinger, skal den pasienten behandles konservativt? - NEI _ Fraktur i collum metakarp - stabil eller ustabil? - Ustabil _ Behandling: - Kan bruke pinner for å fiksere frakturen (holde den reponert) - Fjerner pinner etter 6-8 uker når tilhelet - Dersom det ikke er rotasjonsfeilstillinger osv kan den behandles konservativt

Answer 75

Hvor er det fraktur? - Brudd i distale ende av metacarp (V eller IV) - Bruddet lokalisert til collum metacarp __ Feilstilling i distale fragment: - Volart __ Skademekanisme: - Direkte traume mot knoke __ Ustabil eller stabil? - Ustabil __ ``` Klinikk: - Smerter, hevelse, feilstilling, ømhet, ROTASJONSFEIL - FIGHT BITE - FORKORTNING: fingeren ser kortere ut __ ``` ``` Utredning: - Klinikk - Mekanisme - RTG - Rotasjonsfeilstilling? __ ``` Behandling: - Konservativt: dersom ingen rotasjonfeil eller det er kun få mm forkortning - --> KAMGIPS - Operativt

Answer 76

Tilhelingstid frakturer: - Sent - Frakturer i skaft: 6-8 uker __ Hvor lenge kan man immobilisere en finger? Konsekvens? - Mas 3-4 uker - Konsekvens = stiv finger __ Rtg-tilheling sees etter? - 2 uker __ Klinisk tilheling, er når.. - Frakturen er smertefri og stabil ved lett manipulasjon __ ``` Behandling stabile skaftfrakturer: - IMMOBILISERING i 3-4 uker - Buddy-teip eller gips/skinne - Aktiv opptrening med ergoterapi __ ``` Behandling dislokerte/ustabile skaftfrakturer: - Lukket/åpen reponering med fiksasjon (pinne, plate, skrue) __ Hvor stor andel er åpne? - 30 % __ Hvor ofte er det assosierte skader? - Ofte, særlig åpne frakturer __ ``` Behandling åpne frakturer - Kirurgi - Sårdebridement - BLØTDELS-AB __ ```

Answer 77

Hva er det: - Over-revet strekkesene __ Skade-fysiologi: - Skade på EKSTENSORSENEN, gir en AVULSJONs-fraktur - Avulsjon på dorsal side DIP __ Skademekanisme: - Hyperfleksjon av finger som er strekt i DIP __ Klinikk: - Stukningsskade av fingeren (hyperflektert) - KLARER IKKE RETTE FINGEREN HELT UT (KLARER IKKE RETTE UT I DIP) - VOND FINGER MAN IKKE KLARER Å RETTE UT __ Diagnostikk - Kan gjøres klinisk: traumeanamnese + KLARER IKKE RETTE UT DIP - Ta RTG for å avgjøre om det er avulsjonsfraktur __ Har det noe å si om det foreligger avulsjonsfraktur eller ikke? - Ja: avulsjonsfrakturer skal ikke behandles i hyperekstendert stilling, men i men lett flektert/nøytral __ Varighet på behandling: - 6-8 uker __ Behandling: - DROPPFINGERSKINNE i 6-8 uker - Dag og natt, kontinuerlig. Holder fingeren ekstendert Etter 6-8 uker kan man gå over til ergoterapi og nattlig skinnebruk i 1-2 mnd Operasjon dersom stort fragment eller luksert

Answer 78

``` Hva er det? - En vanlig årsak til smerter og redusert håndfunksjon - TENOSYNOVITT - Hevelse av fleksorsener __ ``` Hvilken sene er affisert? - FLEKSORSENE - Til en finger eller til tommel __ Patofysiologi: - Det er en knute/hevelse på senen, som gjør at den HEKTER SEG OPP NÅR FINGEREN ER I FULL FLEKSJON - Fortykket parti langs sene - Pasienten flekterer fingeren. Så setter senen seg fast under A1-pulley (Seneskjede, lokalisert VOLART over mcp-leddet) - Man får klinikk når man skal ekstendere fingeren igjen, fordi fleksjonssenene er sterke nok til å overvinne dette (derfor får man til å flektere fingeren), mens ekstensorsenene er ikke det (Derfor får man ikke til å rette ut fingeren igjen) - Kan få PIP-kontraktur sekundært Kan komme sekundært til RA, Diabetes, urinsyregikt, nyresykdom. __ Klinikk/"beskrivelse": - Fingeren HEKTER SEG OPP (låser seg) I FLEKTERT STILLING - Må bruke den andre hånden til å få strukket fingeren ut (dette går initialt, over tid blir fingeren stadig mer fast i flektert stilling) - SMERTER og ubehag __ Kliniske funn: - Hevelse av senekjeden, proksimalt for MCP-leddet på volar side - Fingeren låses i flektert stilling - Kan ikke rette ut fingeren aktivt - må gjøres passivt __ Utredning: - Klinisk diagnose, ikke behov for rtg som regel __ ``` Differensialdiagnoser - Dupytren (Dupuytrens) - Dystoni - MCP-ledd-problemer __ ``` Skille fra Dupytren? - Dupytren har STRENGDANNELSE I HÅNDEN, det er en progredierende tilstand, der man ikke får problemer som kommer og går - de er alltid der og blir bare verre __ Behandling: 1. KORTISONINJEKSJONER - Settes i A1 pulley (volarsiden mcp-leddet) - 60 % blir bedre av dette 2. OPERASJON - Spalte opp første delen av seneskjeden __ Indikasjoner for operasjon: - dersom > 2 mislykkede kortisoninjeksjoner

Answer 79

Skademekanisme: - Høyenergi, ofte multitraume ___ Forekomst: - Bimodal: unge menn og eldre kvinner ___ Hvor snart skal pasienten opereres? - Ila 24 t dersom pasienten tåler det ___ ``` Komplikasjoner ved ubehandlet: - FETTEMBOLI i blodbanen --> Kan gi ARDS: inflammasjon - celleskade - skade alveolemembran - DVT ___ ``` ``` Lethal triad: - Hypokoagulopati - Acidose - Hypotermi ___ ``` ``` Undersøkelse - ABCDE - Hevelse, hematom, hudskade? - PERIFER SIRKULASJON / DNVS - Ofte skader i bekken, ligament, kne, korsbånd ___ ``` Bildediagnostikk: - Rtg - CT ved multitraumer ___ Behandling - Primært traksjon (hvis store feilstillinger) eller ekstern fiksasjon - Definitiv behandling: MARGNAGLE

Answer 80

Kan gi FETTEMBOLI i blodbanen - kan være dødelig

Answer 81

- Leddnære frakturer Skademekanisme: - Høyenergi og lavenergi ___ ``` Undersøkelse - ABCDE - Hevelse, hematom, hudskade? - PERIFER SIRKULASJON / DNVS ___ ``` Bildediagnostikk: - Rtg - CT ved intraartikulære frakturer ___ Behandlingsmål: - Bevare benlengden - Rekonstruere leddflate, akser og rotasjon ___ Behandling - Solid fiksasjon så man kan mobiliseres raskt - Noen eldre kan behandles konservativt med ORTOSE ___ Komplikasjoner 1. HAMSTRINS OG GASTROCNEMIUS TREKKER PÅ FRAKTURFRAGMENTENE - > Gir dislokasjon - > Dersom tilheler i denne posisjonen vil det bli redusert fleksjonsevne 2. TILSTIVNING AV LEDDET - > Dersom ikke solid fiksasjon og tidlig mobilisering 3. INTRAARTIKULÆR KOMPONENT - > Alle frakturfragmenter på plasseres nøyaktig - > Kan få ARTROSE, SMERTE, STIVHET, INSTABILITET, DEFORMITET 4. PROTESE NÆRE FRAKTURER - > Lavenergifrakturer

Answer 82

Vanligste frakturen: - > 50 % er tverrfrakturer ___ ``` Skademekanisme: - Fall på flektert kne - Ofte høyenergi - Kombinasjon: Direkte kraft/knusning + quadriceps kontraksjon + kollaps av leddet sekundært. ___ ``` Hva er patellas funksjon? - Beskytte kneleddet - Vektstang for ekstensor av kneet (quadriceps) ___ Hvis pasienten har bevart ekstensjonsevne i kneet, er patellafraktur utelukket? - Nei - Man kan kompensere med ekstensorretinakelet - Oppdages ofte ila dager pga ekstensorfunksjonen ikke tar seg opp igjen ___ Klinikk: - Umiddelbart sterke smerter og rask hevelse. - Nedsatt, eventuelt manglende ekstensjonsevne. - Hemartros, krepitasjoner og palpabel diastase er vanlig. ___ Utredning: - RTG - Ta MR ved mistenkt seneskade ___ Behandling - Konservativ: - -> Udisloserte frakturer: belaste til smertegrense i 4-6 uker - -> DE ALLER FLESTE TRENGER KIRURGI - KIRURGI: - -> Bånd som snører den sammen - -> Fjerner beinbiter man ikke klarer å feste - -> Postop: delbelaste med gradvis økende fleksjon, skal være 90 grader flektert etter 6 uker.

Answer 83

Bilde: - Rtg - CT ofte nødvendig pga intraartikulært ___ Behandling: - Ortose + avlaste på krykker - Operasjon: plate og skruer

Answer 84

Forekomst: - Relativt hyppige ___ Hyppigste bruddsted: - Diafyse ___ Frakturer hos pasienter < 30 år: - Høyenergiskader, mange frakturdeler ___ Frakturer hos pasienter > 50 år: - Spiralfrakturer - lavenergi (kvinner > menn) ___ Assosierte skader: - 20 % har ankelfraktur (laterale, mediale, bakre malleol) - Kne ligamentskader ___ ``` Undersøkelse: - ABCD - Hud: fare for nekrose og problemer med dekning av benet - Sårskader - DNVS - Nevro ___ ``` ``` Utredning: - Rtg front + side - Ta med rtg ankel - CT ved intraartikulær komponent ___ ``` Behandling 1. KONSERVATIV = Gips / ortose - Sjeldent brukt, kun ved minimale feilstillinger og pasienter som ikke ønsker/tåler operasjon, eller ikke har god nok complience til å følge opp postoperativt 2. OPERASJON - vanligste behandlingsform - Margnagler (alternativ: plate/skruer) ___ Komplikasjoner: - KOMPARTMENTSYNDROM - Infeksjoner - PSEUDOARTROSE - MALALIGNMENT

Answer 85

Hva er det? - Økt trykk intramuskulært - Inni kompartment (losjer) ___ Konsekvens: - Reduserer blodgjennomstrømningen - Hemmer funksjonen i muskellosjen - Muskulaturen sveller av intramuskulær blødning. Strammer bindevevsdrag. - Økt intrakompartment trykk => redusert perfusjonstrykk => interstitsødem ___ Hva er kritisk høyt trykk i muskellosjene? - > 30-40 mmHg ___ Hvor kan det komme? - Lår, legg, fot, over- og underarm og hånd. ___ Konsekvens uten behandling: - Ubehandlet fører akutt losjesyndrom til NEKROSE av muskulaturen og tap av funksjon. ___ ``` Utredning: - Steinhard muskulatur - Smerter når du strekker på leddet (eks når du plantarflekterer ankelen) - Rosa/blek - Parestesier - Dropfot - PULS KAN VÆRE TILSTEDE ___ ``` Tiltak/utredning: - MÅL TRYKK I MUSKELLOSJER - Det er en klinisk diagnose - trykkmåling supplerende ___ Hvor lang tid har man før muskel går i nekrose? - 6 t ___ Behandling: - FASCIOTOMI INNEN 6-8 T - SPLITTE ALLE 4 MUSKELLOSJENE

Answer 86

Biomekanikken i foten: - Foten former seg etter underlaget vi går på - Laterale columa (to laterale metatarser) = fleksibel del - Medial del av foten = stiv del av foten, der dynamisk del henger fast ___ "Bakfots"-frakturer: - Calcaneus og talus ___ Mellomfotsfrakturer: - Cuneiforme, cuboid, naviculare ___ ``` Forfotsfrakturer: - Metatarsfrakturer - Tåfrakturer - Lisfrancsskade ___ ___ ``` 1. Talusfraktur - Ofte høyenergi - Talus har ingen muskel eller senefester, men artikulerer til mange bein - Har ledd mot tibia og fibula - Inndeling etter hvor dislokert det er - Anatomi og blodforsyning - -> Mye blodforskyning kommer bakfra. Dersom frakturen går gjennom collum vil de små grenene avrives. Får da nekrose i caput. - Klinikk - -> Smerter og hevelse - -> Smerte ved belastning - Behandling - -> Konservativ (gips + avlastning) ved udislokert eller avulsjonsfraktur - -> Operasjon med osteosyntese/skruer ___ ___ 2. CALCANEUSFRAKTUR - Høyenergitraumer . 90 % er menn mellom 21 og 45 år. - Mekanisme: - -> DIREKTE STEMPLING NEDOVER (eks hopp fra stor høyde) - -> Da kan den være bilateral - Klinikk: --> Sterke smerter lokalisert til hælen som forverres ved belastning. --> Lite hevelse i starten. --> BREDDEFORØKT hæl, plattfotform, opprykket hælsenefeste er godt synlig før hevelsen kommer. --> Feilstilling mot lateralt. Ofte BILATERAL skade fordi pasienten lander på hælene ved fallet eller hoppet. --> Kan være kombinert med skader i columna og ipsilaterale ekstremitet. - Utredning - -> RTG - -> CT (Er intraartikulært) - Behandling: - -> Mange velger operasjon - -> Ikke gips postoperativt ___ ___ 3. MELLOMFOTSFRAKTURER - Etiologi: tung gjenstand oppå, sparket til noe hardt - Stressfrakturer - Klinikk: - -> Smerter, hevelse, hematom - Ledsagende skader: - -> Naviculare: fraktur og ligamentskade i tarsometatarsal (TMT)-komplekset og/eller os cuboid er svært vanlig ved høyenergetiske skader. - -> Cuboideum: fraktur og ligamentskade i TMT-komplekset eller talonavicular ledd. - Utredning: - -> RTG - -> CT - -> MR ved stressfraktur - Naviculare-fraktur - -> DEN KNOKKELEN SOM TAR MESTEPARTEN AV VEKTBÆRINGEN - -> Man kan ikke gå ordentlig uten dette leddet - Behandling Naviculare-fraktur - -> OPERASJON nødvendig for å bevare funksjonen i foten - Cuboid-fraktur - -> Stressfrakturer skal ha konservativ behandling, ellers skal de opereres som navicularefrakturer - KOMPLIKASJONER ved midt-fotfrakturer - -> AVASKULÆR NEKROSE - -> ARTROSE - -> Kroniske smerter - -> Instabilitet i midtfoten - -> Abduksjonsfeil i forfoten ___ ___ 4. Cuneiforme-frakturer - Mekanismer - -> Vridningstraume: fraktur + luksasjon /lig.skade lisfranc - -> Direktetraume: isolert fraktur - Behandling: - -> Operasjon: skruefiksasjon ___ ___ FORFOTSFRAKTURER: - Ofte milde skader som tilheler uansett behandling - men dette er LEDDNÆRE SKADER, og det er vanlig med ligamentskader - ofte kombinert ligamentskade + fraktur 1. Lisfranc - >Hva gjør lisfranc-ligamentet: Kopler hele den statiske delen av foten til hele den dynamiske delen av foten. - > Blåmerke under foten - > RTG stressbelastet, CT ___ ___ METATARSFRAKTURER - Behandling: - -> Konservativt med stiv såle og avlastning - Unntak fra konservativ behandling: - -> 1. metatars => opereres dersom den er intraartikulær - -> Ved > 2 frakturer - -> Basis 5. metatars (proksimal del) = Jonesfraktur - får ofte pseudoartrose

Answer 87

Hvilket ledd er lisfranc-leddet? - Tarsometatarsal-leddet - Dannes av de 5 metatarsene som artikulerer med midt-foten (3 x cuneiforme + cuboid, to 1-3/4) ___ Hva gjør lisfranc-ligamentet? - Kopler hele den statiske delen av foten til hele den dynamiske delen av foten. - Sikrer stabilitet i foten og skrittavvikling - Når Lisfranc ligamentet ryker: Laterale del av foten «frikobles» fra mediale (stabile) del. ___ Høy eller lav-energi? - Ofte lav energi ___ Skademekanismer: - ROTASJON - Aksial belastning på PLANTARFLEKTERT FOT, der foten er i kontakt med bakken ___ Klinikk: - BLÅ UNDER FOTEN - Smerter ved belastning - Smerte ved palpasjon eller passiv bevegelse av tarsometatarsal-leddene. Pasientene har som oftest smerte og hevelse uten deformitet, og noen vil etterhvert være i stand til å gå på foten. De fleste vil ha problemer med å gå opp på tå på en fot, spesielt ved instabile skader. ___ Utredning: - RTG med BELASTNING - CT ___ Behandling - Operasjon ved > 2 mm dislokasjon - Stabile skader kan ofte forsøkes konservativ behandling ___ Konsekvens hvis ubehandlet? - Kroniske smerter pga instabilitet.

Answer 88

Hvor vanlige? - 10 % av frakturer totalt - Nest vanligste fraktur i uex ___ Hvem får dette? Disponerende faktorer - Bimodal fordeling: unge menn og gamle kvinner - Disponerende: overvekt, osteoporose, Diabetes --> Diabetes kommer sent til legen, har gått en stundt på frakturen (nevropati) ___ Høy eller lavenergi? - Oftest lavenergi (= fall fra egen høyde, snubler) ___ ``` Skademekanismer: - Overtråkk - Snubler - Fall i trapp ___ ``` Ankelanatomi: - Ankel = tibia + fibula + talus ==> en funksjonell enhet - Fibula og tibia er festet med SYNDESMOSE, gir stabilitet mellom tibia og fibula = Fremre + bakre syndesmose + en membrana interossa --> Membrana interossa er mellom tibia og fibula --> Syndesmosene er bindevevsdrag som ser ut som ligamenter ___ Inndeling av frakturene: 1: Uni-, bi- tri-melleolær 2: WEBER (= Fibulafrakturer) A: Fraktur nedenfor syndesmosen. - Syndesmosen er IKKE skadet B: Frakturen er i nivå med syndesmosen - Syndesmoseskade hos 50 % - Vanligste typen C: Fraktur OVER syndesmosenivået - Syndesmosen er ALLTID skadet ___ Klinikk: - Smerter. - Betydelig hevelse og feilstillinger hvis frakturen er dislokert. - Falsk bevegelighet. - Hvis pasienten ikke kan gå på foten øker sjansen for at det foreligger en fraktur. ___ Utredning: - Klinisk undersøkelse - -> Tid siden skade - -> DNVS - -> NEVROLOGI - -> Feilstilling - -> Truet hud? - -> UNDERSØK PROKSIMALE FIBULA - Rtg: --> 3 projeksjoner: side, front + skrå. Må friprojisere talus - CT tas ved intraartikulær ___ Hva ser du etter på bildediagnostikken? - LENGDEN PÅ FIBULA SAMMENLIGNET MED TIBIA (= kort fibula = operasjon) (Fibula skal stabilisere talus i gaffelen - skal være like lang - SYMMETRI I ANKELGAFFELEN - Skal ikke være økt distanse noen av sidene ___ OBS: Ved smerter i ankel og traume, men negativt rtg - hva gjør du? - Tar Rtg av leggen/høyere opp. Kan være weber c ___ Akutt behandling: - Reponere (Dersom det er stor feilstilling og du er "on location" skal du reponere før du sender pasienten fra deg) ___ Skal du forsøke å reponere dersom frakturen er åpen? - JA ___ Indikasjoner for konservativ behandling: - Kongruent ledd - Talus står sentral under tibia - Ikke stor diastase i fibula-frakturspalte - < 2 mm bruddspalte ___ Behandling: Stabile frakturer (udislokerte frakturer uten syndesmoseskade): konservativt 1. Weber A => Walkerortose eller gips Operasjonsindikasjoner 2. Weber B => Gips/ortose ved udislokert/ikke syndesmoseskade => Operasjon ved syndesmoseskade 3. Weber C: => Operasjon ___ Hva er "8-timers regelen" ved ankelfrakturer ? - Dersom det er operasjonsindikasjon bør operasjonen gjøres innen 8 t for å unngå bløtdelsskader - Kan ikke operere dersom ankelen er for hoven ___ Hva gjør man hvis ankelen er for hoven til kirurgi? - Legger på ex-fix, avlaster til den er avsvellet

Answer 89

MR eller CT for kartlegging av fraktur og vurdering av operasjonsindikasjon

Answer 90

C: En skade av ligamentet mellom cuneiforme mediale og 2. metatars

Answer 91

Monteggia fraktur

Answer 92

Skade av medianus nerven | - Pasienten klarer ikke gjøre helmax-tegnet (= AIN-skade, n. medianus)

Answer 93

Operasjon med plate og skruer. ___ Terrible triad = - Albueluksasjon - Fraktur caput radii - Processus coronoideus fraktur - Dersom man behandler med gips vil ikke albuen bli stabil, samt 6 uker => da blir albuen stiv / redusert bevegelighet / redusert funksjon - Ekstern fiksasjon i 6 uker vil gjøre albuen stiv med stor sannsynlighet for instabilitet ved avsluttet behandling da de benete strukturene som utgjør pirmære og sekundære stabilisatorer i albuen ikke står i anatomisk stilling. - Tidlig fysioterapi uten frakturbehandling vil forverre skaden

Answer 94

Espen har en akillesseneruptur. Han gipses i spissfot i 3 uker, for deretter å gå over til skinne i ytterligere 3 uker

Answer 95

Operasjon på grunn av rotasjonsfeil.

Answer 96

Simpel bencyste er latent benign bentumor og frakturen kan konservativt behandles og evt opereres i en fredelig fase. ___ - Røntgen kan gi oss en sikker diagnose at det her ikke er indikasjon for biopsi. - Latent bencyste fordi ligger midt i knokkelen - Opereres bare ved fortsatt frakturfare

Answer 97

Ser ut som om fraktur gjennom et enchondrom. Kan konservativt behandles og evt gjøre en utskraping av tumor senere. ___ - Sjelden med siple bencyster i fingre. - Trenger ikke operasjon selvom det er en patologisk fraktur. Opereres med utskraping av cyste og evt bentransplantasjon dersom vedvarende frakturfare etter tilhelet fraktur. - Sjelden med kondrosarkom i fingre. Ved mistanke om malign tumor vil man utrede før man går rett på behandling.

Answer 98

Røntgen av hele columna med pasienten stående for å se akseavvik ___ Skoliose skal ha konvensjonell røntgen med stående pasient anbefalt som primær modalitet. - Da kan man måle Cobbs-vinkel - CT gir for fremstilling, men kan bare GJENNOMFØRES I LIGGENDE STILLING - MR kan bare gjøres liggende. Brukes ved operasjonsplanlegging

Answer 99

Pasienten legges inn og henvises til MR for deteksjon og kartlegging av mulig hoftefraktur ___ - Anamnese, kliniske funn og røntgenbilder kan være forenlig med innkilt fraktur i collum femoris. - Fraktur kan godt foreligge selv om den ikke vises på initialt røntgenbilde. - Ubehandlet så er tilstanden forbundet med betydelig morbiditet og mortalitet, spesielt i en eldre populasjon. - Hvis det ikke foreligger kontraindikasjoner mot MR så er det anbefalt å supplere den bildediagnostiske utredningen med MR i denne situasjonen. - Ved kontraindikasjon mot MR eller ved helt spesielle utfordringer ved logistikken rundt MR så kan man vurdere CT som et alternativ. - I en eldre, ofte osteoporotisk, populasjon er imidlertid CT mindre sensitiv for frakturdiagnostikk. Å operere en pasient med fiksasjon uten robuste holdepunkter for at det faktisk foreligger fraktur er ikke anbefalt. Risikoen ved en potensielt unødvendig operasjon veier som regel tyngre enn ulempene ved å utføre komplett bildediagnostisk utredning.

Answer 100

N. axillaris

Answer 101

Etter operasjon vil tåen være litt kortere enn de andre fordi inngrepet vanligvis består av å fjerne noe ben ved PIP leddet

Answer 102

Sende pasienten videre til den avdelingen som har utført inngrepet etter å ha avtalt med vakthavende, ingen AB før transport

Answer 103

Innleggelse med operativ stabilisering av fraktur med 2 collumskruer

Answer 104

Skader i rød-rød sone av menisken bør syes. ___ - I rød sone er det vaskularisering og bra forhold for tilheling. - Postoperativt skal de AVLASTES I 6 UKER ( max 20 kg)

Answer 105

Barton fraktur, trenger operativ behandling med internal fiksasjon ___ - Svært ustabile frakturer - Smiths fraktur er extraartikulær

Answer 106

Nervus ulnaris og adduktor pollicis er svake, nervus medianus og fleksor pollicis longus tar over oppgaven ___ - Her er det adduktor muskulaturen som blir svak grunnet mangel på stimulus fra ulnaris nerven. Det blir derfor fleksjon i tommel til å holde pappir arket opp mot pekefinger.

Answer 107

Positivt bakre fettputetegn er suspekt på supracondylær fraktur i albue hos barn, fraktur er ikke utelukket. Pasienten bør få gips og kontroll med røntgen om en uke. ___ - Positivt bakre fettputetegn uten synlig skjelettskade er særlig hos barn suspekt på okkult fraktur, og ofte en udislosert supracondylær humerusfraktur. - Man kan bruke fremre humorallinje for å vurdere dislokasjon. På et adekvat sidebilde trekkes en linje langs fremre kant av humerus, denne bør gå gjennom midtre tredjedel av capitellum humeri. Ved en supracondylær humerusfraktur er ofte distale humerus dislosert posteriort, og fremre humorallinje passerer anteriort for capitellum. - Ved lite disloserte frakturer kan pasienten behandles med gips og kontroll med røntgen om 5-7 dager. Man trenger ikke ytterligere bildediagnostikk i dette tilfellet, før ved neste kontroll.

Answer 108

Hva heter klassifiseringen? - Garden ___ Når er frakturen dislokert og ikke-dislokert i følge klassifiseringen? - Ikke-dislokert = Garden 1-2 - Dislokert = Garden 3-4 ___ Ulike behandling på ulike nivåer: 1. Ikke-dislokert = Garden 1-2 --> Glideskruer (Unntak: pasienter < 65 år med lang forventet levetid: hemiprotese) 2. Dislokerte = Garden 3-4 --> Hemiprotese

Answer 109

FCF: - Hemiprotese (= Dislokert FCF) ___ Cox-artrose: - Totalprotese

Answer 110

Behandling dislokert FCF? = Hemiprotese ___ Hvilke Garden-klasser er dette? - Garden 3-4 ___ Behandling ikke-dislokert FCF? = Skruer ___ Hvilke Gardenklasser er dette? - Garden 1-2

Answer 111

``` Hvilke 3 typer har vi? - Fraktura colli femoris, FCF - Peritrochantær fraktur - Subtrochantær fraktur ___ ``` Epidemiologi ved hoftefraktur - Gjennomsnittsalder 83 år - 70 % er kvinner - 95 % av hoftebrudd skyldes fall etter snubling – lavenergi som ikke ville gitt fraktur hos personer med normal benstyrke. - Komorbiditeten gjør at hoftebrudd har dårlig prognose; frail pasienter. - Hos pasienter > 70 år har hoftebrudd 30 % 1-års mortalitet. ___ ``` Prinsipper i behandlingen 1. Alle hoftefrakturer skal opereres 2. Operasjonen skal skje ila 24-48 t 3. Kirurgisk fiksasjon skal være BELASTNINGSSTABIL 4. Alle skal ha FULL BELASTNING SÅ SNART SOM MULIG POST-OP 5. Alle får KLEXANE 14 d postoperativt 6. Rehabilitering er viktig ___ ``` ``` Risikofaktorer for hoftefraktur - Alder, kjønn, etnisitet - Overvekt - Røyk - Alkohol - Østrogenmangel - Redusert bentetthet - Medisiner (ex PPI) ___ ``` Klinikk - Klinikk: traume og smerter i hofteregion, med nedsatt evne til å bevege benet - Klarer ikke løfte benet strakt fra underlaget i liggende stilling ___ ``` Beskrivelse av affisert ben: - Forkortet (oppadrykket) - Utadrotert - Abdusert ___ ``` OBS, innkilt fraktur! - Frakturer uten anatomisk feilstilling. Pasienten kan ofte belaste benet. - Pasienter med normalt rtg initialt skal ha rekontakt etter 10-14 dager dersom fortsatt smerter, da tas MR/CT ___ ``` Utredning - Klinikk - DNVS - RTG hofte + bekken ___ ``` Fast-track 1: Ikke innom akuttmottaket – går rett på sengepost. 2: Prioritert som 1st operasjon dagen etter 3: Spesialtilpassede prosedyrer ___ For hver hoftefrakturtype: hva er det, komplikasjoner, behandling 1. FRAKTURA COLLI FEMORIS, FCF - Hvor vanlig? --> Vanligste hoftebrudd, utgjør 55 % _ - Hvor er frakturen? --> I lårhalsen _ - Intrakapsulær eller ekstrakapsulær? --> Intrakapsulær _ - Anatomi/komplikasjoner: --> Blodforsyningen (a. circumflexa femoris medialis) til caput femoris går i kapselen over collum. --> Ved sterkt dislokerte FCF / intrakapsulære frakturer kan skade blodtilførselen og caput trues. _ - Hva heter klassifikasjonssystemet? --> Garden 1-4 _ - Garden 1-2 = --> Udislokerte _ - Garden 3-4 = --> Dislokerte _ - Garden 1-2 behandling --> Glideskruer (Unge kan velge glideskruer eller protese) _ - Garden 3-4 behandling: --> Hemiprotese (hemi hos pasienter > 65 år, total hos pasienter < 65 år) _ - Komplikasjoner til glideskruer: --> HAVARI: 25 % må reopereres (får da hemiprotese) --> AVASKULÆR NEKROSE caput femoris (får da totalprotese, dette er langtidsproblem) --> Manglende tilheling --> Acetabulumerosjon --> Skruene forflyttes _ - Komplikasjoner til protese: --> Luksasjon --> Infeksjon --> Frakturer --> Proteseløsning _ - Komplikasjoner generelt til FCF --> Fett-emboli kan gi ARDS: sees ved > 48 t til operasjon --> Avaskulær nekrose caput femoris ___ ___ 2. PERITROCHANTÆR FRAKTUR - Hvor vanlig? --> Nest vanligste hoftebrudd, utgjør 40 % _ - Hvor er frakturen? --> I nivå med trochanter major og trochanter minor. _ - Intrakapsulær eller ekstrakapsulær? --> Ekstrakapsulær _ - Anatomi/komplikasjoner: --> Sjeldent problemer med blodforsyning _ - Dislokert eller ikke-dislokert? Forklaring --> Svært DISLOKERT fraktur --> EKSPLOSJONSLIGNENDE --> Forklaring: muskulaturen spennes i fallet, trekker frakturbitene i mange retninger _ - Klinikk trekk ved peritrochantære frakturer --> De som har mest SMERTER _ - Behandling av peritrochantær fraktur: --> Plate og skrue ___ ___ 3. SUBTROCHANTÆR FRAKTUR - Hvor vanlig? --> Relativ sjelden _ - Hvor er frakturen? --> Femurskaftet --> Max 5 cm ned på femurskaftet _ - Stabil eller ustabil --> Svært ustabil _ - Behandling av peritrochantær fraktur: - -> Margnagle

Answer 112

1: Udislosert fraktur - Innkilt fraktur, ikke gjennomgående 2: Udislosert fraktur - Gjennomgående frakturspalte 3: Dislosert fraktur - Frakturfragmentene har kontakt 4: Dislosert fraktur - Komplett fraktur, ingen kontakt mellom frakturfragmentene

Answer 113

``` Utredning: - Klinikk (frakturer, blødninger, sår, blod i rektum, ekkymoser, nevrologiske utfall, benlengdeforskjeller, HØYTRIDENDE PROSTATA) - Rtg - Traume-CT - FAST UL ___ ``` Behandling: - Laken rundt trochanterregionen og stram til (pelvic binder) - Ekstern fiksasjon - Pakking: særlig veneblødninger - Intervensjonsradiologi: angiografi med embolisering/coiling - Traksjon

Answer 114

``` Utredning: - Klinikk (frakturer, blødninger, sår, blod i rektum, ekkymoser, nevrologiske utfall, benlengdeforskjeller, HØYTRIDENDE PROSTATA) - Rtg - Traume-CT - FAST UL ___ ``` Behandling: - Laken rundt trochanterregionen og stram til (pelvic binder) - Ekstern fiksasjon - Pakking: særlig veneblødninger - Intervensjonsradiologi: angiografi med embolisering/coiling - Traksjon

Answer 115

Bekkenfrakturer

Answer 116

A Septisk artritt ___ Akutt oppstart uten traume, rubor, hevelse og smerter sammen med forhøyet CRP og leukocytter passer best med septisk artritt. Det er en akutt tilstand som kan medføre skade på leddbrusk og behandling bør startes uten forsinkelse.

Answer 117

D Haematogen purulent gonarthritt

Answer 118

B: Lateral epikondylitt ("tennisalbue")

Answer 119

Pasienten går på stedet hvil. Press mot trochanter. Pasienten sier au. Da setter du lokalbedøvelse der - smertelindring = diagnostisk

Answer 120

Hvor fester fremre korsbånd? => foran på tibia ___ Hvor fester bakre korsbånd? => Bak på tibia

Answer 121

Annet navn: - Cox artrose ___ Patofysiologi: - Degenerative forandringer i hofteleddet, med ødeleggelse av leddbrusken og ombygging av leddnært ben. - Oppstår pga slitasje på brusken i leddflaten. - Bruskskaden gir fortykkelse av subkondralt ben, dannelse av osteofytter (benete utvekster) og synovial inflammasjon. ___ Risikofaktorer: - alder, overvekt, leddflateinkongruens (CLP, fraktur, epifysiolyse, dysplasi), leddinflammasjon, tungt fysisk arbeid. ___ Hvor er smertene lokalisert? - Lysken fortil - Eventuelt på siden eller over setet ___ Hvor langt ned på benet pleier smertene å gå? - Ned til kneet ___ ``` Symptomtriade: - IGANGSSETTINGSSMERTER - FORSVINNER ila kort tid etter oppstart - Smerter tilbake: BELASTNINGSSMERTER ___ ``` Klinikk - GRADVIS utvikling av smerter som gir redusert bevegelsesevne - Smertelokalisasjon: LYSKEREGIONEN (fortil), stråler ned mot kneet - Smertene er relatert til AKTIVITET: økende smerter ved mye aktivitet - NATT- og HVILESMERTER ___ Funn ved undersøkelse: - Innskrenket bevegelse: innad-rotasjonsevnen første som innskrenkes. - Fleksjonsevnen siste som påvirkes ___ Anamnesepunkter: - SMERTEKARTLEGGING: debut, utvikling, HVILESMERTER, smerter ved AKTIVITET - GANGDISTANSE - FUNKSJON i dagliglivet: på- og av-kledning - NATTESMERTER og søvn - Bruk av SMERTESTILLENDE + effekt (særlig NSAIDs) - Tidligere traume/sykdom i hoften (hoftelidelser som barn?) ___ Undersøkelse: - Gange: halting? - Glutealfunksjonen: Trendelenburg (m. gluteus medius) - Bevegelsesutslag: mange har adduksjonskontrakturer - Muskelstyrke: særlig abduksjon ___ Hvilken score brukes? Hva viser denne? - Harris Hip Score (HHS) - Vurderer funksjonen, og om den er PROTESEKLAR. - Basert på smerter, daglige gjøremål, gangfunksjon, leddutslag og deformitet. - Normal hofte = 100 poeng. - Hofteprotese er aktuelt for: --> pasienter > 60 år ved < 70 p og pasienter < 60 år ved < 60 p. ___ Videre utredning: - rtg (ev MR ved usikker diagnose) ___ ``` 4 bildefunn på utredning - Osteofytter - Subkondral sklerose - Cyster - Avsmalet leddspalte - (eventuelt subluksasjon) ___ ``` ``` Differensialdiagnoser - Spinal stenose - Arteriosklerose i bena (claudicatio intermittens) - Tendinitter (særlig gluteus medius) - Gynekologiske tilstander - Brokk (inguinalt, femoralt) - Trochanter bursitt ___ ``` Hvem skal til ortoped? - uttalte nattesmerter, kontrakturer, påvirkning av daglig funksjon og unge pasienter. ___ Behandlingstrapp 1. Informasjon + fysisk aktivitet + vektnedgang + tilrettelegging arbeid 2. Hjelpemidler + medikamenter (NSAIDs) + fysioterapi 3. Kirurgi ___ Konservativ behandling: - ARTROSESKOLE (informasjon) - Fysisk AKTIVITET (særlig i basseng), fysioterapi - VEKTNEDGANG - NSAIDs/Naproxen 250 mg 1-2 tabl x 2 i perioder (ev. Paracetamol 1g x 4). NSAIDs topikalt - Hjelpemidler: stokk ___ Kirurgisk behandling: 1. Leddbesparende kirurgi - -> Må inn så tidlig at det nesten er profylaktisk - -> sekundær artrose hos pasienter < 50 år. 2. PROTESE - -> Oftest: totalprotese +/- sementert - Vanligst = sementert Sementert protese = - Protesen festes i benet vha sement. Usementert protese = - protesen trykkes på plass i benet, festes ved at benet vokser inn i protesen (skjer ila 4-7 uker). ___ Komplikasjoner: - Atrofi, immobilisering - Proteseløsning, infeksjoner, luksasjoner - Aseptisk proteseløsning: oftest pga slitasje. Behov: proteserevisjon. ___ Prognose: - 90 % av protesene overlever 10 år - Eldre ofte bedre proteseoverlevelse pga lavere funksjonskrav - 80 % smertefrie 1 år postoperativt

Answer 122

Annet navn: - Gonartrose ___ Patofysiologi: - Ubalanse i oppbygging/nedbrytning av bruskceller, som gir skade av leddbrusken. - Ved gonartrose blir alle strukturer i kneet affisert, og man får bla slakke leddbånd, svekkelse av knestabiliserende muskler og eventuelt synovial betennelse. Alle strukturer i leddet er kledd med synovialhinne. - Oppstår pga slitasje på brusken i leddflaten. - Bruskskaden gir fortykkelse av subkondralt ben, dannelse av osteofytter (benete utvekster) og synovial inflammasjon. ___ Hva har mer å si for kneleddsartrose enn hofteartrose? - VEKTNEDGANG og overvekt ___ Risikofaktorer: - alder, OVERVEKT, leddflateinkongruens (traumer, knelidelser), leddinflammasjon (eks revmatiske tilstander), tungt fysisk arbeid, MENISKSKADER, Infeksjoner i kneet, varus (artrose medialt kne), valgus (artrose lateralt kne) ___ Et eller to knær? - Kan være begge ___ ``` Symptomtriade: - IGANGSSETTINGSSMERTER - FORSVINNER ila kort tid etter oppstart - Smerter tilbake: BELASTNINGSSMERTER ___ ``` Klinikk - GRADVIS utvikling av smerter. Kan være et kne eller bilateralt. - Initialt BELASTNINGSRELATERTE smerter. - Tilkommer HVILE- og NATTESMERTER - Kan ha lett morgenstivhet (< 30 min) - Smertefulle bevegelser: trappegang, knebøy, reise seg fra sittende, nedoverbakke - Degenerasjon kan føre til løse bruskfragmenter som gir AKUTTE LÅSNINGER i kneet - KNEINSTABILITET, opplevelse av at kneet svikter (ved affeksjon av muskulatur og leddbånd) ___ Funn ved undersøkelse: -Bevegelsesinnskrenkning (fleksjonskontraktur), feilstilling og instabilitet - FLEKSJONEN MER AFFISERT ENN EKSTENSJONEN (motsatt av hofte, der fleksjon er siste som affiseres) ___ Anamnesepunkter: - SMERTEKARTLEGGING: debut, utvikling, HVILESMERTER, smerter ved AKTIVITET - GANGDISTANSE - FUNKSJON i dagliglivet: på- og av-kledning - NATTESMERTER og søvn - Bruk av SMERTESTILLENDE + effekt (særlig NSAIDs) - Tidligere traume/sykdom ___ Undersøkelse: - Akse - Muskelvolum (atrofi?) / Muskelstyrke - Bevegelsesutslag (fleksjon > 90 grader) - Stabilitet: valgus, varus, fremre, bakre - Gange - Korsbånd: Lachmann, Pivot shift, fremre+bakre skuffetest ___ Videre utredning: - rtg (ev MR ved usikker diagnose) ___ ``` 4 bildefunn på utredning - Osteofytter - Subkondral sklerose - Cyster - Avsmalet leddspalte - (eventuelt subluksasjon) ___ ``` Hvem skal til artroskopi? - KUN de med LÅSNINGSFENOMENER (tydelige låsningsfenomener) ___ Hvem skal til ortoped? - Forsøkt > 3 MND MED KONSERVATIV BEHANDLING + fortsatt natt- og hvilesmerter, redusert livskvalitet og påvirkning av daglig funksjon. ___ Konservativ behandling: - VEKTNEDGANG - ARTROSESKOLE (informasjon) - Fysisk AKTIVITET (særlig i basseng), fysioterapi - NSAIDs/Naproxen 250 mg 1-2 tabl x 2 i perioder (ev. Paracetamol 1g x 4). NSAIDs topikalt - Avlaste: stokk eller STAVER ___ Kirurgisk behandling: 1. Leddbesparende kirurgi - -> flytte belastningen. Ex fjerner en kile som korrigerer varus 2. PROTESE - -> Oftest: totalprotese (alternativ: unocondylær- / patellofemoral protese) - Totalprotese: kler hele leddflaten på femur og tibia. Bakre korsbånd spares. - Unicodylær: halvprotese i enten mediale eller laterale compartment. - Patellofemoral: i leddet mellom patella og femur. ___ ``` Komplikasjoner: - Atrofi, immobilisering - Proteseløsning, infeksjoner, luksasjoner - Infeksjoner - Instabilitet - DVT/LE - vansker sitte på huk/knele - Nummenhet i arret - «Mekanisk støy» fra kneet ___ ``` Prognose: - 92 % av protesene overlever 10 år - Eldre ofte bedre proteseoverlevelse pga lavere funksjonskrav

Answer 123

Håndleddsbrudd Albuebrudd Claviculafraktur

Answer 124

Ettåringer skal være litt hjulbent, og da er det ikke forbundet med artrose i kne

Answer 125

Hvilken av de er vanligst? - Inntåing ___ ``` Vanligste årsaker til inntåing: - Økt femoral anteversjon (collum femoris peker for mye fremover) - vanligste - Medial tibiatorsjon - Metatarsus adductus ___ ``` Hva er "poenget" med utredningen? Hvordan avgjør man dette? - Avdekke hvor rotasjonsfeilen sitter - femur, tibia eller foten _ Kartlegge femur (økt femoral anteversjon): - Barnet ligger på magen. Utadroter begge bena samtidig (90 grader flektert kne). Symmetrisk? Normalt skal utadrotasjonen være > 5-10 grader. _ Kartlegge tibia: - Barnet sitter på benken med bena hengende over kanten - Dersom patella peker rett frem, så skal benet også peke rett frem. _ Kartlegge foten (ex metatarsus adductus): - Barnet ligger på magen med 90 grader fleksjon i knær - Fotbladene skal stå likt ___ Når er inntåing normalt? - Hos unge barn ___ Hvorfor? - Hyppigste årsak til inntåing er økt femoral anteversjon. Denne anteversjonen vil avta med økende alder ___ Kan fysioterapi hjelpe? - Nei ___ Behandling: - De aller minste skal ikke behandles, men MÅ UTELUKKE HOFTELEDDSDYSPLASI - Fra 8-12 års alder: vurdere operasjon dersom barnet har store plager - > 12 år: operasjon ___ Operasjon = DEROTERENDE KIRURGI PÅ SKJELETTET ___ Ulempe med behandling: - Etterlater seg alltid skjemmende arr - Tar 6-8 mnd å komme seg gjennom operasjon på begge ben - Man må reoperere etter ca 1 år for å fjerne platene

Answer 126

Skal ikke ta rtg: - Smerter < 5 dager, barnet er ikke sykt, er ikke utsatt for traume ___ Skal ta rtg/bildediagnostikk: - > 5 d eller sykt barn eller utsatt for traume

Answer 127

``` < 4 år: - Osteomyelitt, SEPTISK ARTRITT - JIA (barneleddgikt) - Fremmedlegeme i foten - Bentumor (malign/benign) - Fraktur ___ ``` ``` 4-10 år: - Calve-legg- perthes - Osteomyelitt, SEPTISK ARTRITT - JIA (barneleddgikt) - Bentumor (malign/benign) - Fraktur ___ ``` > 10 år: - Stressfraktur - Osteomyelitt, SEPTISK ARTRITT - Reaktiv artritt (klamydia) - Schlatters - Bentumor (malign/benign) - EPIFYSIOLYSE caput femoris

Answer 128

Polydaktyli: - For mange tær - Behandling: den MINST UTVIKLEDE STRÅLEN fjernes ved ca 10 mnd alder ___ Syndaktyli: - Sammenvokste tær - Behandling: spalter sammenvoksede tær (/fingre) fra hverandre dersom problem

Answer 129

Hva er det? - Avaskulær/iskemisk nekrose av caput femoris av ukjent årsak, oppstår som følge av redusert blodtilførsel til caput. - Det er noe som påvirker blodtilførselen til caput, men man vet ikke hva. ___ Gutter eller jenter? - Gutter > jenter ___ Aldersgruppe - 4-8 år (4-12 år) ___ Forløp - CLP pågår over flere år, og har flere faser, der caput fragmenteres, så gjenoppbygges. - Kan debutere som en serøs coxitt eller etter traume. - Kan ta mange år (5 år + ) før man er bra ___ Klinikk: - Hovedsymptom = halting + tiltagende smerter - Initialt: KORTVARIGE, FORBIGÅENDE episoder med HALTING og lite smerter - Halte-episoder oppstår særlig ETTER BELASTNING. Økende over tid. - Over tid: tydeligere halting og SMERTER (kne, lyske, fremside/utside låret) ___ Smertelokalisasjon: - kne, lyske, fremside/utside låret ___ ``` Funn: - Halting - ØKTE SMERTER VED PASSIV BEVEGELSE - REDUSERT BEVEGELIGHET - særlig for abduksjon og innadrotasjon ___ ``` Utredning: - Diagnosen mistenkes på rtg, men bekreftes med MR. MR kartlegger utbredelse osv. ___ Faser: - 4 stk, med ulik varighet (stor variasjon i varigheten) 1: Initialstadiet: - 6 mnd. - Tettere benkjerner, subkontrale frakturer. - SMERTER 2: Fragmenteringsstadiet: - 8 mnd. - Cyster i caput. - Smerter og kontrakturer. - Caput blir flatere. 3: Gjenoppbyggingsstadiet: - 51 mnd. - Nytt benvev subkondralt. - SMERTER AVTAR. HALTING AVTAR. 4: Sluttstadiet: - Det er først i denne fasen man kan si noe om den varige deformiteten og prognosen. ___ Klassifisering - Deformiteten i fragmenteringsstadiet klassifiseres etter CATTERALL (hvor mye av caput er affisert). - PROGNOSTISK SKILLE GÅR PÅ +/- 50 % av CAPUT ER AFFISERT - Gr I og II: < 50 % av caput er affisert - Gr III: > 50 % av caput er affisert - Gr IV: hele caput er affisert ___ Viktigste prognostiske faktor ved behandlingsvalg 1. ALDER (jo yngre jo bedre) 2: Caputform ___ Hvilken alder er "cut-off" ift behandling? - 6 år ___ Behandlingsalgoritme for symptomatisk eller kirurgisk behandling - Symptomatisk behandling ved: 1. Barn < 6 år eller 2. < 50 % av caput affisert - Kirurgisk behandling vurderes ved: 1. Barn > 6 år eller 2. > 50 % av caput affisert ___ Symptomatisk behandling - SMERTELINDRING - AVLASTING: krykker, rullestol, sengeleie, redusert aktivitetsnivå - Fysioterapi: forebygge kontrakturer, opprettholde bevegelighet - STABILITET AV CAPUT I ACETABULUM: ABDUSERENDE ORTOSE eller kirurgi (osteotomi femur eller bekken) ___ Kirurgi - Mål: få acetabulum til å dekke caput. Kan gjøre osteotomi på femur eller bekken. ___ Prognose: - Bedre prognose jo yngre barnet er - Form på caput: deformert (artroserisiko) - De aller fleste ender opp med en deformert caput - GOD PROGNOSE PÅ KORT OG MELLOMLANG SIKT (10 OG 20 ÅR) for de fleste barna De fleste har moderate symptomer i 12-18 mnd før symptomene forsvinner helt. Når symptomene er helt borte kan de returnere til vanlig idrett

Answer 130

Barnet er < 4 mnd: -> Henvis til KLINISK UNDERSØKELSE + UL HOFTER ___ Barnet er > 4 mnd: -> Bestill RTG BEKKEN og avvent svaret

Answer 131

Hva er det? - Medfødt tilstand; forsinket forbening av acetabulum og caput femoris. - Kan ha samtidig luksert/subluksert caput. ___ Patofysiologi: - I spebarnsalder og småbarnsalder består caput/acetabulum hovedsakelig av brusk – denne er formbar. - Når barnet er 4-6 mnd startes en forbeningsprosess av brusken (forbenes fra en sentral kjerne). - Ved dysplasi er FORBEININGSPROSESSEN ER FORSINKET. - Det er derfor viktig at hoften står korrekt i acetabulum, for å unngå hofteskade og vekstforstyrrelser. ___ Gutter eller jenter vanligst? - Jenter ___ ``` Risikofaktorer: - ARV - Fotdeformiteter - SETELEIE - Downs/anomalier - Andre deformiteter, ex torticollis o.l. ___ ``` Når er DDH senoppdaget? - Dersom oppdaget senere enn 3 mnd etter fødsel ___ Hvor mange har ustabile hofter ved undersøkelsen? Hvordan går det med disse? - 1 av 100 har ustabile hofter ved nyfødtundersøkelse. - 2/3 av disse er stabile etter 2 uker, resterende behandles for DDH ___ Diagnostikk av nyfødte 1. KLINISK UNDERSØKELSE ifm nyfødtundersøkelsen - Ortolains: vanligst. Hoften er dislokert. Hoften reponeres under abduksjon/manøveren. - Barlows: hoften står i ledd, men er DISLOKERBAR. Hoften lukseres under manøveren ved adduksjon og aksialt trykk 2. UL undersøkelse -> Hvem: --> Klinisk mistanke basert på klinisk undersøkelse --> De som har risikofaktorer ___ Diagnostikk etter 4.5-6 mnd alder - Må gjøres med RTG (UL brukes hos nyfødte fordi caput er brusk. Rtg kan først brukes når den sentrale beinkjernen er dannet) ___ Ting som gir mistanke om DDH etter nyfødtperioden - ASYMMETRISKE VALKER i låret/symmetrisk gluteal-hudfold - Galeazzi tegn: ULIK HØYDE PÅ KNÆR når ligger på rygg med hælen inntil rumpa. Benlengdeforskjell - HEEL BUTTOCKS test: luksasjonssuspekt om helene ikke møtes i midtlinjen - ABDUKSJONSTEST: redusert/asymmetrisk abduksjonsevne i hofter. Testes på HELSESTASJON fra 4 mnd. ___ ``` Konsekvenser av ubehandlet/uavdekket DDH - Anisomeli - TIDLIG HOFTEARTROSE - Avvikende gange - Inntåing ___ ``` Behandling av DDH avdekket i nyfødtperioden - FREJKAS pute: kontinuerlig bruk i 2-4 mnd. Ofte oppstart rundt 1 mnd alder. --> 95 % normalisert --> Obs: hoften kan luksere under putebehandling. ___ Når er de fleste barna "ferdigbehandlet" - Ofte ferdigbehandlet ila 3 mnd. ___ Hvilke 2 grupper behandles for DDH i 6 mnd til 2 år - Restdysplasi etter Frejkas eller sent oppdaget DDH ___ Behandling av DDH hos barn 6 mnd til 2 år - Dersom NORMAL ABDUKSJON --> Abduksjonsbehandling - Dersom AVVIKENDE ABDUKSJON --> STREKKBEHANDLING -> DERETTER ABDUKSJONSBEHANDLING - Abduksjonsbehandling = --> Skinne (barna er for sterke for pute) eller Gips --> Kirurgi dersom strekkbehandling ikke fungerte ===> Deretter gips 3 mnd ___ Behandling av DDH hos eldre barn/ungdommer: - Kirurgi: reposisjonerer hele acetabulum. Langvarig immobilisering.

Answer 132

Epifysiolyse caput femoris Kan klage over smerter både i kne og hofte

Answer 133

Hvor er det lokalisert? - Epifysen i caput femoris ___ Hva er en epifyse? - Vekstplate ___ Hva er det? - Glidning i epifysen mellom caput femoris og metafysen. - Glidning av caputfragmentet i forhold til collum. - Caput glir MEDIALT OG BAKOVER - Ukjent årsak ___ Aldersgruppe - Prepubertalt - pubertalt - 8-17 år ___ Gutter eller jenter vanligst? - Gutter ___ Risikofaktorer - OVERVEKTIGE - VEKSTSPURT (gir ustabilitet i epifysen) ___ Akutt - kronisk - akutt på kronisk - Akutt - -> < 3 uker symptomvarighet - -> Kan komme som følge av traume o.l. - Kronisk - -> > 3 uker symptomvarighet - -> Ofte vil symptomene komme og gå, med symptomfrie perioder. - -> VANLIGSTE - Akutt på kronisk: --> Kronisk tilstand med akutt forverring ___ Ustabil/stabil defineres av? - Om man kan gå/vektbelaste uten støtte - Ustabil = kan ikke gå/vektbelaste uten støtte ___ Alvorlighetsgrad defineres av? - grad av glidning - Alvorlig = > 50 % glidning ___ Når skal du tenke epifysiolyse? - 8-17 år gammel person som får HALTING og SMERTER i HOFTE og/eller KNE ___ Klinikk - SMERTER: hofte, lyske, ned mot kneet. - Kan presenteres med kun smerter i kneet. - Endret gangmønster: UTTÅING (nyoppstått, pga utoverrotasjon), HALTING (pga anisomeli) ___ Funn ved undersøkelse: - Hvileposisjon benet: - -> FORKORTET + UTOVERROTERT (= slakk leddkapsel) - Bevegelsesinnskrenkning - -> særlig INNADROTASJON - Ofte MUSKELATROFI pga initialt vage symptomer – lang tid før legekontakt ___ Videre utredning: - Rtg (Tar MR ved negativt rtg og sterk klinisk mistanke) --> Kleins linje: glidning medialt/posteriort dersom hele caput får plass nedenfor linjen. Trethowans tegn. ___ Behandling = Alltid OPERASJON -- Skal STABILISERE - Kronisk epifysiolyse: SKRUEFIKSASJON uten reponering - Akutt epifysiolyse: REPONERING - deretter SKRUEFIKSASJON - Postoperativt: --> KRYKKER i 6 uker (ikke belaste). --> Følges med kontroll hver 6 mnd til lukket vekstskive --> Lar osteosyntesematerialet stå hvis ikke problemer ___ Komplikasjoner: - AVASKULÆR NEKROSE CAPUT FEMORIS sees både ved behandling og om glidningen får fortsette. (Får protese) - ARTROSE og brusknekrose - ANISOMELI (beinlengdeforskjell) - INFEKSJON (fremmedlegemer) - Frakturer

Answer 134

Hvor vanlig er det? - En av de vanligste tilstandene i barnefoten - Alle småbarn har flate føtter (= fysiologisk). Blir oftest borte i 4-5 års alder ___ Etiologi og patofysiologi - Ved plattfot er høydebuen redusert - Barn har generelt hypermobile ledd, lite hjelp fra ligamenter - Vekten på foten presser lengdebuen nedover - Ofte samtidig stram achillessene ___ Er vanlig barneplattfot myk plattfot eller stiv plattfot? - Barneplattfot er myk plattfot ___ Forskjell myk og stiv plattfot: - Myk plattfot = - -> Fleksibel plattfot - -> Plattfot som OPPTRER VED BELASTNING, forsvinner ved avlastning - Stiv plattfot = --> Rigid --> Mangler fotbue når foten avlastes --> Får ikke normal fotbue når man står på tå ___ Utredning: - Skille myk og rigid plattfot: - -> Be barnet stå på tå - -----> Retter ut valgusstillingen = myk plattfot - -> Normal bevegelighet i ankel og i fot = myk plattfot (Undersøk sko: medial slitasje av skoene) (Dersom man avdekker rigid plattform hos barn eller ungdom kan man ta RTG. Aldri behov for bildeundersøkelser ved myk plattfot). ___ Tiltak: - INGEN BEHANDLING VED (asymptomatisk) BARNEPLATTFOT/MYK PLATTFOT (barn < 4 år) Dersom det er smerter (skyldes stram achillessene) kan man vurdere innleggssåle hos eldre barn. Dette vil ikke ha en effekt på fotbuen. ___ Forløp/prognose - Alle småbarn har flate føtter (= fysiologisk). Blir oftest borte i 4-5 års alder. - Det er først i tenårene at man kan se den endelige fotbuen ta form

Answer 135

Hva er det? - Medfødt fotdeformitet ___ Hvilke 4 feilstillinger sees? - Cavus i foten (høy longitudinell bue) - Varus i hæl - Adductus i forfoten - Spissfot Varustilling av hæl, mellomfoten er addusert og fotbladet peker nedover ___ Differensialdiagnose - hvordan skille? - Forfotsadduksjon - skilles ved at ved forfotsadduksjon er HÆL I NORMALPOSISJON ___ Når diagnostiseres den oftest? - Oftest diagnostisert ved UL i uke 17-19 (uke 18) - Eller ved fødsel ___ Årsaker - Usikker årsak - Kan ha noe arvelig ___ Videre undersøkelser? - Ikke nødvendig med noe annet enn klinikk. Ikke behov bildeundersøkelser (obs: ved fotdeformiteter skal man rutinemessig UL hofte for hofteleddsdysplasi/DDH, siden fordeformiteter er en risikofaktor for DDH) ___ Behandling: - Ponsetimetoden: tøying og ukentlig gipsing, starter ila 1-2 uker etter fødsel - -> 6 uker med ukentlig gipsing - -> Deretter SKINNE fram til 4 ÅRS ALDER (initialt kontinuerlig i 3 mnd, deretter NATT) - Mange barn må ha FORLENGELSE AV AKILLESSENEN ved 6 mnds alder. Skal ha gips 3 uker postoperativt. ___ Prognose: - God prognose dersom man følger opplegget (gips -> skinne -> operasjon -> nattlig ortose til barnet er 4 år) => Får en fot som fungerer bra, som ikke er invalidiserende - Dersom god complience er det lav sjanse for residiv av feilstillingene. ___ Komplikasjoner: - 15 % får tilbakefall (oftest pga ikke brukt ortrosen som forskrevet)

Answer 136

Hva er det: - Medfødt fotdeformitet ___ Årsaker: - Oftest pga barnet er klemt intrauterint, derfor hyppigere hos terminbarn enn premature ___ Forskjell pes metatarsus varus og pes adductus: - Metatarsus varus = RIGID form - Metatarsus adductus = FLEKSIBEL form = vanligste medfødte fotdeformitet, funksjonell tilstand => Skilles ved: OM DET ER MULIG Å "PRESSE" FOTEN I NORMAL FORM ___ Klinikk: - Adduksjon forfot + NORMAL HÆLSTILLING ___ Skille fra klumpfot: - Klumpfot har IKKE NORMAL HÆLSTILLING (de har VARUS i hælen). ___ Diagnostikk: - klinikk, ikke behov for bildediagnostikk - Avklar om det er stiv eller myk (kan foten presses i normalposisjon) - Utelukk klumpfot ___ Behandling: - Fleksibel/myk (m addutctus): - -> Selvkorrigerende - -> Kan forsøke fysioterapi - Stiv (m varus): --> Gipsbehandles - bør gjøres før 8 mnd alder --> Noen trenger kirurgi ___ Prognose: - Fleksibel (metatarsus ADDUCTUS) => korrigerer seg selv ila 2 års alder.

Answer 137

1. Krølltå: - Hva er det? - -> En tå er FLEKTERT og LIGGER UNDER NABOTÅA - Gir problemer med skobruk - Sår, gnaging - Behandling: --> Avvente --> Naboteiping --> Kutte lange fleksorsener (sjeldent nødvendig, korrigerer oftest seg selv) ___ ___ 2. Coalithio tarsi - Hva er det? - -> Benet forbindelse mellom to eller flere forrotsbein. Ofte talus og calcaneus - Oftest asymptomatisk, men kan GI SMERTER - Behandling: --> Kun ved smerter --> Fjerner benbroen kirurgisk ___ ___ 3. Aksessoriske ben i foten - Kan få gnagsår, smerter osv - Utredes med rtg - Behandling: --> Fotsenger/såler --> Kirurgisk fjerning dersom sår osv ___ ___ 4. Severs sykdom ( = apofysitis calcanei = calcaneus apofysitt) - Hva er det? - -> Traksjon der achillessenen fester på calcaneus (traksjonsbetennelse i apofysen på calcaneus) - -> Apofyse = vekstsone som ikke er i ledd - -> Traksjonen skaper en inflammasjon - -> Særlig utsatt: løping, hopping - -> Årsak = overbelastning - -> En type osteokondrose - -> Ikke relatert til overvekt ! - Klinikk: - -> Smerter baktil på hælen - -> ØMT VED TRYKK MOT ACHILLESFESTET - -> ØMT NÅR HÆLEN KLEMMES SAMMEN FRA SIDENE - -> bilateral hos 2/3 Barnet halter eller går på tå for å ikke belaste området. SMERTEN FORVERRES I AKTIVITET, LINDRES I HVILE. - Hvem får dette? (alder) --> 12-13 åringer (jenter 8-10 år, gutter 10-12 år) - Behandling: - -> Aktivitetsendring - -> Avlasting - -> Såler: løfter hælen litt, minsker draget fra achilles - Prognose: --> Vil oftest gå over ila 15-års alderen når vekstsonen lukkes, men kan vare i 3-4 år ___ ___ 5. Juvenil hallux valgus - Hva er det? - -> Deformitet i stortåen - -> Oppstår i prepubertal alder - -> Bunions - Karakteristikk: - -> Lateral deviasjon av stortåa - -> Medial deviasjon av første metatarsal ben - Klinikk: --> Plager med skotøy --> Callusdannelse på MTP1 --> Kosmetisk skjemmende (Får hull på medialsiden av skoene) (Barn har sjeldnere smerter enn voksne) - Utredning: - -> Klinisk diagnose, men rtg tas preoprativt - Behandling: - -> Bruke godt skotøy - -> Avventende - -> Operasjon kun indisert dersom barnet har smerter (ikke om foreldrene vil, haha) - --> Bruker bløtdelsoperasjon først, osteotomi dersom residiv.

Answer 138

Hva er det? - Gruppe forstyrrelser i umodent skjelett - Skyldes unormal utvikling, skade eller overbelastning av VEKSTPLATEN (epifyseskiven), og omkringliggende ossifikasjonssentre - Selvbegrensende ___ Er osteokondrose og apofysitt det samme? - Nei, egentlig ikke - Apofysitt skyldes TRAKSJONSskade, der OVERBELASTNING har trukket i senenes brusk- og benfeste __ Når i livet skjer det? - Prepubertalt/pubertalt oftest, 8-17 år (10-14 år) ___ Menn/kvinner? - Gutter > jenter ___ Eksempel på ostekondrosetilstander: - Calve-Legg-Perthes (CLP) --> Avaskulær nekrose av caput femoris --> Gutter > jenter, 4-8 år --> Halting, hofte og kne-smerter. HALTING UTEN TRAUME. --> Caput femoris blir avflatet og deformert. --> CLP går gjennom 4 stadier, kan bruke flere år før man vet endelig prognose --> Behandling: barn < 6 år // < 50 % av caput affisert => Symptomatisk behandling --> Behandling: barn > 6 år // > 50 % av caput affisert => kirurgi behandling --> Symptomatisk behandling: SMERTELINDRING + AVLASTING + sikre stabilitet av caput i acetabulum (leddbevarende tiltak) gjennom: Abduserende ortose eller kirurgi _ - Sinding-Larsens --> Traksjonsfenomen som gir TENDINOPATI i PROKSIMALT FESTE TIL PATELLARSENEN --> Hvem: Idrettsaktive barn i vekst - forutsetning = barnet er ikke utvokst --> Klinikk: Kroniske KNESMERTER hos unge idrettsutøvere --> Smerter eller ømhet, ev. hevelse over nedre pol av patella under og etter belastning --> Smerter lokalisert til nedre pol av patella --> Rtg --> Selvbegrensende tilstand (oftest bedre/borte ila 12-18 mnd) --> POLICE (PRICE) + NSAIDs + Avlasting/aktivitet tilpasses plager. Kirurgi unntaksvis _ - Schlatters --> Inflammatorisk tilstand pga STREKK PÅ PATELLARSENENS FESTE I OSSIFIKASJONSSENTERET PÅ TIBIA --> Hovedsakelig gutter 10-14 år // Jenter 10-12 års alder --> Klinikk: smerter øker under hopping og direkte trykk på tuberkelen (knele) --> Smerter lokalisert til patellarsenens feste på tibia --> Rtg tas bare ved tvil om diagnosen --> Selvbegrensende tilstand => unngå utløsende aktiviteter. Smerter bestemmer aktivitetsnivå. IKKE HA FULLSTENDIG IMMOBILISERING/UNNGÅELSE AV AKTIVITETER. --> Plager > 2 år kan vurdere kirurgi _ - Severs --> Apofysitt i hæl, der achilles fester på calcaneus --> Skyldes overbelastningsrelatert traksjonsinflammasjon i senefestet --> Gir hælsmerter, smerter ved direkte trykk --> Gir seg når apofyseskiven lukkes. Avlaste, aktivitetstilpasning, hælkappe i sko _ - Haglunds sykdom --> Benet utspring bakpå calcaneus, gir trykk fra skotøy. Disponerer for bursitt. --> Klinikk: BELASTNINGSRELATERTE SMÆRTER BAK PÅ HÆL, bedres i hvile --> Øm hevelse, palpabelt benframspring --> Bursitt: varme, erytem, hevelse, senefortykkelse, ømhet --> Diagnostikk: rtg --> Behandling: Korrekt skotøy, unngå hard hælkappe, pute under hælen, kirurgi _ - Scheuermann sykdom --> > 3 ryggvirvler har en KILEFASONG --> Utvikler thorakal kyfose --> Gutter 13-16 år (mot slutten av vekstperioden) --> ser ut som om de har dårlig holdning, RTG BEKREFTER DIAGNOSE __ Klinikk: - Ofte belastningsrelaterte smerter lokalisert til området som er affisert - Smerter ved direkte trykk ___ ``` Utredning: - Klinikk - rtg - Ta CRP, SR, Hb, hvite for d/dx ___ ``` Behandling: - Aktivitetstilpasning - Avlasting, konservativt ___ Prognose: - Går ofte tilbake av seg selv, noen får deformiteter (eks CLP og scheuermann)

Answer 139

5 - kan holde imot sterk motstand 4 - kan holde imot lett motstand 3 - kan holde imot tyngdekraften 2 - kan bevege uten tyngdekraft 1 - aktivitet i muskel O - ingen aktivitet i muskel

Answer 140

B Måle infeksjonsparametre i blod

Answer 141

A: Ca 6 % ___ - Kun annengradsforbrenning tas med i beregning av utbredelsen (= underarmen skal IKKE være med) - Hele venstre uex utgjør 18%, fremsiden er 9% og hele fremsiden av låret ca 5%. I tillegg kommer venstre håndflate som er ca 1%

Answer 142

D: Dyp 2. grads ___ - Blemmedannelse, blekere hudfarge og redusert sensibilitet kan tyde på dyp 2. grads forbrenning. - Det at det er kapillærblødning ved nålsestikk gjør 3. grads forbrenning mindre sannsynlig

Answer 143

A: Radial tunnel syndrom ___ Radial tunnel syndrom: - Trykk på nervus radialis profundus - Kun med smerter! _ Pin palsy: - Trykk på nervus radialis profundus, - med lammelser, mangel på ekstensjon _ Anterior interosseous syndrom: - nedsatt fleksjon i pekefinger og tommel _ Tennisalbue - Smertene er lokalisert tilsvarende laterale epikondyl

Answer 144

A: De tre viktigste stabilisatorene på lateralsiden er LCL, poplitussenen og det poplitofibulare ligament. ___ LCL, poplitussenen og det poplitofibulare ligament. --> Viktig fordi disse skal opereres i akuttfasen Dropfot forekommer ved lateral kneskade som følge av skade på n peroneus communis. En grad 3 LCL skade skal som regel alltid opereres innen 7-10 dager. Grad 1 LCL skader skal ALDRI opereres

Answer 145

C: Leddet ortose med tidlig belastning Grad 3 MCL-skade skal ha leddet ortose med tidlig belastning

Answer 146

Hva er sekvester i ortopedisk infeksjon? - Nekrotisk vev uten blodtilførsel (= avaskulært) ___ Hvordan oppstår de? - Inflammasjon fører til vevsnekrose og destruksjon av bein. Infeksjonen/inflammasjonen påvirker vaskulære kanaler og blodsirkulasjonen – dette kan komprimeres og avstenges. - Oppstår iskemi som forsterker beinnekrosen. Det dannes sekvester (= innkapslet nekrotisk bein, beinbiter uten blodtilførsel). ___ Hvorfor utgjør de et problem? - Sekvesterne kan "huse" (inneholde) bakterier/infisert vev. - Det er dødt vev uten blodforsyning, slik at hvis huser bakterier kommer ikke AB til - AB vil ikke nå frem til dette avaskulære området

Answer 147

- Perifer nevropati | - Varierende grad av redusert arteriell sirkulasjon Kan være normal

Answer 148

Proteseinfeksjon

Answer 149

Nei, det skal ikke være sårsiv

Answer 150

Går inn og forsøker å tette helt

Answer 151

Henviser direkte til avdelingen den ble operert på, ikke gi AB først. (kirurgen går inn - gjør bløtdelsrevisjon og gir AB = DAIR)

Answer 152

Hva er det? - Pyogen knokkelinfeksjon. ___ ``` 3 hovedårsaker i) Postoperativ ii) hematogen spredning (særlig barn) iii) direkte spredning (særlig diabetes fotsår/vaskulær svikt, traumer, hudåpning). ___ ``` Vanligste agens: - S. aureus ___ ``` 3 vanligste lokalisasjonene - Kne - femur - hofte, - kan være vertebral ___ ``` Forklaring på noen av funnene ved sykdommen/osteomyelitt - Inflammasjon fører til vevsnekrose og beindestruksjon. Inflammasjonen påvirker vaskulære kanaler og blodsirkulasjonen – dette kan komprimeres og avstenges. - Oppstår iskemi – forsterker beinnekrose. ___ Hva er sekvester? Hvorfor er det et problem? - Det dannes sekvester (= innkapslet nekrotisk bein, beinbiter uten blodtilførsel). - Disse kan fortsette å inneholde bakterier, til tross for AB-behandling. AB vil ikke nå frem til dette avaskulære området. - Må fjernes kirurgisk - Sekvester = osteomyelitt i kronisk stadium. ___ Hva er brodies abscess? Hvordan ser dette ut på radiologi? Når sees dette? - Abscess i beinvev - Hvilken aldersgruppe? - -> Unge voksne - Når sees dette? - -> Subakutt og kronisk osteomyelitt - Hvor i skjelettet er det lokalisert? - -> Epifyser - Hvordan ser de ut på rtg/bilder? --> sklerotisk (lys) linje rundt. ___ Hvilken AB er hoved-AB? Hvorfor? - Kloxacillin - Fordi S. aureus vanligste agens ___ Klassifiseres ut fra 3 ulike "forløp" -> Akutt - subakutt - kronisk ___ 1. AKUTT HEMATOGEN OSTEOMYELITT Hvor lang tid etter infisering? - < 2 uker etter infisering _ Hvem får dette? (alder) - Hovedsakelig barn _ - To-puklet forekomst - -> Barn < 2 år - ------> Leddnær osteomyelitt / septisk artritt --> Barn 8-12 år -------> diafyse-osteomyelitt _ Når oppstår dette? - Ved bakteriemi og hematogen spredning, f.eks. etter faryngitt _ Patofysiologi/forklaring (hvorfor rammes disse gruppene?) - Barn < 2 år: - --> epifysen er umoden og blodårene går forbi, blodårene går inn til leddet. - --> Bakterier fra blodet føres intraartikulært – oppstår septisk artritt. - Eldre barn: ---> kan ikke ha spredning av osteomyelitt inn til leddet – epifyseskiven fungerer som en barriere. ---> Barn 8-12 år har stor vaskularisering av metafysene i rørknokler – utsatt for metafysære osteomyelitter. _ ``` Differensialdiagnoser? - Barne-hofte-lidelser: CLP, epifysiolyse, serøs coxitt - Septisk artritt - Malign sykdom _ ``` 80 % av akutt hematogen osteomyelitt sees i hvilke 3 ledd? - Kne - femur - hofte _ Klinikk: - Spedbarn: Allmennsymptomer, feber. Redusert bruk av arm/bein uten forutgående traume. - Større barn: Lokale symptomer + feber, frysninger, redusert allmenntilstand, beinsmerter - Pseudoparese: bruker ikke den affiserte ekstremiteten _ Diagnostikk: - Blodprøver (SR, CRP – kan være beskjedent forhøyet. Beinet skjermet fra blodsirkulasjon). - Blodkultur, før AB - Rtg – ofte etterfulgt av MR. - Aspirasjon av abscess / prøve fra bein. VEVSBIOPSI _ Behandling: - AB: KLOXACILLIN i 4-6 uker - -> Systemisk affeksjon = Kloxacillin + Gentamicin - KIRURGI --> Vevsbiopsi, drenasje abscess, fjerne sekvester / nekrotisk vev ___ 2. SUBAKUTT OSTEOMYELITT Hvor lang tid etter infisering? - Langsommere forløp - En mnd til flere mnd etter infisering _ Hvilke 2 agens? - S. aureus - S. epidermis _ ``` Viktig differensialdiagnose? Hvorfor? - Primære bentumores - Hvorfor? --> pasienten har smerter, men føler seg ikke veldig syk. _ ``` Klinikk: - Mindre allmennsymptomer en akutt osteomyelitt - Smerter – føler seg ikke veldig syk. _ Diagnostikk: - Lab + vevsprøve og/eller abscessdrenasje - Rtg / CT / MR ___ 3: KRONISK OSTEOMYELITT Hvor lang tid etter infisering? - Flere mnd etter infisering _ Hvorfor oppstår dette? a) Ikke-behandlet akutt osteomyelitt - -> utilstrekkelig behandlet, eller lav-virulent mikrobe b) postoperativt/ post-traumatisk, bløtdelsskader (ex liggesår, diabetessår). _ Kjennetegn på en kronisk osteomyelitt (3 stk) 1: SEKVESTER: - Dødt/infisert avaskularisert beinvev omringet av puss. Nås ikke av AB. 2: INVOLUKRUM - beinnydanning subperiostalt, der det er noe overlevende bein under periost. Ofte perforert av puss. 3: FISTEL - Innholdet fra sekvester dreneres ut. Alltid superinfisert. Ikke samme mikrobe som forårsaker osteomyelitt, kolonisert fra hud _ Klassifisering av kronisk osteomyelitt - 2 "systemer" 1: Etter hvor i skjelettet infeksjonen er (eks: i medulla av knokkel, eller subperiost o.l.) 2: Etter pasientens tilstand - A: FRISK normalt - B: KOMPROMITTERT: diabetes, overvekt, røyk, fraktur, redusert immunforsvar - C: UOVERKOMMELIG: svært syk, ikke gi behandling _ ``` Klinikk: - LITE symptomer - Gradvis økende smerter - relativt ok allmenntilstand («sjanglet litt over lang tid») _ ``` ``` Diagnostikk: - Fistel = alltid osteomyelitt - Blodprøver (kan være normale) - Vevsprøver - Radiologi: rtg / MR / CT _ ``` Radiologiske funn (4 stk) - PERIOSTAL REAKSJON - -> Dannes en abscess under periost, som løfter det opp. - INVOLUKRUM - -> Beinnydannelse under periost - KORTIKAL DESTRUKSJON - -> Cortex ser møllspiist ut. - -> Klarer ikke følge linjen hele veien - SEKVESTER --> Nekrotiske områder pga tap blodforsyning. Avaskulære. Må sees via CT (3D) eller MR. _ Behandling: = Aggressiv KIRURGI for å sanere infeksjonen. Noen trenger amputasjon. + AB 1: Optimalisere tilhelingsforholdene: - diabetes, røyking, perifer sirkulasjon, organfunksjon 2: Kirurgi: - fjerne store segmenter infisert bein. - Omfattende, langvarig behandling – fjerne alt infisert og nekrotisk. 3: AB: - kan ikke sanere kronisk myelitt alene (det kan det ved akutt osteomyelitt). - Empirisk: Kloxacillin iv i 4-6 uker.

Answer 153

Definisjon på diabetes fotsår: - Infeksjon og sårdannelse i en fot med diabetisk nevropati og varierende grad av redusert blodsirkulasjon ___ Ting som kjennetegner en diabetes fot - Diabetes nevropati - Varierende grad av redusert arteriell sirkulasjon ___ ``` Diabetes nevropati: - DM 2 > DM1 - Redusert smertesans - Feilstillinger (klotær). - Økt trykk i fotsålen. - Tørr hud (affeksjon av sympatisk nervesystem). - Endret trykkfordeling i foten som følge av feilstillinger ___ ``` Hvordan er sirkulasjonen? - varierende grad av redusert blodsirkulasjon - kan være normal ___ Risiko for å få diabetes fotsår: - 25 % livstidsrisiko for diabetiker ___ Hvor mange diabetes fotsår er infiserte? - Alle ___ Hva er hovedrisikofaktor for manglende tilheling av fotsår? - Dårlig blodsirkulasjon ___ ``` Hva slags sår er oftest diabetes fotsår? - trykksår - Brannskader - Traume ___ ``` Vanligste agens? - S. aureus ___ Typisk klinikk: 1. SVINGENDE BLODSUKKER (vanskeligere å regulere) 2. INFLUENSAFØLELSE i kroppen ___ Klinikk: - Ofte lite symptomer og lite funn. 50 % er afebrile. Noen har kun lett økt CRP. - Mange kan ha god varme perifert på tross av redusert sirkulasjon. - Typisk: svingende blodsukker og influensafølelse ___ Hva skal alltid utredes? - Blodsirkulasjonen ___ Undersøkelser: - Få frem om det foreligger perifer nevropati – monofilament + stemmegaffel - Hvor dypt er det? Stikk noe inn. Vil undersøke både dybde og om det er smertefullt. - Perifer sirkulasjon: Palper ADP + ATP / AAI - Feilstillinger? Leddbevegelser ___ Annen diagnostikk: - Lab: - -> CRP, SR, Leukocytter, Hb, HbA1c, blodsukker - Vevsprøver: - -> Vask såret grundig først. Biopsi, aspirasjon, kurettert fra sårbunn. Alltid før gis AB. - -> Osteomyelitt: dype beinbiopsier - Radiologi: --> Rtg: osteomyelittmistanke (sekvester, periostal reaksjon, involukrum, kortikal destruksjon) --> CT-angio for artieriell utredning. Angiografi ___ Forebygging: - Alle diabetespasienter skal utredes årlig for perifer nevropati - Ortopediske hjelpemidler (fotsenger, sko), avlasting og fotterapeut. - Avlasting - Fotterapeut ___ Behandling: - Avlasting (ex gips som er bygd opp til å ikke trykke på såret) og godt skotøy - Smerter ved diabetesfot: TCA - Osteomyelitt: kirurgisk sanering + AB (kloxacillin) + amputasjon

Answer 154

Agens: - 70 % GAS (S. pyogenes) ___ Hvordan er huden? - Ofte sparsomt funn i huden initialt ___ Utredning? Funn? - Kirurgi på klinisk mistanke / kirurgisk eksplorasjon - Funn: --> grålig misfarget subkutant vev og fascie ___ Behandling: - KIRURGI - -> fjerne alt nekrotisk og infisert vev – helt ut til friskt vev - -> Må spalte fascien for å undersøke muskelen under. Må utelukke myositt. - REVISJON flere ganger: initialt hver 6., 12., eller 24. time. Når de responderer forlenges intervallet. ___ Empirisk AB: Benzylpenicillin + gentamicin + klindamicin - AB = støttebehandling

Answer 155

Definisjon: - Infeksjon i bein/ledd der det er satt inn protese, osteosyntesemateriale o.l ___ Patofysiologi: - Implantat dekkes av en conditioning film som både endogene og bakterier kan kolonisere – RACE TO THE SURFACCE. - Dersom bakteriene kommer først dannes en BIOFILM – dette er en irreversibel prosess. - Bakterier i biofilm er ADHERENTE mot implantatet, UTILGJENGELIGE for AB (behandlingsresistent) og har godt VEKSTMEDIUM (celleproliferasjon). ___ Inndeling: Type 1-4 - Type 1 - -> Tilfeldig oppdaget ved prøver tatt under revisjonen. - -> Behandles med AB uten ny operasjon - Type 2: - -> symptomdebut < 4 uker postoperativt. - -> Akutt/tidlig postoperativ infeksjon – såret gror ikke, blir rødt, varmt, siver - -> Oppstår som følge av bakterier i operasjonssåret eller fra sårsiv Type 3: - -> symptomdebut > 4 uker postoperativt. - Oppstår som følge av bakterier i operasjonssåret eller fra sårsiv - Type 4: --> akutt hematogen infeksjon. --> Ligner septisk artritt, akutte symptomer (feber, frostanfall, syk). --> Plutselige smerter + infeksjonssymptomer. --> Oppstår som følge av spredning fra andre infeksjonsfokus (eks: inngrodd negl, UVI, pneumoni, urosepsis). ___ Inndeling: tidlig - forsinket - sen infeksjon - Tidlig: - -> < 3 mnd postoperativt --> Når smittet? => Under inngrepet --> Patogener => Virulente, ex S. aureus --> Klinikk => Systemiske infeksjonstegn => Smerter, erytem, hevelse, varme, redusert bevegelse, feber _ - Forsinket - -> 3-12 mnd postoperativt --> Når smittet? => Under inngrepet --> Patogener => Lav-virulente, ex S. epidermidis (hvit staf) ``` --> Klinikk => Smerter => PROTESELØSNING => SINUS-dannelse _ ``` - Sen infeksjon - -> > 12 mnd postoperativt --> Når smittet? => hematogent fra annet fokus --> Spredt fra: => Hud, tenner, GI, urinveier, urosepsis --> Klinikk => AKUTT INFEKSJON I TIDLIGERE VELFUNGERENDE LEDD ___ Patogener: - Tidlig: S. aureus - Forsinket/sen: S. epidermis ___ Klinikk: - Akutt hematogen spredning: - -> plutselige smerter + infeksjonssymptomer - Tidlig infeksjon: - -> sårsekresjon, leddsmerter, ødemer, erytem, feber - Forsinket infeksjon: --> vedvarende leddsmerter ± proteseløsning. ___ ``` Diagnostikk: - ØKT SR og CRP (Dersom begge er normale: 96 % sjanse for å utelukke infeksjon) - RTG: oppklaring rundt protesen (mørk brem) = proteseløsning - LEDDPUNKSJON / LEDDVÆSKE --> Leukocytter H) --> Differensialtelling --> Dyrkning ___ ``` Skille protesesvikt og infeksjon ut fra smertemønster - Infeksjon har smerter i hvile - Protesesvikt: smerter ved leddbevegelse og belastning ___ Hvem får beholde protesen sin? - Dersom protesen ble satt inn for < 2-4 uker siden forsøker man å redde protesen gjennom RASK KIRURGI +BIOFILM-AB ___ AB ved proteseinfeksjoner/biofilm: - Vancomycin ___ Empirisk AB ved implantatinfeksjoner: - KLOXACILLIN + VANCOMYCIN ___ 2 ulike behandlings-"veier": 1: DAIR (= redder protesen) - Debridering - Antibiotika - Irrigasjon - Retention => BLØTDELSREVISJON + AB i 3 mnd => Under bløtdelsrevisjonen: fjerner alt nekrotisk vev, vasker, skyller. Fjerner løse deler i protesen => Tar prøver til dyrkning. => AB = Kloxacillin og vancomycin 2: TO-TRINNS PROTESEREVISJON (= bytter protesen) - Skifter hele protesen i 2 operasjoner/kirurgier i) TA UT PROTESEN + BLØTDELSREVISJON. Setter inn SPACER - Mellomfase på 8-10 uker. AB I 6 UKER ii) NY PROTESE ___ Behandling: - Proteseløsning => Må bytte protese - Hvem får bløtdelsrevisjon/beholde protesen? => tidlige infeksjoner med stabilt implantat og ingen abscess.

Answer 156

Hva er det? - Aseptisk betennelse av bursa foran kneleddet. - Septisk bursitt kan oppstå etter traume med penetrerende hudskade - Prepatellar bursa ligger mellom patella og huden ___ ``` Funksjonen til prepatellar bursa: - Skille patella fra patellarsenen og huden - Redusere friksjon - Sørge for maksimalt bevegelsesutslag ___ ``` Patofysiologi: - Inflammasjon resulterer i ØKT VÆSKEINNHOLD I BURSA - Aseptisk betennelse av bursa omkring leddet ___ ``` Typiske årsaker: - Traume - Overbelastning - Repeterte belastninger - Pussing eller skuring av gulv - Flislegging - Teppelegging - Rørleggerarbeid ___ ``` Klinikk/symptomer - Anamnese på typisk utløsende aktivitet - PREPATELLÆRE (infrapatellære) SMERTER ___ Skille septisk og aseptisk bursitt: - Septisk bursitt: STERKE SMERTER, VARME, KRAFTIG HEVELSE, FEBER (hyppigst hos barn) ___ Funn: - Infrapatellart/prepatellart: hevelse, SMERTER VED PALPASJON, VARME, RØDHET - Bevegelighet: REDUSERT EKSTENSJON, REDUSERT FLEKSJON - Smerter ved aktiv (ikke ved passiv) bevegelse ___ Diagnostikk: - ASPIRASJON AV VÆSKE FRA BURSA --> Bekrefter diagnosen, skille septisk/aseptisk bursitt ___ ``` Differensialdiagnoser - Septisk (/aseptisk) bursitt - Urinsyregikt - Psoriasisartritt - Reaktiv artritt - Septisk artritt ___ ``` Behandling: - AVLASTE - KNEPUTER - PARACET/NSAIDs - STEROIDINJEKSJONER

Answer 157

D: Tractus iliotibialis ___ - Ligamentum patellae: involvert i Mb.Osgood-Schlatters og Mb.Sinding Larsen, som hos barn og unge. Symptomene forsvinner når veksten er avsluttet. - Pes anserinus: Kan også forekomme ved langvarige belastningsslidelser, men smertene er da på medialsiden av kneet. - Ligamentum collaterale tibiale: De fleste skader på dette ligamentet skjer i forbindelse med kontaktidretter. Det skjer en hel eller delvis overriving av ligamentet, og pasienten vil som regel merke når det oppstår. Ligamentet er dessuten på kneets innside, og vår pasient har mest smerter på lateralsiden. - Tractus iliotibialis: Initialt diffuse smerter som blir lokaliserte, stadig tidligere innsettende iforbindelse med joggeturer og forverring i nedoverbakke og flat mark er typiske symptomer på løperkne. Løperkne er et friksjonssyndrom hvor tractus iliotibialis gnisser mot laterale femurkondyl. Løperkne er en overbelastningslidelse som oftest rammer langdistanseløpere. Ved kirurgisk behandling av tilstanden spalter man opp tractus iliotibialis over femurkondylen.

Answer 158

Hvilken struktur er skadet ved løperkne? - Tractus iliotibialis ___ Hvilken side av kneet sitter smertene på? - Lateralsiden av kneet

Answer 159

A: Cubital tunnel ___ - Cubutal tunnel: Trykk på nervus ulnaris ved albuen, vanligste stedet for n. ulnaris-kompresjon - Trykk på nerve i canalis Guyong Carpal tunnel: Trykk på n. ulnaris mer distalt, sjeldnere enn ved albuen/enn cubital tunnel - Carpal tunnel: n. medianus

Answer 160

- Bløtdelstumores med HURTIG VEKST - STORE (> 5 cm) - Alle DYPE TUMORES (i/under fascien) - PALPABLE KNOKKELTUMORES - NATTLIGE smerter (dype, nattlige, knokkelsmerter)

Answer 161

Her kan du vurdere å sende Tore på rtg, fordi en mulig d/dx er osteosarkom/malign beintumor.

Answer 162

Typisk alder: - Barn 2-12 år ___ Typisk varighet på episoden: - 30-60 min ___ Når kommer episoden? - Natten / sent på dagen - Vekker barnet fra søvn ___ Hvor på kroppen kommer det oftest? - Hyppigst i UNDEREKSTREMITETER, legg/lår ___ Er det normalt at voksesmerter fører til at barnet halter? - Nei det er ikke vanlig - Voksesmerter gir ikke halting, hevelser, påvirkning av bevegelsesutslag o.l. ___ Differensialdiagnoser: - Malign tumor (osteosarkom, ewing sarkom) - Restless legs (varer til voksenlivet, voksesmerter gir seg) ___ Utredning: - Ingen prøver eller utredning egentlig nødvendig for voksesmertene i seg selv, men rtg / lab (CRP, SR, hvite, Hb) kan være nødvendige i d/dx mot malign beintumor. ___ Tiltak/behandling: - BØR UNNGÅ ANALGETIKA - smertene forsvinner før analgetika rekker å ha effekt - Info til foreldre og barn

Answer 163

Pulm Prostata Mammae

Answer 164

Fjernmetastaserer de? - I utgangspunktet ikke, kun kjempecelletumor ___ Når behandles de? - I utgangspunktet kun dersom fare for patologisk fraktur eller klem av nerver/blodkar ___ Hva er vanligvis behandlingen? - Avventende - Kurettering og beintransplantasjon til "hullet" ___ ``` Inndeling i stadium 1-2-3 Stadium 1: - Latente. - Fredelige, lokalisert midt i benet. - Avventende holdning. Ingen behandling hvis ikke frakturrisiko _ ``` ``` Stadium 2: - Aktive - Gir fortynning av cortex. - Kontrolleres etter 3 og 12 mnd. - Hvis behandling: utskrapning + beintransplantasjon. _ ``` ``` Stadium 3: - Aggressive. - Går gjennom kortikalis. - Skal behandles. Behandles med utskrapning, hullet tettes ned ben eller sement. ___ ``` Vanligste type benign beintumor? - Eksotoser (= stadium 1-tumor) ___ Hvilken beintumor har nidus? - Osteoid osteom ___ Hva er den farligeste benigne beintumoren? - Kjempecelletumor, gct (= stadium 3) ___ OSTEOID OSTEOM - Benign beintumor. - Kjønn og alder? - -> Gutter > jenter. < 30 år. - Lokalisert til? - -> Lange rørknokler. - Klinikk: - -> Smerter, lindres av ASA. Vekstforstyrrelser. - Utredes med: - -> Rtg / CT. - CT viser: - -> NIDUS (= lesjon med sentral kjerne bestående av bindevev med rik vaskularisering) - Behandling = --> fjerne nidus ___ SIMPEL BENCYSTE - Benign beintumor. - Stadium? - -> 1 - Kjønn og alder? - -> Gutter > jenter. - -> 5-15 år. - Lokalisert til? - -> proksimale humerus (60 %), proksimale femur, andre steder. - Klinikk: - -> Kommer inn som patologiske frakturer – ellers ingen symptomer. - Utredes med: - -> Rtg primært. - Behandling = --> Kun ved patologiske frakturer ___ EKSOTOSER - Hvor vanlig? - -> Vanligste benigne beintumor - Stadium? - -> 1 - Kjønn og alder? - -> Gutter > jenter. - -> < 20 år - Lokalisert til? - -> i metafysen i lange rørknokler. - Klinikk? - -> Oftest tilfeldige funn – kan gi trykksymptomer (nerver) - Behandling --> Kun ved symptomer ___ KJEMPECELLETUMOR, GCT - Hva er det? - -> Aggressiv benign beintumor. - Stadium? - -> 3 - Hva er spesielt med den? - -> Eneste som metastaserer ("eneste") - Alder? - -> Unge voksne - Lokalisert til? - -> lange rørknokler (femur/tibia – nært kneet) - Klinikk? - -> Gir smerter og hevelse, samt redusert bevegelighet. Kan gi patologiske frakturer. - -> Metastaserer – til lunge. - Diagnostikk: - -> Rtg, MR, CT, biopsi - Behandling - -> Utskrapning - Oppfølging: - -> Må følges tett – 20 % har residiv, 1 % har malign transformasjon.

Answer 165

Utgått fra? - Malign svulst utgått fra støtte- og bindevev. - Forekommer særlig i perioder med rask beinvekst. ___ Hovedsymptomer: - smerter, men det tilkommer palpabel tumor over tid. Kan få patologiske frakturer. ___ Hovedtyper hos barn/unge og eldre - Barn/unge: - -> Osteogent sarkom - -> Ewing sarkom - Eldre: --> Kondrosarkom ___ OSTEOGENT SARKOM - Alder - -> < 20 år - Overlevelse: - -> 70 % - Lokalisasjon: - -> Metafyse lange rørknokler i nærheten av kneet. - Klinikk: - -> voksesmerter i et kne hele tiden. - -> Relativt god allmenntilstand - Utredning: - -> Rtg primært - Behandling: --> Preoperativ cellegift – kirurgi – postoperativ cellegift ___ EWING SARKOM - Alder - -> < 30 år - Lokalisasjon: - -> diafyse lange rørknokler. - -> 60 % i femur, tibia, humerus. - Klinikk: - -> Smerter og hevelse - -> Allmenntilstanden er dårlig - ligner infeksjon (feber, leukocytose, anemi) - Utredning: --> Rtg primært => OSTEOLYTISK TUMOR (= hurtigvoksende), periostal reaksjon --> CT / MR - Behandling: --> Preoperativ cellegift – kirurgi – postoperativ cellegift ___ KONDROSARKOM - Alder - -> 40-70 år - Hva lager tumorcellene? - -> Brusk - Lokalisasjon: - -> Lokalisert til lange rørknokler - Klinikk: - -> Smerter som ikke bedres i hvile, relativt god allmenntilstand. - -> Svært langsomt voksende – kan bli store! - Utredning: - -> Rtg primært - -> CT / MR - Behandling: - -> Tumorsenter + kirurgi

Answer 166

- Bløtdelstumores med hurtig vekst - > 5 cm bløtdelstumor - Alle dype tumores (på/under fascie) - Harde, knudrete overflate - Adherente/faste, lite bevegelige

Answer 167

``` 5 ting som gir malignitetsmistanke: - Bløtdelstumores med hurtig vekst - > 5 cm bløtdelstumor - Alle dype tumores (på/under fascie) - Harde, knudrete overflate - Adherente/faste, lite bevegelige ___ ``` Vanligste benigne bløtdelstumor - Lipom ___ Maligne bløtdelstumores: hyppigste alder, lokalisasjon - Liposarkom - Fibrøst histiocytom - Alder: - -> > 40 år - Lokalisasjon: - -> proksimalt på ekstremitetene - Rask eller langsom vekst? - -> Langsomt - Hvilket "smertenivå" er det? --> Relativt lite smerter ___ Skal du ta biopsi som FL? - Nei ___ Hvilken bildemodalitet er primærutredning? - MR ___ Hva gjør du ved mistanke om malign bløtdelstumor? - Henviser til tumorsenter uten biopsi ___ Typisk behandling ved maligne bløtdelstumores - Kirurgi (radikal) +/- stråling

Answer 168

Ewingsarkom har allmenntilstandsaffeksjon + smerter + hevelse Osteosarkom har ikke allmenntilstandspåvirkning, kun VEKSTSMERTER

Answer 169

- Pasienten er < 12 // > 50 år - Pasienten kan ikke gå 4 skritt - Manglende fleksjonsevne i kneet (kan bare flektere til 60 grader) - Palpasjonsømhet patella / caput fibula - Klinisk instabilitet i kneet

Answer 170

MCL (først dyp del, deretter overflatisk del) (Deretter: Medial menisk --> ACL --> PCL --> LCL)

Answer 171

- Blødninger - Karskader - Infeksjoner - DVT - Nerveskader - Kompartmentsyndrom - Artrofibrose / tilstivning av leddet

Answer 172

``` Ulike typer brannskader: - Termiske (varm væske, flammer) - Kjemiske (syre, base) - elektrisk - INHALASJON ___ ``` Hva er spesielt med kjemiske brannskader? - Brannskaden utvikles så lenge stoffet er i kontakt med huden. Må derfor fjerne tilsølte klær raskt og skylle med store mengder vann. - Vevsskaden fortsetter til stoffet er nøytralisert eller tilstrekkelig fortynnet - Funksjonen til skyllingen er å fortynne stoffet ___ Patofysiologi ved brannskade: - Kapillærene skades, endrer permeabilitet --> VASODILATASJON og vevsnedbrytning --> HYPOVOLEMI, tap av væske/elektrolytt/kolloid --> Væsketap til interstits (lager ødemer) - Kan lage LUNGEØDEM: SÆRLIG VED INHALASJONSSKADER --> Luftveiskollaps - Pasienten blir HYPERDYNAMISK - Sirkulasjonssvikt kan medføre nyreskade. ___ Ved hvor stor brannskade (areal) forventer man generaliserte reaksjoner? - Ved affeksjon av > 20 % kroppsoverflate ___ Hvilke forbrenningsgrader er inkludert når man beregner utbredelsen? - Kun områder med grad 2 eller grad 3-forbrenning inkluderes når man regner hvor stor kroppsareal som er affisert. - Ser bort fra områder med grad 1 ___ Beregning av utbredelse/affisert overflate (9 %-regel): - Hvor stor % utgjør håndflaten? - -> 1 % - Hvor stor % utgjør fremsiden av thorax? - -> 19 % - Hvor stor % utgjør en arm? - -> 9 % - Hvor stor % utgjør baksiden av thorax? - -> 18 % - Hvor stor % utgjør hode/nakke? - -> 9 % - Hvor stor % utgjør 1 helt ben (foran og bak)? --> 18 % ___ Hvordan er utbredelsen hos barn sammenlignet med voksne? - Barn kan ikke bruke 9-er regelen som voksne, fordi de har STØRRE HODE OG SKULDRE - Hos barn utgjør hodet 18 %, mens det utgjør 9 % hos voksne ___ Hvis det er blemmer i brannsåret, hvilken forbrenningsgrad må det minst være da? - Må minst være grad 2 ___ Hvis huden er hvit/hvitlignende i brannsåret, hvilken forbrenningsgrad må det minst være da? - Enten dyp grad 2 (IIb) eller grad 3 - Hvit hud = påvirket/redusert/opphørt sirkulasjon ___ Beskrivelse/funn ved grad 1-forbrenning: - Hvor dypt i hudlagene er skaden? - -> Epidermalt (høyt) - Hvordan ser huden ut? - -> Erytem/rød hud. - -> Kan ha ødemer - Har de blemmer/bullae? - -> Nei - Har de smerter? --> Ja ___ Beskrivelse/funn ved grad 2-forbrenning: - Hvor dypt i hudlagene er skaden? - -> Dermal Grad 2 deles inn i overflatisk (IIa) og dyp (IIb). Forskjellen er hovedsakelig tilhelinspotensialet - Beskrivelse av hud ved IIa: - -> Rød hud, store smerter. - -> Blemmedannelse - -> Fuktig - -> Sirkulasjon er bevart - Har man smerter ved IIa? - -> Ja, mye - Beskrivelse av hud ved IIb: - -> Hud er hvitaktig, vokslignende - -> Fuktig - -> Redusert sirkulasjon - Har man smerter ved IIb? --> Kan være smertefritt ___ Beskrivelse/funn ved grad 3-forbrenning: - Hvordan ser huden ut? - -> Hvit - -> Læraktig - -> Tørr - Har man smerter? --> Nei, trenger ikke det ___ Tegn på inhalasjonsskade: - Hoster - Hes stemme, endret stemme - Økende respiratorisk obstruksjon - kan komme etter flere timer - Brannskader i ansikt / øyebryn / nesehår - Sot rundt nesen => Får ødemer ___ Tiltak ved mulige inhalasjonsskader: - Tidlig intubasjon ___ ``` Primærvurdering ved brannskader: - Skademekanisme, hvilke tiltak er forsøkt, hva er brannskadekilden? - Utbredelse - Dybde - ANSIKTS/HALS? - INHALASJON - Samtidig traume? ___ ``` Primærbehandling: - A: kan være truet ved inhalasjon/brannsår hals - tidlig intubasjon - B: - C: VÆSKEBEHANDLING ved > 20 % utbredelse - Avkjøling: > 20 min / til smertene forsvinner. Effektivt inntil 3 t etter skaden. ___ Væskebehandling ved brannskader: 1. Forventet væskebehov: - -> 4 ml/kg/prosentandel skadet område 2. Hvor mye skal gis ila de første 8 t? --> Halvparten av væskebehovet ___ Kirurgi ved brannskader: (pasienten er i narkose) - Debridere - Vaske sårflater med klorhexidin - Skylle godt med NaCl 0.9 % - Legge på bandasjer. Vil ha vaselin innerst. Ved 3. gradsforbrenning legger man lange snitt/spalter på ekstremiteter og thorax (i området skaden er). -> Huden har mistet all elastisitet, og den blir ødematøs. Må "luftes" ___ ``` Hvem skal til Haukeland? - Barn med > 5 % dyp skade - Voksne med > 15 % dyp skade - Sirkulære skader i hender, genitalia, ansikt - Høyvoltsskader - Kjemiske skader - Store hudsår av annen årsak som skal behandles likt (ex SJS / SSS) ___ ``` Komplikasjoner til brannskader: - Respirasjonssvikt - Nyresvikt - Hjertesvikt - Infeksjoner - CNS-svikt - Stressrespons - Psykiske plager i etterkant - Arrdannelser

Answer 173

Hva er høyvolt/lavvolt? - Lavvolt: - -> < 1000 V - -> Husholdninger, bilbatteri - -> Klinikk: - Høyvolt --> > 1000 V --> Kraftlinjer --> Høyspentkabler, kjørelinjer for tog --> Lynnedslag er en ekstremt høyvolt-situasjon av kort varighet ___ Hva er farlig med strømgjennomgang? - Kan gi MYOKARDSKADE (og VF/VT) dersom strøm gjennom thorax ___ ``` Hvem skal legges inn til observasjon? - Alle utsatt for høyvolt (> 1000 V) - Alle som har vært bevisstløse eller er omtåket etter skaden - Alle med tegn på nerveskader - Alle med synlige brannskader ___ ``` Hva består denne observasjonen av? - 24 t EKG monitorering ___ Hvem kan reise hjem uten videre observasjon? - Lavspent (ex husstrøm) uten funn ved klinisk og supplerende undersøkelser kan sendes hjem uten videre tiltak - Ved lavenergistøt (< 1000 V) uten samtidig skade (synkope, eller andre skader) trenger man ikke videre observasjon. (Da er det lav sannsynlighet for arytmi) ___ Symptomet og funn - Forbrenning, brannsår (kan ha sparsomme hudlesjoner, men store alvorlige skader i dypet) - Arytmi (VF ved husstrøm, ST-endringer, arytmier) - Respirasjonssvikt - Kramper - Bevisstløs - Muskelparalyse - Muskel/seneruptur, frakturer som følge av muskelkontraksjon - Muskelnekrose ___ Undersøkelser i utredningen - HUD - se særlig etter inn/ut-sår - Orienterende NEVROLOGISK STATUS - Syn og hørsel - EKG - Ustix (muskelnekrose)

Answer 174

Smertelokalisasjon: - Fremre knesmerter ___ Definisjon - Smerter rundt/bak patella som forverres av aktiviteter som belaster patella med vektbæring med flektert kne ___ Patofysiologi/biomekanikk - I kneet er patella en viktig vektstang for overføringen av kraft i knebevegelsene. - Patella artikulerer med femur opp til 90 graders fleksjon. - Patellas «posisjon» er dynamisk. - Patellar tracking er stabiliseringen av patallas bevegelser i troklea. - Ubalanse i stabilisatorene gir en ikke ideell alignment av patella i trochlea femoris. - Kan være malalignment eller muskulær dysfunksjon. ___ Klinikk: - Diffuser SMERTER ved aktiviteter (løping, hopping, trappegang, huksitting, benbøying) - Smerter lokalisert foran på kneet (bak patella) ___ Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter: - Smerter ved nedoverbakkegange eller trapp, bilkjøring, kino. - Må strekke på knærne for å ikke få vondt. ___ ``` Diagnostikk: - Klinisk diagnose - Vurder QUADRICEPSMUSKULATUREN - ofte atrofi i vastus medialis - Aktiv + passiv bevegelse - Patellar grinding ___ ``` Behandling: - Fysioterapi / styrketrening / Teiping (teip rundt patella, tvinger den på korrekt plass) - Kirurgi ved tiltet/lateralisert patella

Answer 175

Smertelokalisasjon: - Oftest lokalisert til distale patella-pol - Kan være langs kneets ekstensorapparat ___ Patofysiologi/biomekanikk - Tendinopati - Skyldes DEGENERATIVE forandringer i senen, ingen inflammasjon ___ Klassifisering/gradering 1-4 - Etter symptomnivå Grad 1: smerter etter trening Grad 2: smerter under/etter aktivitet, kan delta Grad 3: smerter, kan ikke delta på aktivitet Grad 4: totalruptur ___ Klinikk: - Smerter nedre patellapol - Initialt bare etter aktivitet ___ Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter - Spenstidretter ___ Diagnostikk: - Palpasjonsømhet nedre patellapol - Isometrisk kraftundersøkelse gir smerter - Normal bevegelighet og stabilitet. Normal kraft – smerter. ___ Behandling: - Fysioterapi / eksentrisk trening / avlastning / NSAIDs - Kirurgi dersom ikke effekt av konservative tiltak ila 6-12 mnd

Answer 176

Definisjon/hva er det? - Avgrenset, avaskulær nekrose av subkondralt bein/brusk. - Det er et løst fragment (corpus librum). - Det løse fragmentet kan være udislosert (ikke flyttet på seg) eller dislosert - Problemet blir der beinbiten sto – disponerer for artroseutvikling o.l. ___ Hvilket ledd er hyppigst affisert? - laterale del av mediale femurcondyle - Kan affisere alle ledd ___ Alder: - Ungdomsalder ___ Disponerende ting: - Gjentatte traumer/ overbelastninger (ex idrett). ___ ``` Klinikk - BELASTNINGSRELATERTE SMERTER - Smerter i ekstreme leddutslag - Fritt legeme i leddet gir LÅSNINGSFENOMENER ___ ``` Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter - Belastninger - Ekstreme leddutslag ___ Diagnostikk: - Låsninger, hevelse og palpasjonssmerter - Rtg: dersom corpus librum har beinkjerne syns det på rtg. - CT: aktuelt ved negativt rtg. - UL: aktuelt i kneet og albue - Artroskopi: diagnostikk + behandling ___ Behandling: - Unge pasienter / fragmentet sitter på plass: avlasting med bevegelse i 6 uker - Kirurgi: artroskopi med fiksasjon av fragmentet. Alternativ: mikrofraktur, mikroplastikk

Answer 177

Hvilken struktur er affisert - Tractus iliotibialis ___ Smertelokalisasjon - Lateralsiden av kneet/distalt femur ___ Patofysiologi/biomekanikk: - Iliotibialbånd friksjons syndrom. - Belastning gir friksjon mellom tractus iliotibialis og laterale femurkondyl. - Overbelastning gir inflammasjon av bursa under tractus iliotibialis. ___ ``` Disponerende faktorer: - hjulbeint (genu varum) - pronasjon - anisomeli - svak muskulatur i bekkenet. ___ ``` Klinikk: - Smerter under og etter belastning - Initialt diffus smerter, gradvis skarpere/lokalisert ___ ``` Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter: - Lange treningsøkter, - too much too soon - dårlig støtdempning - hardt underlag - nedoverbakke ___ ``` Diagnostikk: - Lokalisert ømhet 2,5 cm ovenfor lateral femurkondul. Økt/fremprovosert ved 30gr fleksjon. - Ingen ømhet ved leddspaltepalpasjon ___ Behandling: - Avlaste / aktivitetstilpasning / styrketrening / fysioterapi - Korrigere anisomeli (såler) - Steroidinjeksjoner - Kirurgi ved manglende effekt av konservative tiltak etter 6-12 mnd

Answer 178

Hva er det / patofysiologi: - Traksjonsosteokondritt i senefestet for lig. patellae på tuberositas tibia ___ Smertelokalisasjon - Tuberositas tibiae, der lig. patella fester ___ ``` Aldersgruppe - Barn 11-14 år - Jenter 11-12 år - Gutter 13-14 år ___ ``` ``` Disponerende faktorer - Idrettsaktive barn - Vekstspurt-relatert. - Utløses av overaktivitet og mikrotraumer på ossifikasjonssenteret (apofysen) på tuberositas tibiae. ___ ``` Klinikk: - SMERTER ved fysisk aktivitet/trening - Avtar i hvile ___ Bevegelser/situasjoner forbundet med smerter: - Løping, hopping, kneståing, sitting ___ Diagnostikk: - Lokal ømhet og hevelse over tuberositas tibiae. - Smerter ved isometrisk ekstensjon (krafttest) av kneet - Rtg: utelukke epifysiolyse og sarkom. Rtg tas bare ved tvil om diagnosen. ___ Differensialdiagnoser - Ensidig schlatters => sarkom - Sinding Larsen (traksjonstendinopati distale patellapol) - Jumpers knee (smertelokalisasjon distale patella pol) - Patellofemorale knesmerter ___ Behandling - Avlastning, unngå ekstensorapparatet. Belast etter smerter. - Kirurgi aktuelt dersom de har smerter som voksne – kan være benfragmenter som må fjernes ___ Prognose: - De fleste vokser det av seg når de er 18-20 år

Answer 179

Hva er det / patofysiologi: - Traksjon i apofyse på patella ___ Smertelokalisasjon - Nedre patellapol ___ Aldersgruppe - Idrettsaktive barn i vekst - Forutsetning at de ikke er ferdig utvokste ___ Klinikk: - knesmerter hos idrettsaktive barn/ungdom, lokalisert til nedre patellapol. Kommer under/etter belastning ___ Diagnostikk: - Klinikk - Rtg ___ Differensialdiagnoser - Schlatters (traksjonstendinopati tuberositas tibiae) - Jumpers knee (smertelokalisasjon distale patella pol) - Patellofemorale knesmerter ___ Behandling: - Selvbegrensende - Avlasting, NSAIDs, aktivitetstilpasning. Kirurgi kun unntaksvis. ___ Prognose: - Bra ila 12-18 mnd

Answer 180

``` Hvilke kneskader gir ofte hemartros? - ACL - Perifer menisruptur (= rød sone = vaskularisert del) - Tibiaplatåfraktur - Patellaluksasjon ___ ``` Hvilke kneskader gir oftest ikke hemartros? - MCL-ruptur - Sentral meniskruptur ___ Håndtering av kneskade i akutt + subakutt-fase 1. Akutt: - Anamnese, klinikk - RTG - Sjekke MCL og LCL - Låsninger = innslått bøttehank meniskruptur - POLICE 2. Subakutt, etter 4-5 dager - Klinikk - MCL, LCL - MR skal tas ila 4-5 dager dersom mistenker MCL/LCL-ruptur - Instabilitet

Answer 181

MCL-SKADE: "Spesifikk test": - VALGUS stress i kneet ( = Dytte fra lateralsiden) __ Hovedbehandling: - "Aldri" operasjon av MCL-skaden i seg selv - Konservativ behandling - avlasting - fysioterapi - ortose __ Biomekanikk: - MCL har et dypt og et overflatisk lag. - Fester på mediale femurepikondyl og mediale proksimale tibia. - MCL er stram i lett fleksjon/ekstensjon. - MCL er første som går i stykker ved traume fra lateralt på kneet __ Ligamentfunksjon: - motvirke valgisering og innoverrotasjon tibia. __ Diagnostikk: - Valgus stress kne - Hemartros: MR - da er det mistanke om ACL/medial menisk skade __ Behandling: - Grad 1: 1-5 mm Avlaste + opptrening - Grad 2: 6-10 mm Ortose 6-8 uker (åpen ortose). Dag og natt, deretter opptrening. - Grad 3: ≥ 11 mm Ortose, ev senere artroskopi. Hyppig ACL-skade samtidig. ___ ___ LCL-SKADE: "Spesifikk test": - VARUS-stress i kneet (= trykk medialt på kneet) __ Hovedbehandling: - Operasjon ila 14 dager, eller etter 3 mnd __ Samtidige skader: - n. peroneus-skade og dropfot __ Ligamentfunksjon: - motvirker varustraumer (fra utsiden) __ Diagnostikk - Varusstress - Ved mistanke om LCL-skade skal det tas MR ila 4-5 dager __ Behandling Grad 1: 1-5 mm Avlaste + opptrening Grad 2: 6-10 mm Avlaste / ortose / opptrening Grad 3: ≥ 11 mm Operasjon ila 14 dager (eller etter 3 mnd). Tilleggsskade: ACL, PCL, menisk. ___ ___ ACL-SKADE: "Spesifikk test": (2 stk) - Lachmann: fremre translasjon - Pivot shift: innad/utadrotasjon av tibia __ Hovedbehandling: - Konservativt eller kirurgisk __ ``` Biomekanikk: - ACL har to deler; --> anteriomedial (stramt i fleksjon) --> posterolateral (stramt i ekstensjon __ ``` Ligamentfunksjon: - hindre fremre translasjon av tibia på femur - reduserer innad-/utadrotasjon av tibia. __ ``` Skademekanismer: - Vridningstraume på belastet ben. - Deakselerasjon - Kraftig hyperekstensjon - Sterk rotasjon i kneet __ ``` Samtidige skader: - Mediale menisk, brusk. Kan være MCL og PCL. __ Diagnostikk: - Anamnese: skademekanisme, hørt kraftig smell - Undersøkelse: lachmann og pivot shift __ Behandling: - Konservativt med styrketrening - Kirurgi - -> Hvem: manglende effekt av konservative tiltak, stor rotasjonsinstabilitet, unge/høy krav til knefunksjon - -> Hvordan: rekonstruerer ACL fra enten eget vev eller død donor. Hyppigst PATELLARSENEN, men ved skihoppere osv brukes hamstrings pga den er sterkere - Rehablilitering postoperativ er aggressiv - 6 mnd postoperativ er senen/graftet på sitt svakeste - relativt vanlig med re-ruptur hvis ikke forsiktig - Tar 9-12 mnd før man er tilbake i idretten ___ ___ PCL-SKADE: "Spesifikk test": (2 stk) - Bakre skuffetest - Tibial sagging test __ Hovedbehandling: - Konservativt i ortose __ Biomekanikk: - PCL har 4 bunter, hoveddelen er strakt i fleksjon, slakt i ekstensjon. __ Ligamentfunksjon: - hindre bakre translasjon av tibia på femur. __ ``` Skademekanismer: - Fall på flektert kne - Dashboard-skader: leggen mot dashboardet - Hyperekstensjonsskader __ ``` Samtidige skader: - ACL, MCL, PLC __ Diagnostikk: - Klinikk: - -> SMERTER og HEVELSE - -> Instabilitetsfølelse - -> EKSTENSJONSSERTER, særlig ved trappegang - -> Redusert evne til å skifte retning raskt. Beinet henger ikke med ved rask skifte retning. - Undersøkelser - -> Tibial sagging - -> Bakre skuffetest - Rtg og MR __ Behandling: - PCL-ortose i 6-8 uker (dag og natt). Holder leggen dyttet fram - Quadriceps styrketrening - Kirurgi ved kombinerte skader (ex ACL + PCL)

Answer 182

"spesifikk test" menisk: - McMurrey - Palpasjon av leddspalten ___ Hvilken del av menisken skades oftest? - Mediale ___ Hvilken del av menisken er vaskularisert? - Perifere delen - Derfor man kan suturere denne delen (= rød sone) ___ Meniskens funksjon - Menisken er sjokkabsorberende og stabiliserer både i valgus- og varus. - Utjevner ulikhetene i leddflaten ___ Skademekanismer/årsak til meniskskader - Degenerativ - Akutt meniskskade: vridningstraume ___ ``` Klinikk: - Instabilitet - Opplevelse av SVIKT - LÅSNINGER (= innslått bøttehank) - Smerter ved trappegang ___ ``` ``` Undersøkelse: - Palpasjonsømhet i leddspalten - McMurrays - MR (i akuttfasen tas rtg for å utelukke fraktur) ___ ``` Behandling: - Konservativ: avlaste, fysioterapi, ikke fleksjon > 60 grader initialt - Kirurgisk: låsningsfenomener/forsøkt fysioterapi i 4-6 mnd

Answer 183

Biomekanikk: - Patellofemoralleddet – patella ligger i trochlea femoris, fungerer som en vektstang over kneleddet ___ Hvilken side lukserer patella oftest til? - Lateralt ___ ``` Disponerende faktorer - Familiedisposisjon - Valgus knær - Laksiditet - økt Q-vinkel - Leddysplasi - Svak muskulatur ___ ``` Hvilket ligament i kneet ryker "alltid"? - Mediale patellofemorale ligament ___ Skademekanisme: - Rotasjon på flektert kne ___ Reponering: - ekstender benet rolig + press på lateralsiden av kneet – patella smetter på plass - Gi pasienten diazepam 10 mg ifm reponeringen ___ Etter reponering/videre behandling: - FLEKSJONSSPERRE i 5-6 uker (støttebandasje, ortose, gips) - deretter FYSIOTERAPI ___ Videre utredning: - Etter reponering - til rtg (særlig ved første luksasjon) - Rtg: utelukke osteochondral skade / avulsjonsfraktur ___ Prognose etter 1st luksasjon - De fleste spontanreponerer - Uten behandling vil 50 % plages med instabilitet, habituelle luksasjoner, fremre knesmerter, artrose. ___ Tiltak ved gjentagende luksasjoner: - Kirurgi

Answer 184

MCL-skade: - Valgus stress, strakt + 30 gr fleksjon ___ LCL-skade - Varus stress, strakt 0 + 30 gr fleksjon ___ ACL-skade - Lachmann (= fremre translasjon): Kneet 30gr fleksjon. Hold på femur, trekk leggen framover - Pivot shift: ekstendert ben, løftet fra underlaget. Innoverrotasjon tibia – ben ekstendert. Så flekter kneet. ___ ``` PCL-skade: - Tibial sagging - Bakre skuffetest - Aktiv quadriceps-stramming - kan de trekke tibia framover? ___ ``` Menisk-skade - McMurray - Medial: - -> Hold en finger på mediale menisk og utoverroter tibia. Legg valgusstress på kneet (= trykk fra lateralsiden). - -> Ekstender og flekter kneet noen ganger mens utoverrotasjon + valgus. - Lateral: --> Hold en finger på laterale menisk og innoverroter tibia. Legg varusstress på kneet (= trykk fra medialsiden). --> Ekstender og flekter kneet noen ganger mens innoverrotasjon + varus. ___ Patellapatologi/væske i leddet: - Patella dip

Answer 185

Hvor på kroppen er det lokalisert? - Albuen - Inflammasjon i seneutspringet ___ Annet navn på lateral epikondylitt? - Tennisalbue ___ Hvilke strukturer er "syke" ved lateral epikondylitt? - Ekstensor carpi radialis brevis ___ Annet navn på medial epikondylitt? - Golfalbue ___ Hvilke strukturer er "syke" ved medial epikondylitt? - Håndleddets bøyemuskler ___ Er lateral eller medial epikondylitt vanligst? - Lateral er mye vanligere enn medial - Lateral er den vanligste årsaken til albuesmerter i allmennpraksis ___ Patofysiologi: - Mikrorifter i musklene som har utspring i albuen - Lateral epikondylitt: --> Kronisk tendinose, ikke inflammasjon, i felles seneutspring for ekstensorgruppen ___ Disponerende faktorer: - Overbelastning, ensidig belastning ___ Klinikk: - SMERTER og ØMHET lokalisert til muskelutspringet på lateral/medial epikondyle - DISTINKT PALPASJONSØMHET - Murrende verking - Lateral epikondylitt (= tennsialbue) --> Smerter ved ISOMETRISK TEST for EKSTENSJON og RADIAL DEVIASJON --> Murrende verking, kan STRÅLE NEDOVER UNDERARMEN til håndleddet ___ Differensialdiagnoser: - Lateral epikondylitt - -> Supinatorsyndrom - -> Radial tunnelsyndrom - -> Inneklemming av n. radialis - -> C7-radikulopati - Mediale epikondylitt: - -> Medial ligamentskade - -> Inneklemt n. ulnaris - Generelt --> Carpal tunnel --> Osteocondritis dissecans --> Luksasjon ___ Diagnostikk: - Klinikk + anamnese - Lateral: --> Smerter ved ISOMETRISK TEST for EKSTENSJON og RADIAL DEVIASJON (Obs: albuen må være fullt ekstendert + åpen hånd ved disse testene) - Medial: --> Smerter ved ISOMETRISK FLEKSJON av HÅNDLEDDET (Obs: albuen må være fullt ekstendert + åpen hånd ved disse testene) - Generelt: --> Sjeldent hevelse --> Normal passiv bevegelse --> Lokalanestesi i seneutspringet gir smertefri isometrisk testing ___ Hva annet må du alltid undersøke samtidig: - Cervicalcolumna og resten av overkstremiteten ___ Hvem skal henvises? - Dersom pasienten har forsøkt konservative tiltak og fortsatt har smerter/plager/funksjonspåvirkning etter flere mnd ___ Behandling: - Avlastning - Eksentriske øvelser - NSAIDs - Steroidinjeksjon er smertelindrende - Eksentriske øvelser inntil smertegrensen - eksentrisk trening av håndleddets ekstensormuskler (lateral epikondylitt)

Answer 186

N. medianus

Answer 187

Hvilken nerve er skadet ved positiv Frohments? - N. ulnaris ___ Hvilken muskel er skadet ved positiv Frohments? - Adductor pollicis ___ Hva er positiv Frohments tegn? - Ber pasienten holde et arm mellom tommelen og pekefingeren, uten å bøye tommelens DIP-ledd. Dra så i arket. Klarer pasienten å holde igjen uten å bruke fleksorsener? - Positiv frohments = Man får fleksjon i IP-leddet i tommel, isteden for å addusere ___ Hvilken nerve og muskel tar over ved positiv Frohments? - Nerve: - -> N. medianus - Muskel: - -> Flexor pollicis longus

Answer 188

1. Kvinne, 65, søker legevakten etter et fall på ene skulder fra egen høyde. - Diagnose: - -> Fraktur? - Radiologi: --> Rtg ___ 2. Mann, 55, klager over manglende evne til å løfte armen i abduksjon over 60 grader etter fall med utstrakt arm for 1 uke siden. - Diagnose: - -> Rotatorcuffskade - Radiologi: --> Rtg + MR ___ 3. Mann, 20, søker legevakt etter at han strakk armen bakover og kjente at noe gled til i skulderen. Sterke smerter. Diagnose: --> Instabilitet, mulig luksasjon? - Radiologi: --> Rtg + MR ___ 4. Kvinne, 40, søker deg på kontoret pga. nattlige smerter og smerter som utløses av aktiv abduksjon. Arbeider på fabrikk. Diagnose: --> Subacromiell impingement? - Radiologi: - -> MR

Answer 189

- Du har adhesiv kapsulitt, også kjent som "frossen skulder". - Denne tilstanden skyldes inflammasjon i leddkapselen. - Denne tilstanden kommer kun en gang pr skulder. - Du kommer til å ha SMERTER I ETT ÅR, men BEVEGELIGHETEN VIL VÆRE REDUSERT I 1.5 ÅR - Det er ikke noe jeg kan gjøre med bevegeligheten - Jeg kan gjøre noe med smertene, og det skal jeg gjøre i dag. - Operasjon og fysioterapi er det ikke vits å gjøre, men en injeksjon mer kortikosteroider vil fjerne smertene

Answer 190

Adhesiv kapsulitt

Answer 191

Barn: - Frakturer ___ Ungdommer: - Instabilitet ___ Voksne: - Subacromiell impingement (= tendinopati, hyppigst suprascapularis) ___ Eldre: - Rotatorcuff-ruptur - Frakturer

Answer 192

Hovedindikasjon = smerter. (proteser er smertestillende) - Artrose med NATTESMERTER og SØVNPROBLEMER - RA, artritt, inflammatoriske - Rotatorcuff artropati (alt er ødelagt) - Frakturer (4-fragmentert caput) - Fraktursekvelser - Avaskulær nekrose - Kronisk luksasjon

Answer 193

Hva er dette? - Feilstillinger i foten/tåa - Skjev stortå - Stortåa peker UT FRA KROPPENS MIDTLINJE - Lateral deviasjon av stortåa - Medialdeviasjon av 1. metatars - Vinkelen mellom 1. metatars og proksimale falang (vinkelen i MTP1) er > 15 gr - Metatarshodet kan være forstørret med EXOSTOSE ___ ``` Hvilke problemer gir dette? - Smerter - Trykk fra skotøy - Gangvansker - Dersom metatarshodet er forstørret med exostose, blir overliggende hud rød, varm, øm ___ ``` Utredning: - Klinikk - Rtg hvis operasjonsindiaksjon ___ Behandling - Konservativt = hovedbehandlingen - -> Skotøy tilpasset - Kirurgi: --> Osteotomi ___ Operasjonsindikasjon? - Smerter - Aldri kun kosmetikk / ikke får på pensko alene. MÅ HA SMERTER FOR Å FÅ OPERASJON

Answer 194

Beskrivelse av feilstillingene 1. Hammertå - -> FLEKSJONSKONTRAKTUR i PIP - -> MTP-leddet er normalt 2. Klotå - -> HYPEREKSTENDERT MTP - -> Fleksjonskontraktur i PIP og DIP sekundært 3. Klubbetå --> Fleksjonskontraktur i DIP ___ Behandling av hammertå, indikasjon: - Indikasjon = smerter - Behandling = konservativ / kirurgisk - - >Kirurgi: reseksjon av PIP-leddet (lager artrodese).

Answer 195

Smerter ved abduksjon mellom 60 og 120 grader

Answer 196

Kronisk bursitt

Answer 197

``` Hva er det? - Forstørrelse av nerven i chasma - Forstørrelse av nerven der den deler seg plantart - Ikke traumatisk årsak - DEGENERATIV ___ ``` Hvilket kjønn hyppigst? - 80 % er kvinner __ Hyppigste lokalisasjon? - Mellom 2. og 3. metatars / mellom 3. og 4. metatars ___ Klinikk: - PARESTESIER / SMERTER i / mellom to tær - Smerter i forfoten ifm gange ___ Utredning: - Kompresjon av web space (lateral squeeze mtp-rekken) = smerter - Ofte bekrefter man diagnosen med MR, særlig dersom man skal behandle ___ Behandling: - Reseksjon ___ Bivirkning av behandling: - Mister følelsen i dette forsyningsområdet

Answer 198

Hva er det? - Vanligste årsaken til ervervet plattfot - Mange årsaker (tendinose, synovitt, feilstillinger) ___ Hvor er smertene? - Rett bak MEDIALE MALLEOL ___ Er hælen i varus eller valgus? - Valgus ___ Klinikk: - KLARER IKKE STÅ PÅ TÅ (tibialis posterior plantarflekterer foten) - Smerter rett bak mediale malleol - Lav fotbue - Addusert forfot (= too many toes sign) - man ser mange tær bakfra når pasienten står barbeint - Redusert gangdistanse ___ Diagnostikk: - Klinikk - Bildediagnostikk ___ Behandling: - Avhenger av utløsende årsak - Konservativt - Kirurgisk: ex senetransposisjon, osteotomi

Answer 199

Hva er det? - Degenerative forandringer i utspringet til plantar fascien i forkant av calcaneus - Irritasjon ved festet ___ Vanligste utløsende årsak? - Overbelastning ___ Hvor er smerten lokalisert? - Hælsmerter - Lokaliserte smerter under hælen ___ Når på døgnet er det mest smerter? - Ofte om morgenen, avtar utover dagen (de første timene etter man står opp er verst) ___ ``` Disponernede faktorer: - joggere, løpere, høy belastning, mye ståing - fedme - 40-60 år - plattfot ___ ``` Klinikk: - Gradvis økende smerter UNDER HÆLEN, særlig medialsiden (5 cm foran hælens bakre ende) - Initialt bare ifm belastning, tilkommer hvilesmerter - SKJÆRENDE, KNIVSTIKKENDE smerter ___ ``` Differensialdiagnoser: - Stressfraktur i calcaneus - Nevropati (ex: tarsal tunnel syndrom) - Calcaneus apofysitt - Akillestendinopati ___ ``` Rtg-funn hos 50 %: - HÆLSPORE ___ Diagnostikk: - Palpasjonssmerter ved direkte trykk i forkant av calcaneus ___ Hvor lenge pleier tilstanden å vare? - 6-12 mnd minst - De fleste merker bedring etter 3-6 mnd med konservativ behandling - tilstanden vil som regel brenne ut av seg selv ___ Behandling: - Konservativt: TØYE ankel/fot, fotsenger, ortoser, teiping - Kirurgi vurderes i kroniske tilfeller

Answer 200

Hva er det? - Væskefylt slimpose utgått fra slimhinnen til ledd/seneskjeder, med stilk ned til senen/leddet. ___ ``` Hvor er det hyppigst lokalisert? - Håndledd - Fingerledd - Fot - kan komme fra alle ledd ___ ``` Disponerende faktorer? - Overbelastning ___ Konsistens på innholdet i cysten - geleaktig ___ Typisk trekk angående størrelse: - Vil VARIERE I STØRRELSE - blir større og mindre avhengig av belastning (en malign sak vil aldri bli mindre som dette) ___ Klinikk: - Lite symptomer/plager, kan presse på nerver/andre strukturer - Varierer i størrelse: blir mindre i hvile, øker med belastning ___ ``` Diagnostikk: - GJENNOMLYSBAR - 1-2 cm - FAST, LETT PALPASJONSØM - Aspirajson: får ikke aspirert noe, men kommer ut gelelignende hvis man klemmer på den - MR/UL ved diagnosetvil ___ ``` ``` Differensialdiagnoser: - Lipom - Sarkom - Tenosynovitt - Artrose, fingerledd ___ ``` Behandling: - Konservativ dersom ingen symptomer eller påvirkning av funksjon - Kirurgi ved store, smertefulle, sjenerende, trykker på strukturer - 30 % residiverer etter kirurgi.

Answer 201

Hva er det? - Senebetennelse i første strekkesenekanal ___ Hva er affisert? - Senene i første strekkesenekanal ___ Hvilke muskler/muskelsener er involvert? (2 stk) - ekstensor pollicis brevis - abductor pollicis longus ___ Hvor er smertene lokalisert? - Over processus styloideus radii ___ Disponerende årsaker - Overbelastning, ensidig belastning - Ammende: ENDOKRIN ÅRSAK MED VÆSKERETENSJON - ikke fordi de har løftet barnet gjentatte ganger ___ Klinikk: - SMERTER og ØMHET over RADIALSIDEN AV HÅNDLEDDET - SMERTER VED RADIAL ABDUKSJON - Redusert funksjon i tommel/hånd. Vanskelig med å gripe - Hevelser ___ Differensialdiagnoser: - CMC1-artrose - Ganglioncyste ___ ``` Diagnostikk: - Anamnese: ammende, nyfødt, gravid, RA, akromegali - FINKELSTEINSTEST - MR, UL, Rtg for å utelukke artrose ___ ``` Behandling: - Hvile og NSAIDs. Avlaste med skinne - Kortisoninjeksjon - Kirurgi: spalte første strekkeseneskjedekanal

Answer 202

Hva er det? - Gradvis økende fibrose i palmarfascien. Senene er helt friske - Sterk arvelig faktor - Halvparten har bilateral affeksjon, men den er oftest mer uttalt i ene hånden. ___ Hvilke fingre hyppigst - Ring- og lillefinger ___ Utvikling/tidsforløp: - Initialt: FAST KNUTE/knuter i håndflaten proksimalt for MCP-leddet - Langsomt progredierende til kontraktur av palmaraponeurosen – gir fleksjonsdeformitet finger ___ ``` Klinikk: - SMERTEFRI/FULL KNUTE I HÅNDFLATEN - STRENGFANNELSE - KONTRAKTURUTVIKLING - redusert håndfunksjon. Vanskelig å gjøre hverdagslige ting - FLEKSJON i MCP og/eller PIP - KOMMER GRADVIS, HAR INGEN PERIODER DER FINGEREN KAN RETTES UT ____ ``` Hvordan skille fra triggerfinger? - Dupy: har ingen perioder der de kan strekke ut fingeren - Triggerfinger kan passivt ekstendere fingeren og har ingen strengdannelse ___ Diagnostikk: - Klinikk ___ Når skal pasienten henvises? - Pasienter som ønsker behandling, og som: --> Ved redusert funksjon --> ≥ 30 gr fleksjon i MCP / kontraktur i PIP --> IKKE KAN LEGGE HÅNDA FLAT PÅ BORDET ___ Behandling: - Skal være kontraktur før behandling. - Kirurgi: fasciotomi (kutter strengen) elller fasciectomi (skreller ut/resekterer strengen). - Tidligere hadde man injeksjon av KOLLAGENASER. Kontraindisert: gradvid, tetrasykliner, antitrombotika

Answer 203

Anatomi fleksor- ekstensor-sener i fingre: - Fleksorsener: - -> går til hvert interphalangeal-ledd. - -> 2.-5. finger har to sener (m. flexorum digitorum profundi / superficialis). - -> Profundus flekterer DIP, superficialis flekterer PIP. - -> Tommelen har kun flexor pollicis longus, som flekterer i IP-leddet. - Ekstensorsener: - -> utgjøres av muskler inni hånda (intrinsic) og utenfor hånda (extrinsic). - -> Exintric ekstenderer PIP, intrinsic ekstenderer DIP. - Fleksorsene er omgitt av seneskjeder (tunell med fortykket parti, pulley). - -> Gir mekanisk styring, beskytter, utgjør en glideflate og sikrer ernæring. - -> De viktigst er de annulære: A2 og A4 (skaft midtre og proksimale falang). - -> Pulley gjør at små bevegelser kan gi store leddutslag. FLEKSORSENESKADER: Hvor mange blir bra? - Ingen blir helt bra __ Hvor stort funksjonstap ansees som bra resultat? - 25 % redusert funksjon er det beste man kan håpe på __ ``` Utredning: - FUNKSJONSTEST --> HVILESTILLING (tonus) i alle fingre --> Funksjon i superficiell (flekterer PIP) --> Funksjon i profundus (fikser PIP, flekter kun i DIP) - Inspiser sår - Rtg __ ``` Prinsipper i behandling av fleksorseneskader? - SUTUR / meld til operasjon så raskt som mulig - Snittene må være store nok til at man har godt innsyn, men ikke legges slik at arret forstyrrer funksjon i fingrene - Prinsipper = --> TIDLIG SUTUR --> TIDLIG BEVEGELSE --> ERGOTERAPI ___ Postoperativ håndtering av fleksorseneskader? - DYNAMISK SKINNE - ERGOTERAPI - Postoperativ immobilisering er katastrofe ___ ___ ___ EKSTENSORSENESKADER: Eksempel på en ekstensorseneskade og behandling: - Skade av sone 1 = droppfinger --> oppstår ved ruptur av ekstensorsenen, ± avulsjonsfraktur. --> Pasienten klarer ikke ekstendere DIP. --> Behandling = droppfingerskinne i 6-8 uker. ___ ___ ___ PERIFERE NERVESKADER: Hvor mange nerveceller dør ved et direkte kutt over nerven? - 30 % __ Denervasjon - forskjell i sensoriske og motoriske endeorgan - Sensoriske endeorgan - -> Tåler denervasjon godt - Motoriske endeorgan --> Tåler ikke denervasjon --> Muskulatur degenererer uten innervasjon __ Når kan du forvente optimal motorisk funksjon (tidsramme), når forventer du ingen funksjon (tidsramme) - Forventer optimal motorisk funksjon - -> dersom muskelen blir re-innervert ila 3 mnd. - Forventer ingen effekt av reinnervasjon --> Dersom muskelen blir re-innervert 3 år etter skaden __ ``` Utredning: - Motorikk: kraft + bevegelse - Sensibilitet - Hudfarge/fuktighet: --> Rød og tørr hud = sympatikusskade = nerveskade __ ``` Behandling: - SUTUR SÅ RASKT SOM MULIG - primær sutur = ila 5 d => Best, får ingen ekstra celledød enn de 30 % som allerede er død - Sekundær operasjon ved inngrep > 3 uker etterpå - Ved knusningsskader må man renskjære nerveendene __ Postoperativ håndtering: - Immobilisering 2-3 uker. - Ved kombinert fleksorsene- og fingernerveskade, skal mobilisering av fleksorsenen prioriteres.

Answer 204

Annet navn: - Tendinopati ___ Hva er det? - Trange forhold under acromion - Skyldes tendinopati (endringer i senene; rotatorcuff eller biceps) eller endring av plassforhold under acromion (der senene til supraspinatus/infraspinatus går). ___ Årsaker: - overbelastning, muskelsvakhet, skjelettforandringer. ___ Hvilken aldersgruppe er dette hyppigst hos? - Voksne ___ Hva er "spesielt" med pasienter < 30 år med impingement? - De har ofte annen primær patologi, som instabilitet, labrumskade eller adhesiv kapsulitt – impingement kommer sekundært. ___ Klinikk: - SMERTER i skulder / over deltoideus. - Initialt ifm aktivitet, tilkommer hvile- og nattesmerter ___ Diagnostiske tester for impingement: - Hawkings - Neers tegn ___ Andre bevegelser / ut fra hva som er sykt: - Supraspinatustendinopati: - -> positiv isometrisk abduksjon. Vanligste (80 %) - Infraspinatustendinopati: - -> positiv isometrisk utadrotasjon. - Subscapularistendinopati: - -> positiv isometrisk innadrotasjon - Bicepstendinopati: --> smerter ved isometrisk fleksjon og supinasjon i albue ___ Behandling: - FYSIOTERAPI / øvelser i > 3-6 mnd - Kirurgi: manglende effekt av 3-6 mnd fysioterapi, ikke sekundær impingement / adhesiv kapsulitt

Answer 205

Hva er det? - Rift eller ruptur i en rotatorcuff-sene. ___ ``` Årsaker: - Traume (Fall på skulder) - Overbelastning (degenerativ basis) - Ved komplett ruptur vil det tidlig oppstå atrofi i muskelen, og fettinfiltrasjon i muskelen (graderes 1-5). ___ ``` Hvilken aldersgruppe er dette hyppigst hos? - Sjeldent hos < 40 år - Unge: - -> Partiell ruptur - Eldre --> Totalruptur, degenerativ basis ___ Hvilken muskel er oftest affisert? - Supraspinatus (abduksjonsvansker) ___ Klinikk: - SMERTER og VANSKER med å ELEVERE/ROTERE armen - Hvilesmerter - kan ikke ligge på den affiserte skulderen ___ Diagnostiske funn som gir mistanke om rotatorcuff-ruptur - PALPASJONSØMHET - REDUSERT AKTIV BEVEGELSE (redusert bevegelsesutslag + smerter) - SMERTEBUE - Normal passiv bevegelse - REDUSERT KRAFT ___ Hvordan skille totalruptur/partiell ruptur ut fra redusert kraft? - Totalruptur = - -> Redusert kraft uten smerter - Partiell ruptur = --> Redusert kraft med smerter ___ Annen diagnostikk: - Rtg: ta rtg når pasient ikke kan elevere armen etter et fall - MR - Artroskopi: hvilke sener som er involvert, grad av retraksjon, adheranser ___ Behandling: - Konservativt (degenerative, partielle rupturer, > 75 år): - -> 1-2 uker hvileperiode med avlasting / NSAIDs / pendeløvelser, deretter fysioterapi - Kirurgi (akutte, total rupturer, unge). Sutur av senen, transposisjon av senegraft, protese. ___ Hvor lenge post-op før retur til full aktivitet? - 4-6 mnd ___ Faktorer som gir negativ prognose ved operasjon: - Gamle (> 70-80 år) - Forsinket sutur (> 1 år) - Fettinfiltrasjon i muskel (MR) - Atrofi muskel (MR) - Osteoporose - Røyking - Retraksjon

Answer 206

Hva er det? - AC-leddet er sårbart ved direkte traumer - skade i AC-leddet kan oppstå ved leddnære/intraartikulære frakturer og luksasjoner. ___ Hvor ser man dette hyppigst? - Hyppigst hos idrettsutøvere (ishockey, sykling). ___ ``` Gradering - 1-6 - 1 = forstuing - 2 = ligamentskade/intakt coracoideus-lig - 3 = coracoideusskade (lig) - 4/5/6 = clavicula dislosert ___ ``` Klinikk - Smerter i skulder etter skade ___ Diagnostiske tester: - Cross body - AC-palpasjon ___ ``` Annen diagnostikk - Smerter ved innover- og utoverrotasjon - Rtg: --> Grad 1 og 2: normal rtg. Grad 3: separasjon i AC-leddet. Grad 4-6: store avvik på rtg. ___ ``` Behandling: - Grad 1 og 2: - -> konservativ: NSAIDs, slynge i 1-3 uker, bevegelsesøvelser, deretter styrkeøvelser - Grad 4, 5, 6: - -> kirurgisk - Grad 3: - -> initialt konservativ behandling. - -> Kirurgi etter 3-6 mnd ved fortsatt symptomer.

Answer 207

Hvor mange med instabilitet har symptomer? - Alle ___ Skulderluksasjon fremre eller bakre vanligst? - Fremre ___ Hvilke to skader kan komme ved skulderluksasjon? - BANKHART - -> Avrivning GH-ligamentkompleks fra scapula (inferiort) - HILL SACHS --> Impresjonsfraktur på humerus-hodet ___ Hva er traumatisk instabilitet? Hvem får oftest dette? - Symptomer etter etterkant av en skulderluksasjon pga adekvat traume. - Nye luksasjoner i abdusert og utadrotert posisjon. - Har opplevelse av ustabil skulder. - Unge < 20 år der det oppstår ifm idrett – 90 % sannsynlig at vil oppstå på nytt; de fleste opereres ___ Hva er atraumatisk instabilitet? Hvem får oftest dette? - Smerter/ubehag, starter med «glipping»/subluksasjoner ved mindre belastninger. - Typisk unge jenter i 20-årene. - Ingen traumer, men opplever ustabilitet. - Ofte hypermobile ledd. - Tilbakeholden med operasjon. Skal ha konservative tiltak. ___ Hvilke tester avdekker instabilitet? - Fremre apprehension - Relokasjon ___ Behandling: - Akutt: - -> reponering (må undersøke n. axillaris/sensibilitet over deltoideus) - Residiverende fremre luksasjon: - -> «alltid» operasjon - Bakre traumatisk luksasjon: - -> Fysioterapi 6 mnd (styrketrening stabiliserende øvelser) – operasjon - Atraumatisk: - -> 6 mnd fysioterapi (stabiliserende muskler) – deretter vurdere operasjon

Answer 208

Hva står SLAP for? - Superior Labrum Anterior Posterior ___ Hvor i skulderen er skaden? - Labrumskade - Rift i øvre del av labrum på GH-leddet, der m. biceps brachii caput brevis har utspring (tuberculum superglenoidale) ___ Oppstår ifm? - Akutt, ifm skade/traume - Kronisk stress (kasteøvelser, arbeider med armene over hodet) ___ Klinikk: - Posisjonsavhengige smerter i skulderen - Smerter øvre del av skulderen ___ Diagnostiske tester - O-briens test ___ Bildediagnostikk - MR-artrografi, dersom kirurgi aktuelt ___ Behandling: - Konservativ: bevegelighet og styrke muskulatur, eksentrisk trening av biceps + tøying - Kirurgi: fester bicepssenen tilbake. Studier viser ingen forskjell mellom kirurgi og konservativ.

Answer 209

Hva er kapsulært bevegelsesmønster? - Redusert bevegelse, mest i: utadrotasjon > abduksjon > innadrotasjon ___ Hva er adhesiv kapsulitt? - Smertefull skulder med innskrenket passiv bevegelse (i kapsulært mønster) som følge av inflammasjon som går over i fibrosering i leddkapselen - Gir en mekanisk stivhet for bevegelse. ___ Aldersgruppe hyppigst - 40-70 år ___ Klinisk forløp? - Smertefase - tilstivningsfase - tilhelingsfase - Smerter i 1 år - Stivhet varer > 6 mnd lenger enn smerter. - Normalisering av funksjon ila 3 år ___ Klinikk: - Initialt: STERKE SMERTER og økende STIVHET, særlig for utadrotasjon - Initialt har de kun smerter, og når stivheten øker når smertene avtar. ___ Hvor er smertene lokalisert? - Smerter i C5-dermatomet (utsiden overarm, noen kan ha til underarm) ___ Diagnostikk: - Redusert aktiv og PASSIV bevegelse for særlig ROTASJON (utadrotasjon < 30 gr) - Ingen økte smerter ved isometrisk testing - Sjeldent behov for videre utredning, ev MR - D/Dx PMR - ta SR ___ Behandling: - «Ingen» behandling påvirker bevegeligheten. Behandling = konservativ og smertelindrende. - NSAIDs - KORTISONINJEKSJONER i leddet (bakre tilgang). Gjentas når smertene residiverer. - Kirurgi: kan gjøres, men tilstanden går over av seg selv og derfor er man tilbakeholden.

Answer 210

AKUTT SKULDERBURSITT Hvilket kardinalsymptomer er det? - Ekstremt sterke smerter - En av de mest smertefulle diagnosene i ortopedien. - Har maksimale smerter etter 2-3 dager. - Kommer som ØH-hjelp. ___ Klinisk forløp/varighet? - Akutt debut, smertemax ila 2-3 dager - Blir oftest bedre av seg selv etter ca 2 uker. - Forventer spontan tilheling etter 6 uker. ___ Klinikk: - Sterke SMERTER og REDUSERT BEVEGELIGHET ved aktiv og passiv ELEVASJON, passiv abduksjon - Innad-/utadrotasjon er affisert i mindre grad - Debuterer med akutt innsettende ekstreme SMERTER – fratar pasienten NATTESØVN - Sterkt REDUSERT FUNKSJON; problemer med søvn, personlig hygiene – alt. ___ Diagnostikk: - Klinikk: - -> Kan bare AKTIV ABDUKSJON til 20-30 gr - -> Palpasjonssmerter - -> Isometriske smerter falsk positive pga smerter - INJEKSJONSBEHANDLING (kortison + lokalanestesi = symptomlindring) - Må utelukke bakteriell bursitt: SR, infeksjonsstatus ___ Skille fra adhesiv kapsulitt - Adhesiv kapsulitt er utadrotasjon mest affisert. - Ved akutt bursitt er abduksjon mest affisert. ___ Behandling: - HOLDE ARMEN I RO så lenge man har smerter - INJEKSJON med kortison og lokalanestesi ___ ___ ___ KRONISK SKULDERBURSITT Klinisk forløp/varighet? - Gradvis økende plager over flere år. Vanskelig å gjøre arbeid over skulderhøyde - Ofte dårlig spontan bedring, tendens til å vare i flere år – intensitet avhenger av hvor mye armen brukes. - Innklemmingen av bursaen ved arm over skulderhøyde er med på å vedlikeholde betennelsen. (= å bruke armen opprettholder betennelsen) ___ Klinikk: - POSITIV SMERTEBUE fra 50 gr. Smertene avtar fra 120 gr. - Smerter lokalisert til C5 (deltoideus). - Kan ha smerter ved isometrisk abduksjon + utadrotasjon. Ofte ha negative isometriske tester. - Normal passiv bevegelighet - Ofte positiv Hawkings og Neers tegn (impingementklinikk) ___ Diagnostikk: - POSITIV SMERTEBUE fra 50-12 gr - LOKALANESTESI i subacromial bursa lindrer - RTG tas av kroniske, progredierende tilstander ___ Behandling: - KORTISONINJEKSJONER subakromiell, så de kommer igang med FYSIOTERAPI (= hovedbehandlingen) - Bruke armen fritt innenfor smertegrensen, IKKE LØFTE ARMEN OVER HODET

Answer 211

Hvilken nerve? - N. medianus ___ ``` Hva er det? - Distal kompresjon av n. medianus. - Hyppigste nervekompresjonen - N. medianus komprimeres under canalis carpi/flexor retinaculum ___ ``` ``` Disponerende faktorer: - Graviditet (væskeretensjon) - RA (inflammasjon, fortykket seneskjede) - Akromegali (bløtdelsvekst) - Repeterte håndbevegelser ___ ``` Hvor er plagene lokalisert? - Finger nr 1, 2, 3 ___ Klinikk: - SMERTER og PARESTESIER (nummenhet, prikking). Finger nr 1 + 2 + 3 - Initialt smerter ifm aktivitet. - Smerter/plager om NATTEN – våkner og må RISTE LØS (raske slag er det mest lindrende bevegelsen) - ATROFI i thenare muskler - Smerter når holder en telefon, bilkjøring, skriving. ___ "Diagnostiske tester" - TINNELS: - -> Tappe på håndleddet/over nerven - PHALENS --> Stresstest med forsert fleksjon i håndleddene mot hverandre. ___ Diagnostikk: - MOTORISK funksjon: - -> opponering av fingertuppene mot tommelen - SENSORISK funksjon: - -> finger 1-3. 2 punkts diskriminerende evne er redusert. - Tinnels: - -> «tappe» på håndleddet gir smerter - Phalens: - -> Stresstest med forsert fleksjon i håndleddene mot hverandre. - Nevrografi – kan bekrefte diagnosen. --> Tas oftest kun ifm kirurgi. Kan være negativ. ___ ``` Behandling: - Hvile, avlastning, NSAIDs, skinne - Kortisoninjeksjoner kun ved revmatiske tilstander –foreligger synovitter - Kirurgi: spalte carpalligamentet. ___ ``` Kirurgiindikasjoner: - Ved forsøkt konservative tiltak > 4-6 uker uten effekt, eller ved utfall i sensibilitet/kraft

Answer 212

``` Hvor kan nerven avklemmes? - Lacertus fibrosus (rett distalt for albuen) - Pronator teres - Muskler/superficialis ___ ``` Klinikk: - Smerter volart og proksimalt i underarmen - Parestesier / nummenhet i 3 radiale fingre (1., 2., 3. finger) ___ Kliniske undersøkelser som viser hvor nerven er avklemt - Lacertus: - -> fleksjon av albue mot motstand - Pronator teres: - -> pronasjon mot motstand - Kanten av superficialis: --> fleksjon av langefinger mot motstand ___ ``` Utredning: - Klinisk undersøkelse - EMG, ENG - MR - behandling av carpal tunnel syndrom ikke gir bedring ___ ``` Behandling: - Avlastning / NSAIDs / Skinne - Kirurgi: ved langvarige plager eller manglende effekt av konservativ behandling. Spalte strukturer.

Answer 213

Hva er det? - Proksimal n. medianus-kompresjon - AIN = motorisk gren fra n. medianus. - Innerverer flexor pollicis longus og flexor profundus i pekefingeren - Skades ifm suprakondylære frakturer hos barn ___ Klinikk: - Smerter volarsiden underarm - INGEN FLEKSJON I TOMMEL ELLER DIP-PEKEFINGER ___ Hvor er sensibilitetsutfallet? - Har ingen sensibilitetsutfall ___ Utredningstest (spesifikk test) - "O"-tegnet (helmax): klarer ikke lage en O ___ ``` Utredning: - Klinikk (klarer ikke lage O) - ENG, EMG - MR ___ ``` Behandling: - avlastning, NSAIDs, skinne. - Kirurgi ved langvarige plager / manglende effekt av konservative tiltak.

Answer 214

Hvilken nerve? - N. ulnaris ___ Hva er det? - PROKSIMAL kompresjon av n. ulnaris. AVKLEMMES I ALBUEN - Nest hyppigste nervekompresjonen - Hyppigste kompresjon av n. ulnaris - N. ulnaris komprimeres i sulcus ulnaris ___ Hvor er plagene lokalisert? - Finger nr 4. og 5. (sensibilitet) - Muskler i hele hånden ___ Klinikk: - PARESTESI og SMERTER i ulnar del av hånden (4. og 5. finger). NATTLIGE smerter. - Forverring ved langvarig albuefleksjon. - Svekket GREPSFUNKSJON. Vanskeligere å spre fingrene (fingerabduksjon) - Redusert finmotorikk - ATROFI i muskulatur i hånden, særlig dorsalt mellom tommel og pekefinger ___ "Diagnostiske tester" - TINNELS: - -> Tappe på mediale albue/over nerven - Albuefleksjon --> hold albuen flektert lenge. Gir parestesier og prikking. ___ Diagnostikk: - MOTORISK funksjon: - -> svakhet i flexor digitorum profundus i 4. og 5. finger - SENSORISK funksjon: - -> Sensibilitetsutfall i 4. og 5. finger - Tinnels: - -> Tappe på mediale albue/over nerven - Albuefleksjon - -> hold albuen flektert lenge. Gir parestesier og prikking. - Nevrografi – kan bekrefte diagnosen. - -> Tas oftest kun ifm kirurgi. Kan være negativ. - Rtg, MR ___ Behandling: - Hvile, avlastning, NSAIDs, skinne (ortose som holder albuen i 45 gr) - Kirurgi: spalte ligament ___ Kirurgiindikasjoner: - Ved forsøkt konservative tiltak > 4-6 uker uten effekt, eller ved utfall i sensibilitet/kraft

Answer 215

Hvilken nerve? - N. ulnaris ___ Hva er det? - Distal kompresjon av n. ulnaris, kompresjon i håndleddet - Sjeldnere enn cubital tunnel ___ Årsaker: - trykk utenfra (arbeid, sykkel, tastatur) - lokale strukturer som artrose eller ganglion ___ Hva slags symptomer kan man få? - N. ulnaris deles i en motorisk og en sensorisk gren, slik at klinikken kan være bare sensorisk, bare motorisk eller blandet. ___ Klinikk: - Nummenhet (parestesier) i volarside palmart, 4-5 finger - Atrofi av muskulatur i hånden, særlig dorsalt mellom tommel og pekefinger - Svakhet i håndmuskulatur - Klo-formasjon, særlig 4. og 5. finger. ___ Hvorfor kan man få kloformasjon? - Svakhet i ekstensormuskulatur/ intrinsic håndmuskler. Bevarte fleksorer ___ Utredning: - FROHMENTS TEGN - -> Flekterer DIP i tommel når holder ark, normalt skal man ha den flat - Nevrografi - MR hvis mistenker at noe trykker, ex tumor ___ Behandling: - Konservativt (milde symptomer + tidlig i forløpet): - -> Avlette trykk, polstre hånden før sykling, NSAIDs, Ortose (hindre fleksjon i håndleddet) - Kirurgisk (ikke effekt av konservativt, høygradig kompresjon/demyelinisering på EMG, atrofi)

Answer 216

Hvilken funksjon har radialis i hånd/underarm? - innerverer ekstensormuskulaturen ___ Nervefordeling av n. radialis - deler seg i to grener proksimalt for albuen: --> motorisk (= PIN / posterior interosseous) --> sensorisk (overflatisk). Den sensoriske innerverer radial side i hånden. ___ Hva er PIN? - n. posterior interosseous ___ ___ ___ PIN-kompresjon Hvilken funksjon har PIN? - Motorisk nerve - innerverer alle fingerekstensorer + extensor carpi ulnaris __ Hvilke to presentasjonsformer kan man få? - Lammelser (PIN-palsy) - Smerter (radial tunnel syndrom) ___ ___ ___ PIN-PALSY Klinisk bilde: - Lammelser __ Har den sensoriske utfall? - Nei __ Hvor er kompresjonen lokalisert? - Ved albuen __ Klinikk: - SVAKHET ved EKSTENSJON av MCP/fingre - Radial drift i håndledd ved ekstensjon (strekker bedre ut radialt enn ulnart) __ Diagnostikk: - Rtg, UL, MR, NERVELEDNINGSHASTIGHET __ Behandling: - Konservativ (avlaste, NSAIDs, fysio, ortose) - Kirurgisk (Ved manglende bedring ila 4-12 uker) ___ ___ ___ RADIAL TUNNEL SYNDROM Klinisk bilde: - Smerter __ Har den motoriske utfall? - Nei __ ``` Klinikk: - SMERTER ved ALBUEN (lateralt på albue, 3-4 cm distalt for laterale epicondyl) - Dyp og gnagende - Nattesmerter __ ``` Diagnostikk: - Smerteprovokasjon --> Aktiv supinasjon mot motstand (albue ekstendert) --> Ekstensjon av langfinger mot motstand __ Behandling: - Konservativ (avlaste, NSAIDs, fysio, ortose) - Kirurgisk

Answer 217

Hvilket syndrom gir den? - tarsal tunnel syndrom ___ Hvor forløper nerven? - går på medialsiden av ankel/fot, under fleksor retinakelet i ankelen ___ Klinikk: - Nummenhet under foten, utstråling til storetå (1. tå) - Smerter og ubehag ___ ``` Diagnostikk: - Klinikk - Tinnel - Nevrografi, ENG ___ ``` Behandling: - Konservativt: NSAIDs, hvile - Kirurgi ved manglende effekt av konservative tiltak - -> Gode resultater dersom gjøres tidlig, da er symptomer reversible og man unngår uttalt atrofi

Answer 218

``` Perifere årsaker til vertigo: (7 stk) - Labyrintitt (bakteriell, viral) - Vestibularisnevritt - Vestibularischwannom - Toksisk (alkohol, medisin) - Menières - BPPV - Labyrintær apopleksi ___ ``` Sentrale årsaker til vertigo: (7 stk) - Vaskulære (hyper/hypo-BT, iskemi) - Hodeskade - Migrene - Epilepsi - Intoksikasjon - Tumores - MS

Answer 219

Hvilket plan er det aksefeil i? - Frontalplanet ___ ``` Typer, hva er den vanligste? - Idiopatisk: Adolescent er vanligste - Kongenitt (medfødte sammenvoksninger i colmna/costa) - Degenerative - Nevromuskulære ___ ``` Definisjon på skoliose? - Akseavvik i frontalplanet, > 10 grader akseavvik målt med Cobbs vinkel ___ Skoliose og vekst: - Er ikke tilstede ved fødsel - Skoliose = vekstforstyrrelse - Debuterer ofte ifm vekstspurt/ungdomsårene - Utviklingen stanser når personen er utvokst, men som følge av degenerasjon og tyngdekraft kan kurver > 45 gr progrediere videre gjennom livet. ___ ``` Viktige ting i anamnesen? - Arv/familiehistorie - Menarke (skoliose stopper når vekst stopper - ca 2 år etter menarke) - Debut, utvikling, når oppdaget - Smerter ___ ``` ``` Undersøkelse: - Anisomeli - Skulderhøyde - Asymmetri i flanker - Prominerende scapula på en side? - Høye fremover med armene hengende ned: torsjon / gibbus ___ ``` Gibbus, hvilken side er den på i forhold til skoliosen? - Gibbus er på den siden columna svinger til / kurven er på ___ Endelig diagnostikk - Rtg med måling av cobbs vinkel (= vinkel mellom øverste og nedreste vertebra i kurven) ___ Behandling: - 0-20 grader: - -> Observasjon - 20-45 grader: - -> Korsett dersom fortsatt har igjen vekst - > 45 grader: Kirurgi ___ Målet med korsettbehandling: - bremser skolioseutviklingen, men gjør ikke noe med den eksisterende skoliosen. Skal brukes 23 t/d. Skal brukes til ferdig utvokst. ___ Målet med kirurgi: - Korrigere aksene i columna - Hindre underutvikling av lunger osv

Answer 220

Mistenker: - Mb. Scheuermann (gir thorakal hyperkyfose) ___ Prognosen: - Kommer til å vokse av seg smertene, men beholder deformiteten - Får en smertefri rygg med normal styrke og deformitet

Answer 221

Hva er Spondylolistese? - Fremoverglidning av virvelcorpora i forhold til hverandre. - Graderes I-V: I = 25 % glidning til virvelen under. V = fullstendig ___ Hva er spondylolyse? - Virvelbuedefekt, sprekk i benet som kan føre til spondylolistese. - Sprekken gjør at det ikke er en benet kopling mellom nedre fasettledd og virvelcorporus – slik at virvelen kan gli (listese). ___ Hvilke virvler er dette hyppigst i? - L5/S1 ___ Hyppigst aldersgruppe? - Barn / ungdommer / unge voksne - Spondylolysen (bendefekten) kommer ved 5-7 år, glidningen ved 9-15 år. Sjeldent økt etter 18 år. ___ Disponerende faktorer? - Idrettsaktive - Biomekanisk stress ___ Klinikk (barn/unge): - Ofte asymptomatiske – gradvis glidning over lang tid - Vondt i ryggen – trøtt i ryggen (ofte i korsryggen) - Utstrålende smerter til glutealområdet / baksiden av lårene - Rotsmerter / isjias til L5-dermatomet (bilateralt) ___ Utredning: - MR (ung alder = rødt flagg) - CT = sikreste måten å påvise spondylolysen. Kan se spondylolistesen (glidningen) på rtg. ___ Behandling: - REDUSERT FYSISK AKTIVITET / TRENING I 2-3 MND. Unngå alt som gjør vondt - Gjerne til FYSIOTERAPI i denne perioden (vil ofte gro med dette) - RTG-KONTROLL HVERT 1-2 ÅR TIL DE FYLLER 18 - Operasjon: --> Indisert ved > 50 % glidning eller uttalte plager ___ Forskjell voksne og barn mtp klinikk og behandling: - Voksne har sjeldent dramatisk glidning, selv om spondylolyse er en relativt vanlig tilstand. - Voksne skal ha konservativ behandling (fysisk aktivitet, fysioterapi, vektnedgang) - VOKSNE SKAL IKKE FØLGES MED RTG - Operasjonsindikasjon voksne: store smerter/daglige plager/redusert funksjon.

Answer 222

Spondylolyse

Answer 223

1. Spondylodiskitt Hva er affisert? - 2 vertebra + 1 mellomvirvelskive ___ Vanligste agens? - S. aureus i > 50 % av tilfellene ___ Andre agens, risikofaktorer for dette? - Gram negative ved immunsuppresjon, iv-rus, RETT ETTER UVI ___ Hastegrad? - ØH / hastetilstand / akutt ___ Klinikk: - Kontinuerlig smertebilde – nattesmerter, hvilesmerter – alltid smerter - Ofte blitt gradvis verre - Sykdomsfølelse - Redusert allmenntilstand - Infeksjonsprøver utslag: forhøyet CRP, SR, leukocytter ___ ``` Klinikk hos barn: - < 3 år: vil ikke gå/belaste / sitte - 3-10 år: Magesmerter, vil ikke belaste - > 10 år: Ryggsmerter ___ ``` ``` Utredning: - MR ILA 1-2 DAGER (ser kontrastopptak i skiven) - Blodkulturer - Abscessdrenasje, vevsprøver osv ___ ``` Behandling: - Iv AB - Kloxacillin (empirisk) i 6 uker Ved akutt forløp/systemisk påvirket pasient startes AB rett etter 2x blodkulturer er tatt. Dersom langvarig forløp/fredelig klinikk avventer man til blodkulturene foreligger/biopsier er tatt. ___ ___ ___ 2. Spondylitt Vanlig agens (særlig på verdensbasis / 3. verden): - Tuberkulose - Spondylitt er vanligste skjelettmanifestasjonen av TB ___ Klinikk/forløp: - Kommer gradvis, langsomt, snikende - Destruksjon av ryggsøylen – får nevrologiske utfall ___ Patofysiologi: - Destruksjon av ryggsøylen - nevro utfall - Paraspinale abscesser: - -> Kan lage abscesser som «renner nedover spinalkanalen – kan derfor få patologi i lysken

Answer 224

B Bestille nytt røntgenbilde, nå av begge knær, og fortelle pasienten at du henviser henne til ortopedisk poliklinikk ___ Hun er motivert for protese, har prøvd en del konservativ behandling og har funksjonshindrende knesmerter og også litt nattsmerter. Ortopeden ønsker seg vanlig røntgen, gjerne med mulighet til å sammenligne sidene og gjerne tatt stående. Sammenhengen mellom alvorlighetsgrad av artrose på røntgen og intensitet av symptomer og grad av funksjonstap er svak, så kanskje burde hun henvises også om røntgenbildene ikke viser så veldig store artroseforandringer. MR er ikke primærundersøkelse ved kneartrose.

Answer 225

B Måler CRP, henviser til røntgen samme dag og avtaler vurdering hos ortoped. Pasienten utstyres med krykker og resept på NSAIDs ___ - CRP: avklare ev. infeksjon. - Rtg samme dag + ortoped: mistanke om epifysiolyse - Avlasting / NSAIDs i tilfelle rtg er normal og du mistenker serøs coxitt

Answer 226

B Positivit sulcus tegn (empty under acromion) ___ - Positivt sulcus tegn: Tegn på luksuert skulder som skal håndteres snarest mulig. - Palpasjonsøm tuberkulum majus: mistanke om brudd i tuberkel / prox humerus - kan vente med rtg til neste dag - Feilstilling i AC-leddet: AC-ledds luksasjon kan avlastes med fatle og ta rtg dagen etter - Lokalisert hevelse over kragebenet: claviculafraktur kan avlaste med fatle og ta rtg dagen etter

Answer 227

B Henviser til røntgen med tanke på brudd ___ - Pasienten har hatt et traume, er over 55 år og kan ikke flektere over 90 grader. I følge Ottawa knee rule er røntgen indisert. - Ortopeden vil uansett ha et rtg av kneet for å utelukke brudd

Answer 228

D Reponere og gipse ankelen uten anestesi

Answer 229

A Du beroliger henne og forteller at svulsten helt sikkert er godartet. Hun kan få den fjernet hvis hun ønsker det. Dette kan godt gjøres på lokalsykehuset ___ - Man må ikke fjerne lipomer, men hvis det er klinsik indikasjon (mekanisk i veien eller kosmetisk skjemmende) kan du gjerne fjernes. - Ingen subkutane lipomer blir maligne og trenger aldri ytterligere vevsdiagnostikk

Answer 230

B Du undersøker kne og hofte så grundig det lar seg gjøre ut i fra smertene og henviser til suplerende røntgen av hoften som ØH ___ Det er viktig å utelukke d/dx epifysiolyse av caput femoris, ut fra alder og BMI (+ smertebilde). MR vil da forsinke utredningen.

Answer 231

C Henviser til røntgen som ø-hjelp med tanke på brudd ___ Rtg må alltid utelukkes først.

Answer 232

C Bestille røntgen kne og legg ___ - Rtg er primær/første-us ved mistenkt bensarkom - Kan raskt avklare problemstillingen, samt skille mellom godartede / ondartede lesjoner. - Samtidig er dette eneste alternativet som gir bilde av kneet, der smertene er lokalisert. - Dersom det er en malign bentumor etter rtg, vil mistanken være styrket, og videre utredning blir CT thorax og MR legg.

Answer 233

D Røntgen av bekken med sidebilde høyre side + SR og CRP ___ Klinikk gir mistanke om cox-artrose. Cox-artrose bekreftes videre av rtg + normale blodprøver

Answer 234

Direkte ømhet på minst en av dette: - mediale malleol/distalt del tibia - laterale malleol/6 cm distale fibula - basis metatars v - tuberositas ossis navicularis

Answer 235

- pasienten er <12 år / > 50 år - pasienten kan ikke gå 4 skritt - kneet kan ikke flekteres til minst 60 gr - ømhet ved palpasjon av patella eller caput fibula - klinisk instabilitet i kneet

Ortopedi Flashcards

(260 cards)