Gjør rede for Eysencks teori om ekstraversjon vs introversjon Flashcards
Generell introduksjon om teorien (1)
Eysencks teori er en fysiologisk basert teori om personlighet rettet mot ekstroversjon og introversjon.
Teorien er fysiologisk da det her er gjort forskning på identifiserbare biomarkører.
Ekstroverte er pratsomme, utadvendt, liker å møte nye mennesker, kjeder seg lett og hater rutine. Introverte er derimot stille, stilbaketrukket, foretrekker å være alene eller med noen få venner og foretrekker rutiner og det kjente fremfor det ukjente. Eysencks teori forklarer nettopp hvorfor introverter og ekstroverter er så ulike hverandre.
Original teori: optimalt aktiveringsnivå i hjernen - introverte vs. ekstroverte (2)
I hans originale teori mener han at det eksisterer et aktiveringsnivå i hjernen som er optimal for bestemte oppgaver, slik som eksamen, som varierer mellom mennesker.
Eysenck mente da at introverte er karakterisert med høyere nivå av aktivitet i hjernens ascenderende retikulære aktiverende system (ARAS) som kontrollerer aktiveringen i korteks – som en slags port til korteks. ARAS slipper så gjennom for mye stimuli hos introverte når man er i ro, som da fører til høyere baseline aktivering.
Motsatt slipper ARAS gjennom for lite stimuli hos ekstroverte når man er i ro, som fører til lavere baseline aktivering.
Ifølge Eysenck prøver folk å holde aktiveringen i korteks på et optimalt nivå. Derfor ønsker introverte å redusere og unngå stimuli, for eksempel ved å trekke seg tilbake, mens ekstroverter ønsker å øk og søke stimulering, for eksempel ved å oppsøke sosiale situasjoner.
Slik er deres fysiologiske grunnlag opphav til personlighetstrekket introvert eller ekstrovert.
Reviderte teorien senere (3)
Eysenck reviderte senere hans teori ettersom nyere forskning viste at introverte og ekstroverte ikke er forskjellige på hvilenivå/base-nivå av aktivering, slik hans teori fastslo, men er heller forskjellige under moderate nivåer av stimulering. Introverte viser sterkere fysiologisk aktivering enn ekstroverte fra og med moderat stimulering.
Denne nye forskningen viser altså at forskjellen ligger i deres aktivering ved moderate nivåer og ikke i deres baseline aktiverings nivå.
En viktig følger av teorien: valg
En viktig følger av teorien hans er at når de blir gitt et valg, så vil ekstroverte foretrekke høyere nivåer av stimulering enn introverter.
Det er for eksempel sett en moderat sterk positiv sammenheng mellom ekstroversjon og spenningssøking.
Grunnen til at de velger ulikt er fordi introverte aktiveres lettere enn ekstroverter og de foretrekker derfor stimulering i ulike nivåer (ekstroverter – høy, introverter – lav).
