Gjør rede for femfaktormodellen og utfordringene med å definere den femte faktoren Flashcards
Femfaktor-modellen: kort innledning (1)
Femfaktor-modellen er en taksonomi (klassifikasjon) av personlighetstrekk som har solid empirisk støtte. Den er i dag den mest anerkjente og mest brukte modellen.
Femfaktormodellen består av fem personlighetstrekk med markører; Navnene på disse faktorene og deres innhold varierer noe.
I dag er det mange instrumenter som måler «the big five», slik som NEO-PI-3.
De fem personlighetstrekkene (2)
Femfaktormodellen består av fem personlighetstrekk med markører;
Openness to experience (åpenhet for erfaringer) – interesse for nye ideer og opplevelser
Conscientiousness (planmessighet/samvittighetsfullhet) – orden, organisering, målrettet atferd
Extraversion (ekstroversjon) – forskjeller i preferansen for sosial interaksjon og aktivitet
Agreeableness (omgjengelighet/medmenneskelighet) – tillit, omtanke, rettfremhet, føyelighet
Neuroticism (nevrotisisme) tendensen til å reagere sterkt på stress og oppleve ubehagelige følelser.
Opprinnelsen til femfaktor-modellen (3)
Femfaktor-modellen er basert på en kombinasjon av den leksikalske og den statistiske tilnærmingen.
Historien bak modellen starter med at Allport & Odbert fant en engelsk ordbok med 400 000 ord, der ca. 18 000 begrep beskrev personlighet. Disse ble så sortert inn i kategoriene; stabile trekk, forbigående tilstander, sosiale evalueringer og andre begrep som er vanskelig å kategorisere.
Cattel brukte så ordene fra den første kategorien «stabile trekk» (ca. 4500 trekk) som utgangpunkt. Han reduserte så denne listen ved hjelp av leksikalsk tilnærming til 35 grupper av personlighetstrekk.
Fiske, Tupes & Christal, og Norman tok så utgangspunkt i 25 av gruppene til Cattel. Gjennom en faktoranalyse kom de da frem til fem faktorer.
Den empiriske evidensen for FFM (4)
Den empiriske evidensen for femfaktor-modellen finner vi i at de fem faktorene er funnet mange ganger i ulike studier ved at den har blitt replisert;
i adjektiver og påstander,
i forskjellige språk, med forskjellige utvalg,
i selv- og observatørrapportering,
i forskjellige eksisterende personlighetstester.
Usikkerhet rundt hvordan man skal tolke den femte faktoren (5)
Det er noe usikkerhet med tanke på hvordan man skal tolke den femte faktoren – «Culture-Intellect, Openness».
Forskjellene kan skyldes at forskere legger forskjellige begrep inn i faktoranalysen.
En måte å løse dette på er å bruke tverr-kulturell universalitets prinsippet i den leksikalske tilnærmingen.
En undersøkelse viser at ulike land har ulike tanker om hva den femte faktoren markerer, men generelt vil åpenhet og intellekt best beskrive hva de fleste mener om den femte faktoren.
Kritikken mot FFM (6)
Kritikken mot FFM går ut mot antall faktorer (noen trekk faller utenfor, slik som religiøsitet) og mangel på teori.
I tillegg rettes det kritikk mot faktoranalyse som metode ettersom den har svakheter da den innebærer en del subjektive valg.
Et overordnet trekk? (7)
Forskningen viser at de big five korrelerer med hverandre, og det undres om det derfor finnes trekk på høyere nivå, slik som stabilitet og plastisitet, som er overordnet de fem.
