Gjør rede for personlighetsegenskapen feltavhengighet vs feltuavhengighet. Flashcards
Herman Witkin, forskjeller i perseptuell stil, feltavhengighet og feltuavhengighet (1)
Psykologen Herman Witkin studerte forskjeller i perseptuell stil og han ble svært opptatt av det han kalte feltavhengighet og feltuavhengighet. Dette handler om hvilken informasjon vi bruker fra sanseinntrykkene – altså om det er det store bildet eller de små detaljene.
Holdepunkter for orientering, cues, Rod and frame testen (2)
Witkins interesse var først hvilke holdepunkter vi bruker når vi orienterer oss i rommet. Dette handler for eksempel om hvordan vi vet at et objekt vi ser faktisk er på skrå og at det ikke er kroppen vår som er på skrå. For å ta slike bedømminger mente Witkin at noen bruker cues fra miljøet, mens andre bruker cues fra kroppen.
For å undersøke denne individuelle forskjellen utviklet han «rod and frame» testen (RFT). Her sitter personen i et mørkt rom og ser på en lysende stav i en ramme som også lyser. Staven, rammen og forsøkspersonens stol kan justeres og skråstilles. Personens oppgave er å justere staven slik at den er perfekt loddrett og for å gjøre dette riktig må personen ignorere cues i det visuelle feltet – altså rammen som eksperimentøren kan justere på.
Dersom personen justerer staven i forhold til rammen, og da bruker det visuelle feltet, så sies det at personen er feltavhengig.
Dersom personen derimot bruker informasjon fra sin egen kropp for å justere staven sies det at personen er feltuavhengig.
Embedded figures test, stabilitet (3)
RFT er en ressurs- og tidkrevende test. Dermed utviklet Witkin en enklere test kalt «embedded figures test».
Oppgaven går ut på å finne skjulte figurer i en større kompleks figur. Feltavhengige har vansker med oppgaven fordi de sliter med å se ting uavhengig av bakgrunnen. Feltuavhengige finner raskt figurene fordi de fokuserer på detaljer på tross av distraksjoner i bakgrunnen. Slike individuelle forskjeller har vist seg å være stabile over tid.
Denne stabiliteten fikk Witkin og andre til å utvide forskningen på feltavhengighet ved å undersøke dens konsekvenser for andre aspekter i livet.
Forskning på feltavhengige og feltuavhengige har vist.. (4)
Denne forskningen har blant annet vist at feltavhengige er mer orientert mot andre, mens feltuavhengige er mer distansert og tilbaketrukket.
I tillegg har den vist at feltuavhengige har god selektiv oppmerksomhet og er god til å fokusere på spesifikk informasjon og stenge ute informasjon. De tenderer også til å velge naturvitenskapelige retninger, matematikk og ingeniørvitenskap.
Feltavhengige har derimot en tendens til å behandle informasjon i store biter og er flinkere til å se sammenhenger. De tenderer mot å velge samfunnsvitenskapelige retninger i utdanningen.
Nyere funn viser at feltuavhengige ikke blir så lett avledet av distraherende informasjon og kan bedre fokusere på en oppgave.
Styrker og svakheter til hver av dem (5)
Det er både styrker og svakheter til hver av tendensene.
Feltuavhengige kan analysere komplekse situasjoner og ekstrahere sentral informasjon, men de kan mangle sosiale ferdigheter.
Feltavhengige er ikke like god på å ekstrhere sental informasjon, men har gode sosiale ferdigheter og er mer oppmerksom på den sosiale konteksten.
Kritikk (6)
Kritikken som rettes mot dette er at det her fremstår som at man er det ene eller det andre og det fremstår ikke som personlige egenskaper kan være skiftene og dynamiske.
