Tinglysning

Question 1

Hva er Grunnboken?

Answer 1

Grunnboken er et offentlig register med oversikt over tinglyste rettigheter og heftelser på en fast eiendom eller borettslag. Tinglysningen overføres gradvis over til Statens kartverk på Hønefoss

Question 2

Hvilket tre hovedgrupper av opplysninger finner du i Grunnboken?

Answer 2

Grunndata :
- Gnr, Bnr og seksjonsnr.
- Dette er opplysninger om opprettelse av matrikkelenheten. Det er også infomasjon om eiendommen er skilt ut fra en annen eiendom.

Hjemmelsopplysninger:
- Hvem som har grunnbokshjemmel i matrikkenenheten.

Heftelser:
Opplysninger om pant, forkjøpsrettigheter, tinglyste servitutter og andre heftelser på eiendommen.

Question 3

Hva vil det si at en eiendom er overbeheftet?

Answer 3

At markedsverdien på eiendommen er lavere enn pengeheftelsene på eiendommen.

Question 4

Hva er et skjøte?

Answer 4

Skjøte, er et dokument som overfører eiendomsretten til en eiendom. Det er vanlig med skjøte for eieseksjoner og fast eiendom.

Question 5

Hva er en pengeheftelse?

Answer 5

Som regel, pant i eiendommen fra banker/finansieringsinstitusjoner

Question 6

Hva er en heftelse på en eiendom?

Answer 6

En heftelse kan i tillegg til pengeheftelse, også være en servitutt. Dette kan eksempelvis være at naboen har lov til å kjøre over veien for å komme til huset sitt. Dette ville vært en heftelse som begrenser eierens bruk på eiendommen.

Question 7

Forklar forskjellen på en grunnboksutskrift og en panteattest.

Answer 7

En panteattest er en kortfattet utskrift fra grunnboken som viser hvem som er registrert som eier, og hvilket pengeheftelser som er tinglyst på en eiendom eller borettslagsandel.

Question 8

Hva koster en grunnboksutskrift?

Answer 8

172,-

Question 9

Hvilket opplysninger må man ha for å kunne innhente en grunnboksutskrift?

Answer 9

Eiendomsbetegnelse.

Question 10

Hva er prioriteringsprinsippet ved tinglysning?

Answer 10

‘’Først i tid, best i rett’’
Den kreditoren som først fikk sitt krav tinglyst vil få dekning for den som har fått sitt krav tinglyst på en senere dato i forbindelse med f.eks konkurs eller tvangssalg.

Question 11

Hvilken betydning har grunnboken for oppgjør?

Answer 11

Man må sjekke om eiendommen er salgbar. Er det selger som er hjemmelshaver? Er det tinglyst servitutter av betydning for overdragelse? Er eiendommen overbeheftet? Kan alle heftelsene slettes?

Det er viktig å være kritisk til informasjonen man får, og å lese nøye.

Question 12

Hvilke typiske faretegn bør man som megler reagere på når man innhenter og undersøker grunnboksutskriften?

Answer 12

Om det typisk er mye lån, utleggsforetninger kan tyde på en rotete økonomi og eventuelt en overbeheftet eiendom.

Question 13

Hva er et blancoskjøte og er det noe risiko ved å ha dette?

Answer 13

Et blancoskjøte, er et skjøte som er singert av selger og hvor kjøper siden står tomt til senere utfylling og tinlysning.

Dersom kjøper ønsker å videreselge eiendommer etter hjemmelsoverføringen, vil han ofte benytte seg av blancoskjøte for å unngå dokumentavgift.

Question 14

Hvem har fritak fra å betale dokumentavgift?

Answer 14

Ektefeller og lovbestemte arvinger.

Ektefeller ved tinglysing av skjøte som overfører eiendom mellom ektefeller under ekteskapet. Gjelder både felleseie og særeie. Ved samlivsbrudd kun felleseie.

For lovebestemte arvinger kan få fritak ved dødsfall.

Question 15

Hva er en urådighetserklæring?

Answer 15

Urådighet er når man tinglyser et forbud mot at en eiendom skal selges eller pantsettes. Det betyr at den som har grunnbokshjemmel til eiendommen ikke kan bestemme fritt over eiendommen, men må ha samtykke fra en bestemt person for å kunne tinglyse dokumenter som gjelder for eiendommen.

Question 16

Hva er en sikringsobligasjon?

Answer 16

En sikringsobligasjon er et pantedokument med eiendomsmeglingsforetaket som kreditor og som inneholdet en urådighetserklæring i fordel for foretaket.

Question 17

Hva er rettsvirkningen som oppnås ved å overføre grunnbokshjemmel fra selger til kjøper?

Answer 17

Kjøperen får rettsvern over godtroende tredjemann. Hovedregelen gir utrykk for først i tid best i rett. Den som tinglyser først, får best rett.

Question 18

Gjør rede for reglene om prioritetsrekkefølgen mellom utleggspant.

Answer 18

Utgangspunktet er ‘’først i tid, best i rett’’ prinsippet. Utleggspantet som er tinglyst først får best prioritet.

Question 19

Hva er positiv og negativ troverdighet?

Answer 19

Positiv troverdighet:
Det som står i grunnboken kan legges til grunn. Den som i aktsom god tro innretter seg i tråd med det som er tinglyst har retten på sin side.

Negativ troverdighet:
Innebærer at grunnboken gir opplysninger om alle rettsforhold. Den som i aktsom god tro innretter seg i tillit til grunnbokens opplysninger, trenger ikke respektere rettsstiftelser som ikek fremgår av grunnboken.

Question 20

Hva er rettsvirkningen som oppnås ved å overføre grunnbokshjemmel fra selger til kjøper?

Answer 20

Man sikrer seg fra en tredje person. Dette vil si at det er ingen som kan komme å ta eiendommen så lenge man har tinglyst de dokumentene man må ha på eiendommen, samt servitutter og andre rettigheter som hører til eiendommen. Den som tinglyser først, har best rett.

Question 21

Hva kan tinglyses i grunnboken?

Answer 21

Hvem som har eiendomshjemmel, servitutter, pant, heftelser og andre rettigheter.

Question 22

Hva er en servitutt?

Answer 22

En servitutt er en rettighet/avtale.
Det skilles mellom positive og negative servitutter.

Positiv: Man har en veirett over en annen eiendom, eller lov å fiske.

Negativ: Man har begrensninger på hvor mange etasjer på huset man kan bygge.

Question 23

Hva er dokumentavgift?

Answer 23

Dokumentavgift er en avgift til staten, for tinglysing av dokumenter som gir hjemmel til fast eiendom.
Dokumentavgiften er på 2.5% av avgiftsgrunnlaget.

Question 24

Hva er prioritetsprinsippet ved tinglysing?

Answer 24

Først i tid best i rett. Den som tinglyser først har best rett mot en godtroende tredjemann.

Question 25

Er det tinglysingsplikt i Norge?

Answer 25

Nei. Du kan velge å ikke tinglyst ervervet. Det vil innebære at det ikke er noen plikt til å overføre grunnbokshjemmel fra gammel til ny eier. Det er imidlertid ikke sikkert at selger aksepterer å sitte med hjemmel til en eiendom, og det kan følge av en plikt av kontraksforholdet at ervervet blir tinglyst.

Question 26

Redegjør kort hvordan og hvilket opplysninger som er nødvendig, for å etablere rettsvern for kjøpers erverv ved kjøp av selveid bolig.

Answer 26

Rettsvern etableres ved at selger signerer et skjøte som overfører grunnbokshjemmelen fra den tidligere eier til den nye. Selgeren og kjøperen identifiseres med fødsels - og personnummer, eiendommen ved gnr/bnr og evt snr.
Kjøpesummen og grunnlaget for dokumentavgiften skal komem frem av skjøtet, samt hvor stor eierandel som skal overføres. Skjøtet tinglyses i grunnboken.

Question 27

Redegjør kort hvordan og hvilket opplysninger som er nødvendig, for å etablere rettsvern for kjøpers erverv ved kjøp av Borretslagsandel

Answer 27

Rettsvern etableres ved å tinglyse ‘’overføring av hjemmel til andel i borettslag’’, dette gir kjøperen en indirekte borett og kan bli sett på som et skjøte.
Selgeren og kjøperen identifiseres med fødsels - og personnummer, borettslaget identifiseres med organisasjonsnummer og andelen med andelsnummer. Dokumentet for overførings av hjemmel tinglyses i borettsregisteres som føres av Statens Kartverk i Ullensvang.

Question 28

Redegjør kort hvordan og hvilket opplysninger som er nødvendig, for å etablere rettsvern for kjøpers erverv ved kjøp av Aksjeleilighet.

Answer 28

Det er her reelt sett en aksje i et boligaksjeselskap som har en tilknyttet borett. Bygningsmassen og leiligheten eies av boligaksjeselskapet så det gjnennomføres ingen tinglysing. Leiligheten som er knyttet til aksjen bytter ikke eier siden selskapet eier denne både fra før og etter at aksjen har byttet eier.

Question 29

Hvordan sletter man tinglyste dokumenter?

Answer 29

Servitutter og avtaler om forkjøpsrett, borett, leierett, bruksrett, byggeforbud, urådighet og annet kan slettes hvis rettighetshaveren signerer.

For å kunne slette et pantedokument bør det orirignale pantedokumentet sendes inn i posten, sammen med en slettebegjæring som er signert av panthaver.

For å kunne slette utlegg skal det som hovedregel slettes av saksøker eller prosessfullmektige i utleggsforretningen. Meldingen om sletting må sendes inn i posten.

Question 30

Hva er re-tinglysing?

Answer 30

Noen tinglyste rettigheter mister sitt rettsvern etter en bestemt tid. Dette kan man unngå ved å re-tinglyse. Pantedokumenter foreldes normalt 30 år etter tinglysing, og utlegg etter 5 år.

Question 31

Hva er en sikring?

Answer 31

En sikring er noe meglerforetaket tar for seg. Meglerforetaket tar rådigheten fra eieren, slik at selger ikke kan ta opp lån eller selge eiendommen videre til en tredjepart.

Question 32

Hvor stor skal sikringen være?

Answer 32

Den skal tilsvare salgssummen. Ofte legges det til en prosentandel også for å forsikre seg om at hele salgssummen er sikret dersom boligen selges over prisantydning

Question 33

Når tinglyser du en sikringsobligasjon?

Answer 33

Det mest vanlige er å tinglyse denne ved oppdragsinngåelse. Man kan også tinglyse den ved kontraksmøte.
Grunnen til at de fleste tinglyser dette ved oppdragsinngåelse, er fordi det lønner seg å tinglyse sikringen så fort som mulig.

Question 34

Hvem signerer på sikringsobligasjonen/pantedokument med urådighet?

Answer 34

Selger og et vitne. (Med vitne kan dette være eiendomsmeglerfullmektig, ansvarlig megler, advokat. Så lenge det er et vitne)

Question 35

Når sletter man en sikring?

Answer 35

Når hjemmel er overført på kjøper.

Question 36

Hvem skriver under på at sikringen kan slettes?

Answer 36

Kreditor, altså meglerforetaket i dette tilfellet.

Question 37

Stopper sikringen all slags pant?

Answer 37

Nei. Sikringen stopper kun avtalepant.

Question 38

Hvis en eiendom er overbeheftet, går det fortsatt ann å selge eiendommen?

Answer 38

Ja. Melger må be om pantefrafall, de som ikke får dekning må frafalle pantet. Dette kalles for bruttobudprinsippet.

Question 39

Når forfaller gebyrene for registreringer i grunnboken til betaling?

Answer 39

Sammen med ferdig tinglyst dokument, mottas faktura fra Kartverket med 14 dagers betalingsfrist regnet fra utsendelsen av kravet.

Question 40

Redegjør for retting av grunnboken.

Answer 40

Retting av grunnboken fremkommer av tinglysingsloven § 18. Dersom Statens Kartverk gjør en feil, er Kartverket pliktig til å rette opp i feilen, hvis den blir oppdaget. Har Statens Kartverk gjort feil, blir de erstatningsansvarlig, og må selv betale for feilen.

Dersom megler gjør en feil, må han innrømme feilen og kontakte Statens Kartverk. Det koster et tinglysingsgebyr å rette opp i dette.

Question 41

Hvis du er usikker på hva gebyret for tinglysning er, hvor ville du sjekket opp dette?

Answer 41

I forskrift om gebyr for tinglysing. (Viktig: Ikke si fagansvarlig på muntlig)

Question 42

Hva er tinglysing?

Answer 42

Offentlig registrering av en avtale mellom 2 parter, om rettigheter og forpliktelser knyttet til fast eiendom.