Oppsummering Flashcards
Ifølge pensumboken kan personlighet analyseres på tre nivåer. Beskriv kort og gi eksempler på de tre nivåene.
Personlighet kan defineres som et sett av personlighetstrekk og mekanismer i individet som er organisert og relativt stabile og som påvirker hans eller hennes interaksjoner og tilpasning til det fysiske, sosiale og intrapsykiske miljøet.
De tre nivåene er da menneskets natur, individuelle forskjeller og gruppe forskjeller, og individnivå.
Gjør rede for de fire hoved metodene som psykologer bruker for å kartlegge personlighet.
De fire hoved metodene psykologene bruker for å kartlegge personlighet er selvrapportering, observatør-rapportering, test og life-outcome data.
Drøft fordelene og ulempene ved eksperimentelle studier, korrelasjonsstudier og kasus-studier av personlighet.
Som vi ser her, vil styrken til den ene metoden være svakheten til den andre og metodene utfyller derfor hverandre. Hvilken metode forskeren velger er avhengig av forskningsspørsmålet og hensikten med forskningen.
Hva er de tre grunnleggende tilnærmingene for å identifisere de viktigste
personlighetstrekkene?
De tre grunnleggende tilnærmingene for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene er leksikalsk, statistisk og teoretisk tilnærming.
Gjør kort rede for den leksikalske tilnærmingen for å identifisere de viktigste
personlighetstrekkene
Leksikalsk tilnærming tar utgangspunkt i språket for å identifisere de viktigste personlighetstrekkene.
I den leksikalske tilnærmingen er det to kriterier for viktige trekk; synonym frekvens og tverr-kulturell universalitet.
Gjør rede for Eysencks hierarkiske personlighetsteori.
Denne modellen kalles for PEN-modell, som står for psykotisisme, ekstroversjon og nevrotisisme. Modellen baserer seg altså på disse tre hovedtrekkene, som han kalte for «giant three» som motsvar til «big five».
Hierarkisk modell
krav: arvelighet og fysiologisk grunnlag
Gjør rede for sirkumpleks-modellen.
Sirkumpleks-modellen er en klassifikasjon av trekk med solid empirisk støtte. Den er opprinnelig gjort av Timothy Leary. Senere er det laget ulike versjoner av Learys modell, slik som en egen for klinisk formål og Wiggins versjon. Wiggins lagde en forenklet versjon av Learys modell med fokus på interpersonlige trekk – altså trekk som beskriver hvordan folk interagerer.
I denne modellen er aksene dominans og varme, ettersom all interaksjon involverer elementer av dominans og varme. Han mente at interpersonlige hendelser kan defineres som dyadiske interaksjoner som har relatiFvt klare sosiale (dominans) og emosjonelle (varme) konsekvenser for begge deltakere. På denne måten gir modellen et kart over de store individuelle forskjellene i det sosiale domenet.
Gjør rede for femfaktormodellen og utfordringene med å definere den femte faktoren.
Femfaktor-modellen er basert på en kombinasjon av den leksikalske og den statistiske tilnærmingen. Historien bak modellen starter med at Allport & Odbert fant en engelsk ordbok med 400 000 ord, 17 953 begrep som beskrev personlighet. Disse ble så sortert inn i kategoriene; stabile trekk, forbigående tilstander, sosiale evalueringer og andre begrep som er vanskelig å kategorisere. Cattel brukte så ordene fra den første kategorien «stabile trekk» (ca. 4500 trekk) som utgangpunkt. Han reduserte så denne listen ved hjelp av leksikalsk tilnærming til først 171 grupper og så til 35 grupper av personlighetstrekk. Fiske, Tupes & Christal, og Norman tok så utgangspunkt i 25 av gruppene til Cattel. Gjennom en faktoranalyse kom de da frem til fem faktorer.
Gjør rede for Eysencks personlighetsteori og diskuter likheter og forskjeller mellom denne og femfaktormodellen/Big Five.
3 vs 5 trekk
Begge fokus på arvelighet men E har større biologisk forankring
FFM mer utfyllende
FFM; leksikalsk og statistisk, E: teoretisk
Like:
Hierarkiske modeller
To motpoler
Ekstrovarsjon og nevrotisisme
Klassifikasjon av personlighetstrekk
Begrensninger
Gjør rede for begrepet «person-situasjon-interaksjon»
(1) Atferd er en funksjon av personlighetstrekk, B=f(P). Dette betyr at personlighetsfaktorer, psykologiske faktorer eller biologiske faktorer inne i individet fører til atferd.
(2) Atferd er en funksjon av en situasjon, B=f(S). Dette betyr at faktorer i en situasjon fører til en atferd.
Dersom vi integrerer disse to posisjonene, får vi en tredje; B=f(PxS)
(3) Personlighetsfaktorer og situasjonelle faktorer interagerer og produserer atferd
Person-situasjon-interaksjons begrepet betyr da at atferd skapes som et resultat av samhandling mellom faktorer inne i personen og/eller utenfor personen.
Hva er «situasjonsspesifisitet» og «sterke situasjoner»? Gi eksempler.
Situasjonsspesifisitet innebærer at bestemte situasjoner kan fremkalle atferd som ellers er utypisk for en person.
Sterke situasjoner er situasjoner der så og si alle reagerer på samme måte – altså frembringer de ensartet oppførsel.
Hvilket standpunkt har tilhengerne av «situasjonismen» når det gjelder atferd?
Standpunktet om at det er situasjonelle faktorer som bestemmer atferden, fremfor personlighetstrekk kalles for situasjonismen.
Gjør rede for begrepet «arvelighet» i forbindelse med personlighet.
Arvelighet defineres som andelen av fenotypisk varians (observerte individuelle forskjeller, f.eks. høyde) i en gruppe individer som kan tilskrives genotypisk varians (genetiske individuelle forskjeller). Med andre ord – hvor forskjellig er de og hvor mye av denne variasjonen har en genetisk årsak. F.eks. en arvelighet på 0.60 betyr at 60% av fenotypisk variasjon skyldes genotypisk variasjon, og da 40% skyldes variasjon i miljøet.
+ misforståelser
Gjør rede for forskjellen mellom delt og ikke-delt miljø i forbindelse med studier på
arvelighet av personlighet.
Delt og ikke-delt miljø viser til to miljøkategorier. Delt miljø er karakteristikker ved miljøet som er felles for alle, slik som når søsken i en familie deler antall bøker i hjemmet, og foreldrenes verdier og holdninger. Ikke-delt miljø er miljø karakteristikker som er forskjellige for individer, slik som når søsken i en familie har ulike fritidsaktiviteter, venner, lærere og forskjellig behandling av foreldrene.
Generelt ser det ikke-delte miljøet (de unike erfaringene som barnet gjør seg) ut til å ha større innvirkning enn det delte miljøet. For noen egenskaper er det delte miljøet likevel viktigere enn det udelte, slik som holdninger, religiøs tro, politisk orientering, helseatferd, røyking/drikking og tilknytningsstil.
Hvorfor anses kombinasjonen av tvillings- og adopsjonsstudier som den beste måten å undersøke arvelighet på?
Kombinasjonen av tvilling- og adopsjonsstudier, der man studerer eneggede tvillinger som vokser opp atskilt fra hverandre, anses som den beste atferds genetiske forskningsmetoden. Her kombineres styrkene med begge metodene og sammen løser de problemene med andre atferds-genetiske forskningsmetoder, slik som at det kan skille genetisk og miljømessig påvirkning fra hverandre, samt at det er etisk forsvarlig å utføres på mennesker. En fordel er også at korrelasjonen mellom tvillingene her kan tolkes direkte som arvelighetsindeks. Ulempen her er at det er svært vanskelig å finne eneggede tvillinger som har vokst opp atskilt fra hverandre, men når disse har blitt funnet og undersøkt har det gitt fasinerende resultater.