Eksamen juni 2018 Flashcards
Beskriv hva som menes med allmenntilstand. Nevn minst 4 tegn til nedsatt allmenntilstand (4p)
- Utrykket allmenntilstand er vanlig brukt i klinikken, men kan samtidig være vanskelig å forklare. Beskrivelsen av allmenntilstand tar utgangspunkt i funksjoner som påvirker hele kroppen
Tegn på nedsatt allmenntilstand:
- Om vedkommende føler seg syk eller opplagt
- Om vedkommende ser dårlig ut for andre
- Nedsatt fysisk yteevne
- Nedsatt mental konsentrasjon
- Hudfarge (blekhet)
- Svetting og kaldsvetting
- Økt kroppstemperatur (feber)
- Endring i naturlige kroppsfunksjoner (appetitt, søvn, avføring, menstruasjon)
- Forstyrrelser i væskebalanse
- Endring i ernæringstilstand og vekt
Nevn 3 kriterier som kan definere skrøpelighet hos geriatriske pasienter (3p)
- Lav muskelmasse
- Lav muskelstyrke
- Lav fysisk yteevne
Beskriv hva som er viktig å ta hensyn til ved legemiddelbehandling av geriatriske pasienter (5p)
- Eldre kan ha et høyt legemiddelforbruk og dette kan føre til praktiske problemer med inntak av legemidler og til økt risiko for bivirkninger og interaksjoner
- Aldringsprosesser fører til forandringer i kroppens håndtering av legemiddel (farmakokinetikk)
- I tillegg har mange eldre sykdommer i hjertet, lever og nyrer som medfører at nedbrytning og utskilling av legemiddelet reduseres ytterligere
- Et viktig prinsipp i legemiddelbehandling av eldre med kroniske sykdommer er å begynne med lav dos, bruk god tid til å følge opp pasienten og øke langsomt inntil effekten blir optimal. “Start slow, go slow”
Beskriv årsaker, symptomer, diagnostikk og behandling ved lungeemboli (10p)
Årsaker
- En trombe løsner fra bekkenvene eller lårvene, passerer høyre hjertehalvdel og går videre til lungearteriene. En mindre eller større grein i lungearterien tilstoppes. Dette gjelder for 90-95% av tilfellene
- Ikke-trombotiske emboluser er sjeldne, men kan dannes av blant annet fett og luft som kommer inn i blodårene, ofte i forbindelse med kirurgiske inngrep, store traumer, feilaktig bruk av injeksjonsutstyr eller ved infeksjoner i sirkulasjonssystemet
Symptomer
- Akutt innsettende åndenød
- Rask respirasjon
- Stikkende smerter ved innånding
- Hoste
- Blodig oppspytt (hemoptyse
- Pasienten kan samtidig har symptomer på DVT
Diagnostikk
- Ofte ukarakteristiske funn
- Stilles ved typiske symptomer
- Påvisning av den fastsittende embolusen med CT angiografi
Behandling/ farmakologi
- Har som siktemål å gjenopprette blodsirkulasjonen så raskt som mulig og å fjerne årsaken til embolien for å hindre at det dannes flere
- Trombolytiske legemiddel (fibrolytika) som løser opp ferske tromber. Dvs. fibrintråder i en trombe løses opp. Feks. alteplase
- Antikouagulasjonsbehandling med kombinasjon av heparin og warfarin
Gjør rede for hvordan aterosklerose kan forebygges (8p)
- Røykeslutt, fordi røyking inneholder kjemiske forbindelser som har betydning for utviklingen av aterosklerose
- Fysisk aktivitet øker stoffomsetningen, bedrer kroppens evne til å omsette glukose og bidrar til å fjerne LDL-partikler fra blodet. Øker det “gode kolesterolet” HDL, som fjerner fritt kolesterol fra cellene i kroppen. Fysisk aktivitet senker et forhøyet blodtrykk og har gunstig effekt på stresshormoner
- Et kosthold rikt på umettet fett og sammensatte karbohydrater reduserer LDL nivået i blodet
Farmakologi
- Statiner er den mest brukte legemiddelgruppen som reduserer nivåene av LDL kolesterolet og triglycerider i blodet. Feks. simvastin. Den forebyggende behandlingen hos risikogrupper er ofte livslang
Beskriv årsaker, symptomer og funn ved hjerteinfarkt (STEMI) (10p)
Årsaker
- Kolesterolavleiringer på innsiden av karveggene - Betennelsesreaksjon - Trangere årer - Innsiden av blodåren skades - Tomber dannes - Nedsatt blodtilførsel - Iskemi - Infarkt
Symptomer
- Intense retrosternale smerter, uavhengig av belastning/ aktivitet
- Glyseroltrinitrat liten eller ingen effekt på smertene, men den tunge pusten reduseres
- Kvalme og oppkast
- Blek, klam og kald hud
- Uro
- Angst
- Tung pust
Funn
- Infarktforandringer i EKG med ST hevning (elevasjon)
- Infarktmakrører i blodet = myokardskade med forhøyet verdier av troponiner
Beskriv komplikasjoner som kan oppstå i det akutte forløpet ved STEMI (4p)
- Akutt hjertesvikt: Hjertet er ikke i stand til å pumpe ut nok blod til kroppens organer. Jo større det iskemiske området er, desto dårligere blir pumpeevnen. Venstre ventrikkel kan bli så svekket at den ikke klarer å opprettholde det systemiske blodtrykket. Når hjertet ikke klarer å pumpe ut nok blod, kan hjertet heller ikke ta imot blodet som kommer fra lungekretsløpet og pasienten kan få lungestuvning
- Arytmier. Hjerterytmeforstyrrelser, et avvikt fra det normale. I ytterste konsekvens hjertestans/ ventrikkelflimmer
Gjør rede for symptomer, diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt (14p)
Symptomer
- Når et hjerneinfarkt inntreffer begynner hjernecellene å dø og hjernevev ødelegges.
- Symptomer på hjerneinfarkt er avhengig av størrelse på infarktet og hvilken del som rammes
- Dersom blodforsyning til storehjernen blir forstyrret kan dette gi omfattende halvsides lammelse, sensibilitetsforstyrrelser og afasi (dersom språksenteret rammes) Språksenteret sitter hos 85% av befolkningen i venste hjernehalvdel, slik at hjerneslag i høyre hjernehalvdel sjelden gir taleforstyrrelse i form av afasi
- Siden nervefibrene krysser midtlinjen i hjernen, vil utfallene i armer og bein opptre på motsatt side av den hjernehalvdelen som rammes. Forstyrrelser i de bakre kretsløpet kan gi symptomer som ansiktslammelser med hengende munnvik og øyemuskelparese. Dette vil gi taleforstyrrelse i form av dysartri, som gir utydelig eller snøvlete tale grunnet problemer med å bevege tunga og kjevemuskulatur normalt.
- Ved skader i lillehjernen vil symptomer som ustøhet, svimmelhet og ataksi oppstå.
- Ved omfattende hjerneslag vil alvorlige symptomer oppstå, som blikkdeviasjon. Det betyr at blikket er vendt mot den skadde siden. Altså bort fra siden med den nyoppståtte lammelse. Dessuten kan pasienten få blodtrykksfall, respirasjonsforstyrrelser og koma.
- De typiske symptomer på hjerneslag er gjort kjent som FAST (facialisparese, armparese, språk og taleproblem/språkutfall. Tid er også med) i befolkningen.
Diagnostikk:
Ved mistanke om hjerneslag skal pasienten raskt innlegges i sykehus. Det gjøres en nevrologisk undersøkelse for å kartlegge nevrologiske symptomer på hjerneslag samt alvorlighetsgrad og lokalisasjon i hjernen. Deretter tas det CT cerebrum for å utelukke en eventuell hjerneblødning.
Behandling:
Hovedhensikten med behandlingen er å gjenopprette normal sirkulasjon til hjernen så raskt som mulig ved å begrense hjerneskaden og funksjonsforstyrrelser.
Farmakologi:
Dersom pasienten kommer til sykehuset innen de første timene etter symptomstart vil trombolytisk behandling med alteplase bli gitt, dersom det er klare og hemmende nevrologiske utfall, og det ikke foreligger kontraindikasjoner til behandlingen. Alteplase kan endre prosessen ved å løse opp tromben som tetter blodforsyningen. Pasienten vil ofte fortsette med en koagulasjonshemmende behandling for å unngå nye hendelser.
Andre behandlingstiltak:
- Oksygentilførsel, blodsukker på tilnærmet normalnivå, febernedsettende til pasienter med feber, ved blodtrykksfall gis væske intravenøst.
- Overvåkning ved spesialenhet for slag. Kontroll av BT, puls, Tp, bevissthet og nevrologiske utfall etter spesielt skjema.
- Utredning og behandling av mulige bakenforliggende årsaker
- Tverrprofesjonelt samarbeid
- Rehabilitering og samarbeid med pårørende.
Beskriv lokal behandling ved kroniske leggsår (4p)
- En skal følge prinsippet om fuktig sårbehandling da uttørking øker faren for redusert sårtilheling.
- Såret må rengjøres. Når sårets innhold av bakterier er fjernet kan sårtilheling stimuleres.
- Tilpasset bandasje. -
Sårkanter skal behandles/påsmøres barrierefilm og huden rundt påføres fuktighetskrem - Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere venøs stuvning.
- Hudtransplantasjon kan bli nødvendig ved sår som ikke vil gro.
Beskriv komplikasjoner ved kroniske leggsår (2p)
- Infeksjon er den mest fryktede komplikasjonen. Bakterier skader både selve såret, men også det
omliggende vevet. Kan utvikle seg til en septisk tilstand med døden til følge. - Kronisk smerteproblematikk
Beskriv kliniske observasjoner ved overvåkning av en pasient med sepsis (5p)
- Sirkulasjon og respirasjon:
Redusert blodtilførsel og den medfølgende hypoksien gir endringer i BT, puls, resp. frekvens og oksygenmetning (SaO2). - Hud:
Den reduserte sirkulasjonen vil påvirke huden. Varm og svett i begynnelsen, blek og
marmorert, kald og klam etter hvert som blodvolumet blir mindre og det blir mindre blod i huden. - Kroppstemperatur:
Frostanfall kan være tegn på at bakterier kommer ut i blodbanen. - Bevissthetsnivå:
Ved fallende blodsirkulasjon vil hjernefunksjonen påvirkes og pasienten bli sløv, urolig og få redusert bevissthet. - Urinproduksjon:
Redusert blodsirkulasjon påvirker nyrefunksjon og gir redusert urinproduksjon. Måle timediurese, som er et godt mål for tilstanden til pasienten.
Beskriv behandling ved sepsis (5p)
- Opprettholde blodtrykk
- Tidlig oppstart av intravenøs væskebehandling. Flere liter væske kan være nødvendig for å erstatte tapet av blodvolum i sirkulasjonen.
- Dersom blodtrykket ikke øker, gis vasopressorer i form av noradrenalin og dopamin. Dette er
legemiddel som trekker årene sammen. Noradrenalin er førstevalget. - Oksygentilførsel.
Behandle infeksjonen
- Antibiotikabehandling må igangsettes så snart som mulig. I Norge er det vanlig med:
Benzylpenicillin (vanlig penicillin), i kombinasjon med et aminoglykosid, vanligvis gentamicin.
Blodkultur og andre aktuelle prøver sikres helst før antibiotika gis.
Beskriv behandling ved hypertensjon (høyt blodtrykk) (6p)
- Livsstilsendringer (vektreduksjon, redusert saltinntak, røykeslutt og økt aktivitetsnivå).
- Farmakologisk behandling: BT kan endres ved å påvirke tre forhold- Hjertets slagvolum, hjertefrekvens og perifer motstand. Legemidler som brukes for å redusere disse tre forhold er diuretika, ACE-hemmar, angiotensin II-resptorantagonister, betablokkere og kalsiumantagonister.
Gjør rede for ulike komplikasjoner langvarig hypertensjon kan føre til (8p)
- Hypertensjon framskynder den aterosklerotiske prosessen med risiko for utvikling av iskemi og
infarkt i en rekke organ. - Ved hypertensjon er det alltid økt perifer motstand i kretsløpet. Den økte belastning på
hjertemuskulaturen kan føre til tykkere venstre ventrikkel. En slik hypertrofi øker arbeidsbelastningen i hjertet og etter hvert klarer ikke hjertet å opprettholde pumpekraften og resultatet kan bli hjertesvikt. Et hjerte som utsettes for økt belastning er mer utsatt iskemi og hjerteinfarkt i koronararterier. - Ved hypertensjon blir nyrene utsatt for skader. Dette kan medføre nyresvikt.
- Vedvarende hypertensjon gir økt press på de store arteriene, dersom pasient har svakhet i
arterieveggen (aneurisme), kan dette føre til livstruende blødninger.
Beskriv årsaker, symptomer og funn ved hypoglykemi (4p)
Årsaker:
- Insulinpåvirkningen kan bli for kraftig og blodglukosen for lav.
- Ved senkning av blodglukosen til < 4 mmol/l
Symptomer og funn:
- Symptomer kalles i dagligtale for føling og oppleves som sultfølelse, uro, svette, hjertebank, tåkesyn eller tunnelsyn, blir svimmel, kan bli uklar og bevisstløs.
- Glukose i blodet er < 4 mmol/l.
